Gjest BabyBlue Skrevet 29. november 2010 #21 Skrevet 29. november 2010 Dette trenger ikke skade tenåringen din på livet som flere av foreldrene her skal ha det til. Det viktigste nå er ikke å tenke "omg, jeg klapset til ungen min: jeg er et monster!" det du bør gjøre nå er å sørge for at det aldri gjentar seg og at du snakker med barnet ditt om det. Fikk meg en klaps selv da jeg var yngre og rimelig horribel mot foreldrene mine. Gjorde ikke vondt, men sjokkerte meg en smule. Mamma angret og snakket med meg om det, hun følte seg vel bra fæl, og jeg tilga henne: jeg var jo rimelig frekk i kjeften. Det har aldri gjentatt seg, og jeg har ikke fått noe varig men. Som jeg sa: det verste som kan skje nå er at du gjentar det. En klaps er ikke skadelig, men det som er skummelt er om ungen er redd for fysisk vold neste gang dere krangler. Og det skjer vel neppe, TS...?
Modic Skrevet 29. november 2010 #22 Skrevet 29. november 2010 Dette trenger ikke skade tenåringen din på livet som flere av foreldrene her skal ha det til. Det viktigste nå er ikke å tenke "omg, jeg klapset til ungen min: jeg er et monster!" det du bør gjøre nå er å sørge for at det aldri gjentar seg og at du snakker med barnet ditt om det. Fikk meg en klaps selv da jeg var yngre og rimelig horribel mot foreldrene mine. Gjorde ikke vondt, men sjokkerte meg en smule. Mamma angret og snakket med meg om det, hun følte seg vel bra fæl, og jeg tilga henne: jeg var jo rimelig frekk i kjeften. Det har aldri gjentatt seg, og jeg har ikke fått noe varig men. Som jeg sa: det verste som kan skje nå er at du gjentar det. En klaps er ikke skadelig, men det som er skummelt er om ungen er redd for fysisk vold neste gang dere krangler. Og det skjer vel neppe, TS...? Signerer! Jeg tror vi er veldig mange som har opplevd et klaps en gang eller to i løpet av oppveksten, uten at vi har tatt skade av det. At foreldre "tilter" en gang pga vår egen horrible oppførsel, er noe helt annet enn systematisk vold mot barn. Nei, vold skal ikke forekomme. Men vi er alle mennesker, og det kan bli for mye for oss alle, en sjelden gang! Jeg tror det er mange flere foreldre som har vært litt mer hardhendte enn anbefalt, enn det som innrømmes rundt omkring... Jeg tenker ikke nødvendigvis bare på slag, men på det å ta hardt i armen, "lempe" barnet inn på et annet rom, osv. Dersom dette er et gjentakende problem, derimot, bør nok TS søke hjelp. 3
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2010 #23 Skrevet 29. november 2010 barn tåler mye... jeg hadde en dårlig periode mens sønnen min var 2 til 4-5. i disse årene hendte det flere ganger at han fikk ørefiker, ble tatt hardt i, dyttet bort når han gikk i veien osv. nå er han atten og har ikke vært utsatt for noe fysisk etter han fylte 5 i all fall. han ble også kjeftet mye på fram til 4-5 års alder men ingenting etter det. selv ikke da det sto på som verst var han utrygg eller annerledes enn andre unger. han har vært trygg og harmonisk hele veien. i dag er han atten som sagt og vi har verdens beste forhold. så det kan gå bra også. 1
Chiyo Skrevet 29. november 2010 #24 Skrevet 29. november 2010 Jeg syns ikke du er ubrukelig TS. Det er mange som kunne ha gjort det samme om de ble skikkelig forbanna. Det betyr ikke at du ikke elsker barnet ditt. Alle kan miste besinnelsen. Det er jo ganske tydelig at du angrer. Det gjorde sikkert mer vondt for deg enn tenåringen din. Men jeg tror det er lurt at du prater med h*n og sier unnskyld for at du slo. 1
Fluffe Skrevet 29. november 2010 #25 Skrevet 29. november 2010 Vold avler vold! Viser du det er greit å slå,så tror ditt barn det er ok å slå også.
AnonymBruker Skrevet 29. november 2010 #26 Skrevet 29. november 2010 Jeg er ikke enig i at et klaps ikke er skadelig. Det trenger ikke være det, men man skal ikke slå - og spesielt barn. Foreldre er de nærmeste og de viktigste et barn har, og de skal ALDRI oppleve slikt tillitsbrudd fra de menneskene de skal være tryggest på. Ja, vi er alle mennesker - og alle mennesker gjør feil. Å slå et barn er en stor feil. Det kan reddes inn om man setter seg ned med barnet og beklager og forklarer og at det ALDRI skjer igjen. Jeg ble slått som barn og tenåring (har svart tidligere i tråden). Denne forelderen som gjorde dette var/er psykisk syk og slo uten at jeg noen gang hadde gjort noe for å fortjene det. Jeg fikk heller aldri forklaring eller unnskyldning. Og DET skader!
