Da du gikk på ungdomsskolen

[AnonymBruker]

Hvordan var du da du gikk på ungdomsskolen?

Er det noe du ville forandret på hvis det var mulig?

Jeg (trodde jeg) var overvektig, og nærsynt. Flink på skolen, glad i bøker, og spilte i skolekorpset. Kom fra en splittet familie med dårlig økonomi, og hysterisk opptatt av å skjule det. Jeg trodde virkelig at de andre i klassen min ikke likte meg, snakket om meg bak ryggen min og ville meg vondt.

Om jeg kunne endre noe så ville jeg fokusert mindre på hva andre måtte tro om meg - du kan aldri vite det uansett. Jeg ville gjort flere ting som gjorde meg lykkelig, og ikke vært så himla opptatt av å unngå dårlig omtale. Alle standardtingene

[AnonymBruker]

Upopulær, stille, beskjeden, rar, skoleflink, ensom og venneløs.

Følte jeg egentlig ikke passet inn noen plasser. Folk var i forskjellige grupper på skolen. De populære jentene hadde sin gruppe. Nerdene hadde sin. Sports idiotene hadde sin. Gotherene og emoene hadde sin gruppe osv. Jeg var ikke i noen gruppe. Jeg var outsideren som ikke hadde noen venner. Følte meg usynlig og ikke lagt merke til. Gikk bare alene. Det var vel kanskje fordi jeg var så ekstremt beskjeden. Turte så vidt å snakke i timene. Lite sosial var jeg å. Jeg var den som bare satt å hørte på andre snakke men var aldri med i samtalene selv. De eneste gangene jeg prata i timen var hvis læreren min spurte meg om noe ellers var jeg helt taus. Jeg var høy og ganske så spinkel. Ble ofte kalt for stankelbein eller fyrstykken. Det var det jeg var kjent for liksom. Mens de fleste på min alder var ute på kino, fikk sin første kjæreste, var på fest osv så satt jeg bare inne på rommet mitt. Det var ikke så mye å finne på i helgene utenom å være med familien og hunden min. Blir jo litt kjedelig det å i lengden. Mandagene husker jeg var verst. For da drev alle å snakket om hva de hadde gjort i helgen og hvor gøy de hadde hatt det. Blir litt deprimert av å høre andre snakke om hvor gøy de har hatt det. Så de årene på ungdomskolen var ensomt og kjedelig.

Kjenner meg godt igjen i historien din. Det er riktignok over 20 år siden jeg gikk på ungdomskolen, men husker den tiden som en forferdelig tid. Jeg var ensom og usynlig blandt jentene, og guttenes perfekte hakkekylling, stille, kvisete og nerdete som jeg var. Jeg fikk blandt annet høre at jeg var dum, feit og stygg osv.

Hva gjør dette med en tenåring i den mest sårbare fasen av livet? Jo, man tar de dårlige erfaringene med seg inn i voksenlivet, og fortsetter å tro at man ikke kan noe eller er verdt noe. I gymtimene sto jeg ALLTID igjen som sistemann da det skulle velges lag, og i friminuttene kunne jeg ikke bevege meg to meter uten å få hånlige tilrop slengt etter meg!

Gud, som jeg hatet den tiden! Ungdomskoletiden la grunnlaget for resten av livet mitt. Jeg taklet ikke arbeidslivet pga dårlig selvtillit, og sitter her i dag som en uføretrygdet kvinne. Så tusen hjertelig takk til alle dere som bidro!