Skjønner ikke!?

[AnonymBruker]

Venninnen min er gravid, uplanlagt. Hun skal ta abort.

Men jeg skjønner ikke helt greia. Hun er 25 år, har vært i forhold med denne gutten i 4 år, de er samboere, hun har 100% jobb, de har bil og alt er lissom "lagt opp" for henne.

Samboeren hennes syns det er helt greit, og kan godt få barn med henne har han sakt. Men hu SKAL TA ABORT! Syns det er ganske uansvarlig, og syns ikke hun har god nok grunn for å ta det vekk, ingen undskylding. Hadde hun vært 18, festa som f og uansvarlig så hadde jeg sikkert skjønnt det, men dette skjønner jeg ikke. Skal ikke begrave henne nedenom og hjem, men syns hun burde brukt perevangsjon hvis hun absolutt ikke vil ha barn!?

Hva syns dere om situasjonen?

[QueenPenelope]

Er du sikker på at hun ikke har brukt prevensjon?

[Gjesten]

Det kan jo hende at de brukte prevensjon, men hun ble gravid likevel. Det er ikke opp til noen av oss, inkludert deg, å vurdere hva som er riktig for henne å gjøre. Å få barn er en livsendrende avgjørelse, og er hun ikke klar må man respektere det.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at hun ikke har brukt prevensjon?

Ja, hun sa hun ikke hadde brukt prevangsjon på 3 år!

[Havbris]

Venninnen min er gravid, uplanlagt. Hun skal ta abort.

Men jeg skjønner ikke helt greia. Hun er 25 år, har vært i forhold med denne gutten i 4 år, de er samboere, hun har 100% jobb, de har bil og alt er lissom "lagt opp" for henne.

Samboeren hennes syns det er helt greit, og kan godt få barn med henne har han sakt. Men hu SKAL TA ABORT! Syns det er ganske uansvarlig, og syns ikke hun har god nok grunn for å ta det vekk, ingen undskylding. Hadde hun vært 18, festa som f og uansvarlig så hadde jeg sikkert skjønnt det, men dette skjønner jeg ikke. Skal ikke begrave henne nedenom og hjem, men syns hun burde brukt perevangsjon hvis hun absolutt ikke vil ha barn!?

Hva syns dere om situasjonen?

Det hjelper lite å si at hun, og/eller han også burde ha brukt prevensjon - for det brukte de altså ikke. Og hva mener du at vi på KG kan gjøre med situasjonen. Hun har gjort et valg og det er ikke alle valg som andre tar, vi kan skjønne oss på, eller like.

Jeg mener ikke noe om situasjonen, det er hennes og hans liv. Du kan godt mislike hennes valg men hva så?

[AnonymBruker]

Det hjelper lite å si at hun, og/eller han også burde ha brukt prevensjon - for det brukte de altså ikke. Og hva mener du at vi på KG kan gjøre med situasjonen. Hun har gjort et valg og det er ikke alle valg som andre tar, vi kan skjønne oss på, eller like.

Jeg mener ikke noe om situasjonen, det er hennes og hans liv. Du kan godt mislike hennes valg men hva så?

Ville bare prøve å forstå situasjonen, ingenting annet. Derfor jeg spørte her...

[QueenPenelope]

Ja, hun sa hun ikke hadde brukt prevangsjon på 3 år!

Jeg kan jo godt mene at det er uansvarlig. Men likevel, å få et barn er et enormt ansvar. Det kan godt se slik ut fra utsiden som at hun er klar, og at alt ligger til rette for det. Men føler ikke hun seg klar, er det ingen som kan gjøre seg til dommer over det.

Jeg mener vel mitt om modningsnivået hos en som ikke bruker prevensjon, blir gravid og da skal ta abort. Men, det er tross alt selvbestemt abort i Norge, og det må vi alle respektere.

Du trenger ikke være enig i hennes valg, men du må bare godta at hun er i sin fulle rett til å velge abort.

[I Grosny]

Venninnen min er gravid, uplanlagt. Hun skal ta abort.

Men jeg skjønner ikke helt greia. Hun er 25 år, har vært i forhold med denne gutten i 4 år, de er samboere, hun har 100% jobb, de har bil og alt er lissom "lagt opp" for henne.

Samboeren hennes syns det er helt greit, og kan godt få barn med henne har han sakt. Men hu SKAL TA ABORT! Syns det er ganske uansvarlig, og syns ikke hun har god nok grunn for å ta det vekk, ingen undskylding. Hadde hun vært 18, festa som f og uansvarlig så hadde jeg sikkert skjønnt det, men dette skjønner jeg ikke. Skal ikke begrave henne nedenom og hjem, men syns hun burde brukt perevangsjon hvis hun absolutt ikke vil ha barn!?

Hva syns dere om situasjonen?