Gjest nobilian Skrevet 29. november 2010 #27 Skrevet 29. november 2010 barn tåler mye... jeg hadde en dårlig periode mens sønnen min var 2 til 4-5. i disse årene hendte det flere ganger at han fikk ørefiker, ble tatt hardt i, dyttet bort når han gikk i veien osv. nå er han atten og har ikke vært utsatt for noe fysisk etter han fylte 5 i all fall. han ble også kjeftet mye på fram til 4-5 års alder men ingenting etter det. selv ikke da det sto på som verst var han utrygg eller annerledes enn andre unger. han har vært trygg og harmonisk hele veien. i dag er han atten som sagt og vi har verdens beste forhold. så det kan gå bra også. *** At det var? En totalt forsvarsløs liten unge. TO år? TO?? Jeg slår ikke kvinner, men jeg skulle gjerne sett at du kom ut for en som gjør. Ingen vet noe om hva sønnen din har tatt med seg fra dette før han får egne unger. Du skulle faen meg skamme deg. 3
AnonymBruker Skrevet 29. november 2010 #28 Skrevet 29. november 2010 Ingen vet noe om hva sønnen din har tatt med seg fra dette før han får egne unger. Du skulle faen meg skamme deg. Helt enig. Enkelte skulle aldri hatt barn.
Gjest BabyBlue Skrevet 29. november 2010 #29 Skrevet 29. november 2010 Jeg ble slått som barn og tenåring (har svart tidligere i tråden). Denne forelderen som gjorde dette var/er psykisk syk og slo uten at jeg noen gang hadde gjort noe for å fortjene det. Jeg fikk heller aldri forklaring eller unnskyldning. Og DET skader! Nettopp. Gjentatte slag og spark mot et menneske kan gjøre skade uansett alder. Men tror neppe tenåringen til TS lider nød med mindre TS fiker til han/hun gjentatte ganger. Nå har hun feilet en gang, nå er det viktigste bare å sørge for at det ikke skjer igjen =)
Gjest BabyBlue Skrevet 29. november 2010 #30 Skrevet 29. november 2010 barn tåler mye... jeg hadde en dårlig periode mens sønnen min var 2 til 4-5. i disse årene hendte det flere ganger at han fikk ørefiker, ble tatt hardt i, dyttet bort når han gikk i veien osv. nå er han atten og har ikke vært utsatt for noe fysisk etter han fylte 5 i all fall. han ble også kjeftet mye på fram til 4-5 års alder men ingenting etter det. selv ikke da det sto på som verst var han utrygg eller annerledes enn andre unger. han har vært trygg og harmonisk hele veien. i dag er han atten som sagt og vi har verdens beste forhold. så det kan gå bra også. TS sitt glipp kan jeg akseptere siden det er snakk om en gang, og hun angrer tydeligvis, men innlegget ditt reagerte jeg på. Og det du gjorde mot sønnen din er liksom "jaja, helt ok" i dine øyne? Du fremstiller jo hele greia som en hverdagslig ting? At han er harmonisk er i hvert fall ikke takket være dine gjentatte fysiske overgrep!
Gjest Iah Skrevet 29. november 2010 #31 Skrevet 29. november 2010 Selvsagt får man neppe senskader av en enkelt ørefik fra mor en gang i løpet av oppveksten. Jeg hadde heller ikke fått senskader eller varige mèn hvis samboeren min klappet til meg ved en enkelt anledning. Men det er da på ingen måte noen unnskyldning for å slå!
AnonymBruker Skrevet 29. november 2010 #32 Skrevet 29. november 2010 Nettopp. Gjentatte slag og spark mot et menneske kan gjøre skade uansett alder. Men tror neppe tenåringen til TS lider nød med mindre TS fiker til han/hun gjentatte ganger. Nå har hun feilet en gang, nå er det viktigste bare å sørge for at det ikke skjer igjen =) Enig. Har tro på deg, TS Hehe
Gjest Iah Skrevet 29. november 2010 #33 Skrevet 29. november 2010 barn tåler mye... jeg hadde en dårlig periode mens sønnen min var 2 til 4-5. i disse årene hendte det flere ganger at han fikk ørefiker, ble tatt hardt i, dyttet bort når han gikk i veien osv. nå er han atten og har ikke vært utsatt for noe fysisk etter han fylte 5 i all fall. han ble også kjeftet mye på fram til 4-5 års alder men ingenting etter det. selv ikke da det sto på som verst var han utrygg eller annerledes enn andre unger. han har vært trygg og harmonisk hele veien. i dag er han atten som sagt og vi har verdens beste forhold. så det kan gå bra også. Det du beskriver her er på ingen måte sammenlignbart med problemstillingen i denne tråden! Du gikk langt, langt over alle grenser og det du beskriver her vil jeg rett og slett kalle mishandling!
