Da du gikk på ungdomsskolen

[Gjest Ms. Raggsokk]

Stille, sjenert og ikke blant de kule. Hadde jeg skulle forandret på noe, så skulle jeg gjerne vært litt mer utadvent og sosial, men jeg overlevde da likevel. Ble endel mobbet fordi jeg var skoleflink, men det var verdt det.

[Gjest Sunshine22]

Jeg trivdes på ungdomsskolen jeg:) Var den populære jenta som var veldig utadvendt og hadde en stor vennekrets:)

Jeg var ettertraktet blandt guttene og mange som ville henge sammen med meg;) Av utseende var jeg pen: blondt langt hår, grønne øyne og slank. Klesstilen min var vell som alle andre på den tiden ( 6 år siden)Merkeklær og veske iallefall på min skole...

Må bare nevne at jeg overhode ikke var typen " overfladisk, bitch, mobberen eller dum blondine" som ofte kan være karakteristikken på skolens mest populære jente. Jeg var snill og høflig mot alle, og jeg ekskluderte ingen.

Når det gjelder skolefagene, så fikk jeg gode karakterer. Gym, engelsk, spansk,matte og samfunnsfag var favorittfagene, men jeg fikk 6 ere (og noen 5ere) i de andre fagene selv om jeg ikke var så interesserte i de. Har lett for å lære ting. Brukte litt tid på lekser , men fikk godt tid til ulike fritidsaktiviteter som fotball, tennis og handball og sosiale greier allikevel:) Lærene likte meg også.

Så jeg ser tilbake på ungdomsskoleårene med glede:) Så jeg ville ikke ha vært annerledes;)

[cilipili]

Sånn midt i mellom. Var venner med de fleste. Husker ikke så mye fra de årene. Det skjedde likssom ikke så mye. Var veldig skoleflink.

[AnonymBruker]

Upopulær, stille, beskjeden, rar, skoleflink, ensom og venneløs.

Følte jeg egentlig ikke passet inn noen plasser. Folk var i forskjellige grupper på skolen. De populære jentene hadde sin gruppe. Nerdene hadde sin. Sports idiotene hadde sin. Gotherene og emoene hadde sin gruppe osv. Jeg var ikke i noen gruppe. Jeg var outsideren som ikke hadde noen venner. Følte meg usynlig og ikke lagt merke til. Gikk bare alene. Det var vel kanskje fordi jeg var så ekstremt beskjeden. Turte så vidt å snakke i timene. Lite sosial var jeg å. Jeg var den som bare satt å hørte på andre snakke men var aldri med i samtalene selv. De eneste gangene jeg prata i timen var hvis læreren min spurte meg om noe ellers var jeg helt taus. Jeg var høy og ganske så spinkel. Ble ofte kalt for stankelbein eller fyrstykken. Det var det jeg var kjent for liksom. Mens de fleste på min alder var ute på kino, fikk sin første kjæreste, var på fest osv så satt jeg bare inne på rommet mitt. Det var ikke så mye å finne på i helgene utenom å være med familien og hunden min. Blir jo litt kjedelig det å i lengden. Mandagene husker jeg var verst. For da drev alle å snakket om hva de hadde gjort i helgen og hvor gøy de hadde hatt det. Blir litt deprimert av å høre andre snakke om hvor gøy de har hatt det. Så de årene på ungdomskolen var ensomt og kjedelig.

[AnonymBruker]

Var nok litt nerd, litt for veslevoksen og absolutt ikke populær. Men hadde min jentegjeng da, som jeg slapp løs min fjollete side sammen med.

Nå er jeg 24 og fortsatt ganske nerdete, men man skiller seg plutselig ikke like mye ut lenger når man begynner å studere, og finner andre som også ler av matte-vitser og digger StarWars.

[Alvina]

Det var en fin tid. Fikk gode karakterer, var sammen med den "kjekkeste" gutten, var veldig sosial, var med i en rekke verv, hadde masse fritidsaktiviteter og interesser, brukte mye tid i naturen. Hadde hund og katt, kanin, undulat og hest og en helt ok familie. Brukte ofte stå opp fem på morran for å få tid til alt, tv hadde jeg ikke tid til å se på.

Skulle kanskje sett mer på tv, men måtte bruke sene kvelder på å være alene for å tenke, lese, male og skrive. Vet at jeg ofte ble sliten og ikke hadde tid til meg selv (har dagbøker fra de årene).

[AnonymBruker]

Jeg ikke noe særlig populær men jeg hadde min lille vennegjeng. Vi hadde det da gøy selv om vi ikke var populære Synes de poulære jentene på skolen bare var utrolig overfladiske (eneste de brydde seg om var sminke og klær) og trodde de rula hele skolen. Vi bare lo av de bak ryggen på de Spesielt måten de gikk på. Her snakker vi om ut med puppene og vrikke på rompa. Egentlig bare komisk å se på. Hehe.

Jeg var glad i skolen og snill med lærerene mine. Fikk gode karakterer hele tiden og var veldig engasjert i timene. Spesielt i Samfun og Norsk. Noe som ikke var så veldig kult men so what? Brydde meg ikke om hva andre måtte mene. Er i hvert fall glad jeg fikk såpass gode karakterer og ikke brukte timene til å sminke meg eller lakke neglene.

[FantasDick]

Jeg var en del av den populære klikken, litt mobbete av meg, høylytt, småfrekk og flink faglig.

Om jeg tenker tilbake på tiden positivt eller negativt vites ikke.

