Ga tennåringen ørefik

[Gjest Calexica]

Jeg ble slått mye av faren min som barn, og mamma var alltid den trygge, den som trøstet.Men så ble foreldrene mine skilt da jeg var 12, og da begynte forsyne meg mamma å slå også. "bare uskyldige ørefiker". En ting var at pappa gjorde det, for han var det så synd på og han hadde jo blitt slått selv som barn. Men at mamma gjorde det, det var helt forferdelig.

Nå er jeg selv tenåringsmamma, og jeg har aldri lagt hånden på eller hevet stemmen til barnet mitt. Hvis jeg skulle oppleve å bli så svak at noe sånt skjer, så kommer jeg til å ta livet av meg. Jeg hadde aldri kunnet leve med meg selv etterpå.

[Gjest BettyBoop28]

Vel, barnet kan heller ikke stikke fra deg på samme måte som du kan forlate en voldlig kjæreste eller venn. Derfor synes jeg dette bare er et enda sterkere argument til ikke å slå barnet sitt.

Men det er forskjell på å slå en gang i affekt og angre som en hund etterpå og å gjøre det jevnlig og bruke det som bevisst straffemetode. TS angrer jo ogføler seg elendig. Sikker på at hun aldri kommer til å gjøre det igjen.

[Gjest Gjest]

Men det er forskjell på å slå en gang i affekt og angre som en hund etterpå og å gjøre det jevnlig og bruke det som bevisst straffemetode. TS angrer jo ogføler seg elendig. Sikker på at hun aldri kommer til å gjøre det igjen.

Ja, og jeg mener ikke at TS er en forferdelig person. Det jeg reagerte på i denne tråden er de som mener det er normal oppførsel å miste kontrollen og klappe til noen. Jeg tviler ikke på at TS angrer nå og aldri vil gjenta det, men det forandrer ikke at det faktisk var galt. Men som sagt, jeg mener ikke å sette TS i noen slags barnemishandler-bås eller noe.

[Gjest nobilian]

når eg var liten (ca 15 år sia) fikk eg ris på ræva om eg ikkje rydda rommet, eller vart tatt hardt i armen hvis eg ikkje hørte etter, eg har ALDRI hatt noen problem med dette i ettertid og det har aldri falt meg inn å slå tilbake, men eg har kansje ikkje like svak psyke som mange andre, synes det er helt greit at foreldra faktisk tør å ta i ungene sine.

***

Svak psyke, faktisk. Vel, det foreldrene dine gjorde har hatt sin virkning, siden du synes det er greit å videreføre det de gjorde med deg.

Hvis du velger å rise ungene dine, er det på sett og vis dine foreldre som egentlig står bak.

Å ha sterk psyke kan vel heller være å greie å bryte mønsteret i stedet for å føre det videre.

[Gjest BettyBoop28]

Ja, og jeg mener ikke at TS er en forferdelig person. Det jeg reagerte på i denne tråden er de som mener det er normal oppførsel å miste kontrollen og klappe til noen. Jeg tviler ikke på at TS angrer nå og aldri vil gjenta det, men det forandrer ikke at det faktisk var galt. Men som sagt, jeg mener ikke å sette TS i noen slags barnemishandler-bås eller noe.

Klart det var galt, men det vet TS det har hun sagt så da reagerer jeg på den kjeften hun får her inne. Ingen poeng å få henne til å føle seg ennå mer råtten enn hun allerede gjør.

[Spot]

Skulle helt klart ha gått vekk fra situasjonen når vi kranglet. Forferdelig tåpelig å miste fattningen på den måten... Ville med innlegget mitt høre om dette har skjedd med andre eller om jeg er alene om å ha vært så bånn dårlig mor.

Ønsker ikke å forklare for mye men jeg har bedt om avlstning av barnevernet men det finnes ingen besøkshjem sier de..

Noen tips om hvor jeg evt kunne fått avlastning??? Jeg klarer jo ikke ta ordentlig vare på ungen selv om jeg prøver.

Jeg tror ikke du er en dårlig mor! Du reflekterer over situasjonen, og ser selv at din reaksjon ikke var den beste. Du har også bedt om hjelp, selv om du ikke har fått.

Jeg har selv fiket til min tenåring, etter store konfrontasjoner, og å ha blitt kalt mye stygt. Selvfølgelig skulle jeg ikke ha gjort det, og er skuffet over meg selv for å ikke ha bedre selvkontroll. Jeg har gjennom flere år, stått alene i ekstreme tenåringsproblemer, og det er fortsatt ikke helt bra. Det er noen ganger svært vanskelig å være mor til tenåringer, som du er glad i og som du ønsker skal klare seg godt i livet. Barnevern og andre hjelpetiltak er heller ikke på plass slik det burde være!

Mange av de som uttaler seg har ikke selv vært i ekstremsituasjonene, og har derfor ikke kjent virkeligheten av det. Gi heller en støttende "hånd" til de som trenger det, enn å fordømme.

Men ja, vi bor i et land der det ikke er lov til å "slå" barn, og det må vi forholde oss til. Og egentlig tror jeg mest på god verbal kommunikasjon. Forsøk også å gjøre noe hyggelig sammen, på tenåringens premisser:-)

Lykke til!

[Spot]

Skulle helt klart ha gått vekk fra situasjonen når vi kranglet. Forferdelig tåpelig å miste fattningen på den måten... Ville med innlegget mitt høre om dette har skjedd med andre eller om jeg er alene om å ha vært så bånn dårlig mor.

