Gå til innhold

Jompis sin dagbok - veien ut av et forhold


Jompis

Anbefalte innlegg

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=51995

Den tråden er starten på en ide om å skrive meg ut av forholdet.... Beslutningen om å gå er tatt... og tar tilbakemeldingene i min første tråd på samliv som en bekreftelse på at jeg gjør det rette.. ihvertfall for meg... men hva med barna?

Men det gjør vondt.. vondt å vite at det blir ikke oss til vi blir gamle og grå... alle spøkene om likt stylet rullator på gamlehjemmet faller bare til bakken og er en hån mot meg akkurat nå. Det føles fullstendig meningsløst å sitte her med en kjempemage som hopper og hikker.. tegnet på at det som skulle være et kjærlighetsbarn snart er her... En storebror som gleder seg til å bli, ja nettopp storebror, en familie som skulle bli større... men som nå skal krympe istedenfor.

Jeg føler meg tråkket på... jeg er sint, lei meg og fullstendig likegyldig på samme tid.. Er kvalm.. har faktisk spydd to ganger i dag.. og er fullstendig. Elstemann er sendt til tante og storkoser seg med fetter og kusine.. heldigvis fullstendig forskånet for hvordan mamma har det akkurat nå.. At mamma sitter her og skjelver og tenker på hvordan fremtiden skal bli...

Hvor pappan er? Vet ikke... Han forsvant ut døra etter at jeg sa jeg ble kvalm av 35-årige menn som la seg etter 18-årige småjenter... at jeg håpet barnet i magen ble en gutt så jeg slapp å bruke all min tid på å beskytte min datter mot gamle griser som han... Harde ord? Javisst, men det er jo sant!

Akkurat nå føler jeg meg helt skrullete, fullstendig knust.. hvordan kan han gjøre dette mot meg? Hvordan kan han gå bak ryggen min, han lovte jo å slutte med disse sms-meldingen... nå en 18-åring.. for noen måneder siden en 22-åring.. I tillegg har jeg funnet ut at han har hatt kontaktannonser i pornoblader etter yngre damer... Jeg forstår jo nå at ettersom jeg har passert 30 så har jeg ingen sjans... Men hva skal han med meg da? Egen leilighet og god jobb med bra lønn? Noe stabilt? Hvordan kan han si at han elsker meg når han holder på slik? Å elske noen er å ha respekt for vedkommende... i mine øyne er det respektløst å gå bak ryggen på partneren sin...

Kjære noen som helst der ute.. kan noen være så snill å ta litt av smerten min akkurat nå??? :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei hei Jompis.

Sender deg masse gode tanker akkurat nå, og skulle ønske det var noe jeg kunne si eller gjøre for å gjøre det bedre for deg.. :(

Avgjørelsen din er riktig.. Han respekterer deg ikke når han kan gjøre slik. Det vitner også om en ganske stor fornærmelse ovenfor deg når han kan legge skylden på deg i stedet for å krype til korset. Å kjefte og reagere fordi du leste meldingene hans er helt på trynet. :sinna:

Han hadde lovet deg noe, du var fremdeles mistenksom, å du gjorde noe som SIKKERT DE ALLER FLESTE VILLE GJORT.. Å du hadde jo rett i dine mistanker også. Han ble sikkert meget pinlig berørt av å bli tatt på fersken atter en gang, og med rette.. :fy:

Jeg håper dere får pratet ut og at han innser hvor en GIGANTISK blemme han har gjort.

Han fortjener deg ikke, å du må ta vare på deg selv nå. Tenke på deg selv og barna dine. De er nok heller ikke tjent med at pappa gjør noe sånn mot mamma. Hvilke verdier lærer han da sine barn??

Sender deg masse oppmuntring og trøsteklemmer akkurat nå.. :trøste:

Stor klem fra Skusla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag hadde jeg mest lyst til å bli liggende i senga til guttungen kommer hjem fra tante... Det er bare det at å ligge i høygravid tilstand ikke er spesielt behagelig.. og når ryggen verker og skriker etter å reise seg.. så er det ingen bønn..

Rart hvordan man tenker best om natten.. og særlig gruble på ting man ikke burde kjøre hodet sitt på.. som hva gjør gubbefaen nå... er han hos 18-åringen? eller har han andre... Rart hvordan tankene spinner og ting gjerne vokser å blir større når man ikke vet.. når man kun har fantasien til hjelp.. Fantasi kan være skumle greier.. bokstavlig talt... det er jo hans seksuelle fantasier som har ødelagt en familie..

