hva mener dere er riktig, damer?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke direkte erfaring med det TS sliter med, da jeg ikke er hverken stemor eller fraskilt mor, men jeg har vært fostermor og mor over en del år og sett hvordan slike problemer kan løses.

Fosterbarnet vårt kom til oss i en alder hvor det var både skoleavsluttninger og sammenkomster av ulike slag i forbindelse med aktiviteter.

Vi som fosterforeldre måtte selvfølgelig stille opp på disse arrangementene, mens barnets mor kunne ha takket nei. Men fordi hun satte barnets følelser og barnets beste foran sin egen sårhet og stolthet, kom hun for å se på barnet. Det var nok svært tøft for henne til tider, både å se oss og å se andres undring over henne. Men hun svelget kamelene og satte opp et stort smil for sitt barn.

Slike mødre fortjener virkelig honør!

Jeg mener at så lenge det ikke er gode grunner for at stemor ikke skal være med på forestillinger ol, bør barnets ønsker komme først.

Barnet vil etterhvert se at noe er galt når stemor ikke kommer på hennes forestillinger, men går på de biologiske barnas. Dette kan skape en splid både i forholdet til stemor, men også i forholdet til søsknene.

Jeg synes far skal be om veiledning hos familievernkontoret for å finne en løsning på problemet.

[gravid med nr 2]

Jeg har ikke direkte erfaring med det TS sliter med, da jeg ikke er hverken stemor eller fraskilt mor, men jeg har vært fostermor og mor over en del år og sett hvordan slike problemer kan løses.

Fosterbarnet vårt kom til oss i en alder hvor det var både skoleavsluttninger og sammenkomster av ulike slag i forbindelse med aktiviteter.

Vi som fosterforeldre måtte selvfølgelig stille opp på disse arrangementene, mens barnets mor kunne ha takket nei. Men fordi hun satte barnets følelser og barnets beste foran sin egen sårhet og stolthet, kom hun for å se på barnet. Det var nok svært tøft for henne til tider, både å se oss og å se andres undring over henne. Men hun svelget kamelene og satte opp et stort smil for sitt barn.

Slike mødre fortjener virkelig honør!

Jeg mener at så lenge det ikke er gode grunner for at stemor ikke skal være med på forestillinger ol, bør barnets ønsker komme først.

Barnet vil etterhvert se at noe er galt når stemor ikke kommer på hennes forestillinger, men går på de biologiske barnas. Dette kan skape en splid både i forholdet til stemor, men også i forholdet til søsknene.

Jeg synes far skal be om veiledning hos familievernkontoret for å finne en løsning på problemet.

takk for kjempe godt råd tatt i betraktning

[Gjest løvinne]

Jeg er både bonusmor til 2 barn og biomor til 2 barn som er halvtid hos oss og halvtid hos far. I tillegg var jeg bonusmor til et barn mens jeg var i forhold til mine barns far. Så jeg vil tro at jeg har forutsetninger til å se ting fra begge sider... Jeg kan oppriktig si at det som er viktig for meg er at barna, og da mener jeg alle barna, både bonus og bio, skal føle at de er like viktige uansett i hvilket hjem de er, at de betyr like mye uansett hvilket hjem de er i og at de skal føle at de har en plass i alle voksen-hjerter:-) Om vi voksne ikke liker en annen voksenperson som også er i barnas bio- eller bonus familie er ikke det viktige her! Det får vi evt. ta på kammerset uten barna!

Slik kan vi hjelpe barne med å bli trygge og glade voksne som kan ta kloke avgjørelser på egenhånd når den tid kommer;-)

Hvordan kan det bli galt å la ungene forstå at de er elsket av alle og oppleve dette?

[Gjest stedatter]

Stakkars barn som har en så egoistisk mamma

Det skulle bare mangle at du er med å arrangementer som stedatteren din deltar på, særlig når hun selv gjerne vil at du skal være med!

Jeg husker selv hvor glad jeg var i stemoren min (og fremdeles er) og det var like selvfølgelig at hun deltok på lik linje med mamma og pappa! Hadde blitt kjempelei meg dersom hun ikke "brydde" seg (for slik ville i alle fall jeg oppfattet det).

