Etnisk norske kvinner

[Cuckold]

For å svare deg seriøst: Ja, jeg tolker det sånn. Hvis jeg velger å kalle ungen min Mohammed, Ali, Håvard eller Ola så forventer jeg at det er mulig, uten å bli kritisert av Gud og hvermann fordi det ikke passer en eller annen gruppe i samfunnet.

Jeg ønsker å bo i et fritt samfunn der ingen kan handle uten fare for å bli kritisert. Det at noen kritiserer skjevheter i relasjoner mellom norske kvinner og fremmedkulturelle menn er ikke på noen måte det samme som at disse kvinnene fratas sin frihet. Friheten er frihet til å gjøre som man vil, ikke til å gjøre som man vil og samtidig være hevet over kritikk.

Nei, jeg mener ikke at det foreligger noen skjevheter fordi at de har valgt å gi barnet et navn som ikke er norsk.

Jeg mener at de selv må få lov til å velge hva de skal kalle ungen sin.

Om jeg hadde giftet meg og kalt ungen min (f.eks) Mohammed, så betyr ikke det at jeg er fratatt min frihet bare fordi ungen min da hadde hett (f.eks) Mohammed, og at jeg er etnisk norsk.

Edit: For øvrig, så må man være to for å bestemme navn på barna i Norge, foreldreansvaret er sammen når man er gift eller samboere, så skål for enigheten!

Hadde jeg påstått at en del norske kvinner ikke er underdanige overfor andre kulturer, men at de derimot mot sin vilje sprellende og hylende blir tvunget til å godta skjevheter i sine utenlandske menns favør, ville innlegget ditt vært relevant, men det er jo det motsatte jeg setter fingeren på: At man har et slags kulturelt mindreverdighetskompleks slik at man finner det helt uproblematisk og naturlig at det er den andres kultur som skal dominere, f.eks ved at man velger navn som tilkjennegir tilhørighet til den andres kultur og kanskje også den andres religion.

[Gjest BettyBoop28]

Ser ikke helt parallelen til "fjerning av bikuber", hva du nå måtte legge i det. Du mener at den som eier en bikube av en eller annen grunn "slakter" bestanden i en kube?

Om underdanighet ikke skulle være rett ord på dette fenomenet ser jeg ikke helt når ordet skulle komme til anvendelse.

Som jeg skrev tidligere i tråden er disse skjeve relasjonene en uheldig kombinasjon av en del norske kvinners kulturelle mindreverdighetskomplekser/kulturelle underanighet og en annen kulturs selvsikre og freidige sjåvinisme. Den norske kulturelle underdanigheten og kompleksene på vegne av egen tradisjon ser vi for øvrig også i mange andre sammenhenger. Vi kom jo blant annet inn på dette i tråden Er norske kvinners evinnelige nedrakking av norske menn berettiget?

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=445899

Vi trenger altså ikke gå til relasjoner mellom norske kvinner og muslimske menn for å se eksempler på norsk underdanighet, men i slike relasjoner blir det ekstra tydelig fordi islam er en såpass ekspansiv og sjåvinistisk tradisjon der det kreves tilpasninger og underkastelse også av ikke-muslimer.

Herregud Cuckold.

[Tabris]

At man har et slags kulturelt mindreverdighetskompleks slik at man finner det helt uproblematisk og naturlig at det er den andres kultur som skal dominere, f.eks ved at man velger navn som tilkjennegir tilhørighet til den andres kultur og kanskje også den andres religion.

Det har ikke slått deg at et barn som vokser opp i Norge med en norsk mor og en ikke-norsk far vil, for det meste, være norsk. Han vil vokse opp som nordmann, omgitt av norsk kultur og norsk som hoved-morsmål. Et navn som da kommer fra farens kultur kan rett og slett bare være en måte å kombinere kulturer på, å vise overfor barnet at det faktisk også har tilhørighet til sin fars kultur. Det er den norske kulturen som vil være dominerende i dette barnets oppvekst. Det høres for meg lite "underdanig" ut.

[Christina_]

Hadde jeg påstått at en del norske kvinner ikke er underdanige overfor andre kulturer, men at de derimot mot sin vilje sprellende og hylende blir tvunget til å godta skjevheter i sine utenlandske menns favør, ville innlegget ditt vært relevant, men det er jo det motsatte jeg setter fingeren på: At man har et slags kulturelt mindreverdighetskompleks slik at man finner det helt uproblematisk og naturlig at det er den andres kultur som skal dominere, f.eks ved at man velger navn som tilkjennegir tilhørighet til den andres kultur og kanskje også den andres religion.

Men hvis man ville valgt et norsk etnisk navn, så ville den norske kulturen dominert? Nei, navn til barna handler om at man må vedgå navnet i fellesskap, om så ungen heter Ali eller Håvard.

For øvrig, så er det ikke akkurat så mange navn som er etnisk norske. Så, hva vil det egentlig si med at navnet er norsk? Må det være et navn som er brukt i Norge eller et navn som har norsk opprinnelse?

[Gjest Vampen]

Hadde jeg påstått at en del norske kvinner ikke er underdanige overfor andre kulturer, men at de derimot mot sin vilje sprellende og hylende blir tvunget til å godta skjevheter i sine utenlandske menns favør, ville innlegget ditt vært relevant, men det er jo det motsatte jeg setter fingeren på: At man har et slags kulturelt mindreverdighetskompleks slik at man finner det helt uproblematisk og naturlig at det er den andres kultur som skal dominere, f.eks ved at man velger navn som tilkjennegir tilhørighet til den andres kultur og kanskje også den andres religion.

Djeezes! Snakk om å gjøre ting vondt og vanskelig. For meg er det som nevnt mest naturlig å gå for navn som funker både her og der, og de er det faktisk endel av. Men for min del er det også sånn at det hadde ikke føltes helt naturlig å gi et barn som OGSÅ er halvt arabisk et navn som Ola. "Ola Birkibarkimaski Hansen" klinger liksom ikke så bra. Jeg ønsker altså ikke å skjule det norske, men jeg ønsker heller ikke å skjule det arabiske.

For en del par, så blir nok også den norske kulturen den dominerende kulturen i hverdagen, iom at man bor her, og da kan navnet være en måte å fremheve den andre kulturen på. Det eneste "eksotiske" navnet på vår liste er som nevnt navnet til svigermor. JEG ønsker å bruke det en dag, fordi jeg syntes det er 1) vakkert, og fordi 2) JEG syntes det hadde vært flott å kunne vie den av bestemødrene som barnet vil ha minst kontakt med i hverdagen en slik oppmerksomhet.

Årsakene til at et par velger det ene navnet framfor det andre kan altså være mange. Og ejg er helt enig med Tabris i at dette fjaset om kulturell mindreverdighetsfølelse er til å få fnatt av! Spesielt når vi lever i en tidsalder hvor to etnisk norske foreldre kan finne på å gi arvingen navn som Prinsesse Carmen Aragorn Isebil av Uppiheita.

[Cuckold]

At man har et slags kulturelt mindreverdighetskompleks slik at man finner det helt uproblematisk og naturlig at det er den andres kultur som skal dominere, f.eks ved at man velger navn som tilkjennegir tilhørighet til den andres kultur og kanskje også den andres religion.

Det har ikke slått deg at et barn som vokser opp i Norge med en norsk mor og en ikke-norsk far vil, for det meste, være norsk. Han vil vokse opp som nordmann, omgitt av norsk kultur og norsk som hoved-morsmål. Et navn som da kommer fra farens kultur kan rett og slett bare være en måte å kombinere kulturer på, å vise overfor barnet at det faktisk også har tilhørighet til sin fars kultur. Det er den norske kulturen som vil være dominerende i dette barnets oppvekst. Det høres for meg lite "underdanig" ut.

