Har det så mye å si hvordan vi uttaler ordene

[AnonymBruker]

Hva med skarring - burde man ikke også være imot det? Skarrelyden har jo ikke vært i Norge i mer enn 200 år.

[Gjest Eurodice]

Jeg klarer ikke å uttale kj lyden. Jeg må innrømme jeg er lei folk som skal rette på det hver bidige gang jeg sier kjøkken, kjøre osv. "det heter faktisk KJØtt og ikke SJøtt" Fikk høre det gjennom hele skolen. Både av lærere og elver. Men jeg viste ikke folk ble SÅ irritert over det og ikke gidder å ta meg seriøs pga jeg sliter med det. Jeg pleide å lesbe før å men det har jeg hvert fall fått orden på hvis ikke hadde jeg vel kjeft for det å. Egentlig litt gøy å se hvor irriterte og overgitte folk blir når jeg snakker sånn

Å lesbe, er det et verb for lesbiske aktiviteter ? Det jeg går utifra du sikter til, heter "å lespe".

[AnonymBruker]

Jeg sliter med skj/kj/sj-lydene. Og det har ikke med verken latskap eller intelligens å gjøre. Jeg hører rett og slett ikke forskjell, ergo så vet jeg ikke når jeg sier ordene riktig eller ikke, og derfor heller ikke hvordan jeg skal øve på det.

Hører ikke forskjell? Da er du antageligvis 100% tonedøv.

[Tabris]

Hører ikke forskjell? Da er du antageligvis 100% tonedøv.

Det tror jeg ikke. Jeg fiklet litt med et keyboard en stund, og klarte å finne melodien på en kjent julesang når jeg hadde første tonen. Så vidt jeg vet så kan du ikke klare det om du er 100 % tonedøv. Men synge kan jeg ikke om det gjaldt livet.

[Pingting]

Tonedøvhet har vel ikke noe med oppfatningen av ulike fonetiske lyder å gjøre? :klø:

[Gjest Airi]

Tonedøv? En mildt sagt merkelig påstand...

[AnonymBruker]

Vel, jeg hadde hatt litt problemer hvis jeg feks skulle ansette noen som pratet slik. Å snakke med et voksent menneske som er "shempeklar" for oppgaven blir bare feil for meg.

Det bør ikke være noe problem å uttale riktig. Det heter kino, ikke shino, kjøttkake, ikke shøttkake.

[Wombat]

Er det noen som kan gi et eksempel på gammeldags kasus-ettellerannet?

Kan ikke helt komme på hva det er...

Ellers lar jeg meg irritere over voksne mennesker som uttaler ord feil i tv-reklamer, men har resignert såpass at jeg sjønner at det er sånn det kommer til å bli i framtiden.

Sjedelig, men sant.

[Gjest Airi]

Er det noen som kan gi et eksempel på gammeldags kasus-ettellerannet?

Kan ikke helt komme på hva det er...

Ellers lar jeg meg irritere over voksne mennesker som uttaler ord feil i tv-reklamer, men har resignert såpass at jeg sjønner at det er sånn det kommer til å bli i framtiden.

Sjedelig, men sant.

til sjøs - genitiv

ham og henne er akkusativ-former

Ellers er det en del dialekter som har kasus, men i skriftspråket er det bare i pronomen og i faste utrykk vi finner kasus.

[Gjest Airi]

Vel, jeg hadde hatt litt problemer hvis jeg feks skulle ansette noen som pratet slik. Å snakke med et voksent menneske som er "shempeklar" for oppgaven blir bare feil for meg.

Det bør ikke være noe problem å uttale riktig. Det heter kino, ikke shino, kjøttkake, ikke shøttkake.

Synes det høres rimelig teit ut å være kjempeklar for noe også, jeg. Er det noen som bruker "kjempeklar"?

[*appifany*]

Synes det høres rimelig teit ut å være kjempeklar for noe også, jeg. Er det noen som bruker "kjempeklar"?

Om det til slutt stod mellom to kandidater; den ene hadde sagt "schempeklar" til å gå løs på oppgaven og den andre hadde sagt "kjempeklar", så hadde valget mitt vært enkelt.

[Gjest Ludovie]

Er det noen som kan gi et eksempel på gammeldags kasus-ettellerannet?

Kan ikke helt komme på hva det er...

Kasus er det fenomenet at nomenets form avhenger av dets funksjon i setningen. Pronomen har (tildels) fremdeles kasus i norsk - man bruker f.eks. "jeg" som subjekt, og "meg" som objekt. Tidligere (for mange hundre år siden), var det altså også slik for substantiv i norsk - de hadde ulik form etter hvilken funksjon substantivfrasen hadde i setningen. Både tysk og islandsk (og tallrike andre språk) har fremdeles et levende kasussystem.