[gravid med nr 2]

Stakkars barn som har en så egoistisk mamma

Det skulle bare mangle at du er med å arrangementer som stedatteren din deltar på, særlig når hun selv gjerne vil at du skal være med!

Jeg husker selv hvor glad jeg var i stemoren min (og fremdeles er) og det var like selvfølgelig at hun deltok på lik linje med mamma og pappa! Hadde blitt kjempelei meg dersom hun ikke "brydde" seg (for slik ville i alle fall jeg oppfattet det).

Tusen takk for svaret ditt, veldig bra att du ville dele din side av saken som vet nøyaktig hvordan det ville føles

[tingeling]

Nå aner jeg ikke hvor lenge TS og barnets far har vært sammen, eller hvilken rolle TS spilte i bruddet mellom foreldrene til barnet. Men jeg vil tro det spiller rolle ift hva barnets mor føler ift TS. Jeg er enig i at man skal sette barnet først, men det blir veldig enkelt å si at mor skal ta seg sammen. Hvis mor ikke har kommet seg etter bruddet og må leve med at datteren hennes lever kjernefamilieliv med TS 50% av tiden så kan det være at hun har det svært vondt.

Da er det ikke sikkert at det er til det beste at mor "tar seg sammen" og prøver å late som at alt er ok. Barn merker når ting ikke er som de skal og en mor som spiller skuespill ift følelsene sine gjør barna utrygge.

Jeg tror at det beste er om far snakker med mor og spør om ikke hun kan forklare for barnet hvorfor hun ikke vil ha TS der. Det er kanskje ikke optimalt, men da slipper dere skuespill og løgner.

[Helen]

Jeg mener at man skal ta hensyn til ungene her, hvis ungene vil ha med stemor så bør mor akseptere dette.

Selv er jeg separert og har fått meg en ny samboer, eksen min har store problemer med å takle dette. Når det var forestilling på skolen til min yngste sønn før jul så var samboeren min med på den. Jeg spurte ikke far om det var greit, for det mener jeg at han ikke har noe med. Det er ungenes ønsker som teller. Skolen er såpass stor så vi behøver å sitte i nærheten av far.

[Gjest løvinne]

Jeg mener at man skal ta hensyn til ungene her, hvis ungene vil ha med stemor så bør mor akseptere dette.

Selv er jeg separert og har fått meg en ny samboer, eksen min har store problemer med å takle dette. Når det var forestilling på skolen til min yngste sønn før jul så var samboeren min med på den. Jeg spurte ikke far om det var greit, for det mener jeg at han ikke har noe med. Det er ungenes ønsker som teller. Skolen er såpass stor så vi behøver å sitte i nærheten av far.

Istemmer på den:-) Jeg mener at det uansett ikke kan bli negativt om bonusmor her ønsker å være tilstede og positivt bidra i sin stedatters liv, om biomor har problemer med det bør hun virkelig ta seg selv i nakken og spørre seg selv om kun mener at det hadde vært bedre om bonusmor ikke hadde brydd seg om datteren eller verre enda, at hun hadde ment hun var en byrde?? Nei, vet du hva -ta deg sammen biomor!!

Og bonusmor - fortsett med å være en postitiv og inkluderende person i din stedatters liv, ikke la biomor begrense den du ønsker å være for din stedatter. Om det er noen som kan sette begrensninger er det barnet selv, hun må selv få avgjøre hvor viktig du er i livet hennes:-)

Jeg har enda ikke vært borti barn som har tatt skade av at de har hatt for mange personer som har vært glad i dem.... men motsatt derimot er en helt annen sak

[gravid med nr 2]

Istemmer på den:-) Jeg mener at det uansett ikke kan bli negativt om bonusmor her ønsker å være tilstede og positivt bidra i sin stedatters liv, om biomor har problemer med det bør hun virkelig ta seg selv i nakken og spørre seg selv om kun mener at det hadde vært bedre om bonusmor ikke hadde brydd seg om datteren eller verre enda, at hun hadde ment hun var en byrde?? Nei, vet du hva -ta deg sammen biomor!!

