Gå til innhold

Gravid:-(


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg skjønner ikke at du kan bli forbannet over at jeg skriver at medisinsk abort var uproblematisk for meg? Jeg skriver jo ikke at ingen har dårlig erfaring med medisinsk abort.

Jeg sier at jeg mener det er viktig med et nyansert bilde!!! Og at det er greit å få frem flere sider. Jeg mente at dersom det bare hadde vært din type erfaringer som ble delt på nettet så hadde jeg nok blitt litt oppgitt og forbannet ;)

Hadde din lege sagt til meg det vedkommende sa til deg og så hadde jeg hatt den erfaringen jeg hadde så hadde nok den legen fått høre fra meg. For det er mulig de aller fleste fungerer fint, men det er minst like viktig å fortelle hvor voldsomt det kan være for mange, ellers kan man tro man holder på å dø...

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Jeg sier at jeg mener det er viktig med et nyansert bilde!!! Og at det er greit å få frem flere sider. Jeg mente at dersom det bare hadde vært din type erfaringer som ble delt på nettet så hadde jeg nok blitt litt oppgitt og forbannet ;)

Hadde din lege sagt til meg det vedkommende sa til deg og så hadde jeg hatt den erfaringen jeg hadde så hadde nok den legen fått høre fra meg. For det er mulig de aller fleste fungerer fint, men det er minst like viktig å fortelle hvor voldsomt det kan være for mange, ellers kan man tro man holder på å dø...

Ok, da forstår jeg deg :) Det var mest for å nyansere, ja - ikke for å komme med et brennende innlegg om at medisinsk abort er best for alle. Er veldig glad jeg ikke var på KG da jeg ble gravid, for da hadde jeg garantert opprettet en tråd her inne og nærmest blitt skremt livet av :ler:

Jeg må legge til at legen min aboslutt ikke prøvde å tvinge meg til å ikke få sykemelding - hun betrygget meg da jeg spurte hva jeg kunne se for meg de nærmeste dagene. Jeg fikk veldig god behandling av helsepersonalet, og de ringte til og med flere ganger enn de måtte for å høre hvordan det gikk :) Dette var på Ullevål, så jeg ble positivt overrasket. Man skulle jo tro at de store sykehusene ikke tar seg like mye tid til enkeltpasienter.

Endret av Airi
AnonymBruker
Skrevet

Jeg syns du burde fortelle det til samboeren din. Uansett hvor mye du "overser" dette, så vil det slite på deg, både psykisk og fysisk. Og da er det godt å ha noen å snakke med.

Du går på legesenteret, får tatt en test som bekrefter graviditet. Så kommer spørsmål om abort, ikke abort. Videre til ultralyd hvor gynekologen kan fortelle sånn ca. hvor langt du er på vei.

Jeg hadde en kirurgisk abort i forrige uke, mistet tvillinger i uke ni. Inngrepet er enkelt, blir lagt i en kjapp narkose. Det er forskjellig fra person til person hvordan man føler seg etterpå, jeg spratt opp av sengen etter 5 minutt. De vil helst at du hviler noen timer før du får reise hjem, og du kommer til å blø en hel del, uansett hvilken metode du velger (derfor også en grunn til å fortelle det til samboer). Jeg blør fortsatt like mye etter 9 dager. Smerter kommer du også til å ha. Og de kan ikke sammenlignes med menssmerter.

Kirurgisk er nok den letteste metoden, men det spørs jo hva gynekologen mener er best.

Gjest Ruccola
Skrevet

Bare retter litt her, fint om folk leser litt nøyere ;)

Hvor har du dette fra?? Og vet du egentlig noen om grunnene til disse kvinnene? tviler på at nemda godkjenner en abort utover uke 12, fordi det skjer så mye på jobben til pasienten!

hun ville ikke ta abort bare fordi det ikke passet med jobben å bli gravid. men hun lurte på om aborten kunne vere overstått på noen timer, for det passet ikke å vere borte fra jobben i flere dager akkurat nå.

