Angrer på at jeg spurte først!

[AnonymBruker]

Ja, beklager - det var det jeg mente, selv om "grunnet allergi" stod i parantes. Poenget blir jo da at i praksis kan hvilken som helst huseier oppgi grunnen "allergi", stemmer ikke det? Og om leietaker virkelig vil ta det så langt som å påvise at grunnen allergi ikke er til stede, og skulle få tillatelse gjennom systemet til å ha husdyr, så ser jeg for meg at forholdet mellom utleier og leietaker vil være noe slunkent etterpå. Jeg ville i alle fall ikke ønsket et slikt forhold til min utleier.

[loppekasse]

Hvis huseier sier nei til dyr så sier huseier nei til dyr.

[FoxyFish]

Et nei er et nei, og hvis dere vil lage deres egne regler vil det være en fordel å kjøpe deres eget sted å bo.

[AnonymBruker]

Husleieloven gjelder for alle som leier og det er ikke alle som har råd og får lån til å kjøpe sin egen leilighet. Men selv om utleier nekter å ha dyr så har leieren lov. Alle må følge norges lover og regler og husleieloven gjelder til fordel for de som leier.

Så de som leier kan ha dyr

[FoxyFish]

Husleieloven gjelder for alle som leier og det er ikke alle som har råd og får lån til å kjøpe sin egen leilighet. Men selv om utleier nekter å ha dyr så har leieren lov. Alle må følge norges lover og regler og husleieloven gjelder til fordel for de som leier.

Så de som leier kan ha dyr

Du får det til å høres ut som om det å ha hund er det viktigste i verden, og at man har absolutt krav på det uansett hva utleier måtte mene. Likevel er det jo slik at det skal være gode grunner som taler for dyreholdet, og "vi har så innmari lyst" ser ikke jeg på som en god grunn.

Jeg synes rett og slett det er ganske egoistisk og barnslig å bli paragrafrytter når utleier sier nei. Når man er frisk og rask, men ikke får lån har man moralsk sett to alternativer: Enten så legger man hundeprosjektet på is og venter til en annen mulighet byr seg, eller så flytter man til et sted det er tillatt.

Jeg skjønner at man kan bli skuffet over et nei, men man bør likevel akseptere det.

[Nynaeve]

Du får det til å høres ut som om det å ha hund er det viktigste i verden, og at man har absolutt krav på det uansett hva utleier måtte mene. Likevel er det jo slik at det skal være gode grunner som taler for dyreholdet, og "vi har så innmari lyst" ser ikke jeg på som en god grunn.

Jeg synes rett og slett det er ganske egoistisk og barnslig å bli paragrafrytter når utleier sier nei. Når man er frisk og rask, men ikke får lån har man moralsk sett to alternativer: Enten så legger man hundeprosjektet på is og venter til en annen mulighet byr seg, eller så flytter man til et sted det er tillatt.

Jeg skjønner at man kan bli skuffet over et nei, men man bør likevel akseptere det.

:nikker: Jeg er helt enig. Det må da være en større rettighet å bestemme om en vil ha dyr i sitt eget hus, enn et hus man leier.