hva mener dere er riktig, damer?

[gravid med nr 2]

Jeg blir ofte spurt av stedatteren min om ikke jeg kan bli med på skole oppvisninger for hun har så lyst til og vise meg det hun har øvet på,hun voser ett sterkt ønske om og ha meg med,

jeg vet ikke hva jeg skal svare for ønsker ikke og svikte henne, eller at hu skal føle seg sviktet.

for saken er den att biologisk mor ikke tåler trynet på meg og har sakt klart ifra att på sånne ting skal ikke jeg være med på,

jeg synes det er vanskelig og si nei til stedatteren min når jeg egentlig kunne tenke meg og vært med og sett på henne opptre

så spørsmålet mitt er, skal jeg bare svare nei hver gang og respektere mor sitt ønske, eller skal jeg tenke på stedatteren min og gjøre det hun øsnker og møte opp på ting hun er med på????

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal la barnefar ta dette opp med moren og forklare henne at jenta vil ha deg der. Jenta sine ønsker burde komme foran morens i dette tilfellet.

At hun ikke skal få vise deg det hun har øvd på bare pga er moren er noe tull dere ikke må finne dere i. Stakkars unge...

[Gjest jomfrua]

Jeg synes du ikke skal bli med.

Din stedatter har ingen forutsetninger til å kunne se hva en slik situasjon vil bety av vanskeligheter og konflikter. Du er voksen og ser at i en slik situasjon vil det ligge konflikter og vanskeligheter. Og det synes jeg du som voksen skal ta høyde for.

[AnonymBruker]

Jeg synes du ikke skal bli med.

Din stedatter har ingen forutsetninger til å kunne se hva en slik situasjon vil bety av vanskeligheter og konflikter. Du er voksen og ser at i en slik situasjon vil det ligge konflikter og vanskeligheter. Og det synes jeg du som voksen skal ta høyde for.

Hun har jo hittil ikke blitt med. Jeg syns jenta sine følelser burde taes hensyn til her og ikke den litt umodne moren. Jenta gir klart uttrykk for at hun vil ha stemoren der og det må være sårende for henne å få nei. Stemor fremstår da som kald og uinteressert pga moren, men det var del morens sitt mål.

I det lange løp er det datteren som taper på dette.

[Brukernavn]

Jeg synes du ikke skal bli med.

Din stedatter har ingen forutsetninger til å kunne se hva en slik situasjon vil bety av vanskeligheter og konflikter. Du er voksen og ser at i en slik situasjon vil det ligge konflikter og vanskeligheter. Og det synes jeg du som voksen skal ta høyde for.

Men er det ikke de voksnes ansvar å ikke la sine konflikter gå utover barnet??

Jeg ville fått barnefar til å ta det opp med barnemor. Ikke for å spørre om lov, men for å informere om at du blir med. Dere trenger jo ikke å sitte "oppå hverandre" når dere er på fremvisninger, vel?

[Gjest regine]

Men er det ikke de voksnes ansvar å ikke la sine konflikter gå utover barnet??

Nettopp: de VOKSNES ansvar. I denne situasjonen bør stemor faktisk ikke bli med, for å skåne barnet. Greit nok at man kan si at mor er barnslig - men stemor blir ikke mindre barnslig hvis hun insisterer på å bli med. Jeg tviler på at barnet egentlig vil, hvis det betyr dårlig stemning.

som jomfrua så riktig påpeker - barnet har faktisk ikke forutsetning for å overskue konsekvensene - det bør imidlertid de voksne ha.

en annen sak er at barn uansett ikke alltid får det som de vil.

Jeg ville fått barnefar til å ta det opp med barnemor. Ikke for å spørre om lov, men for å informere om at du blir med. Dere trenger jo ikke å sitte "oppå hverandre" når dere er på fremvisninger, vel?

og dette er oppskriften på mere ufred og dårlig stemning for BARNET. Far må gjerne ta det opp med mor, men da for å finne en god løsnig for ALLE - ikke tvinge gjennom sitt syn.

Tviler vel på at BARNET ville syns det var en god løsning at mor velger å holde seg unna tilstelninger fordi stemor insisterer på å delta.....

[AnonymBruker]

Dette likner veldig på min situasjon. Moren til barna hans var også slik. Jeg var utelukket fra absolutt alt.

Barna spurte meg stadig om jeg ville se på dem og være med i forskjellige sammenhenger, men jeg måtte altid finne på en unnskyldning.

Ikke mye moro når de øvde hjemme hos oss og sa; Bare vent til du se forestillingen! For du blir vel med denne gangen?