Og bonusmor - fortsett med å være en postitiv og inkluderende person i din stedatters liv, ikke la biomor begrense den du ønsker å være for din stedatter. Om det er noen som kan sette begrensninger er det barnet selv, hun må selv få avgjøre hvor viktig du er i livet hennes:-)

Jeg har enda ikke vært borti barn som har tatt skade av at de har hatt for mange personer som har vært glad i dem.... men motsatt derimot er en helt annen sak

Takk skal dere ha for støtten da vet jeg att det og være med stedatteren min på hennes opptredner ikke er så ille som mor skal ha det til.

[gravid med nr 2]

Nå aner jeg ikke hvor lenge TS og barnets far har vært sammen, eller hvilken rolle TS spilte i bruddet mellom foreldrene til barnet. Men jeg vil tro det spiller rolle ift hva barnets mor føler ift TS. Jeg er enig i at man skal sette barnet først, men det blir veldig enkelt å si at mor skal ta seg sammen. Hvis mor ikke har kommet seg etter bruddet og må leve med at datteren hennes lever kjernefamilieliv med TS 50% av tiden så kan det være at hun har det svært vondt.

Da er det ikke sikkert at det er til det beste at mor "tar seg sammen" og prøver å late som at alt er ok. Barn merker når ting ikke er som de skal og en mor som spiller skuespill ift følelsene sine gjør barna utrygge.

Jeg tror at det beste er om far snakker med mor og spør om ikke hun kan forklare for barnet hvorfor hun ikke vil ha TS der. Det er kanskje ikke optimalt, men da slipper dere skuespill og løgner.

Foreldre til barnet skilte lag flere år føre jeg kom inn i bildet, og biomor har samboer og selv tatt han med på opptredner til jenta.

[Gjest løvinne]

Så, en liten brannfakkel til alle bioforeldre - slutt å tenke på barna som deres egen private eiendom!! Det er vi voksne som er så heldige å få lov til å være i livene til barna!En dag trenger de ikke oss lenger..da må vi bare håpe at de har et ønske om at vi fortsatt skal være i livene deres

[Gjest løvinne]

Takk skal dere ha for støtten da vet jeg att det og være med stedatteren min på hennes opptredner ikke er så ille som mor skal ha det til.

Nei, overhodet ikke! Her har du å gjøre med en mor som prøver å hevde eiendomsrett.

Anbefaler at du prøver igjen å få mor til å forstå dine hensikter og at du oppriktig bryr deg om at din stedatter ikke skal føle seg mindre verd hos deg enn hos andre omsorgspersoner i hennes liv

[Gjest Anuket]

Du hjelper ikke barnet ved å bevisst kjøre det inn i en annen vanskelig situasjon som inkluderer mammaen i tillegg?

Sorry to say, men jeg tror du må innse at mamma og pappa er tross alt litt mer viktig enn enn ste-foreldre rolle i en slik setting. Og du er voksen og vet hva du forholder deg til og hva du velger til barnets beste, vær heller stolt av at du kan greie å ha en voksentanke om moren ikke greier.

? Hallo? Stedatteren har selv gitt uttrykk for at hun vil ha henne der, det vil da si at stedatteren anser TS som en viktig person i hennes liv. Ingen kan overgå biologiske foreldres plass, men her er det gitt uttrykk for at jenta vil ha TS der. Så da burde TS kunne snakke med moren om at hun kan komme på noen anledninger. Uten at moren skal bli pottesur.

[regine]

JAAAA - KJØR KRIG!!!!!

STÅ PÅ DIN RETT!!!!!!

KREV - KREV - KREV.

at barnet - som du bruker som unnskyldning - lett blir offer i en sånn setting, det kan du jo bare gi beng i, det viktigste der DEG og DINE følelser.

Ta for all del overhode IKKE hensyn til andre mennesker, iallfall ikke bare en dum, gal og egoistisk mor som selvfølgelig verken har følelser eller ser sitt barns beste.

Ikke rart det blir mye kontflikter med den typen holdninger stemødre legger for dagen i tråder som dette.

lykke til - det er noe som heter "what goes around, comes around" og det kan jo ramme deg og......

[AnonymBruker]

JAAAA - KJØR KRIG!!!!!

STÅ PÅ DIN RETT!!!!!!

