Er du lykkelig i ditt forhold?

[AnonymBruker]

Det er vel ikke slik at alle som er i et forhold er lykkelige?

Hvis du ikke føler at forholdet er optimalt, hvorfor blir du?

Er det bedre å være i et "helt ok" forhold enn å starte på nytt igjen som singel? (Vanskeligere å treffe noen i voksen alder).

[kontorstol]

Jeg er lykkelig, gleder meg over samboeren min hver eneste dag og føler meg fantastisk heldig som har det så godt.

Har vært i dårlige forhold før, og kan med hånden på hjertet si at jeg hadde det mye bedre som singel enn i et dårlig forhold.

[katt1]

Jepp,jeg er fornøyd så lange.

[Foods of Norway]

Veldig lykkeleg!!! :rødme:

Har vore i mindre bra forhold sjølv, og veit at det er fort gjort å tyne siste rest utav det som er. "Det kaaaan jo bli bedre viss eg berre gir det EN sjanse til.." Gjerne fordi ein ikkje vil kaste mange år på båten, og fordi ein veit at forhold går i bølgedalar.

[Løvetanten]

Jeg har det veldig bra:)) Har vært i elendige forhold før som jeg har førsøkt å "fikse" eller "holde ut" alt for lenge. Eller i forhold der jeg syntes synd på mannen og ikke gjorde det slutt, eller var for feig eller for umoden eller for ung.. You name it.

Gammel nok nå til å skille snørr og barter, så alt er meget bedre

Edit: det er klart bedre å være singel, selv i voksen alder, enn å ha det "greit nok". Selv om du er over 20-åra og med barn så er ikke dørene lukket for deg.

Endret 7. januar 2011 av Løvetanten

[lorena]

It's ups and downs, stort sett fornøyd og glad i den personen man er sammen med. Hehe

[momo]

Jeg er stort sett lykkelig med min kjære. Og har aldri hatt så sterke følelser for en mann før, så på de fleste plan så er det supert. Men så er det noen ting som ikke er helt perfekt. Men det må man bare finne ut om man er villig til å leve med eller ikke. Og jeg vet att kjærsten min elsker meg, og aldri vil gjøre noe for å såre meg.

[Gjest Emelie]

Jeg trives uendelig mye bedre som singel enn i et halvbra forhold. Jeg jobber alltid lenge med å forholdet til å fungere, men skjer det ingen endring er jeg ikke redd for å avslutte det. Livet er for kort, jeg vil så gjerne være lykkelig.

Jeg har barn, nærmer meg førti, og trenger ingen mann boende hos meg. Mulig jeg holder på å bli gammel og sær, men OM det skulle dukke opp en som jeg fungerer sammen med, vil det ta laaang tid før jeg orker å bli samboer igjen. Jeg trenger ekstremt mye tid alene, og det er ikke lett å få til i et forhold. Derfor leter jeg overhodet ikke etter noen mann, men fokuserer tiden på venner istedet.

Mulig jeg er en av de få som fint kan leve resten av livet som singel.

[AnonymBruker]

Jeg er for tiden ikke lykkelig i det forholdet jeg er i. Jeg blir fordi jeg har ikke kommet så langt å se for meg selv som singel og det å i det hele tatt prate med samboer. Jeg vil ikke bli et OK forhold, det har jeg prøvd en stund nå og jeg blir sliten og får dårlig samvittighet av det. Usikkerheten ved å finne en ny tar jeg sjangsen på, er heller singel og lykkelig en i et OK forhold bare for å være sammen med noen.

Så manner meg opp til å ta praten (og finne meg et sted å bo... )

[AnonymBruker]

Jeg er for tiden ikke lykkelig i det forholdet jeg er i. Jeg blir fordi jeg har ikke kommet så langt å se for meg selv som singel og det å i det hele tatt prate med samboer. Jeg vil ikke bli et OK forhold, det har jeg prøvd en stund nå og jeg blir sliten og får dårlig samvittighet av det. Usikkerheten ved å finne en ny tar jeg sjangsen på, er heller singel og lykkelig en i et OK forhold bare for å være sammen med noen.

Så manner meg opp til å ta praten (og finne meg et sted å bo... )

Lykke til

Har vært i samme situasjon.

Etter mange sjangser, har vi endelig gått hvert til vårt..

Tungt i begynnelsen, men det går seg til

Bedre singel og ulykkelig, enn i ett forhold og ulykkelig mener jeg.. Da det ikke er retferdig ovenfor partneren..