Jeg blandet dem selvfølgelig ikke inn i konflikten. Skyldte heller ikke på moren. Etterhvert som de ble store ble forholdet mellom oss kjøligere. Jeg så var alltid med på det tantebarna mine gjorde og det reagerte de veldig på. De trodde jeg hatet dem.

Det var noen vanskelige år og det var vel det moren ville oppnå.

Nå er de voksne og flyttet ut. Heldigvis har de tenkt litt tilbake og skjønt hvordan det lå an. Faren la alle korta på bordet da han mente de var voksne nok til å høre det. De konfronterte også moren som innrømte at hun nektet meg adgang til alt som hadde med ungene og gjøre.

Ungene var rasende på moren sin lenge. Hun hadde klart å skape en kjølig stemning som gikk utover alle sammen i flere år. I denne historien trakk moren det korteste strået til slutt. Ungene har sagt til meg at de angrer som gale for at de ikke skjønte det tidligere og at de mistet litt respekt for moren sin pga av dette.

[gravid med nr 2]

takk for mange gode svar, jeg mener selv att mor kansje kunne bite det litt i seg att jeg er med på slike ting, når det faktisk er ett sterkt ønske hos stedatteren min og ha meg med, far informerer mor om datterens ønske,

allikevel blir mor utrolig sint i etter kant, for har jo vært med noen ganger siden vi ikke trodde mor skulle reagere så sterkt på att jeg var med,

jeg tror som du ovenfor sier att barnet vil føle seg sviktet og lite viktig for meg i forhold til våre andre barn,

selv om jeg ikke er biologisk mor så er jeg med og oppdrar denne jenta og jeg er blitt en veldig viktig person for henne,

det ville knuse meg om det en dag skulle bli kaldt mellom meg og stedatter siden vi har en så god tone sammen nå.

enig med dere andre om att vi voksne burde la våre følelser legges til side og heller tenke på jenta sitt ønske,

for til syvende og sist er det henne dette går utover.

[Gjest Gjest]

takk for mange gode svar, jeg mener selv att mor kansje kunne bite det litt i seg att jeg er med på slike ting, når det faktisk er ett sterkt ønske hos stedatteren min og ha meg med, far informerer mor om datterens ønske,

allikevel blir mor utrolig sint i etter kant, for har jo vært med noen ganger siden vi ikke trodde mor skulle reagere så sterkt på att jeg var med,

jeg tror som du ovenfor sier att barnet vil føle seg sviktet og lite viktig for meg i forhold til våre andre barn,

selv om jeg ikke er biologisk mor så er jeg med og oppdrar denne jenta og jeg er blitt en veldig viktig person for henne,

det ville knuse meg om det en dag skulle bli kaldt mellom meg og stedatter siden vi har en så god tone sammen nå.

enig med dere andre om att vi voksne burde la våre følelser legges til side og heller tenke på jenta sitt ønske,

for til syvende og sist er det henne dette går utover.

Hvorfor vil ikke mor ha deg med? Og har DU snakket med henne om det?

[gravid med nr 2]

takk for mange gode svar, jeg mener selv att mor kansje kunne bite det litt i seg att jeg er med på slike ting, når det faktisk er ett sterkt ønske hos stedatteren min og ha meg med, far informerer mor om datterens ønske,

allikevel blir mor utrolig sint i etter kant, for har jo vært med noen ganger siden vi ikke trodde mor skulle reagere så sterkt på att jeg var med,

jeg tror som du ovenfor sier att barnet vil føle seg sviktet og lite viktig for meg i forhold til våre andre barn,

selv om jeg ikke er biologisk mor så er jeg med og oppdrar denne jenta og jeg er blitt en veldig viktig person for henne,

det ville knuse meg om det en dag skulle bli kaldt mellom meg og stedatter siden vi har en så god tone sammen nå.

enig med dere andre om att vi voksne burde la våre følelser legges til side og heller tenke på jenta sitt ønske,

for til syvende og sist er det henne dette går utover.

det er forresten ikke dårlig stemmning der og da, men i etter kant så barnet blir holdt utenfor konflikten,

og jeg tror att mor kan takle bedre litt sinne og frustrasjon ett att et barn skal måtte takle å føle svik,

[gravid med nr 2]

Hvorfor vil ikke mor ha deg med? Og har DU snakket med henne om det?

hun har egentlig alltid misslikt meg, jeg har vært og pratet med henne og vi fikk skværet opp, men hun fortsatte og trakkasere oss igjen seinere og da ble stemningen dårlig igjen.

så jeg veit ikke helt hvorfor hun ikke tåler å ha meg der.

[Gjesten]

Jeg synes du skal prøve å løse problemene dine med barnets mor. Det er ikke godt for barnet at dere to ikke kan være i samme rom. Enn så lenge synes jeg du skal respektere mors ønske om at du holder deg unna, men jeg synes dere skal ta opp den dialogen veldig snart. Det kan være veldig skuffende for en liten jente at stemor ikke kan være med på slike ting om hun virkelig ønsker å ha deg der.

Hvis moren er veldig vanskelig, er det kanskje en idé å la far snakke med henne først. Be ham ta opp at dere kommer til å måtte omgås litt, barnet skal konfirmeres, giftes osv. i fremtiden, og at det vil gagne dere alle om dere får lagt problemene deres tilside før heller enn senere.

[Gjest Gjest]

hun har egentlig alltid misslikt meg, jeg har vært og pratet med henne og vi fikk skværet opp, men hun fortsatte og trakkasere oss igjen seinere og da ble stemningen dårlig igjen.

så jeg veit ikke helt hvorfor hun ikke tåler å ha meg der.

Det kan være slik at du bryr deg for mye og legger deg oppi ting som ikke angår deg. Selv om du selv anser at det er fordi du bryr deg om barnet. Det kan være ganske så mange ting.

Her virker det kun for meg som du er ute etter å få sympati for at hun er en dårlig mot. Som med at "BARNET vil at jeg skal være med..." Jeg tror faktisk ikke at mammaen ville sagt nei direkte til barnet, dersom barnet hadde nevnt for henne at hun/han ville ha deg med. Og om barnet "maser" på deg, så ville det mast på henne og dersom dere to har så god kontakt at dette er viktig for barnet. Det er noe som skurrer her.

Men du oppnår jo full sympati fra alle og stille mor i et helvetes dårlig lys med dette da. Om det får deg til å føle deg bedre og løser saken for deg.

[gravid med nr 2]

Jeg synes du skal prøve å løse problemene dine med barnets mor. Det er ikke godt for barnet at dere to ikke kan være i samme rom. Enn så lenge synes jeg du skal respektere mors ønske om at du holder deg unna, men jeg synes dere skal ta opp den dialogen veldig snart. Det kan være veldig skuffende for en liten jente at stemor ikke kan være med på slike ting om hun virkelig ønsker å ha deg der.

Hvis moren er veldig vanskelig, er det kanskje en idé å la far snakke med henne først. Be ham ta opp at dere kommer til å måtte omgås litt, barnet skal konfirmeres, giftes osv. i fremtiden, og at det vil gagne dere alle om dere får lagt problemene deres tilside før heller enn senere.

kunne ikke vært mere enig, er derfor jeg dro og tok en prat med henne for en stund siden, problemet hennes er nok egentlig ikke i meg men hos henne, så jeg tror nesten ikke det hjelper og prate med henne for vi kan ikke forandre på hvordan hun er,

er hele hennes adferd som er ustabil, hun kan plutselig kjefte ut far til jenta i tlf, sende masse krasse mailer, og er rett og slett veldig sint hele tiden, men det går jo ann og informere henne om att det kommer til og bli slik frammover att steforeldre skal kunne være med også.

jeg mener også att mor egentlig burde tatt initiativet til og finne en løsning på dette for datteren sin skyld, men tror hun tenker på seg selv og sine følelser rundt det her og glemmer litt datteren sine ønsker.

[AnonymBruker]

Har også opplevd dette. Fikk beskjed om at jeg ikke skulle være med på slike ting fordi det ikke er mitt barn. Godtok selvfølgelig morens ønske, men må si jeg ble forundret da hun noen dager senere ringte for å spørre om jeg kunne sitte barnevakt.......

Sliter litt med å forstå tankegangen hennes!

[gravid med nr 2]

Det kan være slik at du bryr deg for mye og legger deg oppi ting som ikke angår deg. Selv om du selv anser at det er fordi du bryr deg om barnet. Det kan være ganske så mange ting.

Her virker det kun for meg som du er ute etter å få sympati for at hun er en dårlig mot. Som med at "BARNET vil at jeg skal være med..." Jeg tror faktisk ikke at mammaen ville sagt nei direkte til barnet, dersom barnet hadde nevnt for henne at hun/han ville ha deg med. Og om barnet "maser" på deg, så ville det mast på henne og dersom dere to har så god kontakt at dette er viktig for barnet. Det er noe som skurrer her.

