hva mener dere er riktig, damer?

[Gjest jomfrua]

gjør jeg det ved å la barnet sitt ønske gå forran mor sitt?????

Kopi av mitt første innlegg her:

Jeg synes du ikke skal bli med.

Din stedatter har ingen forutsetninger til å kunne se hva en slik situasjon vil bety av vanskeligheter og konflikter. Du er voksen og ser at i en slik situasjon vil det ligge konflikter og vanskeligheter. Og det synes jeg du som voksen skal ta høyde for.

Og utover det så synes jeg du virker ganske aggresiv nå - du går litt i ring i frustrasjoner. Og det hjelper ihvertfall ikke situasjonen din eller barnets miljø.

Husk da at barn kan ønske seg sjokolade til middag fordi de har lyst på.......men det må en voksentanke inn i det og styre kosthold mot barnets vilje for at barnet skal få gode oppvekst vilkår.

På samme måte må en i mange settinger sette grenser for å ha best mulig levevilkår og ikke ut fra hva barn har lyst til/på.

Og du er en voksen person i denne setting. Du er ikke mamma, du er ikke pappa. Du er den som har kommet til og ydmykhet fra deg kan redde dette miljøet mer for barnet enn at du skal kjøre på og enten lage vanskeligheter/konflikter eller at resultatet blir at mamma ikke kommer.

Er det rettferdig? Nei, det er det ikke. Men livet er ikke alltid rettferdig. Man må ta utgangspunkt i den situasjonen som ER.

[gravid med nr 2]

Du fortsetter å holde barnet opp forran deg som et skjold i saken. Og da finnes det ingen løsning.

Hvorfor er det så viktig for DEG å være med?

jenta her helt utrolig nydelig og jeg virkelig bryr meg om henne, selvfølgelig ville jeg synes det var trist om jeg aldri kunne få sett henne opptre i noe som helst, spesielt når hun også ønsker å ha meg med,

hvordan holder jeg barnet opp forran meg som ett skjold???

jeg legger ikke skjul på noe og trenger ikke bruke noe for å få fram poengene mine.

jeg ser jentas tristhet når jeg sier nei, det slepper moren å måtte se, jeg vet hvordan det føles når viktige personer i livet ditt ikke er der for deg, dette vil jeg ikke gi til henne. er vel derfor det er viktig for meg.

[Gjest BettyBoop28]

Helt umulig å forholde seg til problemstillingen når du konsekvent omtaler mor som gal og holder barnets påståtte følelser opp forran deg som skjold.

Dette er et problem mellom deg og mor til barnet. Barnet har ikke noe med saken å gjøre, DU bruker her barnet like mye som du påstår mor gjør. Hva kan man svare på det? "Ja du får skaffe advokat og ta ungen fra henne siden hun er så gal"?

Hvorfor er det så vanskelig for deg å forklare barnet på en fin måte at det rett og slett ikke passer? Barn godtar ALT uten problem når de får en rimelig forklaring. Jeg tror ikke dette handler om barnets intense ønske om å ha deg med, jeg tror det handler om at du ikke godtar å bli "utestengt".

Jeg ser det ikke sånn at ts bruker stedatteren sin på noen måte. Heller har hun ikke sagt noe sted at hun forsøker å ta datteren fra henne heller.

Og nei en så liten unge godtar ikke en sånn forklaring når den kommer gang på gang. Tils slutt vil ungen tro at hun bare finner på unnskyldninger for å slippe å gå når hun samtidig ser at stemoren alltid møter opp på sine egne barns tilstelninger og aldri på hennes.

Hvorfor er det så umulig for deg å innse at bare fordi man er mor så erman ikke feilfri og man kan være urimelig fordet?

[Gjest jomfrua]

jeg ser jentas tristhet når jeg sier nei, det slepper moren å måtte se, jeg vet hvordan det føles når viktige personer i livet ditt ikke er der for deg, dette vil jeg ikke gi til henne. er vel derfor det er viktig for meg.

