Jeg vil ikke gi opp

[AnonymBruker]

Hallo! Tror ikke jeg kommer så langt med dette innlegget, annet enn å kanskje få noen hjelpende ord og tips..? Hadde vært fint..

Vi har en hund - rottweiler - tispe - 2år gammel!

Både min og samboers første hund.

Min søte snille kjære gutt visste vel egentlig ikke hva han gikk til da han skaffet seg Rottweiler, men har alltid ville hatt en.

Jeg kom inn i bildet noen måneder etterpå!

Vårt store problem er at hun trekker på tur.

Jeg har jo gradvis blitt mamma til tispen og det er jeg som har pisket til hverdagslydighetskurs og det å trene med henne. Men skjedde det for sent?

For det var jo aldri noe problem før hun ble større og for han som var sterk og ikke merket så mye til det!

Vi sliter litt med innkalling når hun blir distrahert, men det å gå på tur er blitt slitsomt for meg når jeg må gå alene med henne.

Så jeg velger ofte en lett løsning og kjøre å møte andre hunder så de får slite seg ut selv ved å leke.

Hun har blitt tung, 45kg ca.

Når jeg vil øve på å gå pent så blir det fort så slitsomt at jeg ikke klarer, hvertfall nå på vinteren og det er glatt.

Synes det er flaut når jeg møter folk, og de ser jeg sliter og henger etter.

Vil alle skal vite hvor snill hunden vår er, og de får ikke det rette inntrykket når hun drar sånn!

Kan noen si at hun blir roligere når hun nærmer seg 3 år?

Vet alt må terpes og øves til vi blir blå. Og at det er vår feil at vi ikke tok det tidligere.

De gangene vi har hatt framgang og hun er på "ferie" til familie o.l så har hun glemt det når hun kommer hjem igjen

Hun er ikke agressiv mot andre hunder eller dyr, bare vil leke og hilse på! Ellers hadde jeg aldri gått tur, grøss..

Så jeg står der hele tiden og holder henne igjen når hun vil gå mot en plass! Blir helt svett.

Jeg blir så lei meg da dette er så å si det eneste som jeg og min samboer blir frustrerte på hverandre om! Gang på gang.

Men skal sette inn dette en gang for alle når våren kommer. Får vi ikke det til selv så skal jeg få privat instruktør til å hjelpe oss!

Har lyst å skrive en hel avhandling om hunden bare for å få dere smarte til å forstå og resonnere dere fram til ting.

Hjemme er hun min bestevenn og kosegris og jeg er blitt glad i henne! Men ikke når vi er ute

Så vær så god, gi ris og ros til oss! Blir takknemlig for alt=)

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke få hjelp allerede nå? Hvis hunden ellers er snill så høres det ut som om den bare trenger litt disiplin. Du må vise hunden hvem som bestemmer og være konsekvent. Hvis dere ikke klarer det selv så er det på tide å hente inn profesjonelle.

(Har egentlig ikke peiling på hund, men har sett en del på Hundeviskeren på TV.)

[Sequax]

Kjøp deg en antitrekk-sele: problemet er løst!

[Gjest Avocado]

Godbiter som er så gode at hun nekter å vike fra din side

Problemet med hunder som trekker er som oftest at de desverre får belønning for at de trekker. Det gjelder situasjoner som f.eks. at hun VIL bort til den grasstusten, hun SKAL bort til den grasstusten, hun trekker for å komme dit og etter mye slit så får hun ENDELIG lukte på grasstusten! En stor belønning for hunden, selv om den som går med hunden kanskje bare har oppfattet at hunden trakk, men det gikk ikke fortere av den grunn, og dermed mener selv at man har vært konsekvent og ikke gitt hunden viljen sin. Men hunden kobler det ikke til trekkingen i det hele tatt, bare at hun endelig fikk snuse på grasstusten, og da har hun ikke lært noe som helst.

HVIS det er slik trekking, så må hun aldri få lov til å komme bort dit hun trekker mot. Da snakker vi om å gå en del omveier, men av og til når hun ikke trekker kan man stoppe og snuse for å la henne "lese avisen".

Er det snakk om trekking pga for mye energi, så kan det hende det kan hjelpe å gå enda lengre turer?

Har selv en trekkhundrase, og hvis hun mot all formodning går med løst bånd og får ros, så legger hun seg bare til i selen for å være enda flinkere.. Det eneste som fungerer for oss er godbiter, da går hun inn i lydighetsmodus, men det er jo ikke derfor vi går tur..