Jeg syns du burde fortelle det til samboeren din. Uansett hvor mye du "overser" dette, så vil det slite på deg, både psykisk og fysisk. Og da er det godt å ha noen å snakke med.

Hun skriver at hun har fortalt det til sambo, og at han reagerte som hun trodde han kom til å reagere: Skal passe på henne, skal vere med til legen...men hun vil ikke ha ham med.

Og ellers så er jeg verken for eller imot abort. Jeg syns man må ta hvert tilfelle og vurdere det.

Her i TS sitt tilfelle har hun og sambo valgt å ikke ville ha barn. Et valg de har sin fulle rett til å ta!

Legen hennes overtalte henne til at å sette inn en spiral var like sikkert som å sterilisere seg (og sikkert mye billigere for alle parter, staten kanskje? :klø:)

Hun trodde på at en lege vet hva han snakker om, og godtok spiral som et sikkert pravansjonsmiddel.

Nå står hun der og alikevel er gravid, selv om dette ikke er noe hun ønsker i det hele tatt.

Klart hun da har rett til å få fosteret fjernet, uten at alle abortmotstandere skal kaste seg over henne. Alle mødre og fremtidige mødre som har lyst på barn vil nok heller ikke forstå dette valget.

Jeg er selv gravid, og har ønsket dette barnet så lenge jeg kan huske. Vi har også prøvt lenge. Men jeg har alikevel såpass med empati og forståelse for andre mennesker at jeg kan se utifra det TS skriver at hun ikke ønsker barn, og at barn ville ha ødelagt livet hennes som hun ønsker å leve det.

Vi vet ikke hva som er grunnen til at TS ikke ønsker barn. Det kan vere rett og slett at hun liker livet som det er og generellt ikke liker barn, men det kan også ligge ting bak som vi ikke kan tenke oss til. Jeg har foreksempel en venninne som har så "svakt sinn" som hun selv kaller det, og flere i familien før henne har det samme, mange har tatt selvmord, mange har vert innlagt over lang tid og så videre.

Hun ønsker derfor ikke å sette et barn til verden og risikere at dette barnet skal måtte slite med samme sarte sjelen som hun selv har, der en ikke stoler på seg selv eller noen andre.Ønsker heller ikke å adoptere, for når hun ikke har god selvfølelse tror hun ikke hun klarer å gi et barn den stabiliteten og selvfølelsen det trenger for å bli en selvstendig person.

Det er ikke vår jobb å tvile på TS sin avgjørelse, hun har nok helt sikkert sine grunner.

Ja, det kan virke kaldt med måten TS omtaler fosteret på, men hadde vi ikke alle gjort det samme for å beskytte oss selv for følelsene det muligens kan dra med seg?

Når hun vet hun alikevel ikke skal beholde fosteret, så skjønner jeg godt den reaksjonen.

Til TS:

Jeg syns det er trist at legen din valgte bort sterilisering for deg og du nå må gjennom dette. men jeg tror du er sterk og at det ikke kommer til å følge deg videre i livet :)

Lykke til!

:klemmer:

  • Liker 1
Gjest BettyBoop28
Skrevet

Venninna mi måtte ta en hasteabort,men de sendte henne rett på jobb etterpå,selv om hun hadde svimt av (og det var slik de fant det ut.)

syns du bør si det. Bare si fra at du ikke vil han skal "styre" sånn,da vel.

Jeg tror hun har fortalt det alt

Gjest BettyBoop28
Skrevet

Hei TS

Som det er sagt over her har alle retten til å velge om de vil ha barn eller ikke. Dere har valgt å være barnløse og jeg skjønner godt at dette da ikke er en baby for deg, men et problem.

Blir likevel litt satt ut av noe av det du skriver.

"gleder meg bare til å bli kvitt driten"

og

"vil jeg enten gjøre alt jeg kan for at barnet skal dø i magen min eller ta livet av meg selv"

Jeg prøver veldig å ikke være frekk eller påståelig her, men mener du virkelig dette? Mine umiddelbare tanker peker i retning av om en person som vil gjøre alt for å ta livet av en baby på den måten er psykisk helt frisk? Tenker da selvfølgelig ikke på aborten, men på det du sier om å gjøre det du kan for at babyen skal dø i magen din.