Du hjelper ikke barnet ved å bevisst kjøre det inn i en annen vanskelig situasjon som inkluderer mammaen i tillegg?

Sorry to say, men jeg tror du må innse at mamma og pappa er tross alt litt mer viktig enn enn ste-foreldre rolle i en slik setting. Og du er voksen og vet hva du forholder deg til og hva du velger til barnets beste, vær heller stolt av at du kan greie å ha en voksentanke om moren ikke greier.

[Gjest BettyBoop28]

Du har ikke hørt mors versjon. Alikevel trekker du slutningen at mor går aktivt inn for å får barnet til å føle seg sviktet av fars kone...? Hvordan kan en mor ha slikt makt inne i en annen familie? Du vet ikke engang om de har 50/50 bosted. Du utelater far TOTALT (henger han i et kott tro?) Og ser KUN det "stakkars barnet som ikke FÅR ha fars kone med på skoleavslutning". Dette blir for dumt. Ser du ikke det?

Hvordan tenker du at man løser denne situasjoen med å henge ut mor på nettet slik? Skal alle kjerringene her gå i fakkeltog på døra hennes?

Høh du snakker om å trekke slutninger. Du har heller ikke hørt moren sin versjon. Likevel er du fast bestemt på at ts bare finner på ting og sier sånn og sånn om moren fordi hun er egoistisk og føler seg utestengt og bruker barnet som et skjold for å få det slik hun vil. Ingen av ts innlegg viser til at det er det hun prøver på. Det er du som kommer med dine egne personlige tolkninger her.

TS vet hvem moren til denne jenta er, og selv om jeg ikke har hørt mora sin side av saken, så går jeg etter det jeg leser og jeg har ingen grunn for å tro eller påstå at ts lyver. Derfor svarer jeg utfra det ts skriver. Du derimot finner på ting.

[gravid med nr 2]

Kopi av mitt første innlegg her:

Jeg synes du ikke skal bli med.

Din stedatter har ingen forutsetninger til å kunne se hva en slik situasjon vil bety av vanskeligheter og konflikter. Du er voksen og ser at i en slik situasjon vil det ligge konflikter og vanskeligheter. Og det synes jeg du som voksen skal ta høyde for.

Og utover det så synes jeg du virker ganske aggresiv nå - du går litt i ring i frustrasjoner. Og det hjelper ihvertfall ikke situasjonen din eller barnets miljø.

Husk da at barn kan ønske seg sjokolade til middag fordi de har lyst på.......men det må en voksentanke inn i det og styre kosthold mot barnets vilje for at barnet skal få gode oppvekst vilkår.

På samme måte må en i mange settinger sette grenser for å ha best mulig levevilkår og ikke ut fra hva barn har lyst til/på.

Og du er en voksen person i denne setting. Du er ikke mamma, du er ikke pappa. Du er den som har kommet til og ydmykhet fra deg kan redde dette miljøet mer for barnet enn at du skal kjøre på og enten lage vanskeligheter/konflikter eller at resultatet blir at mamma ikke kommer.

Er det rettferdig? Nei, det er det ikke. Men livet er ikke alltid rettferdig. Man må ta utgangspunkt i den situasjonen som ER.

så du samenlikner en sjokolade med barnets følelse av svikt fra stemoren,

hva skal jeg savre når hun spør meg om hvorfor jeg drar på søsknene hennes oppvisninger med aldri på hennes, hun skjønner jo etter vært att det ikke er fordi det bare ikke passer,

og att min stedatter ikke vil se forutsettningene for konflikter og vanskeligheter meller stemor og biologisk er jeg helt enig i, men det skal hun så absolutt ikke heller,

hun skal kunne ha de viktige personene i sitt liv med seg, om hun ønsker å ha med stemor, hvorfor kan hun ikke det da??

hvorfor er du så imot att stemor kan bli med???

[Gjest BettyBoop28]

Du hjelper ikke barnet ved å bevisst kjøre det inn i en annen vanskelig situasjon som inkluderer mammaen i tillegg?