Nå er det selvsagt grenser for i hvilken grad man kan isolere sine barn om man ønsker å dra nytte av den norske velstanden og bo i Norge fremfor i mannens land (dette dreier seg jo stort sett om par norsk kvinne + fremmedkulturell mann), hvis det bare var snakk om et navn hadde jeg selvsagt ikke sett det bryet verd å delta i denne tråden, men navnet vil i mange tilfeller tilkjennegi en skjevhet i hjemmet der fars kultur og religion settes over mors. I forhold der han er muslim og hun norsk, enten kristen eller med et annet ikke-muslimsk livssyn virker det som barna nesten alltid får muslimske navn og oppdras som muslimer. Det finnes forhåpentligvis unntak, men jeg synes det er viktig å være oppmerksom på denne skjevheten som kan oppstå når norske kvinner i toleransens navn godtar at fars kultur skal dominere i hjemmet. Selv om de har valgt å bosette seg i Norge.

[Gjest Gjest]

Hvor i artikkelen "Fødselsleger prioriterte de ressurssterke" står det at mannen er muslim?

[AnonymBruker]

Hadde jeg påstått at en del norske kvinner ikke er underdanige overfor andre kulturer, men at de derimot mot sin vilje sprellende og hylende blir tvunget til å godta skjevheter i sine utenlandske menns favør, ville innlegget ditt vært relevant, men det er jo det motsatte jeg setter fingeren på: At man har et slags kulturelt mindreverdighetskompleks slik at man finner det helt uproblematisk og naturlig at det er den andres kultur som skal dominere, f.eks ved at man velger navn som tilkjennegir tilhørighet til den andres kultur og kanskje også den andres religion.

Syns det samme går igjen i alle dine innlegg...er du bare sykelig opptatt av "skjevheter"?!

[Cuckold]

Hadde jeg påstått at en del norske kvinner ikke er underdanige overfor andre kulturer, men at de derimot mot sin vilje sprellende og hylende blir tvunget til å godta skjevheter i sine utenlandske menns favør, ville innlegget ditt vært relevant, men det er jo det motsatte jeg setter fingeren på: At man har et slags kulturelt mindreverdighetskompleks slik at man finner det helt uproblematisk og naturlig at det er den andres kultur som skal dominere, f.eks ved at man velger navn som tilkjennegir tilhørighet til den andres kultur og kanskje også den andres religion.

Men hvis man ville valgt et norsk etnisk navn, så ville den norske kulturen dominert? Nei, navn til barna handler om at man må vedgå navnet i fellesskap, om så ungen heter Ali eller Håvard.

For øvrig, så er det ikke akkurat så mange navn som er etnisk norske. Så, hva vil det egentlig si med at navnet er norsk? Må det være et navn som er brukt i Norge eller et navn som har norsk opprinnelse?

Prøv å være redelig nok til å forholde deg til det jeg skriver og ikke bland meg med folk som snakker om etnisk norske navn. Jeg skrev (blant annet):

Dette har ikke bare med norsk underdanighet å gjøre, men norsk underdanighet i møte med muslimsk sjåvinisme og kulturimperialisme. Det blir en spesielt uheldig miks. Islam er en om mulig enda mer kulturimperialistisk religion enn kristendommen, om kristendommen skulle befunnet seg på samme nivå ville hebraisk og gresk stått like sterkt blant kristne som arabisk blant muslimer. Og alle kristne måtte hatt kristne navn, altså ville de gamle norske navnene forsvunnet for tusen år siden med kristningen av Norge.

Når det gjelder dette med navn i familier der en muslim gifter seg med en nordmann, er jo navnet bare et symbol på den skjevhet som ligger i at barna så vidt jeg har registrert nesten alltid oppdras som muslimer. Det er jo også dette som så vidt jeg har forstått ligger under den uspiselig sjåvinistiske regelen at muslimske kvinner ikke kan gifte seg med ikke-muslimske menn, mens muslimske menn kan gifte seg med kristne eller jødiske kvinner. I muslimsk (middelaldersk) virkelighetsforståelse er mannen hodet i familien, og han har derfor det siste ord i oppdragelsen av barna. Og en muslims barn skal selvsagt bli muslimer, noe annet er helt uakseptabelt.

