Dine og mine barn - Ferier

[AnonymBruker]

Jeg er enig med flere over. Han er for stor til å ikke ta ansvar for dette selv. Dvs at han må enten velge å være hjemme eller glede seg over å reise uten å legge en demper i "flokken".

Vi har "dine og mine" og vi pålegger dem et stort ansvar alle sammen når vi reiser på ferie. Alle må bidra til god stemning.

Det er dessuten far og mor som må ta ansvar her. Uten å klandre andre for å ikke ville bruke sårt tiltrengt ferietid på å få han til å ha det bra (selv om det sikkert er et behov for det). Slik TS beskriver det har han all verdens tid med far alene og at de ikke bor sammen er av hensyn til han og de andre barna. For en flott situasjon, det er ikke så mange nyetablerte som tenker mer på barna enn seg selv i hele 4 år! Og hun har helt rett. Hun er ingen stemor, hun har ikke et daglig ansvar. Han har det ikke bra, hvorfor må far og mor finne ut av. For når man er 14 år så er det mer normalt enn unormalt å VILLE være borte på ferie noen uker uten å lengte hjem!

Det er en ting jeg undrer.. Har han vært på ferie sammen med noen andre? Lengter han hjem da også?

Reis på ferie TS. Den dagen moren hans (for jeg tipper det ligger noe her?) og sønnen hans ØNSKER og GLEDER seg over opplevelsene han vil få, så inkluderer du han og tar han med dere slik du har gjort til nå.

[AnonymBruker]

Kanskje det er litt av problemet, at dere sees så sjelden at han rett og slett er usikker på "familiesituasjonen"? Du skriver at kjæresten din bor sammen med deg og jeg regner med dine barn, så hans sønn føler seg kanskje som en outsider?

Jeg tenker at kanskje sønnen har behov for PAPPA tid, så kanskje de to sammen vil få en flott ferie sammen kun de to.

Han VIL være hjemme i hjembyen sin! Vi bor 3 mil fra. Vi besøker far og sønn enkelte ganger i helgen. Utover det har vi skole og arbeid som gjør at det ikke er praktisk mulig å være der oftere.

De er av og til hos oss.

Totalt sett er han ikke veldig sosial. Han ønsker å sitte ved sin pc i timesvis. Om vi legger pc-stengt så går det ikke lange stunden før han sier "paaappa, kan jeg sitte ved pc nå?"

Dette var feks i helgen når vi sitter og snakker sammen, ler og har det hyggelig alle 5 rundt et bord.

Det er derfor ikke så enkelt å få til hyggelige stunder SAMMEN.

Min datter, og vi, foreslår fellesting. Feks nattbad i sommer. Vi fire synes det er spennende, "han vet ikke" og deltar ikke.

Når det gjelder planlegging av ferie så tar vi selvsagt han også med på ønsker og råd, men han har

Han har vært på ferie med far, selvsagt. Han lengter hjem etter noen dag er da også.

Jeg legger til at han er en flott gutt. Jeg er INTERESSERT i å inkludere han!

[AnonymBruker]

Akkurat det tenkte jeg og. At gutten føler seg utenfor og utilpass når an reiser med dere. Han trenger ikke være noe mammadalt, men at lengselen etter mor blir større når han føler seg utafor er jo helt naturlig.

Sønnen lengter også hjem når han er alene på ferie med far.... Det er jeg nesten lettet for. Det betyr at det ikke er meg og mine som er hovedproblemet

[AnonymBruker]

Lever gutten i tosomhet med mor når han ikke er hos far? Høres ut som en tidligere her nevnte, at moren lager skyld på barnet ved å absolutt si at hun savner han så forferdelig. Ikke sikkert mor er glad for at du og dine barn er på ferie med han, kan ligge flere grunner uten at jeg skal lage kjepper i hjula,. Men det viktigste tror jeg er å be far snakke med mor, at det virker som deres felles sønn har det bedre om hun er positiv til turer og ferie, oppmuntrer sønnen, snakker om hvor fint han har det/skal ha det isteden.

Jeg ville gitt beskjed til far at dine barn blir preget av alt styret rundt mor og gutten, som påvirker alle og gutten selv. Men umulig å si hva som er best! Syns du virker til å ta et riktig valg i forhold til egen familie!

Ja, mor lever alene med sønnen. Hun har ikke funnet noen ny etter skilsmissen for 8-9 år siden.

[La Guapa]

La ham velge selv! Han er fjorten nå og resultatet blir kanskje da et det er ett år eller to han ikke blir med på ferietur.