Rart hvordan hodet til oss jenter er bygd... jeg sitter her... og faktisk føler meg skamfull.. at jeg burde ha gått for lenge siden.. at jeg burde forstått at han ikke kom til å holde løftet om å slutte med det han holder på med.. Men samtidig.. så er jeg glad jeg gav forholdet en sjans til... når det er unger inne i bildet, så bør man prøve enda en gang.. rett og slett for å ha gjort det man kan for ungenes skyld..

Ettersom pappan jobber lange dager og ofte ikke kom hjem før jr. har lagt seg, så vil det ta noen dager før guttungen begynner å spørre.. Hva skal jeg si? Pappan er så fryktelig opptatt av sannhenten (kjøss med et viss sted!) og kommer til å forlange at jeg forteller guttungen at han ikke flytter frivillig.. at det er jeg som vil at pappa skal flytte.. Men jeg kan jo ikke fortelle at pappa lyver for mamma.. at han vil ha flere kjærester.. Jeg er jo ikke ute etter at han skal bli sint på pappa fordi han er "slem" mot mamma... Sint blir han nok på oss begge, men det er forsåvidt et tegn på sunnhet, at han blir sint og trist for det som skjer. Men kjære en eller annen.. la meg få noen dager på å finne ut hvordan jeg skal takle dette... akkurat nå går jeg bare rundt i et vakum....

Jeg har ihvertfall stått opp, dusjet og spist frokost... jeg er på beina istedenfor å ligge under dyna å sippe.. Skal rydde litt i huset og logge meg på jobb.. men fy søren og tung det er... om kort tid er det en nyfødt her oxo... hvor mange uker det er til terminen vil jeg ikke si, men dagene og ukene kommer til å gå alt for fort.. Hvem skal jeg ha med meg på fødselen nå? Hvordan skal jeg løse alle praktiske detaljer med to? Hva om det blir -25 kuldegrader i januar og jeg ikke kan ta ut ungen.. hvem skal følge og hente guttungen på skolen da? Må legge hodet i bløt, dette er problemer som lar seg løse.. jeg ser bare ikke løsningen enda..

Jeg gruer meg fælt til han dukker opp... han må jo ha klærne sine.. gruer meg, gruer meg, gruer meg....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:cry:

Hjertet mitt gråter for deg og barna dine.

Håper det ufødte barnet kan bli lyset og håpet i hverdagen din fremover. Storebroren som sprekker av stolthet. Det nyfødte barnet som roer seg bare fordi du er nær. Håper disse tingene vil ta bort toppen av isfjellet ditt, ta bort den verste smerten...

Lykke til.

Klem fra Joplaya.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg føler så veldig med deg akkurat nå, men vet du... så tøff du er!!!! En annen ville "oversett" problemet og tvilholdt på tryggheten, spesielt nå når du er i en så sårbar situasjon, gravid etc. Det er nå du staker kursen videre i livet ditt for deg og dine to barn. Gubbens oppførsel er så totalt respektløs og så til de grader usmakelig at du en vakker dag, vil være så glad for at du nettopp idag har tatt den vonde avgjørelsen, du vil være glad for at du har stått imot og gått gjennom det helvetet du er i ferd med å gå inn i, det er snart jul og da vil sorgen bli enda større, men det vil du også være glad for at du gikk gjennom en vakker dag. For et liv med en sånn slask ville blitt mye tøffere enn det du vil gå gjennom nå. Han vil aldri bli bedre, og livet ditt ville gått med til bekymring og elendighet. Nei, stå imot, håper du har et nettverk rundt deg som kan være til hjelp nå, ellers får vi prøve å hjelpe deg her inne underveis. Skriv ned følelsene dine her, så skal vi bearbeide dem sammen med deg om du ønsker.

Du har ryggrad og er knalltøff, hadde flere av våre medsøstre vært som deg så hadde det vært mange skjebner spart. :kysse:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brunhilde

Det er ikke bestandig man får de svarene man vil ha når man spør om et råd, men det betyr ikke at man ikke tar de til seg allikevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dolphina

Villbe bare gi :trøste: og si at du er sterk!

