Hva gjør du hvis han har kjæreste?

[I Grosny]

Jeg var i noen år forelsket i gift dame. Hun danset i tankene mine, men jeg holdt meg unna.Problem løst. Det tok litt tid, og det kostet mange vakre tanker.

[Wonders]

da er et ikke riktig timeing. Gå unna, la deg selv gå videre. Ikke innvolver deg mer med han. Er det helt rett kommer man sammen igjen.

Helt enig med deg, I Grosny.

[Gjest Airi]

I forbindelse med en artikkel som skal publiseres i magasinet på Kvinneguiden ønsker vi deres innspill på følgende:

Du har funnet drømmemannen/kvinnen. Personen er tilsynelatende interessert og kontakter deg mye, men har kjæreste. Hva gjør man i slike tilfeller?

Jeg vil ikke at noen av mine kommentarer skal brukes i en artikkel.

Da har jeg sagt i fra om det.

Endret 26. januar 2011 av Airi

[Gjest Galithralia]

Kjenner jeg meg selv rett hadde jeg laget masse stygge tanker om damen hans (inni mitt eget hode vel å merke) - så hadde jeg vært ulykkelig forelsket i et par uker/måneder kommer litt ann på hvor sterk forelskelsen er, og til slutt hadde jeg gått videre.

Jeg skal aldri si aldri, men jeg vil ikke være nr 2 eller den som brøt opp et forhold.

PS: enig med Airi, jeg vil heller ikke at mine kommentarer skal brukes i en artikkel!

Endret 26. januar 2011 av Galithralia

[AnonymBruker]

Har hendt med meg. Vi har alltid vært bekjente, men så ble vi bedre venner i løpet av sommeren/høsten. Super kar, fikk en skikkelig god tone med ham. Så endte vi på nachspiel sammen og rota. Vi hadde ikke sex, selv om han ville. Jeg ville ikke på grunnlag av at han faktisk har dame. Vi fortsatte å være venner igjen etterpå, men jeg holder meg på avstand. Jeg vil ikke være ei som ødelegger et forhold som har vart i 3-4 år.

Skal legge til at jeg angret meg i hjel etter at jeg rota med ham; jeg skulle jo ikke ha gjort det heller!

[Gjest Vanskelig tema]

Hei.

Jeg ble utrolig forelsket i en jente som var i et forhold. Signalene og kjemien tilsa at det var noe mer enn et vennskap. Jeg ble kjent med hun gjennom en kompis, jeg kjente ikke typen hennes, men holdt meg unna enda jeg ville mer.

Dette gjorde jeg til kokepunktet var nådd. Det er vanskelig å holde seg unna når du er så utrolig forelsket som jeg var. Jeg klarte det en stund, men jeg ble til slutt et menneske jeg også.

Det viste seg at hun følte det samme, og vi hadde sex.. Dette var noe vi hadde tenkt på om hverandre lenge, så det måtte skje til slutt.

Problemet var at dette skjedde før det ble slutt med hennes daværende type. Det blir nok oss til slutt, men jeg vil spørre alle dere der ute som kjenner til denne typen situasjon, er det virkelig så rart at du gir etter for voldsomme føleleser, og er utro?

For min egen del ville jeg aldri gjort noe slikt mot en jeg elsket, men, hvis jeg hadde vært sammen med noen i 2 år, og kanskje tapt følelser for kjæresten kan jeg se at det fort kan oppstå. Det beste er å bestemme seg for å gjøre det slutt før man evt. er utro. Men å bli helt sikker tar tid, og man er kanskje redd for å miste den man er blitt forelsket i?

Et meget vanskelig tema dette! Jeg ber dere alle sammen om å følge hjertet. Hvis du er i et strandet forhold må du for guds skyld ikke låse deg fast. Ikke vær utro heller, med mindre lysten tar overhånd, da får man ikke gjort mye..

Om du er i ett forhold og blir betatt av noen andre synes jeg det er veldig viktig å snakke om det. Det er ikke riktig at du skal gå rundt med følelser for andre uten at din kjæreste får vite om det.!