Men det er enda godt at vi ennå reagerer på det. Muslimsk kulturimperialisme og sjåvinisme har vunnet frem ved at folk har begynt å venne seg til det og godta det. Jeg er redd det også vil skje her. Det er et sunnhetstegn så lenge folk stusser og tar tak i skjevhetene, om ikke annet så som tema for debatt.

[Tabris]

I forhold der han er muslim og hun norsk, enten kristen eller med et annet ikke-muslimsk livssyn virker det som barna nesten alltid får muslimske navn og oppdras som muslimer. Det finnes forhåpentligvis unntak, men jeg synes det er viktig å være oppmerksom på denne skjevheten som kan oppstå når norske kvinner i toleransens navn godtar at fars kultur skal dominere i hjemmet. Selv om de har valgt å bosette seg i Norge.

Ja, det vil ofte være en skjevhet. I hjemlandets favør. Det vil her si Norge. Uansett om gutten har et muslimsk navn og blir oppdratt som en muslim så vil han like fullt være en norsk muslim. Han vil omgås og oppdras i norsk kultur, følge norske lover, lære norske normer og regler, snakke norsk som hovedmål og høyst sannsynlig føle seg norsk. Å bli oppdratt i muslimsk tro med et muslimsk navn kan dempe denne skjevheten.

[Gjest gjestdeluxe]

Det har ikke slått deg at et barn som vokser opp i Norge med en norsk mor og en ikke-norsk far vil, for det meste, være norsk. Han vil vokse opp som nordmann, omgitt av norsk kultur og norsk som hoved-morsmål. Et navn som da kommer fra farens kultur kan rett og slett bare være en måte å kombinere kulturer på, å vise overfor barnet at det faktisk også har tilhørighet til sin fars kultur. Det er den norske kulturen som vil være dominerende i dette barnets oppvekst. Det høres for meg lite "underdanig" ut.

Enig, kjenner til en del tilfeller der mor er etnisk norsk og far er fra et annet land (vest-Europeisk eller amerikansk) og da er det gjengs at de kaller barnet for noe amerikansk eller f.eks. fransk), og bor i Norge. Ikke mye underdanig ved det.

Eller gjelder det kun muslimske navn - at det da eventuelt skulle være "underdanig"?

[Gjest gjestdeluxe]

Ja, det vil ofte være en skjevhet. I hjemlandets favør. Det vil her si Norge. Uansett om gutten har et muslimsk navn og blir oppdratt som en muslim så vil han like fullt være en norsk muslim. Han vil omgås og oppdras i norsk kultur, følge norske lover, lære norske normer og regler, snakke norsk som hovedmål og høyst sannsynlig føle seg norsk. Å bli oppdratt i muslimsk tro med et muslimsk navn kan dempe denne skjevheten.

Høres fornuftig ut i min bok.

[Christina_]

Prøv å være redelig nok til å forholde deg til det jeg skriver og ikke bland meg med folk som snakker om etnisk norske navn. Jeg skrev (blant annet):

Ja, og jeg svarte på det du skrev.

Navnet på barnet er et kompremiss som skjer mellom foreldrene til barnet. Dersom foreldrene er fra forskjellige kulturer, så må man ønske seg, men begge to kan ikke få viljen sin dersom begge ønsker seg navn fra egen kultur. Det kan gjøres at det gis to fornavn, men begge kan ikke stå foran. Det blir derfor ***1 ***2.

Hvilket navn barna har, har lite betydning om hvilken trosretning de får når de blir eldre.

Jeg kan ikke se at det utligger en skjevhet dersom det gis et muslimsk navn. Vil det da foreligge en skjevhet hvis det gis et kristent navn?

