Hva gjør du hvis han har kjæreste?

[Gjest Airi]

Jeg trekker meg unna med en gang. Jeg har aldri opplevd å beholde fascinasjonen for noen når de har fått kjæreste eller det har gått opp for meg at de har kjæreste. For meg skjer det helt naturlig at interessen avtar når de er opptatt.

Hvis personen i tillegg er pågående og tar kontakt når jeg vet han har kjæreste, mister jeg i alle fall tenningen. En sånn kjæreste er ikke jeg interessert i.

Endret 21. januar 2011 av Airi

[Golde]

Kan jo være at hun er "journalist" og skal skrive en informerende kg-artikkel

Jeg setter pris på at det opplyses uttrykkelig om det dersom svarene våre skal brukes i en KG-artikkel.

[Gjest Normalfordeling]

Har opplevd det en gang for mange år siden. Vi falt for hverandre. Bevilget oss en dag sammen. I full offentlighet. Ikke noe klining eller noe annet. Vi visste begge to da vi gikk fra hverandre at det var det. En opplevelse jeg tenker tilbake på med gode tanker.

Skulle det skje i dag så håper jeg at jeg har vett nok til å holde meg unna i respekt for meg selv. Jeg vil ikke ha et forhold hvor man må snike seg rundt, skjule, lyve og ikke minst vente. Da er singeltilværelsen så mye bedre.

[Gjest Gjest]

Rart å lese at så mange her sier de ville trekke seg unna, når man med all sikkerhet kan si at damer helt klart blir mer intressert og viser også mer når man er opptatt.

Meg om det...

Til den som skrev : da er det ikke drømme mannen.

Det var litt for fornuftig og rasjonelt, sjekk testosteron nivå :D

[Gjest Airi]

Rart å lese at så mange her sier de ville trekke seg unna, når man med all sikkerhet kan si at damer helt klart blir mer intressert og viser også mer når man er opptatt.

Meg om det...

Til den som skrev : da er det ikke drømme mannen.

Det var litt for fornuftig og rasjonelt, sjekk testosteron nivå :D

Jeg har også merket dette, og at det stort sett er omvendt for gutta - de backer unna når det blir klart at jeg har kjæreste. Likevel klarer jeg å se at det er individuelle forskjeller også her. Hvem skulle trodd det? Jeg er ikke interessert i noen som alt er opptatt, det gir meg ingenting.

[AnonymBruker]

Jeg er i den situasjonen. Men jeg er den som er forelsket, og som er i et forhold til en annen. Ingenting har skjedd. Bare forelskelsen fra min side, og en merkelig "kontakt" med mannen det gjelder som er ulikt noe annet jeg har opplevd. Vi var venner først, og jeg gikk i mange år uten å tenke på ham som annet enn en veldig hyggelig fyr jeg kjente. Men så falt jeg da. Noe så voldsomt. Jeg ønsket det ikke, og han vet ikke noe, om han ikke har skjønt det av seg selv. Jeg skammer meg veldig over å føle som jeg gjør. Føler meg som et dårlig menneske. Jeg er vanligvis veldig lojal. Jeg har aldri vært utro, og har vært sammen med kjæresten min i 15 år. Jeg ser jo at det handler om at jeg og han jeg er sammen med (har barn sammen) har vært inne i en dårlig periode veldig lenge. Fra lenge før jeg fikk følelser for den andre. Jeg har jobbet så lenge og så hardt for å redde det forholdet jeg er i, og har følt at han jeg er sammen med ikke prøver i det hele tatt. Vi har ikke sex lengre (hans valg, ikke mitt) men vi har tross alt barn, hus og lang historie. Det sitter langt inne for meg å gi opp. Og nå føles det vanskeligere enn noen gang fordi jeg vil være sikker på at om jeg går så er det fordi det ikke er mulig å fikse det. Men nå er jo jeg på et helt annet sted. Jeg gjør jo ikke min del jeg heller. Jeg har ikke noe kontakt med han jeg er forelsket i, men uten at det ser ut til å få følelsene til å svekkes. Jeg har snakket med ham om "ufarlige temaer" på FB noen ganger, men nå har jeg ikke hatt noe kontakt siden før jul, og da var det bare noen få ord. Jeg overbeviser meg selv om at han ikke er SÅ fantastisk, men når jeg tilfeldigvis møter på ham så synes jeg jo at han er nettopp det. Jeg suges mot ham. Å snakke med ham er som å drikke fra en livskilde. Han får meg til å vokse som menneske, får fram det beste i meg, og jeg kjenner et sterkt behov for å ha ham i livet mitt. Som menneske, ikke nødvendigvis som kjæreste, selv om jeg aller helst hadde ønsket at det var slik. Men istedet trekker jeg meg unna. Prøver å være lojal mot han jeg er sammen med. Jobbe helhjertet med det jeg har. Men det suger all energi ut av meg. Jeg tror at han merker at det er noe som er annerledes, for nå prøver plutselig han å fikse ting. Han som har latt meg kjempe alene i mange år.