Ikke tving ham til å inkludere seg selv. Ikke la ham få bestemme premissene for deg og kjæresten når dere vil på tur.

Hvis vi hadde sittet hjemme alle de gangene vår 14-åring ikke hadde noe lyst til å gå skitur/ skyte opp raketter på nyttårsaften/ besøke venner/ dra på stranda hadde ikke de andre ungene i huset oppeleve på NOE som helst.

Hun sitter heller en hel dag på MSN enn å delta i familieaktiviteter som i utgangspunktet passer hele familien.

Kanskje han får seg en kjæreste (det vil hvertfall være naturlig i 15-16 årsalderen) Da kan dere invitere med begge to på tur eller aktiviteter.

Trøst dere med at det dere opplever nå kun vil stå på en veldig liten stund. Han er jo faktisk bare år fra å bli voksen.

Det geledelige med voksne barn er at de søker hjem til mor og far igjen på et tidspunkt....så far har mange fine stunder i vente når fjortishormonene har lagt seg

[Pinkee]

Tror det viktigste her er å finne ut hvorfor gutten alltid lengter hjem. For slikt er rett og slett ikke normalt. En 14-åring bør kunne være uten mor i flere uker uten problem. Iallefall sammen med far.

Sikker på at det er mor han savner, ikke kompiser?? Hadde syntes det var mere normalt hvis han ble sur for å være borte fra gjengen.

Hadde jeg vært forelder til denne gutten, ville jeg gravd litt dypere, synes her er noe som lukter ugle i mosen.

[Gjest Purple Haze]

Jeg tror dette handler om moren til gutten. At han føler veldig på ansvaret overfor henne, og har vondt av henne når hun er alene. For et ansvar å føle når man er 14! Han skal jo normalt kunne være borte fra henne noen dager uten å gråte av lengsel. Det virker på meg som han har fått rollen som mannen i hennes liv, og det preger han veldig.

I tillegg virker det som han ikke takler å delta i en storfamilie, med felles aktiviteter og samvær. Hvis han kun er interessert i å sitte ved pc`n, syns jeg det er et faresignal. Greit nok at en 14-åring er over snittet interessert i pc, men det skal være greit med pauser også, og gjøre andre ting.

Er han sosial? Har han venner? Andre interesser enn pc?

Jeg ville reist på ferie alene med egne barn, eller med kjæresten og dine barn. Hvert fall fram til 14-åringen viser tegn til å takle en felles ferie på en positiv måte.

[L@dy]

Kanskje det er litt av problemet, at dere sees så sjelden at han rett og slett er usikker på "familiesituasjonen"? Du skriver at kjæresten din bor sammen med deg og jeg regner med dine barn, så hans sønn føler seg kanskje som en outsider?

Jeg tenker at kanskje sønnen har behov for PAPPA tid, så kanskje de to sammen vil få en flott ferie sammen kun de to.

*peker på hovedinnlegget* Faren bor bare sammen med TS de ukene han ikke har gutten sammen med seg. Det er jo nettopp pga barna de har valgt å ikke flytte sammen på permanent basis.

Det stod også i hovedinnlegget at gutten sjelden var sammen med de, pappaen sin "nye familie". Derfor jeg tenkte det kunne være noe at han ikke følte seg helt komfortabel sammen med de.

Jeg synest også en 14 åring er litt for "stor" for å grine etter mammaen, og tenker at det kan ligge noe annet bak.

Endret 8. januar 2011 av L@dy

[Gjest Harriet]

Nå er jeg heldig og slippe å oppleve et splittet hjem, og en "ny & happy storfamilie".

Han trives helt klart ikke sammen med denne nye storfamilien sin og vil helst være hjemme der hvor mor og vennene bor. Som mor til to tenåringsgutter vet jeg hvor mye kamerater betyr i den alderen. Du skriver at faren bor hos dere når han ikke har sønnen sin ... det har sikkert innvirkning på forholdet mellom far og sønn og dere som ny familien til faren at hans far bor såpass mye sammen med ts og ts sine barn - og han selv blir tvunget til å være med på ferie med alle disse og helt sikkert føler skyld og skam fordi han strever med dette.

Da mine gutter var 14 så hadde vi med deres kompiser på ferie - ellers hadde de veldig lite lyst til å reise på hytta. Jeg hadde også med venninner på ferie da jeg var i 14-årsalderen - det er faktisk helt naturlig å gjøre det sånn.

