Samsoving

[luckygal]

Hei.

Noen tanker rundt samsoving?

Noen i min familie samsover fremdeles - barnet er nå over 4 år.

Hvor lenge syntes dere det er greit og ha barn(a) i sengen?

Jeg har ikke barn selv - men vurderer jo å få en gang i fremtiden - og etter at mitt familiemedlem fikk barn har jeg tenkt mye på hvordan man gjør ting .. Og ja, jeg forstår at ting ofte ikke blir slik man "planlegger" hehe, men ser ikke noe negativt i å gjøre seg opp noen tanker rundt temaer likevell

Jeg kan jo legge til at barnet ammet til det var ca 3..

[Tabris]

Det er en del som støtter seg til tilknytningsomsorg-filosofien når det gjelder barneoppdragelse, og som anser samsoving som viktig, trygt og varmt. Jeg ser ikke noe galt i det. Jeg ser heller ikke noe galt i å legge barn i egen seng tidligere, så lenge det gjøres på en trygg og god måte.

[Gjest Gjest]

Vi har fortsatt barn i sengen og om morgenen er han bare der. Vi merker det ikke en gang. Vi samsov bevisst til 16 mndr pga amming og etterpå har det vært perioder i egen seng og perioder i sengen vår. Rutinen nå er legge seg i egen seng og så kommer han tassende inn på morgenen i femtiden - eller før om han drømmer. Han er fire.

Som sagt funker dette for oss, vi sover like godt og nå når det er dritkaldt ute så ligger vi der som en bylt og varmer oss inntil hverandre alle sammen.

Poenget mitt er: det funker for oss. For andre funker det ikke med en baby en gang.

Hver familie finner sin metode. Det er ingen fasit for alle.

Og egentlig er det ganske frekt av andre å stille spørsmål til hvordan noen innretter seg - som om det er noe rart.

Noen legger barna på eget rom når de er spebarn også - det er rystende i MIN verden. Men det betyr ikke at det er feil. For dem.

Og for å slenge inn på tampen her: min søster hadde ungen i sengen til han var seks og jeg var sjokkert. Før jeg fikk barn selv.

[Gjest Annaires]

Så lenge jeg slipper å samsove hele tiden med barna så lenge, tenker jeg at det får være opp til hver enkelt.

[Løvetanten]

Et godt valg.

Vi praktiserte dette, men jeg vet at det ikke er alle det fungerer for.

[luckygal]

Vi har fortsatt barn i sengen og om morgenen er han bare der. Vi merker det ikke en gang. Vi samsov bevisst til 16 mndr pga amming og etterpå har det vært perioder i egen seng og perioder i sengen vår. Rutinen nå er legge seg i egen seng og så kommer han tassende inn på morgenen i femtiden - eller før om han drømmer. Han er fire.

Som sagt funker dette for oss, vi sover like godt og nå når det er dritkaldt ute så ligger vi der som en bylt og varmer oss inntil hverandre alle sammen.

Poenget mitt er: det funker for oss. For andre funker det ikke med en baby en gang.

Hver familie finner sin metode. Det er ingen fasit for alle.

Og egentlig er det ganske frekt av andre å stille spørsmål til hvordan noen innretter seg - som om det er noe rart.

Noen legger barna på eget rom når de er spebarn også - det er rystende i MIN verden. Men det betyr ikke at det er feil. For dem.

Og for å slenge inn på tampen her: min søster hadde ungen i sengen til han var seks og jeg var sjokkert. Før jeg fikk barn selv.

Mener du at det er frekt av meg å stille spørsmålet her? Og/eller å stille spørsmålstegn til hvordan mitt familiemedlem gjør ting?

For å si det slik, jeg eksemplifiserer med mitt familiemedlem da det er den eneste kjennskapet jeg har til barn, og spørsmål rundt det, på den måten. Overhodet ikke meningen og påstå eller ymte frem at noe er riktigere enn noe annet. Det er jo derfor jeg spør - nettopp for å høre hva andre tenker rundt det. Jeg har ingen fasit på hva jeg syntes er riktig her.