[AnonymBruker]

tenårene mine er det jævligste jeg har vært gjennom ,så nesten alt ville jeg endra på

[AnonymBruker]

Hvis jeg kunne endret noe, ville jeg stillt meg helt oppi trynet på alle mobberne og fortalt dem akkurat hvor de kunne dra

[AnonymBruker]

Hvordan jeg var på ungdsomsskolen:

*lesehest

*uniteressert i mote

*jeg hadde både venner og "fiender"

*jeg var en av de få i klassen som var religiøs

*ble betatt av en ny gutt annenhver uke (bortsett fra noen få tilfeller som varte lengre)

*fra guttene sitt ståsted var jeg aldri en potensiell kjæreste (bortsett fra et tilfelle, men der likte jeg ikke han tilbake)

Hvis mulig ville jeg forandret på det med klærne. Hvilke klær man går i betyr jo ganske mye på det stadiet av livet (generelt sett).

Også hadde jeg villet bli tøffere, stått for det jeg mente uavhengig av settingen.

Jeg kommer heller ikke til å bruke en krone på å dra tilbake dit for å være med på en ev. reunion.

[AnonymBruker]

Jeg var nerdete og skoleflink. Følte meg smartere enn mange, men fantaserte samtidig om flere av jentene (jeg er mann, asså!). Særlig en av dem, som tullet og gjorde narr av meg flere ganger. Jeg har fremdeles et lite ønske om å gi henne inn...

[K.B.E]

Jeg var snill og rolig. Hadde god orden og oppførsel. Faglig var jeg midt på treet.

[AnonymBruker]

Jeg var i sosialt helvete og mine ungdomsskoleopplevelser er mye av grunnen til at jeg ikke tror jeg skal ha barn.

[Roxie-Malone]

Stille og tilbakeholden. Klassens mobbeoffer. Ikke den beste tiden i livet mitt :gjeiper:

[Gjest Nigiria]

Moden for alderen med tidkrevende deltidsjobb og veldig gode karakterer.

Kjedet meg faglig sett og irriterte meg over at de minst skoleinteresserte fikk mest oppfølging. Var utenfor på den måten at jeg ikke var med i noen gjeng, eller kunne ha noen friminutt der jeg gikk helt alene. Men jeg blåste i det. Følte også den gang at flesteparten ikke var folk jeg brydde meg om å bli bedre kjent med. Foreldrene mine vurderte sterkt privatskole.

Pluss:

Jeg var aldri redd for å snakke tilbake eller diskutere med dem som slang drittbemerkninger.

Hevet meg over de jeg anså som slemme/mobbere.

Minus:

Skulle pushet mer for å gå på privatskole. Var et utrolig dårlig miljø der jeg gikk med mye mobbing, slossing og trakasering. Var tre år der jeg følte meg temmelig alene i verden.

[Purple Basil]

Var et surrehue rett og slett og det er jeg vel egentlig nå også

Neh, hadde det fint på ungdomsskolen:) Men videregående derimot...

[Morea]

En av de to mest forvirrende periodene i mitt liv (sammen med å begynne på universitetet som eneste fra verdens minste sted..)

Veldig skoleflink uten egentlig å lese noe særlig. I seg selv ukult og suspekt. Så svarte endel feil på prøver for å ikke være helt nerd....

Prøvde å være kul i klesveien og feilet miserabelt. Forsøkte å se ut som de kuleste jentene uten å helt få gehør for å få de klærne hjemmefra, eller være trygg på min egen stil.

Testet permanent. Det funket som faen på håret mitt for å si det slik!! Grøss.. Regulering hadde jeg også.

Hang lenge sammen med de kuleste jentene uten å være særlig kul selv. Var absolutt akseptert og med, men likevel ikke på en måte. Hm..

Dårlig selvtillit, men tror jeg skjulte det ganske bra. Skulle gjerne gått tilbake i tid som den utadvendte og selvsikre personen jeg er idag, men vi blir vel alle slik vi ender opp av flere grunner....

Var heldigvis god i sport..

I niende gjorde jeg og en annen jente "opprør" mot de kule og begynte å gå i de sykeste klærne, ble politisk aktive og var generelt sære i musikksmaken. Egentlig var det sosialt selvmord, men vi fikk faktisk respekt av det, og gikk deretter tilbake mot normalen utseendemessig.

Videregående var en mye mer positiv og mindre forvirrende epoke!

[martine h]

Jeg var en utdadvendt jente med mange gode venner og ikke så spesielt skoleflink (helt ok). En sporty jente som drev med forskjellige idretter ved siden av.

Jeg ville endret på at jeg mistet kontakten med en god bestevenninne for en gutt, og at jeg hadde prøvd meg på min forelskelse. Var gjensidig hos oss begge, men for feige begge to.

Og, at jeg kunne tatt meg oftere en fest av og til, fremfor å feste nesten hver helg på vg1.

[LeJardinSecret]

Jeg var "rar" og utilpass på ungdomsskolen, altfor skoleflink i forhold til det som var akseptert, tynn og hengslete, hadde alltid for korte bukser, digert, bustete hår, tenna på tørk, langt fra populær. Ekstremt klønete og distré, alltid valgt sist i gymmen, typen som alltid gikk i et vindu eller skled på et bananskall.

Det var skikkelig tøft da det sto på, men heldigvis hadde jeg foreldre som backet meg opp, oppfordret meg til å beholde min særegenhet og min interesse for fag, og jeg kom ut på den andre siden mer enn helskinnet.

Nå er jeg sjeleglad for at jeg hadde en vanskelig periode. Det har formet meg i positiv retning, og det har gitt meg en styrke som er gull verdt også som voksen. Det tristeste må jo være å ha en silkemyk ungdomsskoletid!