Sorry to say, men jeg tror du må innse at mamma og pappa er tross alt litt mer viktig enn enn ste-foreldre rolle i en slik setting. Og du er voksen og vet hva du forholder deg til og hva du velger til barnets beste, vær heller stolt av at du kan greie å ha en voksentanke om moren ikke greier.

Herregud. Dette handler om hva jentungen vil. Ikke hva ts vil. klart mor og far er viktigst, det skjønner sikkert jenta og, men er det galt å ha et godt forhold til steforeldrene sine? Det å ha et ønske om å ha med stemor på en skoletilstelning er da ikke et urimelig ønske fra barnets side. Virkelig.

Merkelig hvordan du hardnakket forsvarer mor uten å lure på hvorfor hun syns det er så fælt å ha stemoren med. Skjønner ikke hva skade stemoren skal kunne gjøre bare ved å sitte stille å se på stedatterens danseoppvisning?

Endret 17. februar 2011 av BettyBoop28

[AnonymBruker]

Du fortsetter å holde barnet opp forran deg som et skjold i saken. Og da finnes det ingen løsning.

Hvorfor er det så viktig for DEG å være med?

TS har jo svart på dette. Hun er redd for at stedatteren skal bli lei seg fordi stemor aldri møter opp på forestillinger og slikt. Jeg forstår den følelsen veldig godt. Hva mener du med at ts holder barnet foran seg som et skjold? Det er jo barnet som er saken her, fordi barnet ønsker stemor tilstede på forestillinger mens stemor må holde seg unna pga mor.

Jeg synes også at mor her selv bør få forklare at det er hun som nekter ts å komme på forestillingene. Stemor kan ikke fortelle det, for da setter hun mor i et dårlig lys. Far kan til nød fortelle det, men han risikerer også å bli klandret for å sette moren i et dårlig lys. Ergo bør mor selv få æren av å fortelle at det er hun som nekter stemor å komme. Så får mor være voksen nok til å stå for sine valg, eller eventuelt revurdere hele greia og oppføre seg litt mer modent.

Og forresten, til dere som er så opptatt av at vi ikke har hørt mors versjon: Det er faktisk ikke så veldig interessant her. For på et diskusjonsforum så får man vel stort sett alltid bare høre ene siden av historien og må ta til takke med det. Det er ts sin historie vi må ta stilling til, for det er den eneste historien vi får. Alt annet blir spekulasjoner. Om historien til ts er sann eller ikke blir jo en annen sak, men det kan man uansett sjelden finne ut av. Hvis noen skriver inn og forteller at huseieren nekter å utbetale depositumet selv om leiligheta er overlevert i perfekt stand, så svarer jo folk faktisk på hva leietaker kan gjøre i denne situasjonen. Det kan hende at sannheten er at leiligheta er herpa til det ugjenkjennelige, men det får vi ikke vite. Så vær så snill, svar nå heller på det saken gjelder enn å dra inn masse hvisomatte dersomatte...

[Gjest jomfrua]

så du samenlikner en sjokolade med barnets følelse av svikt fra stemoren,

hva skal jeg savre når hun spør meg om hvorfor jeg drar på søsknene hennes oppvisninger med aldri på hennes, hun skjønner jo etter vært att det ikke er fordi det bare ikke passer,

og att min stedatter ikke vil se forutsettningene for konflikter og vanskeligheter meller stemor og biologisk er jeg helt enig i, men det skal hun så absolutt ikke heller,

hun skal kunne ha de viktige personene i sitt liv med seg, om hun ønsker å ha med stemor, hvorfor kan hun ikke det da??

hvorfor er du så imot att stemor kan bli med???

Sjokolade-eksemplet; enten så evner du ikke å forstå eller så har du bare vrangsiden ut. Ytterligere kommentarer til det føler jeg burde være unødvendig.