[Gjest Gjest]

Mener du at det er frekt av meg å stille spørsmålet her? Og/eller å stille spørsmålstegn til hvordan mitt familiemedlem gjør ting?

Du fremstiller det som litt sært og har en tone som "er dette virkelig normalt...?"

Det synes jeg er frekt.

[Auri]

TS har da verken brukt ordet sært eller setningen er dette normalt, så her tror jeg du leser heftig mellom linjene Gjest. Jeg leser TS sin førstepost som at TS har tenkt litt på dette og lurer på hvordan andre praktiserer det og tenker om det. Ikke noe galt i det...

[Epica]

Jeg samsover med baby nå, hun er bare (snart) 3 mnd.. men vil legge henne i egen seng etterhvert, rundt 6 mnd alder..

Syns det å samsove etter 1 år er feil.. de bør ligge i egen seng.

[Gjest Annaires]

Syns det å samsove etter 1 år er feil.. de bør ligge i egen seng.

Greit at det føles feil for deg. Ingen samsoving i mitt hus, men hvorfor er dette feil for andre? Om det er greit for både foreldrene og barnet?

Hvorfor bør absolutt barna ligge i egen seng?

[luckygal]

Takk Ashelia

Nei, jeg ser ikke på dette som "sært" .. Men, for en uten erfaring med barn på nært hold, kan man jo si at begge deler virker unormalt - eller normalt.. jeg har absolutt ingen grunn til å skulle mene det ene eller andre, med andre ord.

Men, jeg har jo sett tidligere tråder hvor dette diskuteres frem og tilbake - og det er åpenbart sterke meninger rundt temaet - og det hadde vært kjekt å få høre argumenter for både det ene og det andre.

Slengte på amme tid også - da dette også er noe jeg har lurt litt på - men det får kanskje bli en annen tråd..

Men kanskje det er slik at du har opplevd kritikk rundt dette før - og at du dermed ser på det som et angrep eller kritikk?? I så tilfelle, beklager at du ser det slik.

[Gjest Iris]

Vil tro at det er enkelte som trenger å samsove lenger enn andre. En plass må barnet få dekket sitt tilknytnings og trygghetsbehov. Av og til må man ta natten til hjelp også, og hvorfor ikke? jeg tror det er lurt.

[wahaj]

Her har vi ikke samsovet i det hele tatt (kun ved 'uhell' i begynnelsen da jeg sovnet mens vi ammet). Jeg vil ha den friheten det er å kunne ligge i seng alene.

Han flyttet på eget rom da han var litt over 3 mnd.

I tillegg så røyker far.

Jeg syns personlig det blir feil, spesielt jo eldre de blir. 4 år syns jeg er rett og slett drøyt. Hvor lenge skal ungen få sove sammen med mamma og pappa liksom. De må jo vennes av med det én gang, og jo tidligere, jo bedre (for min del).

Men hva andre gjør er ikke opp til meg.

[luckygal]

Altså, en av de tingene jeg, som ikke er mor, kan tenke på må jo være at samsoving med barn til de blir store kanskje kan ha en effekt på parforholdet?? For dere som samsover i flere år, hvordan påvirker det forholdet til partner? Finner dere annen tid til hverandre? Eller er godene for barnet ved samsoving så store at det ikke er noen problemstilling?

Igjen, påpeker at min hensikt ikke er å tråkke på noens tær her, jeg lurer oppriktig på dette.

[Gjest Annaires]

Altså, en av de tingene jeg, som ikke er mor, kan tenke på må jo være at samsoving med barn til de blir store kanskje kan ha en effekt på parforholdet?? For dere som samsover i flere år, hvordan påvirker det forholdet til partner? Finner dere annen tid til hverandre? Eller er godene for barnet ved samsoving så store at det ikke er noen problemstilling?

