Kjæledyr til 7-åringen

[Fluffe]

Hva er galt med å kjøpe dyr til en 7-åring om foreldrene vet at hovedansvaret ligger på dem? Da blir jo ikke dyret forsømt.

Da burde vell strengt talt tråden hete. Foreldrene skal ha kjæledyr.

Får håpe dere har ett barn som ikke plager dyret. Har desverre sett for mange dyr som blir plaget av unger når foreldrene ikke ser det. Høres sikkert rart ut.

Hvis det er FORELDRENE som velger dyret,foreldrene som passer på dyret og foreldrene som er klar til å ha ett dyr i mange år så kan det være ok. Men det har vell da ikke noe med en 7åring å gjøre?

ps: ikke skaff dere chinchilla.

Endret 17. februar 2011 av mirandaa

[Vulpes]

Da burde vell strengt talt tråden hete. Foreldrene skal ha kjæledyr.

Får håpe dere har ett barn som ikke plager dyret. Har desverre sett for mange dyr som blir plaget av unger når foreldrene ikke ser det. Høres sikkert rart ut.

Hvis det er FORELDRENE som velger dyret,foreldrene som passer på dyret og foreldrene som er klar til å ha ett dyr i mange år så kan det være ok. Men det har vell da ikke noe med en 7åring å gjøre?

ps: ikke skaff dere chinchilla.

Jo, det har noe med 7-åringen å gjøre om hun får vite at det er hennes dyr hvis hun klarer å passe på det, og at 7-åringen fôrer dyret, gir det vann, vasker buret osv Jeg tror det er fint for barn å lære seg ansvar på den måten, dessuten er det en veldig fin opplevelse å bli kjent med dyr over tid, bygge et forhold til dem osv.

Så kan heller foreldrene stå i bakgrunnen og passe på at alt blir gjort som det skal, og heller steppe inn hvis barnet ikke klarer hele ansvaret selv.

[Fluffe]

Jo, det har noe med 7-åringen å gjøre om hun får vite at det er hennes dyr hvis hun klarer å passe på det, og at 7-åringen fôrer dyret, gir det vann, vasker buret osv Jeg tror det er fint for barn å lære seg ansvar på den måten, dessuten er det en veldig fin opplevelse å bli kjent med dyr over tid, bygge et forhold til dem osv.

Så kan heller foreldrene stå i bakgrunnen og passe på at alt blir gjort som det skal, og heller steppe inn hvis barnet ikke klarer hele ansvaret selv.

Hva skjer når det ikke er morsomt å vaske buret mere, mating blir en kjedelig gjennganger?

[Vulpes]

Hva skjer når det ikke er morsomt å vaske buret mere, mating blir en kjedelig gjennganger?

Du kan ikke så når, du må si hvis. For det er noen barn som klarer ansvaret fint.

Og hvis det går galt, er det ikke tydelig fra mine tidligere innlegg hva jeg mener at foreldrene bør gjøre da?

[Mermaid Blues]

Du kan ikke så når, du må si hvis. For det er noen barn som klarer ansvaret fint.

Og hvis det går galt, er det ikke tydelig fra mine tidligere innlegg hva jeg mener at foreldrene bør gjøre da?

Enig med Tonje, jeg gikk ikke lei av å stelle for kaninen min da jeg var på den alderen. Men jeg tror det lureste er å gå ut fra at det KAN skje at ungen går lei. Og dermed utrolig viktig at man tester grundig for allergier slik at ingen andre i familien kan bli syke av å håndtere/stelle dyret, eller i verste fall bare av å ha det i hus. Det aller beste er å (om mulig) passe eller "låne" et dyr i en uke eller to for å se om noen reagerer. Det er noe helt annet å ta litt på et dyr i en dyrebutikk i fem minutter og det å ha dyret i hus 24 timer i døgnet. Ofte kan man reagere på andre ting enn selve dyret også - jeg tåler feks kanin, men ikke høy.