Jeg er ikke imot/eller for ste-foreldres tilstedeværelse på generelt grunnlag. Men det er noen forutsetninger som må ligge til rette for at en slik setting skal være god.

Du har her inne lagt frem MANGE eksempler på at disse forutsetningene er ikke tilstede i deres setting. Hva det skyldes og hvorfor det er slik er da ikke noe argument. Er ikke forutsetningene tilstede for at dette skal være en vellykket situasjon - så er det ikke rett for en ste-foreldre og tvinge seg inn i en setting som vil komplisere livsforholdene til barnet.

[Gjest jomfrua]

Merkelig hvordan du hardnakket forsvarer mor uten å lure på hvorfor hun syns det er så fælt å ha stemoren med.

Jeg har ikke forsvart moren.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg har ikke forsvart moren.

neivel... Høres sånn ut slik som du angriper ts og spekulerer i hennes intensjoner

[AnonymBruker]

Du hjelper ikke barnet ved å bevisst kjøre det inn i en annen vanskelig situasjon som inkluderer mammaen i tillegg?

Sorry to say, men jeg tror du må innse at mamma og pappa er tross alt litt mer viktig enn enn ste-foreldre rolle i en slik setting. Og du er voksen og vet hva du forholder deg til og hva du velger til barnets beste, vær heller stolt av at du kan greie å ha en voksentanke om moren ikke greier.

Det er vel her kjernen ligger. Mødre som hater stemødre er vel egentlig bare usikre på sin egen rolle og livredd for at stemor skal bli viktigere enn mamma, derfor må barnet lide for at mamma skal ha det godt.

Jeg tror alle slike nyfamilier ville fungert bedre dersom mødre kunne være litt sikrere på seg selv og sin rolle. SELVSAGT er mamma og pappa viktigere enn steforeldre, men det betyr ikke at steforeldre er uviktige. Det er en stor forskjell der.

Mine tantebarn var så heldige å få både mamma, pappa, tante og bestemor på sine skoleforestillinger. De elsket oppmerksomheten fra disse som sto dem nærmest. Selvsagt var det viktigst at mamma og pappa var der, men det var også SÅÅÅÅ stas at tante og bestemor kom. Skulle foreldrene av den grunn følt seg truet? Nei, de satte heller pris på at barna hadde flere voksne i livet sitt som brydde seg om dem. Hvorfor kan man ikke legge til side sine egne såre følelser og tenke litt det samme om steforeldre?

Jeg er uendelig glad for at moren til mitt stebarn er en fornuftig dame som setter barnets følelser framfor egne. Mor og jeg er verken venner eller uvenner, men vi samarbeider for en felles interesse: Barnet. Hadde det ikke vært noe barn med i bildet hadde nok hun og jeg aldri vekslet to ord med hverandre (vi er svært forskjellige), men pga barnet så tåler vi helt fint å gå på forestillinger sammen, feire barnebursdag sammen osv. Istedet for å gjøre hele greia til et problem har mor vært klok nok til å se nytteverdien i en stemor for barnet. Barnet har nå tre voksne som stiller opp for seg og hjelper med alt fra lekser til kakebaking. Hvordan det kan være negativt skjønner jeg ikke.

[AnonymBruker]

Sjokolade-eksemplet; enten så evner du ikke å forstå eller så har du bare vrangsiden ut. Ytterligere kommentarer til det føler jeg burde være unødvendig.

Bruk av sånne hersketeknikker er sjelden sjarmerende, ei heller her.

Jeg er helt enig i at sjokoladeeksemplet er dårlig. Sjokolade til middag er skadelig på så mange måter, men at stemor er publikum på jentas oppvisninger er ikke skadelig. Det eneste som skades er i såfall mors stolthet.

Du utmerker deg med negative betraktninger rundt stemødre på KG. Hvorfor det egentlig?

[Gjest jomfrua]

Jeg tror alle slike nyfamilier ville fungert bedre dersom mødre kunne være litt sikrere på seg selv og sin rolle. SELVSAGT er mamma og pappa viktigere enn steforeldre, men det betyr ikke at steforeldre er uviktige. Det er en stor forskjell der.