Og om du skulle få avslag pga tidsfrister - finnes det ikke muligheter i Norge for å adoptere bort barnet?

Det kunne ikke falle deg inn at hun sier slikt av ren fortvilelse?

Gjest BettyBoop28
Skrevet

Hvis det viser seg at du er over 12 uker, å ikke får innvilget sen-abort, så husk at du kan adoptere bort en unge. Du behøver ikke sett liv og helse i fare for å drepe det. For dette med å prøve å framprovosere egen-abort, er ikke ufarlig.

Men, jeg synes det høres merkelig ut at du valgte vekk sterilisering mot spiral, når du har så mye imot å bli gravid. alle vet at ingenting er 100% sikkert, det er heller ikke sterilisering.

Vil iallefall råde deg til, at når du er ferdig med denne graviditeten, så dropper dere sex fram til dere begge er sterilisert. Så har du en sjanse til å slippe flere slike tilfeller. Bare husk kondom helt til mannen er "ferdig" med sterilisasjonen. Gjerne hoppe av, evnt runking på slutten, så du får minimalt med sæd inn i deg disse 6? månedene (usikker på hvor lang tid det tar)

Hallo hun ville steriliseres men legen overtalte henne til spiral. Er ikke så lett å stå fast på et valg når legen hardnakket mener noe annet. Man tror jo at legen vet hva han snakker om

Skrevet

Da lurer jeg veldig på hvor disse 9 av 10 kvinnene går for å få utført abort, for jeg har nemlig vært igjennom en abortnemnd, og hvis 9 av 10 kvinner er i den forfatningen jeg var på det tidspunktet så står det jævlig dårlig til med Norske kvinner.

9 av 10 kvinner regnes jo ut fra de som velger å søke om abort etter 12 uker, dvs at av 9 av 10 tilfeller hvor kvinnen søker til nemd etter 12 uker blir godkjent. Nå sitter jeg ikke på tall, men regner med at det ikke er fryktelig mange som søker abort etter 12 uker :-)

AnonymBruker
Skrevet

Hennes kropp, hennes valg. Mannen har null han skulle ha sagt. Vi lever i 2011.

Da burde han sleppe å betale en dritt for ungen også..

Gjest BettyBoop28
Skrevet

Da burde han sleppe å betale en dritt for ungen også..

Hun skal jo ikke ha den

AnonymBruker
Skrevet

Med unntak av få områder i Norge (bibelbeltet på Sørlandet + svartkristne delen av Finnmark) vil 9 av 10 som søker senabort få det innvilget.

Er du mer enn 18 ukerp å vei, kan du få utført abort i Sverige frem til uke 20 og Storbritannia frem til uke 24. Dette koster noen kroner, da, bare så du vet det.

AnonymBruker
Skrevet

Med unntak av få områder i Norge (bibelbeltet på Sørlandet + svartkristne delen av Finnmark) vil 9 av 10 som søker senabort få det innvilget.

Er du mer enn 18 ukerp å vei, kan du få utført abort i Sverige frem til uke 20 og Storbritannia frem til uke 24. Dette koster noen kroner, da, bare så du vet det.

Uke 20?! Og uke 24...???? :-O Huff.. Jeg er tante til en jente som ble født i uke 26 som er helt frisk og fin

AnonymBruker
Skrevet

Babyer ned i uker 23 overlever ved for tidlig fødsel.

AnonymBruker
Skrevet

Fostere under 20 uker overlever også hvis man ikke tar abort. Pass deres egne saker.

Gjest BettyBoop28
Skrevet

Fostere under 20 uker overlever også hvis man ikke tar abort. Pass deres egne saker.

Menneh til hvilket liv?

Skrevet

Alvorlig talt. Hold abortmotstanden for dere selv og respekter at andre bestemmer over seg selv og sitt liv. :kjefte:

  • Liker 2
Skrevet

Alvorlig talt. Hold abortmotstanden for dere selv og respekter at andre bestemmer over seg selv og sitt liv. :kjefte:

Enig!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...