Min gjetning:

Ikke prevensjon på 3 år. Så plutselig abortplaner! Her lukter det angst lang vei. Den jenta ser ut til å være redd for å bli mor, og det ansvaret. Og den redselen kom trolig kastet på henne når det gikk opp for henne at hun ble gravid.

Hvis angsten er problemet, kan du gjøre noe med det? Det du kan er å si at(Men da må du mene det og følge opp det) hvis hun får barnet, så vil du stille opp MYE med hjelp, støtte og barnepass.

Endret 31. januar 2011 av I Grosny

[Colargol]

MÅ man være klar for barn når man er 25år, selv om man allerede har ordnet seg øknomisk og er forholdsvis etablerte??

Og VET du at hun ikke brukte prevensjon? Uhell kan faktisk skje vet du!

Du har så lite med denne saken å gjøre at jeg klarer ikke helt å skjønne at du klarer å ha så sterke meninger om saken.

Det må være lov å ikke være klar for barn "akkurat nå", være lov til å ikke ha lyst på barn i det hele tatt, være lov å ikke bli stempla som uansvarlig selv om man blir gravid ved et uhell -og kanskje det hadde vært greit å ha ei venninne som støtta henne, eller i det minste holdt seg nøytral istedet for å legge seg opp i hennes og samboerens avgjørelse om å bli gravid eller ta abort?

Det er for mange bedre å ta abort enn å bli foreldre "på tross" -og hvis hun vil vente til hun føler seg klar så vil jeg heller si at hun er ganske voksen og ansvarlig av seg. Et barn har man ansvaret for i 18år+, det er liksom ikke bare-bare å skulle ta på seg det ansvaret uten videre.

Og btw -for alt du vet så KAN det ligge en annen "unnskyldning" bak (ikke at hun trenger en), men om du er en såpass kjip venninne som du fremstår her i virkeligheten så er vel sannsynligheten stor for at hun ikke har gått lengre inn på saken med akkurat deg.

Endret 31. januar 2011 av Colargol

[QueenPenelope]

Min gjetning:

Ikke prevensjon på 3 år. Så plutselig abortplaner! Her lukter det angst lang vei. Den jenta ser ut til å være redd for å bli mor, og det ansvaret. Og den redselen kom trolig kastet på henne når det gikk opp for henne at hun ble gravid.

Hvis angsten er problemet, kan du gjøre noe med det? Det du kan er å si at(Men da må du mene det og følge opp det) hvis hun får barnet, så vil du stille opp MYE med hjelp, støtte og barnepass.

Jeg er enig i mye av det du sier her, men ikke det siste. En venninne kan ikke overtale en annen venninne til å få et barn, en livslang forpliktelse, i bytte mot barnepass, hjelp og støtte. Uansett hvor mye man lover, er det først og fremst foreldrenes ansvar. Og hva skjer når hun får sine egne barn? Det vil være et løfte hun umulig kan holde over tid.

Nei, skal man få barn, bør man være 100% sikker selv. Mener jeg

[Havbris]

Ville bare prøve å forstå situasjonen, ingenting annet. Derfor jeg spørte her...

Kanskje hun ikke føler seg klar til å sette barn til verden - selv om hun er 25 år - har 100 % jobb, bil og alt tilsynelatende ligger til rette mht rammebetingelser. Det er et veldig stort ansvar å sette barn til verden - og det handler jo ikke bare om at alt ligger til rette - det er snakk om å vite at du har et stort ansvar for et annet menneske i mange år. Det betyr for mange at det er andre ting i livet som må velges vekk - eller settes på vent en stund. Kanskje er hun ikke klar for det ennå. Men den enkleste måten å unngå det på er selvsagt å bruke prevensjon - og det er jo et ansvar begge to må forholde seg til.

[I Grosny]

Jeg er enig i mye av det du sier her, men ikke det siste. En venninne kan ikke overtale en annen venninne til å få et barn, en livslang forpliktelse, i bytte mot barnepass, hjelp og støtte. Uansett hvor mye man lover, er det først og fremst foreldrenes ansvar. Og hva skjer når hun får sine egne barn? Det vil være et løfte hun umulig kan holde over tid.

Nei, skal man få barn, bør man være 100% sikker selv. Mener jeg

Jeg tror vel egentlig at det i praksis er tiden før barnet blir født som er mest skummel, og at det kan være godt å vite at man har støtte. Når (hvis ) barnet blir født, så blir hun jo vant med morsrollen, og da blir det kanskje ikke så skummelt lenger.

Selv var jeg ikke sikker på noe når min xkone gikk gravid. Jeg tenkte ikke over det. Det som skjedde det skjedde. Og jeg er glad i mine to (voksne) barn. Man trenger ikke bestemme seg for å få barn. De bare kommer uten at man trenger å ta noen avgjørelser i det hele tatt.