Har lyst til å korrigere litt på denne.

Hadde nyfamilier hatt mødre, fedre og steforeldre som alle var sikre på sine roller, så hadde mye vært gjort

Det skal bare til at 1 av disse er usikre før en skaper ubalanse og trekker i tråder man ikke skulle trukket i og mener mye om andre...så er sirkuset i gang.

Jeg har bare skrevet at mamma og pappa er viktigere og det er IKKE enbetydende med at andre er uviktige.

[gravid med nr 2]

Sjokolade-eksemplet; enten så evner du ikke å forstå eller så har du bare vrangsiden ut. Ytterligere kommentarer til det føler jeg burde være unødvendig.

Jeg er ikke imot/eller for ste-foreldres tilstedeværelse på generelt grunnlag. Men det er noen forutsetninger som må ligge til rette for at en slik setting skal være god.

Du har her inne lagt frem MANGE eksempler på at disse forutsetningene er ikke tilstede i deres setting. Hva det skyldes og hvorfor det er slik er da ikke noe argument. Er ikke forutsetningene tilstede for at dette skal være en vellykket situasjon - så er det ikke rett for en ste-foreldre og tvinge seg inn i en setting som vil komplisere livsforholdene til barnet.

jeg forsto sjokolade eksemplet ditt helt utmerket, synes det bare var en latterlig måte og forklare seg på, du har en del unskyldninger til hvorfor jeg ikke burde være der.

å kjære deg det er ingen tvil i at du støtter biologisk mor her, du har nå ikke sagt ett eneste godt ord om meg, men det er uansett det samme for meg for det er stedatteren min dette dreier seg om,

synes det er umodent av deg og prøve og spyke meg ut, det kan jeg bare si med en gang att det får du ikke til,

min forhistorie kjenner du ikke til, men jeg har nå snakka med sånne som deg før.

jeg har pratet med BIOLOGISK MOR for stedatteren min sin skyld for komunikasjonen har aldri vært bra selv føre jeg kom inn i bildet,

og da var ting supert i tja 3 ukers tid, og da setter mor igang og trakkaserer far og da tråkker hun på flere enn han, kan du forstå det???

så hvem er det som skaper konflikter her egentlig????

og det er ikke for og henge ut mor men dette er fakta på hvordan hun er mot oss,

hun har tilogmed nektet meg og komme og hilse på stedatter når vi tilfeldigvis har møttes på offentlige steder, er det riktig av henne også???

er det ikke barnet det går utover da????

merker jeg blir veldig frustrert på dine meninger når du ikke en gang har full insikt i situasjonen.

Endret 17. februar 2011 av gravid med nr 2

[ViljaH]

Jeg synes den biologiske moren skal slutte å sette seg selv foran barnet, og snu rundt. Hun trenger ikke å like deg, men hun kan ta seg sammen og akseptere situasjonen, si hei når hun ser deg, og ønske deg velkommen når datteren din ønsker å ha deg der.

Jeg synes ikke det er hverken du eller datteren som skal ta opp dette med moren, dette er pappa-jobb..

[gravid med nr 2]

jeg forsto sjokolade eksemplet ditt helt utmerket, synes det bare var en latterlig måte og forklare seg på, du har en del unskyldninger til hvorfor jeg ikke burde være der.

å kjære deg det er ingen tvil i at du støtter biologisk mor her, du har nå ikke sagt ett eneste godt ord om meg, men det er uansett det samme for meg for det er stedatteren min dette dreier seg om,

synes det er umodent av deg og prøve og spyke meg ut, det kan jeg bare si med en gang att det får du ikke til,

min forhistorie kjenner du ikke til, men jeg har nå snakka med sånne som deg før.

jeg har pratet med BIOLOGISK MOR for stedatteren min sin skyld for komunikasjonen har aldri vært bra selv føre jeg kom inn i bildet,

og da var ting supert i tja 3 ukers tid, og da setter mor igang og trakkaserer far og da tråkker hun på flere enn han, kan du forstå det???

så hvem er det som skaper konflikter her egentlig????

og det er ikke for og henge ut mor men dette er fakta på hvordan hun er mot oss,

hun har tilogmed nektet meg og komme og hilse på stedatter når vi tilfeldigvis har møttes på offentlige steder, er det riktig av henne også???

er det ikke barnet det går utover da????

merker jeg blir veldig frustrert på dine meninger når du ikke en gang har full insikt i situasjonen.

[Gjest jomfrua]

jeg forsto sjokolade eksemplet ditt helt utmerket, synes det bare var en latterlig måte og forklare seg på, du har en del unskyldninger til hvorfor jeg ikke burde være der.

å kjære deg det er ingen tvil i at du støtter biologisk mor her, du har nå ikke sagt ett eneste godt ord om meg, men det er uansett det samme for meg for det er stedatteren min dette dreier seg om,

synes det er umodent av deg og prøve og spyke meg ut, det kan jeg bare si med en gang att det får du ikke til,

min forhistorie kjenner du ikke til, men jeg har nå snakka med sånne som deg før.

jeg har pratet med stemor for stedatteren min sin skyld for komunikasjonen har aldri vært bra selv føre jeg kom inn i bildet,

og da var ting supert i tja 3 ukers tid, og da setter mor igang og trakkaserer far og da tråkker hun på flere enn han, kan du forstå det???

så hvem er det som skaper konflikter her egentlig????

og det er ikke for og henge ut mor men dette er fakta på hvordan hun er mot oss,

hun har tilogmed nektet meg og komme og hilse på stedatter når vi tilfeldigvis har møttes på offentlige steder, er det riktig av henne også???

er det ikke barnet det går utover da????

merker jeg blir veldig frustrert på dine meninger når du ikke en gang har full insikt i situasjonen.

Jeg skjønner godt at du blir frustrert slik du karakteriserer at jeg er ute etter og ta deg.

Men jeg tror du skal lese med litt andre øyne. For jeg har ikke ett sted sagt at det mor gjør er riktig. Jeg har ikke forsvart mor sine handlinger.

Jeg har sagt at du må forholde deg til situasjonen slik den ER.

Jeg har også sagt at en slik sak som dette har fler enn bare en side .

Det diskuterer jeg gjerne med deg - alt det andre du tillegger meg står ikke jeg for.

[gravid med nr 2]

Jeg skjønner godt at du blir frustrert slik du karakteriserer at jeg er ute etter og ta deg.

Men jeg tror du skal lese med litt andre øyne. For jeg har ikke ett sted sagt at det mor gjør er riktig. Jeg har ikke forsvart mor sine handlinger.

Jeg har sagt at du må forholde deg til situasjonen slik den ER.

Jeg har også sagt at en slik sak som dette har fler enn bare en side .

Det diskuterer jeg gjerne med deg - alt det andre du tillegger meg står ikke jeg for.

du mener at jeg burde holde meg utenfor og dra på mine biologiske barns oppvisninger men ikke hennes,

og att barn takler den biten med og føle skuffelse og svik, jeg er ikke dum, har jo barn selv og vet jo att biologiske er viktigst så det er unødvendig info og gi,

men hvordan burde det bli informert til denne jenta da som veldig gjerne vil ha meg medpå slike ting, att jeg ikke skal være med????

[gravid med nr 2]

Jeg synes den biologiske moren skal slutte å sette seg selv foran barnet, og snu rundt. Hun trenger ikke å like deg, men hun kan ta seg sammen og akseptere situasjonen, si hei når hun ser deg, og ønske deg velkommen når datteren din ønsker å ha deg der.

Jeg synes ikke det er hverken du eller datteren som skal ta opp dette med moren, dette er pappa-jobb..

takk for svaret ditt veldig enig med deg, og far gjør sin del på dette området