Gravid:-(

[Gjest Airi]

Jeg synes uten tvil at du burde fortelle det til samboeren din, kunne ikke vært mer uenig med Antoinette. Hadde det vært en one-night stand så greit, men dette er da mannen du deler et liv med.

Mange av de som har vært gjennom selvbestemte aborter sier at det setter sine spor på et vis uansett og jeg tror det kan være greit at du har delt det med mannen før du gjør noe.

En medisinsk abort kan du ikke bare gjøre i lunsjen i alle fall. Den krever en dag hjemme og man blir som regel sykemeldt i ca.3 dager.

Legen min sa man som regel ikke blir sykemeldt i det hele tatt, de aller fleste fungerer helt fint etter at aborten er gjennomført, men at man kan sykemelde seg om det står ekstra dårlig til.

Sånn var det for meg; jeg hadde ikke behov for å være hjemme fra jobb. En medisinsk abort trenger ikke å være en stor påkjenning for kroppen.

Likevel vil det lett bli en påkjenning om du ikke deler det med samboeren din før du tar abort. Jeg fortalte det til ham med en gang, og han var en viktig støtte. Jeg trodde ikke jeg trengte det, men det var veldig godt å vite at vi var to om det.

Sier bare dette da jeg vet jeg hadde blitt skremt bort fra å velge medisinsk om jeg hadde lest sånt på nettet først, jeg er veldig fornøyd med den avgjørelsen

[Gjest TS]

Ok, bør vel ta en prat med sambo i kveld. Men det er ikke noe valg og ta, vi er begge enige om at vi vil være barnløse.

Ja, jeg er helt sikker på at jeg vil sterilisere meg. Har aldri hatt lyst på barn, og jo eldre jeg er blitt og jo fler venner som får barn jo sikrere blir jeg på valget. Er jo også derfor jeg har villet stereilisere meg, og brukt spiral.

Tviler på at jeg får noen ettervirkinger av dette gitt, gleder meg bare til å bli kvitt driten.

Men sambo kommer til å bli sånn superbekymret for meg og tro at det er kjempetraumatisk for meg, men det er det jo ikke.

Hmm, ser ut til at en kirurgisk abort er den mest effektive løsningen. Kan man velge dette selv? Håper jo ikke jeg er over 12 uker å vei, men om jeg er det vil jeg bare forklare nemda at om de tvinger meg til å beholde det vil jeg enten gjøre alt jeg kan for at barnet skal dø i magen miin eller ta livet av meg selv. Fastlegen min kan bekrefte at det stemmer... Men krysser fingrene for at det ikke er gått så langt

[Gjest BettyBoop28]

Syns du bør involvere samboeren din, så tar dere en avgjørelse sammen. Det er en altfor stor hemmelighet å skjule...

Og er du sikker på at du vil steriliseres? Det er et stort steg å ta! Jeg har også tidligere sagt at jeg ikke ønsker meg barn, men ting endrer seg! Jeg gleder meg nå som en unge til at jeg og mannen skal bli foreldre i juli :rødme:

For noen endrer det seg, men aksepter at det ikke gjør det for alle da...

[Gjest Gjest]

Essure kan settes inn i forbindelse med abort. Jeg mener å huske denne typen for sterilisering gjøres i Oslo.

[mjau-mjau]

For noen endrer det seg, men aksepter at det ikke gjør det for alle da...

Jeg aksepterer selvfølgelig det!

Jeg sier bare det er viktig å være helt sikker, det er ikke bare å få endret på det om man angrer i ettertid...

[SmallTalk]

Jeg aksepterer selvfølgelig det!

Jeg sier bare det er viktig å være helt sikker, det er ikke bare å få endret på det om man angrer i ettertid...

Vurderer man sterilisering, så er man allerede ganske sikker på at man ikke vil ha barn.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg aksepterer selvfølgelig det!

Jeg sier bare det er viktig å være helt sikker, det er ikke bare å få endret på det om man angrer i ettertid...

Hvorfor skulle ts angre når hun blir så fortvila over å finne ut at hun er gravid?

[Gjest Gjest]

Ok, bør vel ta en prat med sambo i kveld. Men det er ikke noe valg og ta, vi er begge enige om at vi vil være barnløse.

