Da du gikk på ungdomsskolen

[AnonymBruker]

Hvordan var du da du gikk på ungdomsskolen?

Er det noe du ville forandret på hvis det var mulig?

[Gjest BabyBlue]

Nå er det bare ett år siden jeg sluttet på ungdomsskolen, men ok: Jeg var egentlig veldig snill og grei, men hadde veldig dårlig selvbilde, noe som gikk utover sosiallivet mitt. Hadde jeg kunnet endre på noe skulle jeg gjerne ha vært mer utadvendt og mer interessert i de andre elevene, hatt en litt mer positiv holdning rett og slett... Men som læreren min fortalte meg da jeg var litt nede "Alt ordner seg for greie jenter som deg." Og det gjorde det jo...

[AnonymBruker]

Sjenert

Vet ikke om jeg ville forandret noe da, men skulle jo ønske at matte læreren hadde tatt mer tak i meg, enn å bare sende med til ekstraklasse i mattetimene. Så dårlig var jeg ikke, og har fått høre nå i voksen alder at det var enkelte i klassen som fikk privatundervisning av han, hjemme hos elevene. Kanskje det hadde blitt mer av meg, vedr.utdannelse, om læreren så meg mer.

[Anglofil]

Stille og sjenert, men jeg hadde det ganske bra på ungdomsskolen.

Mvh Yvonne

[kallekrakil]

Awesome!

[AnonymBruker]

Jeg hadde det ikke bra på barneskolen, men vi flyttet da jeg skulle på ungdomskolen. Kom til en klasse med utrolig bra samhold. Ingen var utenfor. Alle var like gode venner og med på ting som skjedde. Jeg kom til en klasse hvor ingen hadde flyttet. De hadde gått sammen siden barnehagen. Skulle derfor tro at det var vanskelig å komme inn i den klikken, men syns det var helt motsatt. Samtlige i den klassen gjør det bra i dag. Alle er etablerte med bra jobber.

I de andre klassene jeg har gått er det alltid en og annen som har falt fra pga kriminell livstil og dop.

Så samhold er nok veldig viktig.

[Gjest wild bird]

Ungdomsskolen.....det var lenge siden det. Men det var nok den beste tiden i livet mitt

Jeg likte skolen veldig godt, var en ivrig elev og fikk bra resultater. Faglig sett gikk det veldig bra, og jeg skulle ønske jeg hadde fått bedre veiledning i forhold til videre valg av skole. Kanskje hadde jeg gått en helt annen vei enn jeg har gjort.

Sosialt sett var det en blomstringstid. Hadde masse venner, holdt på med mange fritidsaktiviteter, både i regi av skolen og utenfor.

Trivdes godt på ungdomsskolen, og syns det var et sjokk å begynne på videregående.

[AnonymBruker]

Stille og sjenert, tjukk og mobbeoffer :gjeiper:

Jeg klarte ikke å omstille meg fra barneskolen, der de snille og stille ble belønnet, til en hverdag der det gjaldt å være stor i kjeften og mest mulig frempå. Det var også en pine å være tenåringsjente blant gutter som lå flere år etter i mental utvikling, og som kom med slibrige kommentarer til omtrent alt man sa eller gjorde. Alt ble veldig mye bedre på vgs, de verste bråkmakerne og mobberne forsvant, mens guttene ble mer modne. I tillegg ble det mer akseptert å være skolelys. I min tid kom omtrent alle inn på vgs uansett karakterer, så det var først på vgs folk flest gadd å jobbe.

[MissStiles]

Stille og sjenert! Jeg var ikke den som man la merke til i klassen akkurat. Men det forandret seg på videregående skole.

[Gjest Galithralia]

Hmmm verken populær eller nerd tror jeg. Hadde min egen venninnegjeng på fire stk. Vi hang sammen gjennom tykt og tynt, mye bullshit på den ungdomsskolen jeg gikk på, blant annet mobbing og krangling mellom en kjerring av en jente og en av mine bestvenninner . Var ikke krangleperson, men stod opp for meg selv og mine venner i flere tilfeller. Så et sted i mellom?

[Chiyo]

Begynnelsen av ungdomsskolen syns jeg var veldig tøff fordi alle fikk nye venner utenom meg. Jeg hadde venner, men følte ikke at jeg passet inn i deres gjeng lenger. Dessute hatet jeg klassen min fordi det var min klasse som hadde alle de dramatiske bimboene.

Men med årene passet jeg mer inn og fant ut hvem jeg ville henge med. Jeg gikk ut av tiende klasse ganske fornøyd med klassen min og karakterene mine (bortsett fra at jeg mener jeg ble snytt for en sekser i naturfag).

