hva mener dere er riktig, damer?

[gravid med nr 2]

Jeg tror du burde fokusere mer på hva du kan gjøre for at ikke dette barnet skal komme i en vanskelig situasjon.

Det jeg leser ut av dine innlegg er hvor urimelig denne moren er, hva hun burde gjøre, hva galt hun gjør, hvor ustabil henne er...........og slik fortsetter du.

Ditt fokus bør være hvordan skåne dette barnet.

hvordan kan jeg skåne dette barnet ???

takknemelig for svar.

[gravid med nr 2]

Du legger frem saken slik DU ser den. Ikke slik den faktisk er. Slike saker har mange sider og det krever at man er ydmyk og ikke klandrene. Og du kan bare stå for deg selv.

og jeg står bare for meg selv, og søker etter råd, hva er ditt råd??? du har ikke kommet med noe???

[Gjest jomfrua]

hvordan kan jeg skåne dette barnet ???

takknemelig for svar.

Ved å ikke gå inn i situasjoner som vil by på vanskelighet og konflikter rundt barnets setting.

[AnonymBruker]

Jeg er mor, og har ikke noe ønske om å treffe stemor eller omgås henne. Men etterhvert som mine barn har blitt større har de selv sagt at de vil stemor og far skal komme på ting på skolen. Og dette har de sagt til både meg og far.

Jeg har forøvrig aldri sagt til far eller stemor at de ikke får lov til å komme på slike ting.

Nå har fortsatt ikke far eller stemor dukket opp, og jeg ser hvordan det sårer ungene. De ønsker som din stedatter å vise hva de har øvd på i løpet av lang tid. Og det er jeg som sitter der og må trøste.

Våre følelser som voksne må vike i slike sammenhenger for ungenes ønsker mener jeg. Derfor hadde jeg heller ikke sagt noe om stemor og far dukket opp. Det hadde bare gledet ungene.

(Men på foreldremøter og utviklingssamtaler synes jeg steforeldre ikke har noe å gjøre om det ikke er avtalt.)

[gravid med nr 2]

og jeg står bare for meg selv, og søker etter råd, hva er ditt råd??? du har ikke kommet med noe???

du har svart att jeg kan fokusere på og skåne barnet, hvordan da???

[Gjest BettyBoop28]

Jeg blir ofte spurt av stedatteren min om ikke jeg kan bli med på skole oppvisninger for hun har så lyst til og vise meg det hun har øvet på,hun voser ett sterkt ønske om og ha meg med,

jeg vet ikke hva jeg skal svare for ønsker ikke og svikte henne, eller at hu skal føle seg sviktet.

for saken er den att biologisk mor ikke tåler trynet på meg og har sakt klart ifra att på sånne ting skal ikke jeg være med på,

jeg synes det er vanskelig og si nei til stedatteren min når jeg egentlig kunne tenke meg og vært med og sett på henne opptre

så spørsmålet mitt er, skal jeg bare svare nei hver gang og respektere mor sitt ønske, eller skal jeg tenke på stedatteren min og gjøre det hun øsnker og møte opp på ting hun er med på????

Jeg syns det er noe som seriøst må tas opp med den biologiske moren her. hennes irrasjonelle sjalusi bør ikke gå foran datterens ønske om å ha med stemor på slike tilstelninger. Hvis stedatteren din virkelig liker deg, så er det den biologiske mora som ødelegger for at familieforholdene skal fungere bra. Du er en del av hennes datters liv og dette er bare noe hun bør lære å godta. Det er jo kke sånn at du forsøker å ta fra henne datteren hennes heller. Det er mor som er urimelig her.

[gravid med nr 2]

Jeg er mor, og har ikke noe ønske om å treffe stemor eller omgås henne. Men etterhvert som mine barn har blitt større har de selv sagt at de vil stemor og far skal komme på ting på skolen. Og dette har de sagt til både meg og far.

Jeg har forøvrig aldri sagt til far eller stemor at de ikke får lov til å komme på slike ting.

Nå har fortsatt ikke far eller stemor dukket opp, og jeg ser hvordan det sårer ungene. De ønsker som din stedatter å vise hva de har øvd på i løpet av lang tid. Og det er jeg som sitter der og må trøste.

Våre følelser som voksne må vike i slike sammenhenger for ungenes ønsker mener jeg. Derfor hadde jeg heller ikke sagt noe om stemor og far dukket opp. Det hadde bare gledet ungene.

(Men på foreldremøter og utviklingssamtaler synes jeg steforeldre ikke har noe å gjøre om det ikke er avtalt.)

så ansolutt helt enig, jeg er kunn med på ting stedatteren min vil ha meg med på, men er ikke med på foreldremøter eller utviklingssamtaler, jeg prøver ikke ta over morsrollen, det er ikke mitt ønske,

men som du sier så gleder det barna og se att alle de vitige personene i livene dems er der og støtter de.

[Gjest BettyBoop28]

Nettopp: de VOKSNES ansvar. I denne situasjonen bør stemor faktisk ikke bli med, for å skåne barnet. Greit nok at man kan si at mor er barnslig - men stemor blir ikke mindre barnslig hvis hun insisterer på å bli med. Jeg tviler på at barnet egentlig vil, hvis det betyr dårlig stemning.

som jomfrua så riktig påpeker - barnet har faktisk ikke forutsetning for å overskue konsekvensene - det bør imidlertid de voksne ha.

en annen sak er at barn uansett ikke alltid får det som de vil.

og dette er oppskriften på mere ufred og dårlig stemning for BARNET. Far må gjerne ta det opp med mor, men da for å finne en god løsnig for ALLE - ikke tvinge gjennom sitt syn.

Tviler vel på at BARNET ville syns det var en god løsning at mor velger å holde seg unna tilstelninger fordi stemor insisterer på å delta.....

Har ikke den biologiske mora et ansvar for å ta seg sammen her. Det er BARE hun som har problemer med dette og BARE hun som skaper konflikt her.Hadde ikke hun vært så vanskelig og umoden så hadde ikke dette vært noe problem.

[gravid med nr 2]

Ved å ikke gå inn i situasjoner som vil by på vanskelighet og konflikter rundt barnets setting.

det mener du jeg har gjort eller????

jeg forstår ikke helt hva du mener her desverre???

[AnonymBruker]

Ved å ikke gå inn i situasjoner som vil by på vanskelighet og konflikter rundt barnets setting.

Jomfrua, det lyser så gjennom at du er en av de forsmådde, vanskelige mødrene som legger sjela sin i å ødelegge for x-mannens nye forhold.

[gravid med nr 2]

Jeg syns det er noe som seriøst må tas opp med den biologiske moren her. hennes irrasjonelle sjalusi bør ikke gå foran datterens ønske om å ha med stemor på slike tilstelninger. Hvis stedatteren din virkelig liker deg, så er det den biologiske mora som ødelegger for at familieforholdene skal fungere bra. Du er en del av hennes datters liv og dette er bare noe hun bør lære å godta. Det er jo kke sånn at du forsøker å ta fra henne datteren hennes heller. Det er mor som er urimelig her.

er det jeg også mener att barnet ønsker må komme forran og vi voksne får bite litt i det sure eple og holde følesene våre utenfor. hun ønsker å ha meg der og sine søsken ifra denne siden og blir jo selvfølgelig urettferid for henne att jeg drar på mine biologiske barns opptredner men ikke hennes, jeg tror ikke hun klarer og se forskjellen på slikt.

takk for svaret ditt

[Gjest jomfrua]

det mener du jeg har gjort eller????

jeg forstår ikke helt hva du mener her desverre???

Jeg mener ikke hva du har gjort eller ikke gjort, jeg svarte på direkte spørsmål fra deg som følger:

Du spurte meg:

du har svart att jeg kan fokusere på og skåne barnet, hvordan da???

Jeg svarte:

Ved å ikke gå inn i situasjoner som vil by på vanskelighet og konflikter rundt barnets setting.