[Maneo]

Jeg har hørt om en ny type sele hvor du fester halsbåndet fremme, altså ved brystkassen til hunden. På denne måten vil hunden alltid bli vendt mot deg når den trekker. Har hørt om flere hundeeiere som priser seg lykkelige for denne selen. Verdt et forsøk.

Det er mange hunder som har dette passeringsproblemet, og jeg skjønner din frustrasjon ved at du føler at andre hundeeiere blir skremt. I prinsippet skal ikke hunder treffes i bånd da dette skaper signaler vi mennesker ikke skjønner, men det er ikke alltid like lett å overholde.

Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med en hundeatferdsterapeut ellernoe lignende der hvor dere bor. Da kan vedkommende hjelpe dere, og si hva dere og hunden trenger trening i.

Det er alltid håp, og jeg er sikker på at hunden deres er kjempeflott!

Edit: - Her - kan du lese om selen jeg mente. Anbefaler deg også å lese kommentarene, spesielt den om assosiering.

Og - her - står det litt om den. Om du søker på "easy walk" eller "easy walker" på Youtube får du også opp treff.

Endret 8. desember 2010 av Maneo

[fjellryp]

h

[Jill]

Mine foreldre har to hunder og jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen din. Men hos oss er det sånn at de trekker med alle bortsett fra faren min. Det er bare han de har respekt for. Han kan være ganske streng so jeg skjønner godt at de ikke tørr å trekke :gjeiper: Så dessverre kan jeg ikke gi noe godt tips annet enn at de må trenes med.

[AnonymBruker]

Ts her.

Kan så klart begynne nå, men da er jeg redd det blir halvhjertet!

Kurset vi gikk på lærte oss å rose/gi godbit etter ønsket atferd.

Så det vi gjorde det når hun var ved siden av oss og når vi fikk oppmerksomhet!

Men det virker som hun glemmer så lett!? Vi har vært inne på tanken om hun har adhd ellernoe, går det an? Syns hun er like tullete hver gang vi skal ut å gå. Det roer seg selvfølgelig til en viss grad når vi har gått en stund, så det er vel da man bør sette inn støtet for fullt?

Det er så vanskelig for meg å gjennomføre det når jeg blir så sliten og får så vondt i arma/handa!

Andre metoden jeg ser mange bruker er å stoppe opp til det slakker eller snu og gå andre veien hele tiden til det vises at hun forstår. Det er vel det jeg ser for meg at vi gjør i vinter aventuelt og rose henne.

Hun elsker jo mat så vi bruker mye av det, men så fort hun får det i kjeften så mister hun fokuset og løper framover! Som oftest.

Om kvelden og morgenen hvis hun er trøtt er hun kjempegrei å gå med så det er verst på dagen egentlig.

Eneste antitrekk selen jeg har prøvd er en jeg lånte av en bekjent, men da jeg merket at hun fikk sår av de så kuttet jeg ut med en gang..

men det finnes vel noen som er mer polstret og. Jeg vil hun skal lære å gå pent, ikke gå pent fordi hun ikke får til annet

Bare litt vanskelig å knote med godbiter i kulda, med votter og få de ut til riktig tid o.l!

Også vil jeg si at jeg skjønner at hunden forstår at den gjør noe bra når den gjør noe så konkret som å sitte/gi labb/sitte bamse! Men jeg synes det høres vanskelig ut å hun skal forstå at hun går "riktig"? Alt ute er jo så fantastisk for henne at hun bare MÅ bort til det først av alt, og med en gang hun har sett det, ser hun noe annet 10 meter unna.. Huff :S

ja, mye negativt her, beklager, men skal da få det til en dag:)

[Maneo]

Eneste antitrekk selen jeg har prøvd er en jeg lånte av en bekjent, men da jeg merket at hun fikk sår av de så kuttet jeg ut med en gang..

men det finnes vel noen som er mer polstret og. Jeg vil hun skal lære å gå pent, ikke gå pent fordi hun ikke får til annet

Disse er ikke å anbefale, nei, stakkar hunder.

Den "hundeeksperten" jeg har vært borti mente at dersom hunden respekterer deg som en leder hjemme, vil den også respektere deg som en leder på tur. Dette gir jo mening. For eksempel skal du først gå ut av døra, og hunden skal kun koses med på ditt intiativ. Jeg praktiserer ikke disse tingene, men min hund drar heller ikke på tur. Tror uansett en "hundeekspert" kan lære deg noen tips og triks for å gjøre turene mer trivlige.