[Elensire]

Du har din fulle rett til å være uenig i hennes valg, akkurat slik som hun har full rett til å ta den avgjørelsen hun har tatt! Selv om hun har jobb, hus, bil og samboer så gjør ikke det henne nødvendigvis klar til å bli mor. Alder tilsier heller ikke nødvendigvis at en er klar for en slik forpliktelse. Ja, prevensjon burde de brukt, men gjort er gjort. Dette er paret sin avgjørelse. Og selv om du ikke er enig i den er det viktig at du respekterer den! Det er lov å være uenig, men det er fullstendig meningsløst å skulle forsure et vennskap på grunn av det. Vær der for henne, støtt henne gjennom avgjørelsen. Kanskje er hun klar for barn om noen år Men det er hun ikke akkurat nå. Og det er helt og holdent hennes valg! Et barn har en jo tross alt resten av livet.

[I Grosny]

Kanskje hun ikke føler seg klar til å sette barn til verden

Kanskje hun ikke føler seg klar, fordi det snurrer for mange tanker i hodet hennes. Ta bort tankene, så er problemet løst. Vi gutta tar mye enklere beslutninger i barnesaker. Vi har nemlig to hoder å tenke med, og delegerer dette ansvaret til det nederste hodet. Dette hodet tar enklere avgjørelser uten alt dette byråkratiet, og tvilen, og angsten, som surrer oppi det øverste, altfor store hodet.

[Havbris]

Jeg tror vel egentlig at det i praksis er tiden før barnet blir født som er mest skummel, og at det kan være godt å vite at man har støtte. Når (hvis ) barnet blir født, så blir hun jo vant med morsrollen, og da blir det kanskje ikke så skummelt lenger.

Selv var jeg ikke sikker på noe når min xkone gikk gravid. Jeg tenkte ikke over det. Det som skjedde det skjedde. Og jeg er glad i mine to (voksne) barn. Man trenger ikke bestemme seg for å få barn. De bare kommer uten at man trenger å ta noen avgjørelser i det hele tatt.

Når barnet først er født så blir man jo glad i barnet og mange har jo født barn som ikke akkurat er planlagt. Det går jo som regel bra. Men hvis hun ikke VIL ha barnet så er det kanskje et dårlig utgangspunkt?

[Gjest Gjest]

Kanskje det er et utroskapsbarn, eller hun ikke ser for seg en familie og fremtid meb sambo. Kanskje hun bare er sammen med han nå fordi hun ikke vil være singel og alene. Kanskje hun bare ikke ønsker barn

[I Grosny]

Når barnet først er født så blir man jo glad i barnet og mange har jo født barn som ikke akkurat er planlagt. Det går jo som regel bra. Men hvis hun ikke VIL ha barnet så er det kanskje et dårlig utgangspunkt?

Jeg føler at det at hun ikke vil ha barn er en brå tilstand som kom plutselig, en slags angst. Når de har holdt på uten prevensjon i 3 år, så tror jeg at de egentlig kunne tenkt seg barn, men at noe plutselig har skjedd. Det kan være angst, men det kan også ha vært en krise i forholdet, at en av de har forelsket seg eksternt, eller at de har fått kalde føtter, og funnet ut at de ikke tør satse framtiden sammen. Hvis man ikke tror man ønsker å henge sammen de neste 18 år, så er jo det med barn en mye dårligere idè. Det kan også være sykdom. Eller noe som har skjedd i forhold til jobb og karriere.

[I Grosny]

Nå har jeg levert inn spekulasjoner til den store gullmedaljen, men det er jo bare venninna di som sitter på alle svarene. Korrekt svar får du bare av henne.

[Havbris]

Jeg føler at det at hun ikke vil ha barn er en brå tilstand som kom plutselig, en slags angst. Når de har holdt på uten prevensjon i 3 år, så tror jeg at de egentlig kunne tenkt seg barn, men at noe plutselig har skjedd. Det kan være angst, men det kan også ha vært en krise i forholdet, at en av de har forelsket seg eksternt, eller at de har fått kalde føtter, og funnet ut at de ikke tør satse framtiden sammen. Hvis man ikke tror man ønsker å henge sammen de neste 18 år, så er jo det med barn en mye dårligere idè. Det kan også være sykdom. Eller noe som har skjedd i forhold til jobb og karriere.

Ja - det kan være hundre mulige årsaker her - og det kan godt være at forholdet ikke er slik at hun vil ha barn akkurat nå. Men uansett - hun vil ikke ha barnet og har kanskje bestemt seg 100%. Hvis ikke - og hun egentlig tviler - så håper jeg hun har noen å snakke med som selv har barn og som eventuelt kan dempe en mulig angst?

[Gjest Glad i reiser]

Ja, hun sa hun ikke hadde brukt prevangsjon på 3 år!

Han kan jo ha brukt prevensjon selv om ikke hun har hatt ansvaret for det.

Det at hun vil ta abort er hennes valg, og det kan være veldig mange grunner til å ikke vil ha, selv om man er i et stabilt og godt forhold.