[Gjest BettyBoop28]

Det kan være slik at du bryr deg for mye og legger deg oppi ting som ikke angår deg. Selv om du selv anser at det er fordi du bryr deg om barnet. Det kan være ganske så mange ting.

Her virker det kun for meg som du er ute etter å få sympati for at hun er en dårlig mot. Som med at "BARNET vil at jeg skal være med..." Jeg tror faktisk ikke at mammaen ville sagt nei direkte til barnet, dersom barnet hadde nevnt for henne at hun/han ville ha deg med. Og om barnet "maser" på deg, så ville det mast på henne og dersom dere to har så god kontakt at dette er viktig for barnet. Det er noe som skurrer her.

Men du oppnår jo full sympati fra alle og stille mor i et helvetes dårlig lys med dette da. Om det får deg til å føle deg bedre og løser saken for deg.

Er det rart at ts er frustrert over mora da? Her forsøker mora å gjøre alt hun kan for at datteren skal føle seg sviktet av stemoren som ønsker å stille opp, men som må late som at hun gir faen for å tekkes moren som da kan forsikre seg om at datteren fortsatt har henne som favortii? Hvor voksent er det å oppføre seg slik? Datteren hennes har en stemor som har tenkt å forbli hennes stemor, og moren gjør ingenting bedre av å skape et dårlig forhold mellom stemoren og datteren sin. Datteren blir skadelidende når moren ødelegger familieforholdene på denne måten. Hvordan skal det bli med bursdager, konfirmasjoner og bryllup? Skal stemoren holdes utenfor alt dette eller må hun feire dobbelt opp slik at moren slipper å se stemoren? Hallo.

[Gjest Gjest]

er det jeg også mener att barnet ønsker må komme forran og vi voksne får bite litt i det sure eple og holde følesene våre utenfor. hun ønsker å ha meg der og sine søsken ifra denne siden og blir jo selvfølgelig urettferid for henne att jeg drar på mine biologiske barns opptredner men ikke hennes, jeg tror ikke hun klarer og se forskjellen på slikt.

takk for svaret ditt

Helt umulig å forholde seg til problemstillingen når du konsekvent omtaler mor som gal og holder barnets påståtte følelser opp forran deg som skjold.

Dette er et problem mellom deg og mor til barnet. Barnet har ikke noe med saken å gjøre, DU bruker her barnet like mye som du påstår mor gjør. Hva kan man svare på det? "Ja du får skaffe advokat og ta ungen fra henne siden hun er så gal"?

Hvorfor er det så vanskelig for deg å forklare barnet på en fin måte at det rett og slett ikke passer? Barn godtar ALT uten problem når de får en rimelig forklaring. Jeg tror ikke dette handler om barnets intense ønske om å ha deg med, jeg tror det handler om at du ikke godtar å bli "utestengt".

[gravid med nr 2]

Jeg mener ikke hva du har gjort eller ikke gjort, jeg svarte på direkte spørsmål fra deg som følger:

Du spurte meg:

du har svart att jeg kan fokusere på og skåne barnet, hvordan da???

Jeg svarte:

Ved å ikke gå inn i situasjoner som vil by på vanskelighet og konflikter rundt barnets setting.

gjør jeg det ved å la barnet sitt ønske gå forran mor sitt?????

[Gjest Gjest]

Er det rart at ts er frustrert over mora da? Her forsøker mora å gjøre alt hun kan for at datteren skal føle seg sviktet av stemoren som ønsker å stille opp, men som må late som at hun gir faen for å tekkes moren som da kan forsikre seg om at datteren fortsatt har henne som favortii? Hvor voksent er det å oppføre seg slik? Datteren hennes har en stemor som har tenkt å forbli hennes stemor, og moren gjør ingenting bedre av å skape et dårlig forhold mellom stemoren og datteren sin. Datteren blir skadelidende når moren ødelegger familieforholdene på denne måten. Hvordan skal det bli med bursdager, konfirmasjoner og bryllup? Skal stemoren holdes utenfor alt dette eller må hun feire dobbelt opp slik at moren slipper å se stemoren? Hallo.

Du har ikke hørt mors versjon. Alikevel trekker du slutningen at mor går aktivt inn for å får barnet til å føle seg sviktet av fars kone...? Hvordan kan en mor ha slikt makt inne i en annen familie? Du vet ikke engang om de har 50/50 bosted. Du utelater far TOTALT (henger han i et kott tro?) Og ser KUN det "stakkars barnet som ikke FÅR ha fars kone med på skoleavslutning". Dette blir for dumt. Ser du ikke det?

Hvordan tenker du at man løser denne situasjoen med å henge ut mor på nettet slik? Skal alle kjerringene her gå i fakkeltog på døra hennes?

[Gjest Gjest]

gjør jeg det ved å la barnet sitt ønske gå forran mor sitt?????

Du fortsetter å holde barnet opp forran deg som et skjold i saken. Og da finnes det ingen løsning.

Hvorfor er det så viktig for DEG å være med?

[gravid med nr 2]

Helt umulig å forholde seg til problemstillingen når du konsekvent omtaler mor som gal og holder barnets påståtte følelser opp forran deg som skjold.

Dette er et problem mellom deg og mor til barnet. Barnet har ikke noe med saken å gjøre, DU bruker her barnet like mye som du påstår mor gjør. Hva kan man svare på det? "Ja du får skaffe advokat og ta ungen fra henne siden hun er så gal"?

Hvorfor er det så vanskelig for deg å forklare barnet på en fin måte at det rett og slett ikke passer? Barn godtar ALT uten problem når de får en rimelig forklaring. Jeg tror ikke dette handler om barnets intense ønske om å ha deg med, jeg tror det handler om at du ikke godtar å bli "utestengt".

skal ærlig si att jeg synes det ikke er riktig og bli utestengt som du sier, men som ei annen stemor her sa, så var hu i en veldig lik situasjon og etter vært ble det en kald front i mellom henne og barna, og når far la alle kortene på boret om att mor ikke ville ha stemor det så vendte de ryggen til moren sin,

jeg synes ikke dette høres ut som en god løsning, og synes det er å gå litt over steken av deg og be meg kontakte advokat og ta datteren ifra mor, er ikke dette jeg ønsker i det hele tatt,

hun er en flott mor for datteren sin, men har ette visst temperament ovenfor meg og x-en sin,

eneste jeg skulle ønske var en mulighet for att mot kunne godtatt datterens ønske om att hun vi ha med stemor,

og om dette kke var greit så fikk hun ta det opp med datteren sin om att steforeldre ikke skulle være med, men da måtte det jo ha vært sånn for hennes samboer også, men det er det jo ikke.

[Gjest BettyBoop28]

Ved å ikke gå inn i situasjoner som vil by på vanskelighet og konflikter rundt barnets setting.

Så du mener hun skåner barnet ved å la henne tro at hun ikke liker henne siden hun aldri er med på skoleavslutninger ol? Ifølge deg kan hun jo ikke si at det er fordi moren din ikke lar meg komme, for da setter hun moren i et dårlig lys. (selv om dette er sant). Da er det bedre at hun skaper et dårlig forhold mellom seg selv og sin stedatter for å tekkes mor?

Høres ut som du bryr deg mer om den bioligiske morens følelser enn faktisk barnets egne følelser.

[Gjest BettyBoop28]

Ved å ikke gå inn i situasjoner som vil by på vanskelighet og konflikter rundt barnets setting.

Så du mener hun skåner barnet ved å la henne tro at hun ikke liker henne siden hun aldri er med på skoleavslutninger ol? Ifølge deg kan hun jo ikke si at det er fordi moren din ikke lar meg komme, for da setter hun moren i et dårlig lys. (selv om dette er sant). Da er det bedre at hun skaper et dårlig forhold mellom seg selv og sin stedatter for å tekkes mor?

Høres ut som du bryr deg mer om den bioligiske morens følelser enn faktisk barnets egne følelser.