Ja, jeg er helt sikker på at jeg vil sterilisere meg. Har aldri hatt lyst på barn, og jo eldre jeg er blitt og jo fler venner som får barn jo sikrere blir jeg på valget. Er jo også derfor jeg har villet stereilisere meg, og brukt spiral.

Tviler på at jeg får noen ettervirkinger av dette gitt, gleder meg bare til å bli kvitt driten.

Men sambo kommer til å bli sånn superbekymret for meg og tro at det er kjempetraumatisk for meg, men det er det jo ikke.

Hmm, ser ut til at en kirurgisk abort er den mest effektive løsningen. Kan man velge dette selv? Håper jo ikke jeg er over 12 uker å vei, men om jeg er det vil jeg bare forklare nemda at om de tvinger meg til å beholde det vil jeg enten gjøre alt jeg kan for at barnet skal dø i magen miin eller ta livet av meg selv. Fastlegen min kan bekrefte at det stemmer... Men krysser fingrene for at det ikke er gått så langt

Om dette ikke er et trolleinnlegg, så må du i allefall være en vanvittig kald og kynisk person. Fysj!

[Gjest Ts]

Kald og kynisk er jeg blitt kallt før og..

Men jeg har tatt de forhåndsregler jeg kan for å ikke bli gravid og når jeg alikevel har blitt det vil jeg bare ordne opp i situasjonen så raskt som mulig. For meg er det ikke et barn som vokser inne i meg, men ett problem jeg må bli kvitt. Jeg har virkelig ikke lyst på ett barn og om jeg skulle være så langt på vei at abort er umulig, ja da ser jeg ingen annen utvei en nevnt over.

Sambo reagerte som forventet, skal passe på meg... Påstår han skal være med til legen i morgen, men det er det jo ikke noe poeng i. Han skal få kjøre meg til sykehuset når jeg skal ta abort, that's it.

[Fluffe]

Om dette ikke er et trolleinnlegg, så må du i allefall være en vanvittig kald og kynisk person. Fysj!

Er ikke alle som vil ha barn. Ser ikke det som kaldt og kynisk.

[Gjest BettyBoop28]

Om dette ikke er et trolleinnlegg, så må du i allefall være en vanvittig kald og kynisk person. Fysj!

Hun er ikke kald og kynisk bare fordi hun ikke ønsker seg barn. Barn er ikke for alle. Skjerp deg.

Hadde det liksom vært bedre for barnet å bli født inn i en verden der ingen av foreldrene ville ha barnet??? I noen tilfeller er abort den beste løsningen.. OGSÅ for barnet.

[AnonymBruker]

Hei TS

Som det er sagt over her har alle retten til å velge om de vil ha barn eller ikke. Dere har valgt å være barnløse og jeg skjønner godt at dette da ikke er en baby for deg, men et problem.

Blir likevel litt satt ut av noe av det du skriver.

"gleder meg bare til å bli kvitt driten"

og

"vil jeg enten gjøre alt jeg kan for at barnet skal dø i magen min eller ta livet av meg selv"

Jeg prøver veldig å ikke være frekk eller påståelig her, men mener du virkelig dette? Mine umiddelbare tanker peker i retning av om en person som vil gjøre alt for å ta livet av en baby på den måten er psykisk helt frisk? Tenker da selvfølgelig ikke på aborten, men på det du sier om å gjøre det du kan for at babyen skal dø i magen din.

Og om du skulle få avslag pga tidsfrister - finnes det ikke muligheter i Norge for å adoptere bort barnet?

[AnonymBruker]

Venninna mi måtte ta en hasteabort,men de sendte henne rett på jobb etterpå,selv om hun hadde svimt av (og det var slik de fant det ut.)

syns du bør si det. Bare si fra at du ikke vil han skal "styre" sånn,da vel.

[Strix]

Legen min sa man som regel ikke blir sykemeldt i det hele tatt, de aller fleste fungerer helt fint etter at aborten er gjennomført, men at man kan sykemelde seg om det står ekstra dårlig til.

Sånn var det for meg; jeg hadde ikke behov for å være hjemme fra jobb. En medisinsk abort trenger ikke å være en stor påkjenning for kroppen.