[Sequax]

Det kommer helt an på hvilken antitrekk-sele du velger, men som alt annet skal det ikke overdrives. Blir hunden sår ( ! ) har man vært litt for ivrig, kan man si. Antitrekk-sele skal brukes i en overgang for at ikke ryggen og armene til eier blir helt kake hver gang h*n går tur.

Dagens gode antitrekksele er tykt polstret og gjør at det strammer under forbeina til hunden; dette fungerer som en naturlig stopper og gjør absolutt ikke vondt for hunden.

[Gjest Avocado]

TS, hunden er jo bare smart! "Hun glemmer så lett" -hun er flink når det er godbiter, og så har hun skjønt at når det ikke er godbiter tilstede er det ikke noe vits i å jobbe for det heller. Derfor; godbiter godbiter godbiter. Og om vinteren er det et ork med alle disse godbitene. Ja det er det, desverre.

"Vi har vært inne på tanken om hun har adhd ellernoe, går det an? Syns hun er like tullete hver gang vi skal ut å gå. Det roer seg selvfølgelig til en viss grad når vi har gått en stund, så det er vel da man bør sette inn støtet for fullt?"

Jeg skjønte ikke hva du mente med å sette inn støt, men at hun roer seg etter en stund kan kanskje bety to ting. At det er en muskelbunt med stort aktivitetsbehov, som roer seg etter at hun har fått sluppet ut litt futt. I så fall kan det kanskje hjelpe å gå enda mer med henne. For det andre kan det hende hun ståker seg for mye opp når hun skjønner det er tur på gang. Da kan det kanskje hjelpe å være mer diskret før dere skal ut? Jeg vet ikke hva dere pleier å gjøre før dere går, men min hund blir i hvert fall vanskeligere å roe ned hvis jeg sier i fra om at nå skal vi gå tur, og bruker for lang tid på å f.eks. kle på meg før vi faktisk går ut. Da tar hun igjen det hun ikke får gått fremover i høyden, for å si det sånn..

"Andre metoden jeg ser mange bruker er å stoppe opp til det slakker eller snu og gå andre veien hele tiden til det vises at hun forstår. Det er vel det jeg ser for meg at vi gjør i vinter aventuelt og rose henne."

Det prøvde jeg på hunden min, og det fungerte ikke til annet enn at hun fremdeles to år etter denne prosedyren stopper, evt. kommer på plass hver eneste gang jeg stopper. Det kan hende en rottweiler vil skjønne dette bedre enn en trekkhund, det er verdt et forsøk Uansett er det utrolig kjekt med en hund som stopper eller kommer på plass når man selv stopper, særlig på glattisen

"Hun elsker jo mat så vi bruker mye av det, men så fort hun får det i kjeften så mister hun fokuset og løper framover! Som oftest."

Derfor; godbit, smatt, godbit, smatt, godbit, godbit, smatt, godbit.. Uh, mamma er jo interessant over lengre tid, jo!

"Om kvelden og morgenen hvis hun er trøtt er hun kjempegrei å gå med så det er verst på dagen egentlig."

Et signal om at trekkingen kanskje kommer av for mye energi?

"Bare litt vanskelig å knote med godbiter i kulda, med votter og få de ut til riktig tid o.l!"

Når hensikten er at hun skal være oppmerksom på deg, så trenger det ikke være en ulempe at det tar tid. I det du begynner å fomle i lomma, og snakker og roser, så vil hun mest sannsynlig gå pent ved siden av deg som et tent lys og vente forhåpningsfullt på godbiten.. Da kan du holde på oppmerksomheten hennes lengre, dvs kanskje godbitene holder helt til slutten av turen

Poenget med å gi godbit annenhvert sekund er jo å holde på oppmerksomheten, og så går man gradvis inn for å holde på oppmerksomheten mellom godbitene. Jeg pleier å fomle lenge med vilje, særlig på slutten av godbitposen, og hun tripper eksemplarisk ved siden av. Men igjen -uten godbit er det full fres igjen, og vi går mest uten godbiter så jeg kan ikke gå god for noen langtidsvirkning. Men det sparer i hvert fall armene dine for en stund og unngår ulykker på glatta

"Alt ute er jo så fantastisk for henne at hun bare MÅ bort til det først av alt, og med en gang hun har sett det, ser hun noe annet 10 meter unna.."