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2010 #34 Skrevet 29. november 2010 *** At det var? En totalt forsvarsløs liten unge. TO år? TO?? Jeg slår ikke kvinner, men jeg skulle gjerne sett at du kom ut for en som gjør. Ingen vet noe om hva sønnen din har tatt med seg fra dette før han får egne unger. Du skulle faen meg skamme deg. Fy søren, for en trist kommentar. Dama sier jo at hun hadde en jævlig periode, og at sønnen hennes fikk lide pga dette. Heldigvis har han det bra nå. Tviler på at dama tenker med glede tilbake til disse årene, vil tro det er vondt og at hun sikkert skulle hatt det ugjort. When you know better, you do better. 2
Gjest BabyBlue Skrevet 29. november 2010 #35 Skrevet 29. november 2010 Fy søren, for en trist kommentar. Dama sier jo at hun hadde en jævlig periode, og at sønnen hennes fikk lide pga dette. Heldigvis har han det bra nå. Tviler på at dama tenker med glede tilbake til disse årene, vil tro det er vondt og at hun sikkert skulle hatt det ugjort. When you know better, you do better. Jævlig periode eller ei - man har fremdeles et barn å oppdra.
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2010 #36 Skrevet 29. november 2010 Helt enig. Enkelte skulle aldri hatt barn. Ja, hva er det de sier? Det finnes noe i hver familie.. Vi er vel en hel haug med gærninger som aldri skulle hatt barn da. Det er mange måter og få et menneske til å føle seg ubrukelig på, ikke bare en ørefik. Hvor mange fremstår ikke som perfekte, men som i realiteten er ubrukelige som foreldre? Vi får alle gjøre vårt beste med våre mangler. 1
Fluffe Skrevet 29. november 2010 #37 Skrevet 29. november 2010 Fy søren, for en trist kommentar. Dama sier jo at hun hadde en jævlig periode, og at sønnen hennes fikk lide pga dette. Heldigvis har han det bra nå. Tviler på at dama tenker med glede tilbake til disse årene, vil tro det er vondt og at hun sikkert skulle hatt det ugjort. When you know better, you do better. INGENTING rettferdigjør hva henne gjorde. Om hun hadde en jævlig periode så er det lov å bruke hode sitt
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2010 #38 Skrevet 29. november 2010 Jævlig periode eller ei - man har fremdeles et barn å oppdra. Det kan jeg skrive under på - been there, done that. Man gjør sitt beste uansett, og av og til er det langt fra godkjent engang. Men sånn er livet..hva søren skal man gjøre? Bortsett fra å bli et bedre menneske? Nei, jeg tenkte det samme som dere småtupper her inne, før jeg ble rammet av livet. Heldigvis så smiler livet til meg nå. Men gud skal vite at jeg godt kan sette meg inn i hvordan det er å være på felgen og føle seg maktesløs. Vondt for alle parter. 3
AnonymBruker Skrevet 29. november 2010 #39 Skrevet 29. november 2010 Ja, hva er det de sier? Det finnes noe i hver familie.. Vi er vel en hel haug med gærninger som aldri skulle hatt barn da. Det er mange måter og få et menneske til å føle seg ubrukelig på, ikke bare en ørefik. Hvor mange fremstår ikke som perfekte, men som i realiteten er ubrukelige som foreldre? Vi får alle gjøre vårt beste med våre mangler. Jeg skjønner ikke hvorfor alle på død og liv skal ha barn i utgangspunktet. Akkurat som om alle har rett til å sette liv til verden og det er noe man har fortjent. Er man ikke økonomisk eller psykisk skikket til å være ansvarlig for et barn, skal man heller ikke ha det. Finner man ut når barnet allerede er født at man for en periode ikke er skikket, får man la besteforeldre ect. ta seg av barnet - evt. la barnevernet ta hånd om saken. Ingen barn har bedt om å bli født! Og spesielt ikke inn i mishandling - noe det faktisk er å gjentatte ganger påføre et barn fysisk eller psykisk vold! Ja, man skal gjøre sitt beste med sine mangler. Men problemet er hos de som ikke ser sine mangler og/eller klarer å unnskylde og forklare dem overfor sine barn. De som rettferdiggjør et slag mot barn eller tar sitt eget dritt ut på dem. Disse skulle aldri hatt barn fordi de ikke engang har evnen til å ha omsorg for og "oppdra" seg selv.
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2010 #40 Skrevet 29. november 2010 TS: Jeg har også klappa til tenåringen min, og han har gått til angrep på meg. Han var mye frustrert pga skole, og tok ut all dritten på meg. Alenemor. Heldigvis har han det bra nå, men jeg tenker med skrekk og gru på den tida. Fikk tanker om at han hadde potensiale til å banke en evt kjæreste når han tross alt ble fysisk truende mot sin mor. Jeg skjønner at man kan klikke og gi en ørefik, det er livet vi snakker om!! Vi er ikke glansbilder som aldri gjør noe galt, selv om vi liker å tro at vi alltid er rasjonelle og fornuftige. Men seff, blir det et mønster, noe som gjentar seg, så har man et problem. Da må man jobbe aktivt med seg selv. 4
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå