Når er det rett og gi fra seg hunden sin?

[AnonymBruker]

Hva er DAP foresten?

-TS-

En "lukt" man kan få som difuser til å stikke i kontakten, halsbånd eller spray som roer ned og "harmoniserer" hunden. Er vanlig å bruke på nyttårsaften, når man får nye familiemedlemmer, flytter eller slike ting som kan stresse hunden. Noen hunder slutter å bjeffe overdrevent, tisse inne eller slike ting.

[mellers]

Signerer Aurora M!

[Miss Puddel]

Egentlig tror jeg du burde beholde hunden og vente med å få barn jeg...

Bruk hunden som terapi og venn for å kommer over det su sliter med, og vent med barn til du er ovenpå. Innen da har du antagelig fått mer styr på hunden også. Tenk på at 3 år gamle hunder er ung, og om den er av en sen rase er den nå i sin andre pubertet, altså i trassalderen, og dermed er det stor mulighet for at dette kan bedre seg.

Er det en hundeklubb i nørheten av deg?

De aller fleste hundeklubber har i tillegg til å arrangere kurs faste treningsdager, som er gratis og åpne for klubbens medlemmer, og der du kan få mere hjelp uten å blakke deg helt.

Og så, om du kommer til at du likevel ikke kan ha ham, så ta til deg det de andre her sier, at det er ingen garanti for at den vil få det bedre hos noen annen. Det er flere hunder enn det er marked for der ute, og folk vil helst ha valp. Du kan jo være heldig, finne den helt rette til å overta ham. Om du kjenner det i hjertet at nå har du funnet den eieren som vil være best for ham, så gjør det.

Hvis ikke, så skal du huske at en død hund lider ikke, men det er mange omplassingshunder som ender opp med den ene nye eieren etter den andre, og DE lider...

[#Mj#]

er enig med de fleste andre her inne om at du gir opp hunden for lett. reagerer også litt på at du sier du vil gi hunden vekk for hans eget beste, når du resten av tiden sier at det blir enklere for deg uten hunden. du vil gi hunden vekk for din skyld ikke for hans.

kan ikke du høre men din mann om ikke han kan hjelpe deg litt med hunden? gå tur med han et par ganger i uken eller noe? ville kansje og prøvd å fått hjelp med dresseringen, blir sikkert mye

enklere da

og det med at du kansje vil ha en mindre hun om noen år, fordi de er enklere er totalt urealistisk. jeg har en ganske liten hund nå, og han er ikke alltid så lett å ha med å gjøre. noe av grunnen til det er at han er omplassert. vi fikk han når han var to år gammel, har nå hatt han i ca. 2 år. det tok LANG tid før han ble vant med å bo hos oss, er egentlig ikke før nå nylig at det virker som han er ordentlig komfortabel med oss, han har vert veldig usossial... så du må og tenke på at det ikke er lett for en hund å plutselig skulle skifte familie.

[AnonymBruker]

Jaha, dere klarer ikke å ta dere av ei bikkje, men unger skal dere ha? Om noen år så står dere vel på trappa til barnevernet og sier: "Ta de, de er helt ville, og vi vil flytte, og det vil være mye enklere uten disse ufordragelige ungene!"

Jeg skjønner ikke at det går an å være så selvgod og svare et menneske man ikke kjenner på en slik måte.

Gratulerer med dagens hånligste innlegg.

Man skal og bør vise folkeskikk selv på internett, og du kjenner overhodet ikke hele situasjonen rundt dette - kun det lille som er sagt i første innlegg - hvor hun bla sier hun sliter med angst.

Forsøk å omplassere hunden du - det vil gagne dere begge

[jomfrua]

Jeg tenker litt fremmover i tid nå hvor det vil komme en del forandringer i forhold til valg som må taes, så problemstillingen er slik..

Vi bor langt i nord og flytter sannsynlig til sør pga hans jobb, er/blir gravid og hovedansvaret for hunden er mitt (har hatt han fra han var valp og er nå over 3 år) og jeg ser det vanskelig og skulle kombinere jobb som forhåpentligvis vil være i 50% pga at jeg sliter med en del ting i forhold til angst og blir sliten fort, OG få barn. Hvor atpåtil hunden er av middels stor/stor rase og krever sin trim i løpet av dagen, og kan være krevende og gå med i form av at når vi møter på andre hunder så blir han vanskelig og bjeffer og skal "ta" hundene vi møter, spesielt hannhunder!