Derfor skal hun ikke få lov til å gå bort til det hun trekker mot. Kanskje hun oppdager forskjellen mellom å trekke og ikke få komme bort til det interessante og det å gå rolig og heller snuse på det som faktisk er i umiddelbar nærhet.

"skal da få det til en dag:)"

Jepp

[AnonymBruker]

Ts her.

Men det virker som hun glemmer så lett!? Vi har vært inne på tanken om hun har adhd ellernoe, går det an? Syns hun er like tullete hver gang vi skal ut å gå. Det roer seg selvfølgelig til en viss grad når vi har gått en stund, så det er vel da man bør sette inn støtet for fullt?

Hun glemmer det ikke, men hun har lært at hvis hun bare er sta nok, så gir dere opp. Og hun trekker for da kommer hun fortere frem og hun får bestemme.

Det viktigste er at dere sørger for at hun aldri oppnår noe med å trekke. Men siden det er slitsomt for både henne og dere å trene intensivt hele tida bør dere kjøpe feks en grime, som dere bruker på "vanlige" lufteturer. Ha også med vanlig halsbånd, og når dere har gått en stund, og du merker at hun ikke er like vilter tar du på det vanlige halsbåndet, og trener på å gå pent, og når du er ferdig med treningen tar du på grima igjen. Aldri la henne få mulighet til å trekke, annet enn når du jobber med dette.

Når det gjelder hvordan du skal trene er det samme prinsipp som alle andre triks, ros og belønn hver gang hun gjør det riktig. Jeg har en trekkete hund selv, og har fått veldig gode resultater med klikker-trening. Men der er jeg nybegynner selv, så prøv å søk litt på nett, og se om det kan være noe for deg, men den er veldig grei i forhold til å belønne presist. Uansett, prinsippet er at når hun går fint, belønner du. Og hver gang hun trekker kan du enten stoppe, eller snu, og gå motsatt vei. Da lærer hun at hun aldri kommer frem ved å trekke, kun hvis hun går pent.

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler virkelig at du tar hunden med på passerings- og innkallingskurs. Det hjelper! Helst bør både du og samboeren din møte på kurset. Du kan naturligvis få en del tips fra folk som har gått et slikt kurs, men det er mye mer hjelp i å gå kurset selv.

Det som er begynnelsen er iallefall at du må begynne på scratch. Hunden har sikkert mye fysisk overskudd, så jeg ville begynt med å la henne springe av seg den verste fysiske energien. Så kan dere begynne å trene. Bind henne omså til et tre så hun ikke klarer å trekke deg avgårde og på den måten belønne seg selv. Du må nemlig trene kontakt, og da må du starte så langt unna allslags forstyrrelser at du faktisk klarer å oppnå kontakt med hunden. Vær interessant, gi fantastiske godbiter, hopp og sprett og vær glad og entusiastisk i kroppsspråket når hun er oppmerksom på deg. På samme måte er det viktig at du ikke lokker og ber om oppmerksomhet når hun fokuserer på noe annet. Hvis hun ikke ser på deg relativt raskt, så må dere flytte til en lokalisering med enda mindre interessant å følge med på. Så kan dere gradvis flytte nærmere forstyrrelser, og til slutt vil dere da kunne passere både folk og hunder, og hunden vil se på deg når hun ser en hund, fordi hun har lært at "jeg ser en hund = mamma kommer til å gi meg masse fantastiske godbiter og gjøre noe kjempemorsomt".

Mens du trener er det VIKTIG at du skiller tydelig på trening og ikke trening. Som tidligere nevnt kan du bruke forskjellige bånd til det - grime ved "ikke trening" og vanlig halsbånd ved trening. Når du f.eks. jogger med henne for å slite henne litt ut fysisk, skal hun ikke ha mulighet til å få godbiter i det hele tatt. Når du starter med treningen, må du si tydelig fra om at "NÅ kan du tjene godbiter om du gjør noe riktig". Og da må du være konsekvent.

Så meld dere på kurs så fort som mulig, du kan klare mye selv, men det gir utrolig mye mer motivasjon og uttelling å følge et kurs. I mellomtiden kan du lese boken "Ikke skyt hunden", om læringsteori - som forteller alt fra hvordan du skal trene hunden til å ikke bjeffe, til hvordan du skal lære samboeren din å vaske klærne sine selv

En slik sele der båndet er festet fremme kan forresten være et greit hjelpemiddel, men før dere eventuelt begynner å bruke den bør dere ha et ferdig treningsregime for hvordan selen skal hjelpe dere å avlære trekking - for selen eliminerer ikke trekking, men gjør hele bånd-opplevelsen annerledes, slik at det kan bli mye lettere å trene vekk trekkingen.