Men du oppnår jo full sympati fra alle og stille mor i et helvetes dårlig lys med dette da. Om det får deg til å føle deg bedre og løser saken for deg.

jeg vil ha råd,

jeg legger saken fram slik den faktisk er,

jeg forteller selvfølgelig utifra mitt stå sted om hvordan det er, jeg kan ikke snakke for mor.

vet du att barnet ikke maser på mor om og ha steforeldrene med på aktiviteter?????

er du selv stemor og måtte føle på kroppen svik og skuffelse, og ikke minst dårlig samvittighet.

Jeg har prøvd og snakke med mor om så mange ting uten og nå fram til henne tydelig vis, hun har ett enormt teperamang sier hun selv og klarer ikke alltid og styre det selv, og da mener vel ikke du att det er bare noe vi skal finne oss i ??

som sagt jeg legge saken fram slik den faktisk er og ønsker råd.

[Gjest jomfrua]

kunne ikke vært mere enig, er derfor jeg dro og tok en prat med henne for en stund siden, problemet hennes er nok egentlig ikke i meg men hos henne, så jeg tror nesten ikke det hjelper og prate med henne for vi kan ikke forandre på hvordan hun er,

er hele hennes adferd som er ustabil, hun kan plutselig kjefte ut far til jenta i tlf, sende masse krasse mailer, og er rett og slett veldig sint hele tiden, men det går jo ann og informere henne om att det kommer til og bli slik frammover att steforeldre skal kunne være med også.

jeg mener også att mor egentlig burde tatt initiativet til og finne en løsning på dette for datteren sin skyld, men tror hun tenker på seg selv og sine følelser rundt det her og glemmer litt datteren sine ønsker.

Jeg tror du burde fokusere mer på hva du kan gjøre for at ikke dette barnet skal komme i en vanskelig situasjon.

Det jeg leser ut av dine innlegg er hvor urimelig denne moren er, hva hun burde gjøre, hva galt hun gjør, hvor ustabil henne er...........og slik fortsetter du.

Ditt fokus bør være hvordan skåne dette barnet.

[gravid med nr 2]

Har også opplevd dette. Fikk beskjed om at jeg ikke skulle være med på slike ting fordi det ikke er mitt barn. Godtok selvfølgelig morens ønske, men må si jeg ble forundret da hun noen dager senere ringte for å spørre om jeg kunne sitte barnevakt.......

Sliter litt med å forstå tankegangen hennes!

hehe ja er litt sånn jeg føler det også, sliter litt med og forstå tanke gangen hennes, og jeg kan godt respektere moren sitt ønske jeg også, men ikke set meg i den situasjonen der hvor jeg må skuffe stedatteren min, da får heller mor og far snakke med datteren som om hvorfor steforeldre ikke skal være med på slikt.

[Gjesten]

kunne ikke vært mere enig, er derfor jeg dro og tok en prat med henne for en stund siden, problemet hennes er nok egentlig ikke i meg men hos henne, så jeg tror nesten ikke det hjelper og prate med henne for vi kan ikke forandre på hvordan hun er,

Men dere kan kanskje hjelpe henne til å forstå at oppførselen hennes kan ha en svært negativ effekt på datteren hennes?

Er hun gift igjen eller har kjæreste? Hadde vært interessant å se hvordan reglene ble hvis hun eventuelt hadde funnet seg en ny. Hadde han fått være med på avslutninger o.l.? Jeg stemmer for at du får barnefar til å prate med henne, se om han kan banke litt vett inn i henne. Siden barnet helst skal holdes utenfor voksnes konflikter, kan det for henne se ut som om du aldri vil eller har tid til å se det hun vil vise deg. Det er ikke bra for en stakkars barnesjel.

[Gjest jomfrua]

jeg vil ha råd,

jeg legger saken fram slik den faktisk er,

jeg forteller selvfølgelig utifra mitt stå sted om hvordan det er, jeg kan ikke snakke for mor.

vet du att barnet ikke maser på mor om og ha steforeldrene med på aktiviteter?????

er du selv stemor og måtte føle på kroppen svik og skuffelse, og ikke minst dårlig samvittighet.

Jeg har prøvd og snakke med mor om så mange ting uten og nå fram til henne tydelig vis, hun har ett enormt teperamang sier hun selv og klarer ikke alltid og styre det selv, og da mener vel ikke du att det er bare noe vi skal finne oss i ??

som sagt jeg legge saken fram slik den faktisk er og ønsker råd.

Du legger frem saken slik DU ser den. Ikke slik den faktisk er. Slike saker har mange sider og det krever at man er ydmyk og ikke klandrene. Og du kan bare stå for deg selv.