[Gjest hmm]

Jeg er i den situasjonen. Men jeg er den som er forelsket, og som er i et forhold til en annen. Ingenting har skjedd. Bare forelskelsen fra min side, og en merkelig "kontakt" med mannen det gjelder som er ulikt noe annet jeg har opplevd. Vi var venner først, og jeg gikk i mange år uten å tenke på ham som annet enn en veldig hyggelig fyr jeg kjente. Men så falt jeg da. Noe så voldsomt. Jeg ønsket det ikke, og han vet ikke noe, om han ikke har skjønt det av seg selv. Jeg skammer meg veldig over å føle som jeg gjør. Føler meg som et dårlig menneske. Jeg er vanligvis veldig lojal. Jeg har aldri vært utro, og har vært sammen med kjæresten min i 15 år. Jeg ser jo at det handler om at jeg og han jeg er sammen med (har barn sammen) har vært inne i en dårlig periode veldig lenge. Fra lenge før jeg fikk følelser for den andre. Jeg har jobbet så lenge og så hardt for å redde det forholdet jeg er i, og har følt at han jeg er sammen med ikke prøver i det hele tatt. Vi har ikke sex lengre (hans valg, ikke mitt) men vi har tross alt barn, hus og lang historie. Det sitter langt inne for meg å gi opp. Og nå føles det vanskeligere enn noen gang fordi jeg vil være sikker på at om jeg går så er det fordi det ikke er mulig å fikse det. Men nå er jo jeg på et helt annet sted. Jeg gjør jo ikke min del jeg heller. Jeg har ikke noe kontakt med han jeg er forelsket i, men uten at det ser ut til å få følelsene til å svekkes. Jeg har snakket med ham om "ufarlige temaer" på FB noen ganger, men nå har jeg ikke hatt noe kontakt siden før jul, og da var det bare noen få ord. Jeg overbeviser meg selv om at han ikke er SÅ fantastisk, men når jeg tilfeldigvis møter på ham så synes jeg jo at han er nettopp det. Jeg suges mot ham. Å snakke med ham er som å drikke fra en livskilde. Han får meg til å vokse som menneske, får fram det beste i meg, og jeg kjenner et sterkt behov for å ha ham i livet mitt. Som menneske, ikke nødvendigvis som kjæreste, selv om jeg aller helst hadde ønsket at det var slik. Men istedet trekker jeg meg unna. Prøver å være lojal mot han jeg er sammen med. Jobbe helhjertet med det jeg har. Men det suger all energi ut av meg. Jeg tror at han merker at det er noe som er annerledes, for nå prøver plutselig han å fikse ting. Han som har latt meg kjempe alene i mange år.

Det er ingen som vet hvordan jeg har det. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Så... jeg vet ikke hva svaret mitt er. Kjærlighet er en merkelig ting.

[Gjest stakkar]

Kjære deg!

Det er ikke rart at du får føleleser for andre, men det er rart at du er sammen med en som ikke vil ha deg. Ikke tenk på familien din, men tenk på deg selv! Det høres kanskje rart ut, men sånn er det. Du er i et forhold som åpenbart ikke fungerer, du har helt sikkert hatt det fantastisk med han. Ta vare på de gode minnene, og gå fra han som venn. Om du ikke gjør dette kan det faktisk skje at det blir mye verre, både for deg, han, og dine barn. Gjør det du føler for. Jeg ville helt klart avsluttet..

[AnneBonny]

-Det siste han trenger mens han har dame og er forelsket i henne er en jente som meg som elsker han og drar han ut av forholdet sitt.

-Er han opptatt eller midt i et seriøst brudd holder jeg meg også unna. Jeg vil ikke stå midt opp i noe slikt. Da kan han kontakte meg når han har fått orden på ting mellom han og henne. -Man trenger faktisk tid til det.

[Gjest Gjest]

Mulig jeg tråkker ut i, det men alikevel, hadde jeg visst det var den store kjærligheten hadde jeg meldt min interesse. Men jeg hadde ikke hatt ett forhold over tid til noen som var i ett forhold samtidig.

Men han måtte valgt å gå fra den han var sammen med fordi han var ferdig der, ikke fordi han var forelsket i meg. Han ville aldri fått min garanti for at jeg ventet. Han måtte avsluttet fordi det ikke ville vare der han er.

Når det eventuelt var gjort hadde jeg ikke hatt kvaler med å kaste meg i armene hans videre.

[LetThemEatCake]

Jag hoppas att jag aldrig hamnar i den situationen! Men om det verkligen är min drömman så skulle jag nog försöka förklara för honom hur jag känner samtidigt som jag gör klart att jag inte förväntar mig att han någonsin kommer att besvara mina känslor.

Jag vill aldrig någonsin vara den kvinnan som bryter upp ett kärlekspar så det här var en väldigt jobbig problemställning. Men allt handlar ju om prioriteringar och kan jag inte vara lycklig utan den här mannen så prioriterar jag ju mitt liv framför hans käresta.. Alla har ju ansvar för sin egen lycka.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Hvis han er interessert, så ber jeg han ordne opp i det. Han bør holde seg til en jente av gangen, så jeg ber han om å holde seg hos henne til han eventuelt dumper henne. Min kjære var opptatt da vi "var på dealer'n", og jeg kuttet kontakten helt til han kom snikende som singel Jeg er ikke så egoistisk at jeg ødelegger for andre, men mannen er ikke helt uskyldig dersom han flørter med folk når han er opptatt.