Og et lite apropos - skaff tilstrekkelig informasjon om dyret FØR det blir anskaffet. Sørg for at ikke flokkdyr blir holdt alene, vit at buret er stort nok, at fôr og burstrø er passende for dyret, etc. Og ikke hør på folk som jobber i dyrebutikk. Flinke folk finnes selvsagt noen steder, men ta det som en hovedregel at de ikke har peiling på dyrene de selger, det er dessverre oftest tilfelle. Snakk med fagfolk, de aller fleste kjæledyrarter har egne diskusjonsforum og foreninger på nett. Litt googlings er som regel alt som skal til Og jeg anbefaler - uansett dyr - å kjøpe fra oppdretter. Om oppdretteren er seriøs, har dyret blitt håndtert riktig fra det er knøtt, og er vant med mennesker, fått riktig fôr og ikke blitt tatt for tidlig vekk fra moren. Samt at man vet litt mer om hva man kan forvente av gemytt og helse når linjen er kjent.

[Lady La-Laa]

Jeg synes det er FLOTT å se at så mange fraråder kjøp av dyr til barn, og ble skikkelig glad da jeg så det!! Det finnes så mange forsømte dyr rundt om i norske hjem, spesielt burdyr, nettopp fordi dette er dyr som folk flest går til anskaffelse av når barnet øsnker seg kjæledyr og mamma og pappa tror de finner den lettvinte (og billige) løsningen.

Men det er myyye stell med burdyr, i tillegg er de jo langt mer avhengig av eierene for å få et tilfredstillende liv (altså de trenger mye stimulering utenfor buret) og dette er tidkrevende.

Dessverre går folk ofte lei av sine gnagere/kaniner etter kort tid og ender derfor opp med et innesluttet utamt dyr, som det igjen blir enda mindre stas å ha med å gjøre.

Sammenliknet med en hund som uler og piper etter oppmerksomhet når den føler for det så er burdyra tyste, og det blir derfor enda lettere å bare "glemme" dem. Ofte stues buret og dyret alene inn i et rom (eller ute) borte fra familien, og der lever de ellers så sosiale dyrene et liv i ensomhet dag ut og dag inn.

Så hjelpeløse og helt ute av stand til å forbedre tilværelsen på egenhånd der de sitter innesperret i noe så unaturlig som et bur.

Jeg er for tiden kanin-eier. Har tatt til meg fire kaniner fra ulike hjem som startet sine liv som "barns etterlengtede kjæledyr". jeg er svært glad for at jeg har blitt gitt muligheten til å kunne gi disse små vesene en forbedret livskvalitet, men selv jeg strekker ikke til og får ikke gitt dem det de behøver av oppmerksomhet, kos og stimuli+ løping i det fri. Derfor har jeg konstant dårlig samvittighet.

I tillegg er det ekstremt mye stell og rengjøring (dette øker selvfølgelig med antall dyr) men likevel, det er langt mindre jobb med hunden min..

Det er en enorm glede å ha kjæledyr, men samtidig et stort ansvar (som mange ofte glemmer) Og man skal tenke seg nøye om man er forberedt på å ta det ansvaret i mange mange år fremover.

Det kan også bli meget kostbart økonomisk, selv ved bare et "lite burdyr"

Jeg har på 4 år hatt dyrlegeutgifter på over 10 000 kr for mine kaniner.. (kun helt vanlige ting)

øyekatar, forstoppelse, midd osv, men det koster! Man vet heller aldri hvilke "plager" et dyr kan være arvelig belastet med, da vil det isåfall være en stadig tilbakevennende kostnad.

Nå har ikke jeg erfaring med hverken rotter, marsvin, degus, chincilla osv, men jeg regner med at også dette er smarte dyr som trenger kontakt, stimuli og frihet for å trives.

Ut ifra min erfaring med kanin, katt og hund så vil jeg definitivt anbefale anskaffelse av katt (eventuelt hund) for dem som vil ha et lett dyrehold.