Ellers må jeg bare rose deg for innsatsvilje og at det virker som at du er blitt glad i og tar ansvar for en hund du bare fikk med "på kjøpet"

[AnonymBruker]

TS, hunden er jo bare smart! "Hun glemmer så lett" -hun er flink når det er godbiter, og så har hun skjønt at når det ikke er godbiter tilstede er det ikke noe vits i å jobbe for det heller. Derfor; godbiter godbiter godbiter. Og om vinteren er det et ork med alle disse godbitene. Ja det er det, desverre.

"Vi har vært inne på tanken om hun har adhd ellernoe, går det an? Syns hun er like tullete hver gang vi skal ut å gå. Det roer seg selvfølgelig til en viss grad når vi har gått en stund, så det er vel da man bør sette inn støtet for fullt?"

Jeg skjønte ikke hva du mente med å sette inn støt, men at hun roer seg etter en stund kan kanskje bety to ting. At det er en muskelbunt med stort aktivitetsbehov, som roer seg etter at hun har fått sluppet ut litt futt. I så fall kan det kanskje hjelpe å gå enda mer med henne. For det andre kan det hende hun ståker seg for mye opp når hun skjønner det er tur på gang. Da kan det kanskje hjelpe å være mer diskret før dere skal ut? Jeg vet ikke hva dere pleier å gjøre før dere går, men min hund blir i hvert fall vanskeligere å roe ned hvis jeg sier i fra om at nå skal vi gå tur, og bruker for lang tid på å f.eks. kle på meg før vi faktisk går ut. Da tar hun igjen det hun ikke får gått fremover i høyden, for å si det sånn..

"Andre metoden jeg ser mange bruker er å stoppe opp til det slakker eller snu og gå andre veien hele tiden til det vises at hun forstår. Det er vel det jeg ser for meg at vi gjør i vinter aventuelt og rose henne."

Det prøvde jeg på hunden min, og det fungerte ikke til annet enn at hun fremdeles to år etter denne prosedyren stopper, evt. kommer på plass hver eneste gang jeg stopper. Det kan hende en rottweiler vil skjønne dette bedre enn en trekkhund, det er verdt et forsøk Uansett er det utrolig kjekt med en hund som stopper eller kommer på plass når man selv stopper, særlig på glattisen

"Hun elsker jo mat så vi bruker mye av det, men så fort hun får det i kjeften så mister hun fokuset og løper framover! Som oftest."

Derfor; godbit, smatt, godbit, smatt, godbit, godbit, smatt, godbit.. Uh, mamma er jo interessant over lengre tid, jo!

"Om kvelden og morgenen hvis hun er trøtt er hun kjempegrei å gå med så det er verst på dagen egentlig."

Et signal om at trekkingen kanskje kommer av for mye energi?

"Bare litt vanskelig å knote med godbiter i kulda, med votter og få de ut til riktig tid o.l!"

Når hensikten er at hun skal være oppmerksom på deg, så trenger det ikke være en ulempe at det tar tid. I det du begynner å fomle i lomma, og snakker og roser, så vil hun mest sannsynlig gå pent ved siden av deg som et tent lys og vente forhåpningsfullt på godbiten.. Da kan du holde på oppmerksomheten hennes lengre, dvs kanskje godbitene holder helt til slutten av turen

Poenget med å gi godbit annenhvert sekund er jo å holde på oppmerksomheten, og så går man gradvis inn for å holde på oppmerksomheten mellom godbitene. Jeg pleier å fomle lenge med vilje, særlig på slutten av godbitposen, og hun tripper eksemplarisk ved siden av. Men igjen -uten godbit er det full fres igjen, og vi går mest uten godbiter så jeg kan ikke gå god for noen langtidsvirkning. Men det sparer i hvert fall armene dine for en stund og unngår ulykker på glatta

"Alt ute er jo så fantastisk for henne at hun bare MÅ bort til det først av alt, og med en gang hun har sett det, ser hun noe annet 10 meter unna.."

Derfor skal hun ikke få lov til å gå bort til det hun trekker mot. Kanskje hun oppdager forskjellen mellom å trekke og ikke få komme bort til det interessante og det å gå rolig og heller snuse på det som faktisk er i umiddelbar nærhet.

"skal da få det til en dag:)"

Jepp

Å sette inn støtet var ikke bokstavelig talt, det skjønte du vel, men mente at man bør begynne å trene etter at hun har fått ut det meste av energien!?