[AnonymBruker]

Er det noen som har noen forslag til hvordan man tester vannet, flørter seg fram? Noen nettsider?

Jeg har nemlig en kollega på jobben, som jeg syns er svært pen, både innvendig og utvendig. Mannen er i et annet land og tar en doktorgrad.

Jeg risikerer svært mye ved å forsøke meg på denne dama, men jeg skulle gjerne gjort det allikevel. Her er det mye som må koordineres/gjøres riktig. Inntil videre sitter jeg bare og tvinner tommeltotter.

Jeg føler skam over å ikke har gjort et forsøk ennå. De flotte damene vokser ikke på trær. Jeg er lei av å være nice guy. Hva faen har mannen hennes gjort for å fortjene at jeg holder meg unna?

[Gjest En mann]

I forbindelse med en artikkel som skal publiseres i magasinet på Kvinneguiden ønsker vi deres innspill på følgende:

Du har funnet drømmemannen/kvinnen. Personen er tilsynelatende interessert og kontakter deg mye, men har kjæreste. Hva gjør man i slike tilfeller?

Noen damer som har knullet han med en gang?

Da har de noe hos han,lettere å få han?

[Gjest Galithralia]

Er det noen som har noen forslag til hvordan man tester vannet, flørter seg fram? Noen nettsider?

Jeg har nemlig en kollega på jobben, som jeg syns er svært pen, både innvendig og utvendig. Mannen er i et annet land og tar en doktorgrad.

Jeg risikerer svært mye ved å forsøke meg på denne dama, men jeg skulle gjerne gjort det allikevel. Her er det mye som må koordineres/gjøres riktig. Inntil videre sitter jeg bare og tvinner tommeltotter.

Jeg føler skam over å ikke har gjort et forsøk ennå. De flotte damene vokser ikke på trær. Jeg er lei av å være nice guy. Hva faen har mannen hennes gjort for å fortjene at jeg holder meg unna?

Respekter at hun er i et forhold og gå videre - det spiller ingen rolle hva mannen har gjort for å fortjene henne fremfor deg. Respekter at hun er i et forhold enkelt og greit.

[Gjest Gorgonzola]

Interresant å lese at den gemene hop her på KG tviholder på søndagsteoriene og med bestemt mine forteller hvor høyverdig, prinsippfast og rasjonelt man ville reagert dersom hvissom atte' når vi alle vet hvordan dette er i den virkelige verden................. noe mer nyansert og blandet, for å si det forsiktig.

Endret 30. januar 2011 av Gorgonzola

[Gjest gjest]

Ja, det er ihvertfall sikkert at hun som var etter min mann (nå eks) i over ett år ikke har svart her

For jammen er det mange som blåser i det! Derav alle historiene om utroskap...

[AnonymBruker]

Interresant å lese at den gemene hop her på KG tviholder på søndagsteoriene og med bestemt mine forteller hvor høyverdig, prinsippfast og rasjonelt man ville reagert dersom hvissom atte' når vi alle vet hvordan dette er i den virkelige verden................. noe mer nyansert og blandet, for å si det forsiktig.

Beklager, hva er det du sier?

[AnonymBruker]

Ja, det er ihvertfall sikkert at hun som var etter min mann (nå eks) i over ett år ikke har svart her

For jammen er det mange som blåser i det! Derav alle historiene om utroskap...

Ja, det tenkte jeg også. Men tanken på å gjøre noe av det samme mot noen andre gjør meg kvalm. I mitt nærvær kan de fleste stå trygge på at jeg aldri ville gjort dette mot noen andre! Basta!

[AnonymBruker]

Interresant å lese at den gemene hop her på KG tviholder på søndagsteoriene og med bestemt mine forteller hvor høyverdig, prinsippfast og rasjonelt man ville reagert dersom hvissom atte' når vi alle vet hvordan dette er i den virkelige verden................. noe mer nyansert og blandet, for å si det forsiktig.

Jeg vet godt at jeg ikke er like prinsippfast og høyverdig i alle situasjoner ute i den virkelige verden hvor det meste har forskjellige nyanser. Perfektnisme og moraldronning har jeg ingen interesse av.

Men er det så ille å ha noen prinsipper?

Jeg vet godt hvor jeg legger mine, så det er da sånn at man faktisk kan ha det.