[Gjest Gjest]

lurer jo litt på om det er du som styrer ståket her da..kansje sønnen og faren kunne reise aleine.han er 14 år ja..kansje kunne hans far invitere med ein kamerat av sønnen så han har noen som er der og du ikkje bare har ditt og dine..blir ofte feil vist du sjønner..lykke til

[Cata]

Det stod også i hovedinnlegget at gutten sjelden var sammen med de, pappaen sin "nye familie". Derfor jeg tenkte det kunne være noe at han ikke følte seg helt komfortabel sammen med de.

Jeg synest også en 14 åring er litt for "stor" for å grine etter mammaen, og tenker at det kan ligge noe annet bak.

Aha, da skjønner jeg bedre hva du mente. Ja, det kan være at han ikke er blitt godt nok "integrert" med TS og hennes familie, nettopp fordi de har prøvd å gi rom for far-og-sønn alenetid ved å ikke bo sammen. Det skal neimen ikke være lett.

[AnonymBruker]

lurer jo litt på om det er du som styrer ståket her da..kansje sønnen og faren kunne reise aleine.han er 14 år ja..kansje kunne hans far invitere med ein kamerat av sønnen så han har noen som er der og du ikkje bare har ditt og dine..blir ofte feil vist du sjønner..lykke til

Absolutt! Jeg har forsøkt å få med hans kamerater på ferie sammen med oss også. Når det gjelder at far drar på ferie alene med han og evt noen kamerater så ville det være helt topp for meg. Jeg oppmuntrer faktisk til det. Legger til at han også har hjemlengsel når han er på ferie med far uten oss.

[AnonymBruker]

Nå er jeg heldig og slippe å oppleve et splittet hjem, og en "ny & happy storfamilie".

Han trives helt klart ikke sammen med denne nye storfamilien sin og vil helst være hjemme der hvor mor og vennene bor. Som mor til to tenåringsgutter vet jeg hvor mye kamerater betyr i den alderen. Du skriver at faren bor hos dere når han ikke har sønnen sin ... det har sikkert innvirkning på forholdet mellom far og sønn og dere som ny familien til faren at hans far bor såpass mye sammen med ts og ts sine barn - og han selv blir tvunget til å være med på ferie med alle disse og helt sikkert føler skyld og skam fordi han strever med dette.

Da mine gutter var 14 så hadde vi med deres kompiser på ferie - ellers hadde de veldig lite lyst til å reise på hytta. Jeg hadde også med venninner på ferie da jeg var i 14-årsalderen - det er faktisk helt naturlig å gjøre det sånn.

Jeg hadde også venninner med på ferie, hytteturer og helgeturer. Kan det være noe å foreslå for gutten, at han kan ta med seg en kamerat på ferie?

Han sitter mye med pc. Er han kanskje ikke av den aktive typen? Det er ikke alle som liker slalom, skisport og idrett. Å bade sammen med jenter og damer kan være grusomt hvis han er sjenert. Vet ikke hvilke alternative ferier som kan passe dere alle, men en sykkeltur i Danmark, fisking i Lofoten, Hvalsafari, turer til land og byer med et mål om å lære mer om kultur og historie?

Hva sier du og far når han gråter?

[AnonymBruker]

Nå er jeg heldig og slippe å oppleve et splittet hjem, og en "ny & happy storfamilie".

Han trives helt klart ikke sammen med denne nye storfamilien sin og vil helst være hjemme der hvor mor og vennene bor. Som mor til to tenåringsgutter vet jeg hvor mye kamerater betyr i den alderen. Du skriver at faren bor hos dere når han ikke har sønnen sin ... det har sikkert innvirkning på forholdet mellom far og sønn og dere som ny familien til faren at hans far bor såpass mye sammen med ts og ts sine barn - og han selv blir tvunget til å være med på ferie med alle disse og helt sikkert føler skyld og skam fordi han strever med dette.

Da mine gutter var 14 så hadde vi med deres kompiser på ferie - ellers hadde de veldig lite lyst til å reise på hytta. Jeg hadde også med venninner på ferie da jeg var i 14-årsalderen - det er faktisk helt naturlig å gjøre det sånn.

Vi har ikke helt tro på at det er til beste for barna å "være en happy og ny storfamilie" derfor har vi ikke flyttet sammen.Av hensyn til våre tre barn. Sønnen blir absolutt ikke tvunget til å være med oss på ferie. Ikke presser jeg det frem heller. Når valget av ferie er satt er det med bakgrunn i bla hans interesser som feks ski. Vi har tilbudt å ha med kompiser der det lar seg gjøre (på langferie utenlands er det verre), men han er ikke svært sosial og har avslått forslaget svært mange ganger.