Det er ingen som vet hvordan jeg har det. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Så... jeg vet ikke hva svaret mitt er. Kjærlighet er en merkelig ting.

[Gjest Gjest]

Jeg overbeviser meg selv om at han ikke er SÅ fantastisk, men når jeg tilfeldigvis møter på ham så synes jeg jo at han er nettopp det. Jeg suges mot ham. Å snakke med ham er som å drikke fra en livskilde. Han får meg til å vokse som menneske, får fram det beste i meg, og jeg kjenner et sterkt behov for å ha ham i livet mitt. Som menneske, ikke nødvendigvis som kjæreste, selv om jeg aller helst hadde ønsket at det var slik. Men det suger all energi ut av meg.

Kjærlighet er en merkelig ting.

Kunne ikke sagt det bedre !

[Gjest Anjelika]

Da jeg var rundt 20 så var kjæreste ingen hindring, men jeg har modnet litt nå og avskriver de med kjæreste.

Er heller ikke typen som blir håpløst forelska "uten vilje", har jeg ikke tenkt å la meg falle for en person så gjør jeg heller ikke det. Om jeg mot formodning hadde blitt overstadig forelsket i en med kjæreste så hadde jeg sikkert tenkt på meg selv til syvende og sist, men som sagt så har jeg en viss kontroll på følelsene mine så jeg lar det aldri komme til det punktet.

[LuriAnnie]

Jeg ville kanskje flørtet litt, men der går også grensen. Vi flørter jo hver dag ellers med folk rundt oss, bevisst eller ubevisst Tror nok ikke jeg hadde gått inn i et forhold med ham, selv om han skulle gjort det slutt med kjæresten. For når jeg tenker meg om, så har jeg jo ikke lyst til å være den neste dama han bedrar... Da vet man jo på en måte hva slags type han er... Men jeg har også hørt om tilfeller hvor folk har funnet hverandre mens de ennå har vært i hver sine forhold, og at de til slutt endte opp med hverandre og lever et lykkelig liv sammen i dag. Uten utroskap

[-Vixen-]

Selv om forelskelse er noe man ikke kan noe for, så kan man velge hva man gjør videre med det. Jeg synes det er respektløst å flørte bevisst og legge frem følelser for folk som er i forhold, for alle involverte parter faktisk- du blander deg inn i et forhold som du ikke har noe med, og du nedverdiger degselv til å skulle være "den andre kvinnen". Og om du skulle ta steget ut, ville du følt deg helt sikker på at han ikke ville gjentatt dette stuntet..? Forhold bygger på tillit sier jeg bare. Og en person som har vært utro eller overlappet mister automatisk tilliten og respekten jeg innehar iallefall..

[ludo]

Går videre!

[KaDust]

Du har funnet drømmemannen/kvinnen. Personen er tilsynelatende interessert og kontakter deg mye, men har kjæreste. Hva gjør man i slike tilfeller?

Vil gjerne vite hva folk tenker om et slikt tema.

Hadde tenkt at h*n ikke er noe drømmedame/mann lenger, da det ikke hindrer h*n i å legge an på meg selvom h*n allerede er opptatt.

Dermed hadde jeg gått min vei.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg kan godt være ærlig: jeg gir faen i den andre dama. Jeg flørter og gir klart signal til mannen om at jeg er intressert i ham.

Men jeg vil ikke innlede et forhold med en mann som er utro mot dama si. For det er et tegn på at han gjerne gjør det igjen, og da er det meg det går ut over.

Allikevel gjorde jeg dette en gang. Jeg fant drømmefyren, han hadde vært i et forhold i fire år. Han var utro mot henne med meg, og gjorde det slutt med henne på flekken. Vi ble sammen uka etter. Han var aldri utro mot meg, og jeg var aldri redd for det. Men han forlot meg etter et år, uten forvarsel, og det burde jeg strengt tatt se komme. En mann som kan hoppe rett fra et fire års langt forhold til et nytt forhold er ikke et sjakktrekk å satse på..