Men dette er jo en avsporing.

[AnonymBruker]

Synes det høres rimelig teit ut å være kjempeklar for noe også, jeg. Er det noen som bruker "kjempeklar"?

Vel, jeg har hørt dette uttrykket blitt brukt flere ganger. Men tror likevel ikke det var poenget med posten.

[Violet Hill]

Jeg sliter med skj/kj/sj-lydene. Og det har ikke med verken latskap eller intelligens å gjøre. Jeg hører rett og slett ikke forskjell, ergo så vet jeg ikke når jeg sier ordene riktig eller ikke, og derfor heller ikke hvordan jeg skal øve på det.

Hadde samme problemet selv! Logopedens løsning: les inn på lydbånd og hør på deg selv. Følte at det hjalp meg "kjempemye"

[Sequax]

Tonedøvhet har vel ikke noe med oppfatningen av ulike fonetiske lyder å gjøre? :klø:

Tonedøv? En mildt sagt merkelig påstand...

Språkøre og musikalitet har mye til felles, så jeg kan skjønne at folk som har problemer med å finne toneleiet i språk også viser seg å være umusikalske (og kanskje i verste fall fullstendig tonedøve). Om det å ha vanskelighet med å finne toneleie har en sammenheng med det å ikke høre forskjellen på -kj og -sj vet jeg ikke, men det virker jo ganske logisk?

[Gjest Airi]

Språkøre og musikalitet har mye til felles, så jeg kan skjønne at folk som har problemer med å finne toneleiet i språk også viser seg å være umusikalske (og kanskje i verste fall fullstendig tonedøve). Om det å ha vanskelighet med å finne toneleie har en sammenheng med det å ikke høre forskjellen på -kj og -sj vet jeg ikke, men det virker jo ganske logisk?

Jeg hadde forstått det om det var snakk om tonemer, men disse lydene har ikke noe med tonefall å gjøre :klø:

[Sequax]

Jeg hadde forstått det om det var snakk om tonemer, men disse lydene har ikke noe med tonefall å gjøre :klø:

Nei, men oppfattelsen av lyd, kanskje?

[Sushi]

Men blir språket så mye fattigere, da? Er det antall språklyder som definerer hvor rikt et språk er? Er f.eks. spansk, med sine fem vokalfonemer et fattigere språk enn norsk, som har ni? For ikke å snakke om fransk, som har 14?

Ja, jeg mener det blir fattigere (som sagt). Å sammenligne med andre språk blir jo ikke helt på sin plass, ettersom det er mange andre ting som skiller f.eks norsk fra spansk. Selvsagt er det ikke bare tallet på lyder som avgjør hvor rikt språket er, men det er en del av det.

[Gjesten]

Jeg mener man høres uintelligent ut når man har mange talefeil. Det er selvfølgelig en generalisering, men i løpet av mitt liv har jeg lagt merke til hvem som stort sett snakker korrekt og hvem som har mye feil, og jeg må si det er ganske påfallende hvor stor andel av dem med mange talefeil jeg ville definert som mindre intelligente eller i lavere sosial klasse. Det er også mange av disse feilene som er typiske "barnefeil", altså feil det er naturlig og akseptabelt at barn gjør, men som man definitivt bør ha langt av seg når man er blitt voksen.

Og bare sånn angående det med at språket utvikler seg: Ja, det gjør det absolutt, og det er helt naturlig, men det er ikke det samme som å si at alle feilene folk gjør når de snakker er "utvikling". Dette argumentet har jeg hørt ofte, og det fører rett og slett bare til at jeg dømmer dem litt mer. Dine talefeil er ikke utvikling. De er feil. Det må man bare leve med, og du fremkommer ikke som mer intelligent ved å nekte for det.

[Gjest Airi]

Og bare sånn angående det med at språket utvikler seg: Ja, det gjør det absolutt, og det er helt naturlig, men det er ikke det samme som å si at alle feilene folk gjør når de snakker er "utvikling". Dette argumentet har jeg hørt ofte, og det fører rett og slett bare til at jeg dømmer dem litt mer. Dine talefeil er ikke utvikling. De er feil. Det må man bare leve med, og du fremkommer ikke som mer intelligent ved å nekte for det.

Du synes at språkforskerne ved universitetene er uintelligente også da? De mener jo at sj-lyd i stedet for kj-lyd er et godt eksempel på utvikling språket gjennomgår i våre dager.