Igjen, påpeker at min hensikt ikke er å tråkke på noens tær her, jeg lurer oppriktig på dette.

Om du tenker på sex, så kan man da fint ha seg andre steder

[luckygal]

Hahahaha Annaires! Ja, blandt annet Men også bare å være intime og sånn.. alenetid.. Men, kanskje sofaen, etter barnet er i seng, fungerer like fint hehe

[Arkana]

Jeg tror ikke hverken det ene eller det andre er best på noe generelt grunnlag, her må man bare velge det som passer best for en selv og barnet. Det er nok uvanlig å samsove med en fireåring, men så lenge foreldre og barn er fornøyd med det ser jeg ikke problemet.

Selv visste jeg allerede før vi fikk barn at samsoving ikke var noe for meg, og mannen min hadde heller ikke noe spesielt ønske om å ha babyen i sengen. Nå var vi heldige og fikk en gutt som sov trygt og godt i sin egen seng fra dag 1. Jeg ser ikke bort fra at vi hadde måttet tenke annerledes hadde vi fått et barn som nektet å sove alene, men det slapp vi heldigvis. Jeg satser på at det går like greit med nr 2 og at han også trives godt i egen seng med en gang.

[Jens]

Hva andre velger å gjøre er helt opp til dem, men vi har hatt barna i egne senger fra ca 1 måned. Mannen og jeg vil ha sengen for oss selv, og barna sover godt i egne senger. Jeg lurer på hvordan barna er hvis de sover borte, eller har overnattingsgjester?

[AnonymBruker]

Vi har fortsatt barn i sengen og om morgenen er han bare der. Vi merker det ikke en gang. Vi samsov bevisst til 16 mndr pga amming og etterpå har det vært perioder i egen seng og perioder i sengen vår. Rutinen nå er legge seg i egen seng og så kommer han tassende inn på morgenen i femtiden - eller før om han drømmer. Han er fire.

Som sagt funker dette for oss, vi sover like godt og nå når det er dritkaldt ute så ligger vi der som en bylt og varmer oss inntil hverandre alle sammen.

Poenget mitt er: det funker for oss. For andre funker det ikke med en baby en gang.

Hver familie finner sin metode. Det er ingen fasit for alle.

Og egentlig er det ganske frekt av andre å stille spørsmål til hvordan noen innretter seg - som om det er noe rart.

Noen legger barna på eget rom når de er spebarn også - det er rystende i MIN verden. Men det betyr ikke at det er feil. For dem.

Og for å slenge inn på tampen her: min søster hadde ungen i sengen til han var seks og jeg var sjokkert. Før jeg fikk barn selv.

Det funker sier du? Du vet ikke om det funker før den dagen du skal vende han til å sove i sin egen seng. Da kan du forvente deg en liten kamp og finner ut at det kanskje ikke var så lurt.....

[Gjest regine]

Jeg tror samsoving som det nå tydeligvis kalles på fint er MYE vanligere enn man får inntrykk av her på KG. Her framstilles det jo som regel som "unormalt" og sært om barn over en viss alder sover i foreldrenes seng. Og alderen er jo alt fra omtrent nyfødt og oppover.

Selv sov ungen gjerne hos meg til h*n var tenåring...... H*n hadde egen seng og eget rom, og la seg som regel der - men havnet også som regel i min seng i løpet av natta. Og vet dere hva? for oss var dette helt uproblematisk

Jeg har aldri tenkt på at det skulle være noe galt i å dekke barns trygghetsbehov. For MITT barn var det viktig å kunne komme til meg på natta - i perioder tror jeg nesten h*n gikk i søvne. Ut fra det jeg hører fra venner med små/mellomstore barn, er det mange som har det sånn.

Og hvis man evner både å kaste blikket på vår nære historie og å se utover Norges grenser, så ER samsoving fortsatt det normale. De aller fleste har nemlig ikke muligheten til egne rom for alle sine barn.....