Har det så mye å si hvordan vi uttaler ordene

[AnonymBruker]

Hører svært mange, hovedsaklig voksne som ikke tåler at folk har problemet kj-lyden. Hører mange sier de ler av slike folk, de hadde ikke fått jobb hos oss, og de ber dem om å lære seg å snakke ordentlig.

Men hvorfor skulle det ha så mye å si, så lenge man gjør seg forstått? Vi har jo forskjellige dialekter og språket utvikler seg vel også, så hvorfor er folk så kranglete på dette området. Jeg går fortsatt på skolen og i dag så var det en i klassen som snakket feil i følge læreren. Hadde vikarlærer i norsk også og han brukte en hel skoletime på fortelle han at han måtte lære seg å snakke, at han snakket feil og slikt og ba han rett og slett oppsøke hjelp. Var det virkelig nødvendig å henge seg opp i?

Vi har jo en god del dialekter her i landet, så er det egentlig noe som heter å snakke feil og riktig, så lenge man til en hvis grad holder seg til ordene?

[Vulpes]

Det handler vel mye om å prøve og opprettholde variasjonen i språket vårt? Språket utvikler seg og vil alltid gjøre det, men det bør vel ikke utvikle seg for fort heller, og på den måten at "alt blir lov".

Selv synes jeg det høres veldig barnslig ut og ikke kunne uttale kj-lyden korrekt. Men samtidig så har jeg ganske tjukke L-er, sååå :gjeiper: Irriterer meg veldig, men jeg klarer ikke å endre på det.

Jeg er såpass sær at jeg synes det høres dumt ut og ikke bruke ordet "ham" korrekt også, setningen "jeg skal besøke han" ser helt dust ut i mine øyne. Og vinduet er åpent, ikke oppe (med mindre man faktisk mener at det er i etasjen over), og glass kan knuses og ikke "knuse".

Sånn går det når man vokser opp med en far som er litt over gjennomsnittet interessert i slike ting :gjeiper: Ikke at jeg alltid skriver og snakker korrekt, det skal jeg ikke lyve på meg. Men visse ting har jeg hengt meg opp i.

[AnonymBruker]

Jeg tar ikke folk som ikke klarer å uttale kj-lyden seriøst. Det går når man er fjortis, for da høres man uintelligent ut, uansett hva man sier, men når voksne mennesker snakker på den måten tenker jeg at de har store huller i allmennutdannelsen sin. Det samme gjelder skrivefeil, utover dysleksi.

Jeg er 30 selv.

[Antoinette]

Jeg tar ikke folk som ikke klarer å uttale kj-lyden seriøst. Det går når man er fjortis, for da høres man uintelligent ut, uansett hva man sier, men når voksne mennesker snakker på den måten tenker jeg at de har store huller i allmennutdannelsen sin. Det samme gjelder skrivefeil, utover dysleksi.

Jeg er 30 selv.

Kunne ikke vært men enig. Kj-lyd som kommer ut som en sh/sj-lyd høres helt skrekkelig ut.

[Gjest Heloise]

Jeg synes det er viktig å kunne uttale "sch" og "kj", og jeg er ikke "gammel". Har irritert meg siden barneskolen at noen folk rett og slett ikke "gidder" å lære seg forskjellen. Jeg tror det er noe som kommer til å dø ut, at det kun blir "sch"-uttalelsen som forblir. Desverre.

Jeg har full forståelse for de som ikke fysisk klarer det pga. dialekt o.l., men latskap liker jeg ikke

[Sushi]

Vi har jo en god del dialekter her i landet, så er det egentlig noe som heter å snakke feil og riktig, så lenge man til en hvis grad holder seg til ordene?

Problemet med å uttale kj-lyden som sh/sj er at ordene ofte blir uttalt som et helt annet ord. Når man uttaler "kjede" som "skjede" mister man uttaleforskjellen mellom disse to ordene. Selvfølgelig forstår man oftest hva personen mente, men språket blir mer utvannet.

Ja, det finnes flere ord som uttales likt og betyr ulike ting, men likefullt blir språket tynnere om kj-lyden forsvinner. Det blir noe annet enn at vi har ulike dialekter i landet. Ulike dialekter har ulike måter å uttale kj-lyden på, men felles for alle er at det er en forskjell mellom kj- og sj- innad i dialekten.

Dessverre virker det som kampen er tapt...