KREV - KREV - KREV.

at barnet - som du bruker som unnskyldning - lett blir offer i en sånn setting, det kan du jo bare gi beng i, det viktigste der DEG og DINE følelser.

Ta for all del overhode IKKE hensyn til andre mennesker, iallfall ikke bare en dum, gal og egoistisk mor som selvfølgelig verken har følelser eller ser sitt barns beste.

Ikke rart det blir mye kontflikter med den typen holdninger stemødre legger for dagen i tråder som dette.

lykke til - det er noe som heter "what goes around, comes around" og det kan jo ramme deg og......

Dette var noe av det mest umodne jeg har lest i hele tråden så langt! Dette er jo verre oppførsel enn oppførselen til den omtalte biomoren. Jeg er rystet.

Til TS: Jeg ville ha snakket med faren til barnet og bedt han om å ta det opp med moren. Det er overhodet ikke egoistisk å ønske å glede stebarnet ditt, men et tegn på at du evner å sette pris på barnet på lik linje med dine egne barn. Du har ikke inntrykk av å være vanskelig på noen måte, selv om enkelte her tydeligvis har bestemt seg for at du er den slemme stemoren med stygge baktanker...

Hvis saken er som den blir fremstilt her, er det biomoren som trenger å gå noen runder med seg selv og innse at selv om hun er biomor og dermed "mer viktig" enn stemor, ødelegger hun for barnet sitt med å holde på med tøyset sitt. Barnet har overhodet ikke vondt av å få en ekstra voksenperson i livet sitt, men det er vondt for barnet å tro at stemor ikke ønsker å delta i livet hennes. Barnet kan absolutt tenke selv og vil selvfølgelig tro at stemor ikke bryr seg om henne når hun alltid finner på dårlige unnskyldninger for å ikke delta, men alltid har tid til egne barn. Dette er da mye mer skadelig for barnet og dets selvfølelse enn at hun eventuelt oppfatter gnisninger mellom mor og stemor.

Og så er jo spørsmålet: hvorfor er det greit at stefar (nye sambo til biomor) deltar på avslutninger o.l. i barnets hverdag, mens stemor værsågod må holde seg unna?

[Gjest regine]

Dette var noe av det mest umodne jeg har lest i hele tråden så langt! Dette er jo verre oppførsel enn oppførselen til den omtalte biomoren. Jeg er rystet.

da vil jeg si at du har et meget godt og ukomplisert liv, når du så lett rystes. Men, for all del, fint for deg!

Hvis saken er som den blir fremstilt her, er det biomoren som trenger å gå noen runder med seg selv og innse at selv om hun er biomor og dermed "mer viktig" enn stemor, ødelegger hun for barnet sitt med å holde på med tøyset sitt.

Så far skal altså oppdra mor, slik at hun gjør "det rette". Hva da når mor ikke lar seg oppdra slik far vil? Hva skal far gjøre da? Gå til sak mot henne?

Livet er ikke rettferdig. Barn får ikke alltid viljen sin, selv om de vil veldig mye. Som voksen må en i mange situasjoner svelge både små og store kameler, OG finne på unnskyldninger for det ene og det andre. Nettopp fordi en ER voksen. Ts i denne tråden er kjapp til å beskylde mor for både det ene og det andre - hun burde heller fokusere på seg og hva hun selv kan gjøre for å bedre situasjonen for ungen. Det er nemlig det eneste hun KAN gjøre - som i en hver annen situasjon er HUN SELV den eneste hun kan endre på. Og i det ligger det også at hun må slutte å forvente at ting skal være slik hun vil, i stedenfor å forholde seg til tingene slik de faktisk er. (men jeg ser at hun ikke er den eneste i denne tråden som mener at de har rett til å kreve endringer i hytt og gevære for alle andre, uten forståelse av at det kun er en selv en kan endre).

Og så er jo spørsmålet: hvorfor er det greit at stefar (nye sambo til biomor) deltar på avslutninger o.l. i barnets hverdag, mens stemor værsågod må holde seg unna?

Det lurte jeg og på. Og det er, så vidt jeg kan se, det ENESTE relle argumentet far kan bruke hvis han skal ta opp denne saken med mor. Han kan godt argumentere for at enten skal ingen steforeldre delta, eller så er det likt for begge. Men det er FAR som bør ta denne diskusjonen på det grunnlaget. Ikke at stemor er såra fordi hun ikke får.