[Gjest BabyBlue]

Jeg fikk ikke lov å skaffe meg kjæledyr før jeg ble 16 år gammel. Nå forstår jeg hvorfor. Du må tenke litt på hva som er best for det fremtidige dyret også, for det er et levende vesen det er snakk om. Hvis det bare er frøkna som vil ha et kjæledyr mens dere er uinteresserte burde dere bare droppe det, for siden hun er såpass ung og travel vil dere mest sannsynelig påta dere 80% av ansvaret.

Men om dette er noe dere tar i fellesskap, og om dere også er gira på kjæledyr, kan det jo bli kjekt =)

Foreldrene mine var aldri interessert i dyr, noe som var en av grunnene til at jeg måtte vente såpass lenge før jeg fikk lov til å kjøpe katt.

[AnonymBruker]

Hei.

Jenta vår blir straks 7 år og ønsker seg veeldig et kjæledyr. Er usikker på hvor mye hun får til eller gidder av stell selv, så må ha det enklest mulig. Jeg har desverre allergi, så hund/katt er uaktuelt. Kanin tåler jeg (hadde det som liten selv), hamster el. marsvin har jeg ikke prøvd men tipper jeg overlever om jeg unngår nærkontakt. Kan også legge til at vi har en snart 3-åring i huset

Noen som har tips om et enkelt og søtt kjæledyr å starte med?

Man overlater ikke stell til en 7 åring,og tror at det skal være barnets jobb. Man skaffer ikke kjæledyr til en 7 åring bare for at ønske er der.

Du vet det er et liv du snakker om? Hva når barnet er lei? Det kan skje ganske fort.

Kjæledyr saffer man når alle i fam er enige, alle kan ta del i det. Barna er så store at de kan ta ansvar.

Når dere har noen til å passe på når ferien kommer osv....

[Gjest Sommertid]

Jeg har ikke lest alle svarene her, men barn klarer da å ta seg av et dyr de også. Det kommer jo selvfølgelig an på hvor modent barnet er men jeg regner jo med at ts kjenner barnet sitt best og vet om det vil klare å ta vare på et dyr eller ikke.

Jeg fikk mitt første dyr da jeg var 7 år gammel. Det var en hamster, den ble kjempe tam og levde et godt og langt liv. I løpet av de årene jeg hadde den renset moren min buret en gang. Det var fordi jeg var syk og ikke orket selv. Uten om det tok jeg allt ansvar.

Etter det har jeg alltid hatt dyr og er kjempe glad for at jeg fikk dyr så tidlig.

Henger meg med de som har anbefalt rotte. De er kjempe fine dyr å starte med. De blir lett tamme og er dyr med stor personlighet.

[Vulpes]

Henger meg med de som har anbefalt rotte. De er kjempe fine dyr å starte med. De blir lett tamme og er dyr med stor personlighet.

Du mener vel rotter, håper jeg Rotter skal jo ikke bo alene.

Jeg mener fortsatt at tamrotter ikke nødvendigvis er det beste forslaget, da de krever såpass mye. Både stort bur, og mye utetid hver dag. Foreldrene må nok i så fall belage seg på å ta mye av ansvaret.

[Gjest Sommertid]

Du mener vel rotter, håper jeg Rotter skal jo ikke bo alene.

Jeg mener fortsatt at tamrotter ikke nødvendigvis er det beste forslaget, da de krever såpass mye. Både stort bur, og mye utetid hver dag. Foreldrene må nok i så fall belage seg på å ta mye av ansvaret.

Så klart mente jeg det

[AnonymBruker]

Foreldrene må selv ønske et kjæledyr. Jeg var ti når jeg fikk min egen hund, 12 når jeg fikk hest men foreldrene mine tok det meste ansvaret og stilte opp daglig for å se at alt gikk bra.

Hvis du tenker at du bare kan skifte på buret til en rotte eller kanin og overlate resten til barnet synes jeg dere skal la være. Det er mye ansvar også med gnagere. De kan bli syke f.eks og de voksne må sette seg inn i det og ikke tro at barnet ikke går lei etter to uker. Det skjer dessverre ofte. En kattunge er plutselig ikke så søt mer og kanskje ikke av den kosete typen.

Skal dere ha kjæledyr må det være deres ansvar i hovedsak.