Er det da "feil" og gi han fra seg til noen som kanskje har tid og ork til og "ta seg av" dette.

Jeg kjenner hvor stor lettelse det ville vært og bare ha hus og hjem og barn og tenke på og ikke at jeg MÅ ut med hunden på lange turer, da det vil være vanskelig og gå med barnevogn samt at han vil vekke barnet om det sover når han bjeffer/drar og blir umulig.

Eller er det og gi opp for lett? jeg vet ikke om jeg kommer til og greie og gi han fra meg, får tårer i øynene bare av og tenke på det! Men for både hannes del og min del hadde det vært det aller enkleste.

Ser for meg en mindre rase langt frem i tid som ikke krever like mye som en stor hund.

Er jeg helt på jorde nå? (

Jeg skjønner ikke helt hvordan du er/blir gravid? Er du gravid eller ikke?

Slik jeg forstår innlegget ditt så er det hele ett tenkt scenario. Kanskje er du gravid. Du skal flytte. Du vet ikke hvordan det er der. Kanskje skal du jobbe 50 % etter å ha vært hjemme i ett år....

Så derav skjønner jeg ikke helt problemstillingen.

Er problemstillingen at du idag ikke orker å ta deg av hunden på forsvarlig vis, så burde du prøve å omplassere den.

Om problemstillingen kun dreier seg om fremtiden - så er det så mange usikkerhetsmomenter her at det er umulig å tegne seg ett bilde av hvordan det vil bli i fremtiden. Så da hadde jeg valgt å leve i nuet, gripe tak i de problemstillingene du har med hunden pr idag og få orden på det. Så tar du hunden med på flyttelasset og ser hvordan det blir og tar en evnt beslutning når du vet mer.

[jomfrua]

Jeg tenker litt fremmover i tid nå hvor det vil komme en del forandringer i forhold til valg som må taes, så problemstillingen er slik..

Vi bor langt i nord og flytter sannsynlig til sør pga hans jobb, er/blir gravid og hovedansvaret for hunden er mitt (har hatt han fra han var valp og er nå over 3 år) og jeg ser det vanskelig og skulle kombinere jobb som forhåpentligvis vil være i 50% pga at jeg sliter med en del ting i forhold til angst og blir sliten fort, OG få barn. Hvor atpåtil hunden er av middels stor/stor rase og krever sin trim i løpet av dagen, og kan være krevende og gå med i form av at når vi møter på andre hunder så blir han vanskelig og bjeffer og skal "ta" hundene vi møter, spesielt hannhunder!

Er det da "feil" og gi han fra seg til noen som kanskje har tid og ork til og "ta seg av" dette.

Jeg kjenner hvor stor lettelse det ville vært og bare ha hus og hjem og barn og tenke på og ikke at jeg MÅ ut med hunden på lange turer, da det vil være vanskelig og gå med barnevogn samt at han vil vekke barnet om det sover når han bjeffer/drar og blir umulig.

Eller er det og gi opp for lett? jeg vet ikke om jeg kommer til og greie og gi han fra meg, får tårer i øynene bare av og tenke på det! Men for både hannes del og min del hadde det vært det aller enkleste.

Ser for meg en mindre rase langt frem i tid som ikke krever like mye som en stor hund.

Er jeg helt på jorde nå? (

Jeg skjønner ikke helt hvordan du er/blir gravid? Er du gravid eller ikke?

Slik jeg forstår innlegget ditt så er det hele ett tenkt scenario. Kanskje er du gravid. Du skal flytte. Du vet ikke hvordan det er der. Kanskje skal du jobbe 50 % etter å ha vært hjemme i ett år....

Så derav skjønner jeg ikke helt problemstillingen.

Er problemstillingen at du idag ikke orker å ta deg av hunden på forsvarlig vis, så burde du prøve å omplassere den.

Om problemstillingen kun dreier seg om fremtiden - så er det så mange usikkerhetsmomenter her at det er umulig å tegne seg ett bilde av hvordan det vil bli i fremtiden. Så da hadde jeg valgt å leve i nuet, gripe tak i de problemstillingene du har med hunden pr idag og få orden på det. Så tar du hunden med på flyttelasset og ser hvordan det blir og tar en evnt beslutning når du vet mer.