Det merker jeg jo også hvis vi er ut og møter andre hunder, så er hun umulig å få kontakt med i begynnelsen, men etterhvert kommer hun om vi roper på henne - selv om det er 5 hunder rundt=)

Når vi skal ut så gjør jeg sjeldent noe spesielt ut av det. Jeg kler på meg, og sier hun skal komme når jeg er ferdig! Av og til forstår hun jo når hun skal være med og da fyker hun opp. De gangen hun forstår at hun ikke skal være med ligger hun bare der og ser trist ut hehe:)

Ja, hun har utrolig mye energi.. Det er jo både bra og dumt på en måte hehe. Synes vi er ganske flinke til å aktivisere henne, så er ikke det at hun er for lite ute :/ Menmen.

Tror iveren etter å leke med andre hunder, da hun blokkerer for ørene idet hun ser de, kan ha noe med at hun ble lite sosialisert når hun var mindre..

Hun har jo gått overens med alle hittil og det er jeg kjempeglad for, hun er en veldig glad hund=)

Må si tusen takk for svarene dine, lærer alltid noe her inne. Så den med å ikke la henne gå mot det hun skal gå mot, skal jeg prøve å få til.

HUn har ganske dårlig konsentrasjon og blir fort distrahert. Med rette godbiter kan det jo hjelpe, men er livredd for å gi henne for mye. Vi har jo hatt noen uheldige episoder inne etter å ha vært intensive med godbitene..

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler virkelig at du tar hunden med på passerings- og innkallingskurs. Det hjelper! Helst bør både du og samboeren din møte på kurset. Du kan naturligvis få en del tips fra folk som har gått et slikt kurs, men det er mye mer hjelp i å gå kurset selv.

Det som er begynnelsen er iallefall at du må begynne på scratch. Hunden har sikkert mye fysisk overskudd, så jeg ville begynt med å la henne springe av seg den verste fysiske energien. Så kan dere begynne å trene. Bind henne omså til et tre så hun ikke klarer å trekke deg avgårde og på den måten belønne seg selv. Du må nemlig trene kontakt, og da må du starte så langt unna allslags forstyrrelser at du faktisk klarer å oppnå kontakt med hunden. Vær interessant, gi fantastiske godbiter, hopp og sprett og vær glad og entusiastisk i kroppsspråket når hun er oppmerksom på deg. På samme måte er det viktig at du ikke lokker og ber om oppmerksomhet når hun fokuserer på noe annet. Hvis hun ikke ser på deg relativt raskt, så må dere flytte til en lokalisering med enda mindre interessant å følge med på. Så kan dere gradvis flytte nærmere forstyrrelser, og til slutt vil dere da kunne passere både folk og hunder, og hunden vil se på deg når hun ser en hund, fordi hun har lært at "jeg ser en hund = mamma kommer til å gi meg masse fantastiske godbiter og gjøre noe kjempemorsomt".

Mens du trener er det VIKTIG at du skiller tydelig på trening og ikke trening. Som tidligere nevnt kan du bruke forskjellige bånd til det - grime ved "ikke trening" og vanlig halsbånd ved trening. Når du f.eks. jogger med henne for å slite henne litt ut fysisk, skal hun ikke ha mulighet til å få godbiter i det hele tatt. Når du starter med treningen, må du si tydelig fra om at "NÅ kan du tjene godbiter om du gjør noe riktig". Og da må du være konsekvent.

Så meld dere på kurs så fort som mulig, du kan klare mye selv, men det gir utrolig mye mer motivasjon og uttelling å følge et kurs. I mellomtiden kan du lese boken "Ikke skyt hunden", om læringsteori - som forteller alt fra hvordan du skal trene hunden til å ikke bjeffe, til hvordan du skal lære samboeren din å vaske klærne sine selv

En slik sele der båndet er festet fremme kan forresten være et greit hjelpemiddel, men før dere eventuelt begynner å bruke den bør dere ha et ferdig treningsregime for hvordan selen skal hjelpe dere å avlære trekking - for selen eliminerer ikke trekking, men gjør hele bånd-opplevelsen annerledes, slik at det kan bli mye lettere å trene vekk trekkingen.