Endret 5. desember 2010 av Christina_

[Cuckold]

Nå er det selvsagt grenser for i hvilken grad man kan isolere sine barn om man ønsker å dra nytte av den norske velstanden og bo i Norge fremfor i mannens land (dette dreier seg jo stort sett om par norsk kvinne + fremmedkulturell mann), hvis det bare var snakk om et navn hadde jeg selvsagt ikke sett det bryet verd å delta i denne tråden, men navnet vil i mange tilfeller tilkjennegi en skjevhet i hjemmet der fars kultur og religion settes over mors. I forhold der han er muslim og hun norsk, enten kristen eller med et annet ikke-muslimsk livssyn virker det som barna nesten alltid får muslimske navn og oppdras som muslimer. Det finnes forhåpentligvis unntak, men jeg synes det er viktig å være oppmerksom på denne skjevheten som kan oppstå når norske kvinner i toleransens navn godtar at fars kultur skal dominere i hjemmet. Selv om de har valgt å bosette seg i Norge.

Ja, det vil ofte være en skjevhet. I hjemlandets favør. Det vil her si Norge. Uansett om gutten har et muslimsk navn og blir oppdratt som en muslim så vil han like fullt være en norsk muslim. Han vil omgås og oppdras i norsk kultur, følge norske lover, lære norske normer og regler, snakke norsk som hovedmål og høyst sannsynlig føle seg norsk. Å bli oppdratt i muslimsk tro med et muslimsk navn kan dempe denne skjevheten.

Jeg valgte å likevel ta med det du så behendig klippet bort i mitt innlegg, for det er ikke uvesentlig: Velger man å nyte godt av den norske velstanden er det vanskelig å bare plukke de økonomiske fordelene og ikke få noen kulturelle impulser, men som jeg skrev i et tidligere innlegg:

Jeg ville aldri reagert på navnvalget til dette paret, det uheldige her er ikke at barnet har et navn fra begge kulturer, men eventuelt om barnet automatisk blir oppdratt som muslim bare fordi den ene av foreldrene er muslim. Det er en grunn til at vi sjelden ser norske menn med muslimsk partner. Og når det en sjelden gang skjer (eksempel privatetterforsker Ola Thune, nå Ola Amir Thune) må de først konvertere til islam. På grunn av den uspiselige sjåvinistiske regelen om at muslimske kvinner ikke kan gifte seg med en ikke-muslim.

Men det jeg svarte på i innlegget du forholdt deg til var et innlegg fra bby der hun viste til en venninne med norsk mor oppvokst i Norge, men med både italiensk fornavn og etternavn. Det blir jo litt skjevt, og her er det nok en typisk norsk kulturell underdanighet som slår inn. Noe som blir enda mer uheldig i møte med en partner fra en mer ekspansiv og sjåvinistisk kulturell og religiøs tradisjon. Om en norsk mann eller kvinne hadde flyttet til Brasil og giftet seg med en brasilianer, ville jeg ikke reagert på samme måte om barna først og fremst hadde brasilianske navn. Selv om det kunne vært hyggelig om de i tillegg fikk et norsk navn. Disse barna skal tross alt ikke bli norske, de skal vokse opp i Brasil og bli brasilianere. Selv om de har en norsk mor eller far, og sånn sett noen norske røtter.

Slik jeg ser det ville det vært absurd om en mann som gifter seg med en brasiliansk kvinne og bosetter seg i Brasil og får barn med henne skal kreve at barna hjemme skal være mer norske enn brasilianske for å veie opp for at de faktisk bor i Brasil.

[AnonymBruker]

Ja, og jeg svarte på det du skrev.

Navnet på barnet er et kompremiss som skjer mellom foreldrene til barnet. Dersom foreldrene er fra forskjellige kulturer, så må man ønske seg, men begge to kan ikke få viljen sin dersom begge ønsker seg navn fra egen kultur. Det kan gjøres at det gis to fornavn, men begge kan ikke stå foran. Det blir derfor ***1 ***2.