Likevel vil det lett bli en påkjenning om du ikke deler det med samboeren din før du tar abort. Jeg fortalte det til ham med en gang, og han var en viktig støtte. Jeg trodde ikke jeg trengte det, men det var veldig godt å vite at vi var to om det.

Sier bare dette da jeg vet jeg hadde blitt skremt bort fra å velge medisinsk om jeg hadde lest sånt på nettet først, jeg er veldig fornøyd med den avgjørelsen

Greit å gi et nyansert bilde av det å ta med.abort, men det er ikke til å stikke under en stol at for noen oppleves det som en minifødsel. Jeg hadde nok blitt overrasket og forbannet om jeg leste din forklaring og opplevde det på min forferdelige måte. (Som forøvrig ikke var selvbestemt)

[Gjest BabyBlue]

Jo, det har det. Det er hennes kropp, men det er ikke bare hennes barn. Å ende livet til et annen menneskes barn uten så mye som å si fra er umoralsk.

Hun burde si ifra, men hun burde ikke la hans mening påvirke hennes valg for mye. Om det kan kalles et "barn" i det stadiet fosteret er i i starten kan nå diskuteres...

[Gjest BabyBlue]

Syns du bør involvere samboeren din, så tar dere en avgjørelse sammen. Det er en altfor stor hemmelighet å skjule...

Og er du sikker på at du vil steriliseres? Det er et stort steg å ta! Jeg har også tidligere sagt at jeg ikke ønsker meg barn, men ting endrer seg! Jeg gleder meg nå som en unge til at jeg og mannen skal bli foreldre i juli :rødme:

Leste en artikkel om frivillig barnløse, og der var det en dame som steriliserte seg i 20 årsalderen og som fremdeles sto for valget sitt som 40

[Pinkee]

Hvis det viser seg at du er over 12 uker, å ikke får innvilget sen-abort, så husk at du kan adoptere bort en unge. Du behøver ikke sett liv og helse i fare for å drepe det. For dette med å prøve å framprovosere egen-abort, er ikke ufarlig.

Men, jeg synes det høres merkelig ut at du valgte vekk sterilisering mot spiral, når du har så mye imot å bli gravid. alle vet at ingenting er 100% sikkert, det er heller ikke sterilisering.

Vil iallefall råde deg til, at når du er ferdig med denne graviditeten, så dropper dere sex fram til dere begge er sterilisert. Så har du en sjanse til å slippe flere slike tilfeller. Bare husk kondom helt til mannen er "ferdig" med sterilisasjonen. Gjerne hoppe av, evnt runking på slutten, så du får minimalt med sæd inn i deg disse 6? månedene (usikker på hvor lang tid det tar)

[Gjest BabyBlue]

Tja. Hun kan si til legen sin at graviditeten ødelegger henne psykisk, og at barnet kommer til å ødelegge livet hennes. Tror ikke legen kan nekte henne abort hvis hun oppfører seg helt hysterisk. Verdt å prøve?

[Gjest Airi]

Greit å gi et nyansert bilde av det å ta med.abort, men det er ikke til å stikke under en stol at for noen oppleves det som en minifødsel. Jeg hadde nok blitt overrasket og forbannet om jeg leste din forklaring og opplevde det på min forferdelige måte. (Som forøvrig ikke var selvbestemt)

Jeg skjønner ikke at du kan bli forbannet over at jeg skriver at medisinsk abort var uproblematisk for meg? Jeg skriver jo ikke at ingen har dårlig erfaring med medisinsk abort.

[Pinkee]

Tja. Hun kan si til legen sin at graviditeten ødelegger henne psykisk, og at barnet kommer til å ødelegge livet hennes. Tror ikke legen kan nekte henne abort hvis hun oppfører seg helt hysterisk. Verdt å prøve?

Klart man kan prøve, men hva får hun da i journalen sin etterpå?? Et barn som er adoptert bort, kan ikke ødelegge livet.

Prøver bare å gi henne råd, så hun slipper å ødelegge liv og helse. Å prøve på selv-abort er ikke helt trygt.

Men, mest sansynlig får hun abort, på en eller annen måte, å da er problemet borte.