At far er mye her med meg og mine barn kan være et problem, jeg ser det. Jeg har derfor bragt på bane at far muligens bør tenke over den situasjonen og heller være hjemme hos seg selv OGSÅ når han ikke har sin sønn. Jeg legger til at jeg snakker åpent med far om løsninger. Problemet må da være far, er det det? Som ikke ønsker å sitte hjemme i tomt hus når sønnen er hos mor? Far ønsker å være hos oss. Men, ja, jeg har foreslått at han er her noe mindre dersom det hjelper. Det er absolutt også et tankekors at sønnen føler at far kjenner mine barn bedre enn han kjenner meg. Dette lander altså på at dette forholdet mellom min mann og meg går utover hans sønn og at vi, spesielt han, bør revurdere hele forholdet til sønnen en dag flytter hjemmefra?

For en ting er sikkert. Jeg skal ikke sitte igjen med en voksen "sønn" som klandrer meg og som jeg ikke har et positivt og godt forhold til. Det vil jeg ikke gamble på!

[AnonymBruker]

Jeg hadde også venninner med på ferie, hytteturer og helgeturer. Kan det være noe å foreslå for gutten, at han kan ta med seg en kamerat på ferie?

Han sitter mye med pc. Er han kanskje ikke av den aktive typen? Det er ikke alle som liker slalom, skisport og idrett. Å bade sammen med jenter og damer kan være grusomt hvis han er sjenert. Vet ikke hvilke alternative ferier som kan passe dere alle, men en sykkeltur i Danmark, fisking i Lofoten, Hvalsafari, turer til land og byer med et mål om å lære mer om kultur og historie?

Hva sier du og far når han gråter?

Når han gråter tar far seg av dette. De snakker sammen om at det er ok å savne, men at vi nå er i en situasjon hvor det ikke er mulig å reise hjem og at vi må forsøke å kose oss her vi er.

Han gråter ikke hver gang, men det har også skjedd.

Det er humøret, hengende skuldre, trist fjes, ikke interessert i å gjøre noe sammen med de andre barna, svarer, har alltid vondt et sted, svarer "vet ikke" til nesten alt.. som er problemet. Ergo, ting som sier meg og resten av feriefølget at han ikke har det bra, han har det ikke hyggelig. Da løper vi andre rundt på tå og hev for å forsøke å gjøre stemningen lett. Og JA, det er synd på han!

[L@dy]

Det høres virkelig ikke lett ut og høres også ut som dere forsøker det meste. Mulig sønnen bare er en typisk "tenåring", der alt er galt uansett hva. Jeg tror jeg rett og slett hadde luftet ferieplaner med han og spurt han på bakgrunn av fjorårets ferie om han ØNSKER å være med eller ikke. Om han sier han ikke har lyst å være med, så hadde jeg latt han være hjemme rett og slett.

Min bror var vel noe eldre, 15-16 da ble han ikke med til syden når jeg og mine foreldre reiste. Året før hadde vi også vært i syden, da gjorde han da INGEN ting, dvs, han låg stort sett inne på senga og hørte på musikk, så da ble det hjemme ferie på han året etter.

[AnonymBruker]

Høres ut som en manipulerende drittunge. Slik oppførsel hadde jeg ikke godtatt av noen eldre enn 5 år uten at det fikk konsekvenser.

Prioriter døtrene dine fremover og reis på ferie med de alene. Så får far ta støyten med herr Sær.

[Aelita]

Kanskje han ikke kjenner deg og dine barn så godt, og derfor blir litt uvel med hele situasjonen og ikke helt vet hvordan han skal føle seg. Hjemme hos mamma er han jo helt trygg og ivaretatt, vet alle regler og hvordan alt fungerer, så fort gjort å savne det han kjenner best da.

[AnonymBruker]

Enig med en over her. At dere gidder!

Å dra på ferie alene er en løsning, men den er dårlig for dere alle. En annen er å finne seg en annen mann som er klar for å involvere andre i livet sitt! Sønnen har tydeligvis problemer, han trenger hjelp og fokus fra sin mor og far inntil han er klar for et normalt, sosialt liv! Tenåringsnykker er greit, men en innsats for fellesskapet er et minimum! Jeg hadde sagt nei takk til mannen og sønnen hans etter alle disse forsøk!

[Gjest Harriet]

Du har jo allerede tatt avgjørelsen av å ikke ha med hans sønn på flere ferier, da du sier at det ødelegger ferien for deg og dine døtre.

Forstår ikke helt hvorfor du skal ha andres mening om saken når beslutningen er tatt.

Høres ut som om faren har et utrolig dårlig forhold til sin sønn og at de har et forhold totalt blottet for kommunikasjon. Sannelig glad at min mann har et helt annet forhold til våre gutter.