Ellers må jeg bare rose deg for innsatsvilje og at det virker som at du er blitt glad i og tar ansvar for en hund du bare fikk med "på kjøpet"

TS

Vi var jo på et hverdagslydighetskurs i høst og fikk svar på problemer som å møte + innkalling. Det å få henne fra å være rolig når en eller flere hunder kommer i sikte synes jeg er veldig vanskelig. Å lære henne å sitte bamse var lett i forhold til det

Skulle gjerne ønske at det var mer individuell hjelp. For de var 2 instruktører, ikke alltid de samme. Og vi var vel 7-8 hunder. Men å kurse er såklart kjempebra.

Vi har en grime, men brukte den bare engang. Synes det ser så fælt ut, tenker på når vi møter andre folk. de tror jo sikkert det er en munnkurv av noe slag hehe..

Men kan gjerne bli flinkere og prøve med 2 forskjellige bånd til trening og ikke trening!

Og ta ting sakte.

Samboer blir selvfølgelig med:) Tusen takk!

[Alvina]

Hallo! Tror ikke jeg kommer så langt med dette innlegget, annet enn å kanskje få noen hjelpende ord og tips..? Hadde vært fint..

Vi har en hund - rottweiler - tispe - 2år gammel!

Både min og samboers første hund.

Min søte snille kjære gutt visste vel egentlig ikke hva han gikk til da han skaffet seg Rottweiler, men har alltid ville hatt en.

Jeg kom inn i bildet noen måneder etterpå!

Vårt store problem er at hun trekker på tur.

Jeg har jo gradvis blitt mamma til tispen og det er jeg som har pisket til hverdagslydighetskurs og det å trene med henne. Men skjedde det for sent?

For det var jo aldri noe problem før hun ble større og for han som var sterk og ikke merket så mye til det!

Vi sliter litt med innkalling når hun blir distrahert, men det å gå på tur er blitt slitsomt for meg når jeg må gå alene med henne.

Så jeg velger ofte en lett løsning og kjøre å møte andre hunder så de får slite seg ut selv ved å leke.

Hun har blitt tung, 45kg ca.

Når jeg vil øve på å gå pent så blir det fort så slitsomt at jeg ikke klarer, hvertfall nå på vinteren og det er glatt.

Synes det er flaut når jeg møter folk, og de ser jeg sliter og henger etter.

Vil alle skal vite hvor snill hunden vår er, og de får ikke det rette inntrykket når hun drar sånn!

Kan noen si at hun blir roligere når hun nærmer seg 3 år?

Vet alt må terpes og øves til vi blir blå. Og at det er vår feil at vi ikke tok det tidligere.

De gangene vi har hatt framgang og hun er på "ferie" til familie o.l så har hun glemt det når hun kommer hjem igjen

Hun er ikke agressiv mot andre hunder eller dyr, bare vil leke og hilse på! Ellers hadde jeg aldri gått tur, grøss..

Så jeg står der hele tiden og holder henne igjen når hun vil gå mot en plass! Blir helt svett.

Jeg blir så lei meg da dette er så å si det eneste som jeg og min samboer blir frustrerte på hverandre om! Gang på gang.

Men skal sette inn dette en gang for alle når våren kommer. Får vi ikke det til selv så skal jeg få privat instruktør til å hjelpe oss!

Har lyst å skrive en hel avhandling om hunden bare for å få dere smarte til å forstå og resonnere dere fram til ting.

Hjemme er hun min bestevenn og kosegris og jeg er blitt glad i henne! Men ikke når vi er ute

Så vær så god, gi ris og ros til oss! Blir takknemlig for alt=)

Høres ut som en fin hund.

Lek litt med henne, gi henne gobiter i en pappeske..pga størrelsen hennes. Fang oppmerksomheten og lær henne å vente. Dekk, sitt og bli. Det er viktig at det oppleves morsomt både for deg og for henne.

Når hun kan bli, innfører du ordet vente. Lær henne å stå, lær å ikke bjeffe når det ringer på døra før hun har sett din reaksjon.

Masse kos er også viktig. Hunder roer seg ned når vi er rolige.

Slutt å diskutere med mannen din om hunden. Hunder har en genuin tendens til å klare skille mellom folk, miljø osv. De lærer at det som er lov en plass ikke er det et annet sted (spes lagt merke til det med tigging ved bordet, de tigger der de vet de får)

Så ikke undervurder hunden din.

Møtte en eier med en terrier på tur. To tre skritt, stopp. osv.

Det er vel kanskje det du må gjennom du også.

Glem at dere behandler hunden forskjellig, men noen vestenlige ting må dere være enige om. Den ene kan ikke bruke roende lek, samtidig som den andre bruker motsatt.