Så min konklusjon er:

Jeg hadde flørta med ham, og gjort alt i min makt for å "stjele" ham fra den andre dama, og jeg hadde ikke hatt dårlig samvittighet for det. Men jeg ville ventet en liten stund fra han dumpa dama, til jeg involverte meg med ham. (dvs: flørte, han dumper dama, flørter et par uker til, hvis han fortsatt er intressert innleder vi et forhold)

Edit: vil presisere at jeg ville holdt meg heftig langt unna hvis mannen hadde samboer, forloved eller ektefelle. Jeg ville aldri brutt opp en familielykke kun for å få det jeg selv ville ha. Så jeg har noen grenser!

Endret 23. januar 2011 av Kevlarsjäl

[Nuith]

Jeg kan overhodet ikke forestille meg at jeg ville funnet en person som jeg VISSTE at har dame, tiltrekkende. Overfladisk, vennskapelig flørting er greit nok (det gjør jeg jo med alle, uten å legge noe som helst i det), men tanken på å berøre personen ville gjort meg kvalm.

Er vel slik at noen (de fleste?) mennesker har en sperre mot å legge seg etter opptatte mennesker, mens enkelte ikke har det.

[Skravla]

Jeg ville gjort det eneste korrekte......

Endret 23. januar 2011 av Skravla

[Gjest Anonym]

Nå har det seg slik at de fleste har mange kjærester før de finner "den rette". Altså, prøver man ut forskjellige type personer og forhold. Hvis man ikke har bestemt seg for at man vil tilbringe resten av livet sitt med den personen man er sammen med, så er man jo fremdeles på leting etter "the one". Den kan man finne i hvor som helst, når som helst og med hvem som helst. Kjipt om du allerede er i et forhold hvor "the one" er en helt annen, men slik er det noen ganger og det r bedre å følge ditt eget hjerte enn bare å ta hensyn til andres følelser.

Om du får han til å ville ha deg i stedet for henne, uten skitne triks vel og merke, så betyr det bare at de ikke er rette for hverandre. Da er det jo bare for henne å komme seg videre, for hvem vil kaste bort tida si på feil person uansett? Jeg skjønner dette er vondt for de som ikke er klar til å gi slipp, jeg hadde selv blitt rasende om ei jente "stjal" kjæresten min fra meg, men hvis man klarer å se det store bildet så ser man at hvis man ikke er ment for hverandre så er man ikke ment for hverandre, til tross for all smerte forårsaket. Trist, men leit..

Det jeg prøver å si er at eg synes det er greit at du er forelsket i ham og gjerne vi kjempe litt, så lenge du ikke bare forfører han seksuelt - altså skitne triks. Vær deg selv fra din beste side, fortell ham hva du føler og la resten være opp til ham. Lykke til!

[AnonymBruker]

Nå har det seg slik at de fleste har mange kjærester før de finner "den rette". Altså, prøver man ut forskjellige type personer og forhold. Hvis man ikke har bestemt seg for at man vil tilbringe resten av livet sitt med den personen man er sammen med, så er man jo fremdeles på leting etter "the one". Den kan man finne i hvor som helst, når som helst og med hvem som helst. Kjipt om du allerede er i et forhold hvor "the one" er en helt annen, men slik er det noen ganger og det r bedre å følge ditt eget hjerte enn bare å ta hensyn til andres følelser.

Om du får han til å ville ha deg i stedet for henne, uten skitne triks vel og merke, så betyr det bare at de ikke er rette for hverandre. Da er det jo bare for henne å komme seg videre, for hvem vil kaste bort tida si på feil person uansett? Jeg skjønner dette er vondt for de som ikke er klar til å gi slipp, jeg hadde selv blitt rasende om ei jente "stjal" kjæresten min fra meg, men hvis man klarer å se det store bildet så ser man at hvis man ikke er ment for hverandre så er man ikke ment for hverandre, til tross for all smerte forårsaket. Trist, men leit..

Det jeg prøver å si er at eg synes det er greit at du er forelsket i ham og gjerne vi kjempe litt, så lenge du ikke bare forfører han seksuelt - altså skitne triks. Vær deg selv fra din beste side, fortell ham hva du føler og la resten være opp til ham. Lykke til!

Det er synd det er mennesker som deg..

[Gjest Sobril]

Gir f... Jeg nekter å være nummer to. Har aldri holdt på med en fyr som har hatt dame. Aldri tillatt meg å falle for noen i forhold.

[Gjest 2501]

Tror dette kommer av at jeg har en slags sperre som gjør at jeg ikke ser på menn med damer som aktuelle partnere (...)

Det hadde jeg også.............

[AnonymBruker]

Jeg bare forteller ho hva jeg føler og at ho skal bare slappe helt av for jeg måtte bare få det ut. Hva som skjer etter det er akkurat det samme for meg.