Sier bare dette da.... JEG VIL IKKE TILBAKE!!!

[Gjest Bond]

Veldig flink på skolen, men ellers litt opprørsk både mtp klesstil og hårfarge. Var ikke stereotypisk populær, men heller den litt kule som var annerledes og hørte på litt tøff musikk og sånn. Men hadde en fast vennegjeng så var heller ikke enstøing.

[Gjest KateW]

Jeg trivdes ikke. Var skoleflink, beste karakter i alle fag som var teite å få gode karakterer i, det vil si alle utenom gym, og dermed ikke særlig poppis, regulering, sparesveis, høyest av alle i hele byen, utenom ham som ble kalt flaggstanga. Mye erting, mobbing og smålighet, kjempepop blant lærere og foreldre, som alle ville at sine barn skulle være som meg, noe som gjorde det mye verre, selvsagt.

Ikke før jeg flyttet utenlands at jeg fant ut at sånn jeg var var bra nok.

[Jordbæra]

De første to årene gikk jeg på en ungdomskole. Kort fortalt husker ikke lærerne at jeg har gått der.

Siste året mitt gikk jeg ett annet sted, færre elever og flere lærere. En slags spesial skole for de som har havnet utenfor og ønsket en ny start.

jeg gikk fra å være en stille liten jente med dårlige karakterer til å bli den jenta som turte å fremføre sanger, snakke høyt og ble fort godtatt av alle. Jeg husker jeg fikk høre flere kommentarer på at jeg var real.

[redchilli]

Klassens klovn

sank i karakterer, urolig, og falt veldig lett for gutter, hadde masse venner!

Nappa øyenbrynene nesten helt av, gikk i merkeklær, eksperimenterte med drikke og snike seg ut.

Ville egentlig ikke forandret noe, greit å ha med seg de erfaringene også

[Periwinkle]

Datt litt i mellom. Mine beste venninner var i den populære gjengen, og jeg var ikke særlig keen på å henge med folk som ikke likte meg. Hadde en del andre venner som jeg trivdes godt sammen med, men som var "taperne" så da var det plutselig ikke sosialt akseptert av de to bestevenninnene mine å være venner med meg, i og med at jeg hang med taperne. Jeg var derfor litt frem og tilbake hvem jeg egentlig var, men hadde gode karakterer og gikk vel ut med klassens beste snitt. Det er jeg jo stolt av i dag sleit riktignok mye med SF og gikk derfor downhill da jeg komm over på VGS.

Troor jeg egentlig trivdes godt på ungdomsskolen, bedre enn VGS iallefall. Men vi hadde en pedofil klasseforstander. Det var ikke så trivelig

[Wildy]

På ungdomeskolen var jeg veldig utafor...

Litt for tøff, hang med storebroren min og hans kompiser ( som var seks år eldre...), masse metall i ansiktet (og dette var leeeenge før piercing ble "vanlig"), hørte "rar" musikk og hadde knallgode karakterer.Var den i klassen min som alltid hadde røyk,ble hentet av "store" gutter på motorsykkel eller med bil,hadde kjæreste som var "voksen" ( han var 19...) og passet aldri inn.Jeg hadde lite venner på egen alder, noe som delvis hang igjen også på videregående.

Vi hadde gjenforeningstreff for noen år siden. I utgangspunktet fristet det ikke å dra, men tenkte;" skit au, artig å se hva det har blitt til av folk". Det var en merkelig kveld, for å si det slik. Etter ett kvarter har de fleste falt tilbake i gamle roller; klassens klovn forsøker på gamle glansnumre, og klassens "babe" vrikker rundt og susser på alle av hannkjønn..

Jeg var på amnge måter like utenfor som jeg var på ungdomsskolen, men nå kanskje med motsatt fortegn. Jeg var tidlgere bare den "merkelig", nå er jeg visst noe andre skulle ønske de ble... forstå det den som kan.

[AnonymBruker]

Sjenert, nerdete, sær, upopulær og veldig ulykkelig.

De tre verste årene i mitt liv.

[AnonymBruker]

Jeg var i helvete sosialt. Var mobbeoffer, repektfull overfor lærerne og skoleflink. Ergo: jeg kunne ikke vinne. Gruet meg til å gå på skolen hver dag og det satte dype spor. Store deler av klassen min har hatt store rusproblemer etterpå og generelt falt ut av samfunnet. Jeg har mastergrad og bor i utlandet. Hadde ikke dratt på reunion om noen betalte meg for det.

[Tootikki]

Både sint, rar og frustrert, men formkurven var absolutt oppadgående. Jeg var veldig opptatt av kjæresten min, ganske skoleflink, men prøvde også hardt å være kul og laidback - uten å lykkes noe særlig.