En venninne har en skilsmissehund av og til. Han er kjempefin. Vi pratet om det, hvor giret noen valper er, mens andre raser er lavenergihunder. Men også hvor viktig det er å fange hundens oppmerksomhet, automatisk vil hunden søke blikket ditt når den vet at du er lederen.

Om mannen din velger en annen lederstil, er hans område.

Hunden ser bare på deg når rollene er klare. Men det tar litt tid før man lærer signalene. Også hunden må ha tid, men hunder klarer fint å skille mellom personer. De er flokkdyr.

[Alvina]

Kanskje løsningen på å være agressiv i møte med andre hunder, er å la henne møte alfa og trygge hunder, som kan hundespråk. Med null innblanding fra kursleder.

Tror hunder kan bli litt forvirret hvis de har lite kontakt med andre hunder, det er viktig mht sosialisering. De blir agressive /litt nervøse av å være i bånd.

Men ikke slipp hunden ut med en chihuahua, er du snill.

[AnonymBruker]

Kanskje løsningen på å være agressiv i møte med andre hunder, er å la henne møte alfa og trygge hunder, som kan hundespråk. Med null innblanding fra kursleder.

Tror hunder kan bli litt forvirret hvis de har lite kontakt med andre hunder, det er viktig mht sosialisering. De blir agressive /litt nervøse av å være i bånd.

Men ikke slipp hunden ut med en chihuahua, er du snill.

TS her

hei du! Jeg må bare oppklare at du har forstått det litt feil. Hun har aldri vært agressiv mot noen hunder (heldigvis).

Hun blir ivrig! Vil hilse på og leke! Om hun får hilse på får hun gå bort og snuser på, og vil den andre hunden leke så blir de gode venner:)

Om den andre hunden er skeptisk eller ikke vil leke så trekker hun seg unna:)

Så jeg vil si vi har en flott hund på den måten:)

Har hatt henne like mye med små hunder som store, tisper og hannhunder.

Er som regel de små som blir skeptiske til hun siden hun er så stor, og da er ikke helt lekelysten der hehe.

Møter andre hunder flere ganger i uken også, både 2 og flere=)

[Alvina]

TS her

hei du! Jeg må bare oppklare at du har forstått det litt feil. Hun har aldri vært agressiv mot noen hunder (heldigvis).

Hun blir ivrig! Vil hilse på og leke! Om hun får hilse på får hun gå bort og snuser på, og vil den andre hunden leke så blir de gode venner:)

Om den andre hunden er skeptisk eller ikke vil leke så trekker hun seg unna:)

Så jeg vil si vi har en flott hund på den måten:)

Har hatt henne like mye med små hunder som store, tisper og hannhunder.

Er som regel de små som blir skeptiske til hun siden hun er så stor, og da er ikke helt lekelysten der hehe.

Møter andre hunder flere ganger i uken også, både 2 og flere=)

Slik du skriver om henne, virker hun veldig fin og god.

Tror kanskje et kurs vil hjelpe, da lærer hun å lytte til deg samtidig som hun må forholde seg til andre hunder. Alle kan lære en hund å sitte, men å lære dem å forholde seg til andre hunder og forstyrrende elementer (mennesker, biler osv.) er viktig.

I 3-årsalderen roer de fleste hunder seg litt ned, men jeg har mest erfaring med hannhunder. Og de har vokset opp fra valpestadiet med andre dyr, og hunder. Nå har jeg valgt å ikke ha hund, fordi jeg ikke vil klare å gi den optimale forhold, mht sosialisering også.

Høres slitsomt ut å ha 45 kg muskler som drar i båndet. Finnes det kurs der du bor, ville jeg meldt meg på.

[Mae West]

Tror nok ett kurs er den rette veien og gå. Ser du har vært på kurs og virker litt skeptisk til det. Men prøv en annen klubb eller skole. Det finnes mange av de. Er mulig det du var på ikke var det beste for deg. Har selv vært på mange forskjellige hundekurs og noen ganger klaffer det maks og andre ganger er det helt katastrofe, og noen midt på treet;)

Godt tips til snop som jeg lærte av en førerhundinstruktør er å bruke tubeost som snop. klem ut en liten bit hver gang som hunden får sleike til seg. Veldig fint triks til både kalde dager, og hunder som har det med å "klippe" litt i fingrene dine når de får snop. Særlig valper. Men vær forsiktig til å begynne med så hunden ikke biter hull i tuben. Lært av erfaring.