[Gjest Anuket]

da vil jeg si at du har et meget godt og ukomplisert liv, når du så lett rystes. Men, for all del, fint for deg!

Så far skal altså oppdra mor, slik at hun gjør "det rette". Hva da når mor ikke lar seg oppdra slik far vil? Hva skal far gjøre da? Gå til sak mot henne?

Livet er ikke rettferdig. Barn får ikke alltid viljen sin, selv om de vil veldig mye. Som voksen må en i mange situasjoner svelge både små og store kameler, OG finne på unnskyldninger for det ene og det andre. Nettopp fordi en ER voksen. Ts i denne tråden er kjapp til å beskylde mor for både det ene og det andre - hun burde heller fokusere på seg og hva hun selv kan gjøre for å bedre situasjonen for ungen. Det er nemlig det eneste hun KAN gjøre - som i en hver annen situasjon er HUN SELV den eneste hun kan endre på. Og i det ligger det også at hun må slutte å forvente at ting skal være slik hun vil, i stedenfor å forholde seg til tingene slik de faktisk er. (men jeg ser at hun ikke er den eneste i denne tråden som mener at de har rett til å kreve endringer i hytt og gevære for alle andre, uten forståelse av at det kun er en selv en kan endre).

Det lurte jeg og på. Og det er, så vidt jeg kan se, det ENESTE relle argumentet far kan bruke hvis han skal ta opp denne saken med mor. Han kan godt argumentere for at enten skal ingen steforeldre delta, eller så er det likt for begge. Men det er FAR som bør ta denne diskusjonen på det grunnlaget. Ikke at stemor er såra fordi hun ikke får.

Noe sier meg at du ikke har lest det TS har skrevet selv, at hun lurer på om far bør ta opp dette med bio mor. Det er snakk om hva barnet føler og hva TS skal gjøre ut i fra det. Synes det er helt utrolig at mennesker som deg med en gang angriper TS som den onde stemoren. TS er såret fordi barnet gjerne vil ha henne der men biologisk mor nekter henne det - ikke fordi hun ikke får sin vilje, men fordi barnet som gjerne vil ha henne der kanskje ikke kommer til å forstå hvorfor TS ikke kan være med.

Dessuten du kan fint argumentere på en litt mer moden måte? Spesielt hvis du vil at folk skal ta deg seriøst

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å skjønne hvordan enkelte her kan påstå at stemor gjør dette for sin egen skyld. Hun har jo gjentatte ganger sagt at det er stedatteren som ønsker at hun skal komme, og hun er redd jenta skal føle seg tilsidesatt og sviktet når stemor aldri kommer. TS har da hele veien vist bekymring for barnets følelser. Men likevel må enkelte (ja, Regine, du må gjerne føle det meget truffet) insistere på at ts gjør dette for sin egen skyld.

Hvordan mener dere egentlig at ts kan ta hensyn til stedatteren når jenta blir lei seg fordi stemor ikke kommer på oppvisninger?

[Gjest Gjest]

? Hallo? Stedatteren har selv gitt uttrykk for at hun vil ha henne der, det vil da si at stedatteren anser TS som en viktig person i hennes liv. Ingen kan overgå biologiske foreldres plass, men her er det gitt uttrykk for at jenta vil ha TS der. Så da burde TS kunne snakke med moren om at hun kan komme på noen anledninger. Uten at moren skal bli pottesur.

Ja, slik er det stemoren (TS) fremstiller det her. Alle TS'er fremstiller det fra sitt ståsted, utelater kanskje viktige opplysninger, pynter litt på annet, og stiller seg deretter helt uforstående til den kjipe situasjonen.

Finnes det en grunn til at moren ikke tåler å se denne stemoren? Noe som har skjedd i forholdet mellom mor og far? Måten stemor har opptrådt på tidligere? En brautende stemor som overtar litt for mye av morsrollen? En stemor som "manipulerer" barnet? Kanskje det er stemor som har fått frem barnet sin skuffelse over at stemor ikke kan delta på sånne tilstelninger? Etc. etc...