Hvilket navn barna har, har lite betydning om hvilken trosretning de får når de blir eldre.

Jeg kan ikke se at det utligger en skjevhet dersom det gis et muslimsk navn. Vil det da foreligge en skjevhet hvis det gis et kristent navn?

Cuckold har patent på begrepet "skjevhet"...han bruker det om alt: mat, religion..osv.

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det ville det vært absurd om en mann som gifter seg med en brasiliansk kvinne og bosetter seg i Brasil og får barn med henne skal kreve at barna hjemme skal være mer norske enn brasilianske for å veie opp for at de faktisk bor i Brasil.

Hvem sa mer?

[Mann 42]

Etnisk norsk kvinne gifter seg med muslimsk mann, får barn, og gir dette barnet muslimsk fornavn. Ser at dette blir mer og mer vanlig.

Dersom den norske kvinnen hadde bodd i Irak med sin ektemann, tror dere ett sekund at barnet ville fått norsk fornavn? Nei. Det var forresten en digresjon. Poenget her, og det store spørsmålet, i et samfunn hvor innvandrere skal inbtegreres, hvorfor i all verden går vi langt enn lengre i å tilpasse oss deres skikker, nykker og krav? Synes vi det er greit at norske barn, født av norsk mor får et muslimsk navn? Her har de valgt et internasjonalt navn (Andreas) som mellomnavn, men et tydelig muslimsk navn som fornavn:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3934644.ece

DET ER IKKE INTEGRERING VI DRIVER MED; DET ER VI SOM TILPASSER OSS DEM!

Du er en fantastisk spikersuppekokk, som klarte å få alt det der ut av en artikkel om hvordan ressurssterke mennesker ser ut til å prioriteres høyere i helsevesenet enn andre (Ja, og selvsagt at det lille nurket hadde et et norsk og et utelandsk fornavn).

Hvor tar dere det fra at TS`s påstand i det hele tatt har noe for seg? Dere tar det bare for gittat det er sånn, når en anonym innskriver har sagt det og linket til en artikkel som for alt dere vet, kunne inneholdt noe meningsfylt og relevant informasjon (hvilket den IKKE gjør). Men jeg kan ikke se at noen har klart å legge noe annet enn sin fortørnelse på bordet. Bortsett fra Brutal Mann, da, som, sin vane tro, klasker slasken i bordplata så glassene hopper. Og det var ikke ment som kritikk.

[Christina_]

Cuckold har patent på begrepet "skjevhet"...han bruker det om alt: mat, religion..osv.

Beklager

[Cuckold]

Slik jeg ser det ville det vært absurd om en mann som gifter seg med en brasiliansk kvinne og bosetter seg i Brasil og får barn med henne skal kreve at barna hjemme skal være mer norske enn brasilianske for å veie opp for at de faktisk bor i Brasil.

Hvem sa mer?

Hvis det ikke var snakk om en skjevhet i hjemmet i favør av hans kultur og religion ville det ikke vært noen debatt overhodet. Tabris mente jo nettopp at det at barna i en del blandingsekteskap blir oppdratt ene og alene i fars religion kan veie opp for at man faktisk har valgt å bosette seg i og få de økonomiske fordeler av å bo i Norge.

Endret 5. desember 2010 av Cuckold

[Gjest brutal_mann]

Det har ikke slått deg at et barn som vokser opp i Norge med en norsk mor og en ikke-norsk far vil, for det meste, være norsk. Han vil vokse opp som nordmann, omgitt av norsk kultur og norsk som hoved-morsmål. Et navn som da kommer fra farens kultur kan rett og slett bare være en måte å kombinere kulturer på, å vise overfor barnet at det faktisk også har tilhørighet til sin fars kultur. Det er den norske kulturen som vil være dominerende i dette barnets oppvekst. Det høres for meg lite "underdanig" ut.

Si det til hun etnisk norske jeg så med hijab i butikken i dag. Gjorde rett og slett vondt å se hva de små barna kommer til å bli utsatt for i oppveksten.