[Sushi]

Jeg har full forståelse for de som ikke fysisk klarer det pga. dialekt o.l., men latskap liker jeg ikke

Det er da ingen som ikke fysisk klarer å si lyden. Og det er ingen dialekter (ennå) som ikke har et skille mellom kj- og sj-. Det er en talefeil (og jeg er enig med deg i at det er latskap å ikke gjøre noe med det).

Endret 19. januar 2011 av Sushi

[Lykkelitenen]

Jeg synes det er viktig å kunne uttale "sch" og "kj", og jeg er ikke "gammel". Har irritert meg siden barneskolen at noen folk rett og slett ikke "gidder" å lære seg forskjellen. Jeg tror det er noe som kommer til å dø ut, at det kun blir "sch"-uttalelsen som forblir. Desverre.

Jeg har full forståelse for de som ikke fysisk klarer det pga. dialekt o.l., men latskap liker jeg ikke

jeg er ikke lat eller dum, jeg bare klarer det ikke Lydene blir så godt som like uansett.... Jepp, jeg har tilbragt mange timer med øving opp gjennom årene og fått kjeft mer enn en gang.

[Suzy]

Det er viktig når det er en såkalt meningsbærende lyd. Det betyr at lyden skiller betydningen på ordet fra et annet - ordet katt og ordet hatt er ganske like, men det er en framlyd som skiller betydningen av de to ordene fra hverandre.

På samme vis er det forskjell på skjede og kjede - og hvorvidt du klarer å skille fremlydene er vesentlig for å skille betyrningen av ordene.

Slutter man å uttale lyder forskjellig vil språket bli forflatet og miste nyanser og betydninger.

[The Princess]

Jeg klarer ikke uttale de riktig jeg har også fått mye kjeft og prøvd å lære meg det sikkert 100 ganger, men får det aldri til Derfor prøver jeg å unngå alle ord med de lydene

[AnonymBruker]

Hater språk-nazister!

Èn ting er "sløvefeil" som feil mht kj- og skj- , det kan på en måte virke umodent, ja, for det er typisk en "undgomsfeil" som man vokser av seg.

Men når folk begynner å klage på ting som Tonje nevner..

- Eller enda verre, gnager og formelig mobber folk som uttaler f.eks ord som Linoleum med feil bokstavtrykk (linOleum/linolEum).

...tja, da kan de brenne i helvete for min del, språkSNOBBER kalles de, tror de er smartere enn alle andre fordi de snakker og skriver så forbanna korrekt.

[Gjest Heloise]

Det er da ingen som ikke fysisk klarer å si lyden. Og det er ingen dialekter (ennå) som ikke har et skille mellom kj- og sj-. Det er en talefeil (og jeg er enig med deg i at det er latskap å ikke gjøre noe med det).

Si det til Lykkelitenen som postet under deg.

Noen barn som vokser opp med f.eks. foreldre med forskjellige dialekter, kan det bli en utfordring å lære seg og klare å uttale diverse uttalelser, som "R" og "sch/kj". Det blir en sperre for mange.

[Sushi]

Si det til Lykkelitenen som postet under deg.

Noen barn som vokser opp med f.eks. foreldre med forskjellige dialekter, kan det bli en utfordring å lære seg og klare å uttale diverse uttalelser, som "R" og "sch/kj". Det blir en sperre for mange.

Ja, det er klart at det kan komme en sperre (psykisk). Men fysisk mulig, er det jo.

[Wildy]

Jeg kan være litt språk-nazist; men det kommer ann på settingen. Skriver jeg rapport på jobb, brev el er jeg nøye. Skriver jeg på et forum går det ofte litt over stokk og stein. Jeg har endel "faste" skrivefeil når jeg skriver på tastatur, fingrene går av og til litt fortere enn hva godt er, og det blir endel merkelige ord. Prøver som regel å luke bort det meste, men igjen, det kommer ann på hvem teksten er beregnet for.

Muntlig synes jeg det høres helt skrekkelig ut å ikke skille på skj\sj- og kj-lyden. Vi spiser ikke "skjøttkaker" til midag, vi spiser kjøttkaker. Det heter ikke "skjøkken", det heter kjøkken. Og jeg går slettes ikke i "skjole" osv osv.

Skal også innrømme at og\å-feil irriterer meg ( igjen, ikke på forum,der har jeg veldig høy toleranser for skrivefeil, men i offentlig kommunikasjon, brev, rapporter ol). Det er enkelt å rette på, og jeg har etterhvert fått plukket slike småfeil av ungene også ( de er nå tretten og femten år, og har ganske grei rettskrivning). Er jo tull å få trekk på besvarelser i norsk pga små skrivefeil som lett kan unngås.