Jeg sier ikke at noe av dette er tilfellet her, men jeg sier at VI vet ikke noe om dette, annet enn de opplysningene som TS gir oss. Ofte ser vi TS' opplysninger bli "bedre og bedre" etterhvert som vi stiller kritiske spørsmål, fordi TS'er gjerne vil vi skal svare det de vil høre, og tåler svært lite motstand.

Det må være en grunn til at moren ikke takler å se denne stemoren. Det kan selvsagt være at moren bare er egoistisk og har problemer med at en annen kvinne er sammen med barna hennes. Det kan være sjalusi, at moren helst ville levd sammen med mannen og barna selv. Men det KAN også være andre grunner. Vi vet ikke!

Jeg vil si til TS; gå litt i deg selv, se på om du kunne gjort noe annerledes for at denne moren kunne taklet deg bedre, og gjør i såfall det. Om du er 100 % sikker på at feilen ikke på noen måte ligger hos deg eller i din oppførsel, så prøv deg frem. Si fra at du kommer til å være med nå, og se reaksjonen. Om det ender med "krig" eller at mor ikke vil være med, så er det kanskje ikke det beste for barnet heller.

Kanskje går det seg til, og hvis ikke kan du jo på en grei måte forklare barnet at moren helst har lyst til å delta på slikt med sine barn selv, uten stemoren. At du gjerne vil, men lar dette være moren sin oppgave. Tror de fleste barn vil forstå noe sånt.

[Gjest Anuket]

Ja, slik er det stemoren (TS) fremstiller det her. Alle TS'er fremstiller det fra sitt ståsted, utelater kanskje viktige opplysninger, pynter litt på annet, og stiller seg deretter helt uforstående til den kjipe situasjonen.

Finnes det en grunn til at moren ikke tåler å se denne stemoren? Noe som har skjedd i forholdet mellom mor og far? Måten stemor har opptrådt på tidligere? En brautende stemor som overtar litt for mye av morsrollen? En stemor som "manipulerer" barnet? Kanskje det er stemor som har fått frem barnet sin skuffelse over at stemor ikke kan delta på sånne tilstelninger? Etc. etc...

Jeg sier ikke at noe av dette er tilfellet her, men jeg sier at VI vet ikke noe om dette, annet enn de opplysningene som TS gir oss. Ofte ser vi TS' opplysninger bli "bedre og bedre" etterhvert som vi stiller kritiske spørsmål, fordi TS'er gjerne vil vi skal svare det de vil høre, og tåler svært lite motstand.

Det må være en grunn til at moren ikke takler å se denne stemoren. Det kan selvsagt være at moren bare er egoistisk og har problemer med at en annen kvinne er sammen med barna hennes. Det kan være sjalusi, at moren helst ville levd sammen med mannen og barna selv. Men det KAN også være andre grunner. Vi vet ikke!

Jeg vil si til TS; gå litt i deg selv, se på om du kunne gjort noe annerledes for at denne moren kunne taklet deg bedre, og gjør i såfall det. Om du er 100 % sikker på at feilen ikke på noen måte ligger hos deg eller i din oppførsel, så prøv deg frem. Si fra at du kommer til å være med nå, og se reaksjonen. Om det ender med "krig" eller at mor ikke vil være med, så er det kanskje ikke det beste for barnet heller.

Kanskje går det seg til, og hvis ikke kan du jo på en grei måte forklare barnet at moren helst har lyst til å delta på slikt med sine barn selv, uten stemoren. At du gjerne vil, men lar dette være moren sin oppgave. Tror de fleste barn vil forstå noe sånt.

Som andre har påpekt før meg, så kan vi kun forholde oss til det TS forteller og ja fra TS sitt ståsted da det er umulig å få vite ståstedet til moren. Uansett - min mening endres ikke, faktumet er at jenta ønsker å ha stemoren sin tilstede under forestillinger og diverse fremføringer.

Om mor og stemor ikke har et godt forhold skal ikke gå utover jenta som tydeligvis har et godt forhold til begge. Der bør begge være voksne nok til å infinne seg et kompromiss. eks. TS blir med på noen ting, og kommer ikke på andre.