Ønsker ikke å forklare for mye men jeg har bedt om avlstning av barnevernet men det finnes ingen besøkshjem sier de..

Noen tips om hvor jeg evt kunne fått avlastning??? Jeg klarer jo ikke ta ordentlig vare på ungen selv om jeg prøver.

Jeg tror ikke du er en dårlig mor! Du reflekterer over situasjonen, og ser selv at din reaksjon ikke var den beste. Du har også bedt om hjelp, selv om du ikke har fått.

Jeg har selv fiket til min tenåring, etter store konfrontasjoner, og å ha blitt kalt mye stygt. Selvfølgelig skulle jeg ikke ha gjort det, og er skuffet over meg selv for å ikke ha bedre selvkontroll. Jeg har gjennom flere år, stått alene i ekstreme tenåringsproblemer, og det er fortsatt ikke helt bra. Det er noen ganger svært vanskelig å være mor til tenåringer, som du er glad i og som du ønsker skal klare seg godt i livet. Barnevern og andre hjelpetiltak er heller ikke på plass slik det burde være!

Mange av de som uttaler seg har ikke selv vært i ekstremsituasjonene, og har derfor ikke kjent virkeligheten av det. Gi heller en støttende "hånd" til de som trenger det, enn å fordømme.

Men ja, vi bor i et land der det ikke er lov til å "slå" barn, og det må vi forholde oss til. Og egentlig tror jeg mest på god verbal kommunikasjon. Forsøk også å gjøre noe hyggelig sammen, på tenåringens premisser:-)

Lykke til!

[Gjest wahaj]

Dere som har blitt slått/tatt hardt i og husker det, hvor gamle var dere og hva dreide det seg om?

Fra jeg var lita til jeg ble stor nok til å ta igjen.

Har ei lita mor og jeg er ca 20cm høyere.

Jeg var en drittunge, og hun klarte ikke å håndtere annet enn å bruke vold. (som igjen hun ble utsatt for av sin mor).

Men det plager meg ikke den dag i dag at hun har slått ect. Tenker aldri over det heller. Sikkert for det jeg turte å ta tilbake med samme mynt. For da var jeg drittlei.

Kommer ikke til å røre mine barn. Klarer heldigvis å holde meg rolig, enda så provosert jeg blir.

[Miss Puddel]

Det er STOR forskjell på en gang å miste besinnelsen i affekt å gi fra seg en ørefik og det å jevnlig og bevisst slå barn/tenåringer.

Det vet TS, og det tror jeg egenltlig de fleste her vet, selvom det er en del som setter seg litt på sin høye hest her og later som om de ikke gjør det.

Jeg har ikke gjort det samme selv, utrolig nok, jeg har temperament, og jeg har unger som kan provosere barken av et furutre, men jeg har derimjot ødelagt en del inventar i ren frustrasjon når de har vært som mest provoserende.

OM det skulle skje at jeg hadde levert fra meg en ørefik tror jeg det er viktig å være ydmyk, og be om unskylding, og innrømme at det er ikke bra å bli så sint, eller å bruke vold.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke si at TS generelt er en forferdelig person som ikke klarte å styre sinnet sitt. Det som er helt klart, er imidlertid at TS har begått voldskriminalitet som bør medføre fengselsstraff!! Hvorfor er TS ikke anmeldt og dømt??

Straffeutmålingen ville neppe blitt så streng, men muligens kunne bare 1/2 - 1 år i fengsel være tilstrekkelig (selv om straffen i mange andre land nok ville vært betydelig strengere).

[Beauté]

Et lite klaps på kinnet har ingen vondt av!

Nei så klart ikke. Men respekten for den som klapser vil havne på bånn for å si det sånn. Da tenker jeg på om barnet er eldre enn 5- og oppover.

Man får alltid et barn på sin side uansett hva vi gjør mot barnet. Men en gang så kommer du til et punkt der barnet ser at du er en nedverdigende og stygg mor. Tro meg, jeg har selv opplevd en mor som "bare smekket" meg. Og hun smekket meg ALDRI hardt. Det verste var smerten i hjertet mitt.

[Gjest Dainty]

Dette synes jeg ikke er noe å ta på vei for. TS er ingen dårlig mor, og mest sannsynlig vil ikke tenåringen hennes få verken arr på sjelen eller vokse opp til å bli en voldelig psykopat. Snakk om overdramatisering.

Å slå løser ingenting, og er galt. Javisst. Men konteksten har mye å si for hvordan man reagerer på et slag. Min mor klapset også til meg et par ganger i løpet av ungdomstiden. Jeg ble kanskje litt paff, men ikke noe mer. Jeg visste jo hvorfor det skjedde; jeg provoserte henne og presset henne til det ytterste, jeg sto omtrent oppi ansiktet hennes og skrek til henne. Jeg skjønte jo at hun ikke ønsket å slå meg, men at jeg omtrent ba om det selv.

Det er noe annet når det er snakk om gjentatt vold, eller vold som "oppdragerteknikk". Nyanser er en fin ting.. Et klaps på kinnet i affekt som følge av en svært opphetet og frustrerende situasjon er noe annet. Det kan skje og har skjedd de fleste en eller annen gang, uten at det betyr at man har skadet noen for livet.