[Gjest gjesten]

Jeg er ikke helt fornøyd med mitt forhold. Foreløpig blir jeg værende fordi jeg lider av beslutningsvegring. Tror jeg frykter sorgen og savnet jeg vil bli møtt med om jeg gjør det slutt, samt frykten for å ikke finne en som blir like glad i meg som min kjæreste er.

Tanken om at gresset ikke er grønnere på andre siden av gjerdet får meg også til å sitte fast. Tanken om at jeg selv bør forsøke å gi litt mer, endre meg litt, strekke meg litt lenger i håp om at vi får det til. Har snakket med min kjære, og han blir usikker av tankene mine. Det forstår jeg godt.

Akkurat nå føler jeg litt som at jeg blir værende i forholdet fordi det er trygt og greit å ha noen der, mens kanskje det mest riktige vil være å gå....eller kanskje ikke.

Jeg grubler vel veldig mye om dagen for å finne ut av hva som er rett å gjøre, føler ihvertfall ikke at det er rett å bare være sammen med min kjære fordi det er bekvemmelig for meg inntil en dag jeg finner en annen. Men er skummelt å avslutte et forhold når man ikke er sikker på hva man føler er riktig å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helt fornøyd med mitt forhold. Foreløpig blir jeg værende fordi jeg lider av beslutningsvegring. Tror jeg frykter sorgen og savnet jeg vil bli møtt med om jeg gjør det slutt, samt frykten for å ikke finne en som blir like glad i meg som min kjæreste er.

Tanken om at gresset ikke er grønnere på andre siden av gjerdet får meg også til å sitte fast. Tanken om at jeg selv bør forsøke å gi litt mer, endre meg litt, strekke meg litt lenger i håp om at vi får det til. Har snakket med min kjære, og han blir usikker av tankene mine. Det forstår jeg godt.

Akkurat nå føler jeg litt som at jeg blir værende i forholdet fordi det er trygt og greit å ha noen der, mens kanskje det mest riktige vil være å gå....eller kanskje ikke.

Jeg grubler vel veldig mye om dagen for å finne ut av hva som er rett å gjøre, føler ihvertfall ikke at det er rett å bare være sammen med min kjære fordi det er bekvemmelig for meg inntil en dag jeg finner en annen. Men er skummelt å avslutte et forhold når man ikke er sikker på hva man føler er riktig å gjøre.

Ta tiden til hjelp

Det ender uansett til slutt dersom det ikke fungerer for deg i det lengre løp..

I og med at du i det hele tatt har denne usikkre følelsen, så er det jo noe for deg som ikke stemmer.

Lykke til

Kan si av erfaring at det ikke er noe gøy å være sammen med noen hvor det ikke føles riktig.

[AnonymBruker]

Jeg er lykkelig i mitt forhold. Fordi jeg er lykkelig med meg selv. Det er aldri en annen persons jobb å gjøre meg lykkelig. Men vi deler sorger og gleder, og det er deilig! :D

[Gjest lostlove]

Det er bedre singel, enn i ett forhold som er feil synes jeg.

Selv om det er utrolig vondt og gå gjennom ett brudd, med noen man elsker..men som det alikevel ikke fynker å leve sammen med..

Håper den rette dukker opp en dag..

[Gjest Gjest]

Jeg er heller lykkelig singel enn i et dårlig forhold.

Men jeg er heller lykkelig i forhold enn lykkelig singel.

Forhold er altså best om forholdet er godt.

[Gjest Gjest]

Jeg er heller lykkelig singel enn i et dårlig forhold.

Men jeg er heller lykkelig i forhold enn lykkelig singel.

Forhold er altså best om forholdet er godt.

Skriver under på denne

[Gjest rabrabara]

Jepsi Pepsi!

Men det er sikker single folk som er like lykkelige

[AnonymBruker]

Hva er best av å være ulykkelig som singel eller lykkelig i et ok forhold da?

[Gjest hyt]

Hva er best av å være ulykkelig som singel eller lykkelig i et ok forhold da?

Lykkelig i et ok forhold! For da er man jo tilfreds med det man har, og forhåpentligvis kan lidenskapen da blusse opp i ny og ne.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke lykkelig i mitt forhold, og har ikke vært det på mange år. Jeg har kjempet og jobbet for å få dette til å fungere i årevis, uten resultat på grunn av en mann som ikke trekker i samme retning. Den eneste grunnen til at jeg blir er felles barn og at jeg rakk å bli gravid før jeg skulle gå. Avgjørelsen om å avslutte forholdet er tatt, nå er det bare et spørsmål om når.