[Gjest Raindrops]

Jeg har forståelse for at noen faktisk ikke klarer å uttale "kj"-lyden, en veninne av meg har aldri klart det og jeg dømmer ikke henne som dum eller lat.

Men jeg må bite tennene hardt sammen når lillesøsteren min på 12 år, som jeg vet klarer å uttale det helt korrekt hvis hun vil, sier at hun vil ha meg med på "schino". Jeg har selv vært med å lære henne å snakke, og hun begynte ikke med dette før for et års tid siden.

[Gjest Heloise]

Jo jeg mener det er fysisk vanskelig å uttale ting. Alt kan vel trenes opp, men det er vanskelig.

Selv har jeg studert et par språk som har helt forskjellige uttale enn norsk på mange måter, og det er en treningssak. Men man må jo være klar over det og jobbe for det, for å klare å få det til. Er ikke "bare bare".

[AnonymBruker]

Hører svært mange, hovedsaklig voksne som ikke tåler at folk har problemet kj-lyden. Hører mange sier de ler av slike folk, de hadde ikke fått jobb hos oss, og de ber dem om å lære seg å snakke ordentlig.

Men hvorfor skulle det ha så mye å si, så lenge man gjør seg forstått? Vi har jo forskjellige dialekter og språket utvikler seg vel også, så hvorfor er folk så kranglete på dette området. Jeg går fortsatt på skolen og i dag så var det en i klassen som snakket feil i følge læreren. Hadde vikarlærer i norsk også og han brukte en hel skoletime på fortelle han at han måtte lære seg å snakke, at han snakket feil og slikt og ba han rett og slett oppsøke hjelp. Var det virkelig nødvendig å henge seg opp i?

Vi har jo en god del dialekter her i landet, så er det egentlig noe som heter å snakke feil og riktig, så lenge man til en hvis grad holder seg til ordene?

Å si -sh isteden for -kj er rett og slett feil, derfor ber folk dere snakke skikkelig. En som sier -sh isteden for -kj virker mindre intelligent!

[Pingting]

Jeg irriterer meg over sj-uttalen, men har slått meg til ro med at den har kommet for å bli. En sånn utvikling faller godt innenfor de utviklingene som har skjedd tidligere, det er hverken unaturlig eller unormalt raskt.

Jeg forbeholder meg retten til å motsi meg selv litt i denne saken, egentlig. For selv om jeg godtar at det er naturlig utvikling og alt det der, så irriterer det meg fortsatt noe grenseløst og JA, det påvirker hvordan jeg oppfatter folk. For noen uker siden opplevde jeg at det stod to stk uten for en kiosk som delte ut smaksprøver på et nytt kyllingprodukt. De spurte om jeg ville ha litt "sjylling". Takket pent nei jeg, og spurte om hvorfor i all verden de ville skylle meg...?

Joda, det er irriterende at det blir endel ord som nå uttales likt, men det har skjedd før. I vikingtiden hadde man både thak og tak, hhv som i "ta i et tak" og "hustak". Den forskjellen har vært borte i nesten tusen år, noe jeg tolker som et tegn på at det fungerer. Hadde det ikke fungert ville det nok dukket opp en eller annen ny forskjell eller et nytt ord for en av tingene. At noe fungerer er vel forsåvidt ikke et argument for at man skal synes det er greit, men det setter kanskje ting litt inn i kontekst.

[Vulpes]

Hater språk-nazister!

Èn ting er "sløvefeil" som feil mht kj- og skj- , det kan på en måte virke umodent, ja, for det er typisk en "undgomsfeil" som man vokser av seg.

Men når folk begynner å klage på ting som Tonje nevner..

- Eller enda verre, gnager og formelig mobber folk som uttaler f.eks ord som Linoleum med feil bokstavtrykk (linOleum/linolEum).

...tja, da kan de brenne i helvete for min del, språkSNOBBER kalles de, tror de er smartere enn alle andre fordi de snakker og skriver så forbanna korrekt.

Oi, så sinna!

[AnonymBruker]

Det høres ikke bra ut og er noe man bør slutte med når man er voksen. Man høres rett og slett litt dum ut og tar seg dårlig ut på et jobbintervju.

I tillegg er dette noe til har lagt til seg med vilje. Tror ikke foreldrene lærte dem det.