Og som du ser er det mange her på KG som støtter deg, og jeg er helt sikker på at du har mange IRL som også kommer til å støtte deg!

Lykke til!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Dagbok

Den første meldingen fra gubben kom 11.30 i dag: Vær så snill jenta mi... har lyst til å glede meg til jeg kommer hjem. Ikke gå rundt med vond i magen.. Ensomt uten meldinger fra deg.. Smil da... For meg

Jeg svarte ikke....

Neste melding kom 10 minutter senere... ikke vær sur på meg.. Hun har fått den siste melding fra meg og er slettet. Orker ikke at du skal være sur. Vær så så snill å glem dette her og send meg et smil :)

Jeg svarte ikke.. jeg har jo ikke noe mer å si!!! Poenget er jo ikke at han nå skal slutte med disse smsene.. det skulle han jo gjort da han lovte det.. det blir for lite.. for sent... Så ble det stille.. først noen timer senere kom det en melding om han skulle komme hjem i kveld så jeg kan dra på jente-klubben som jeg pleier på mandager.. Da svarte jeg at ja.. jeg trenger barnevakt.. og forøvrig så er jeg ikke sur.. bare utrolig skuffet .. og har ikke noe å si til ham.. Når han lirer ut av seg at han er skuffet over at jeg snoket.. så han ble avslørt.. da har han vist hvor utrolig lite han forstår eller hvor utrolig egoistisk han er.. Vet da søren hva han er jeg..

Gruer meg som en hund til i kveld.. når jeg gir beskjed om at jeg ikke vil dette forholdet mer.. at det beste han kan gjøre er å ordne seg en leilighet i nærheten for ungenes skyld.. at han fortsetter å følge opp på fritidsaktiviteter som ha pleier..

Har allerede klippet ut en annonnse om ledig leilighet til leie ikke langt herfra.. og om noen lurer på hvorfor det er så selvfølgelig at han er den som skal flytte ut... så er svaret at jeg har særeie på huset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... for en situasjon du er i... Det er lett for oss andre å gi deg råd på hvordan du skal gjøre det, men det er jo noe annet når du er midt oppi det.

Med disse SMS'ene syns jeg det er direkte barnslig og tviler på om det er noe han kommer til å slutte med. Jeg vet ikke hvordan forholdet ellers har vært, men jeg har på følelsen av at om du slipper ham inn i varmen igjen, vil du bli skuffet igjen og igjen og det fortjener du ikke.

Tror du i lengden tjener på å være alene, det er nok et tøft valg, men ihvertfall ikke tilgi h am for lett, la ham tenke seg skikkelig om før du eventuelt slipper han inn igjen.

Håper det går bra ikveld, skal følge med deg!! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære dagbok

I går så jeg gubben for første gang på mange dager.. og hadde mannet meg skikkelig opp for å ta oppgjøret der og da..

Han dukket opp slik at jeg rakk å kaste meg ut døra til jente-klubben og hadde jammen lagt seg da jeg kom hjem..

Vel.. ble stående i villrede.. hva gjør jeg? River han ut av senga, sleper han ut i stua etter håret og brøler alt rett i fjeset på han.... eller velger å være sivilisert?

Jeg valgte det siste og har tilbrakt natten sovende i en stressless i stua, noe som ikke var helt godt for min høygravide kropp og er akkurat like langt som jeg var i går ettermiddag... Han listet seg ut døra på morgenen i dag, og jeg så jammen meg bare hæla på`n rundt svingen og bort til bilen.. Virker ikke som om han er så veldig klar for å snakke med meg?

Tror han at det skal gå over om han sniker seg rundt her lenge nok?

Da blir det jo opp til meg å gjøre dette på en voksen og ryddig måte.. vi har jo en barn sammen og snart kommer ett til.. Jeg må forholde meg til denne mannen så lenge jeg lever..... da er nok ikke løsningen å legge klærne hans i en haug utenfor huset og tenne på.. men gudenen skal hvite at jeg har lyst!!!!

Det er ikke sunt for guttungen om vi skal drive en stillingskrig heller... og om han prøver å snike seg inn så seint at jeg sover... så får jeg heller låse sikkerhetslåsen innenfra så han er nødt å ringe på og se meg i øya!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

jeg vil bare si at jeg er dypt rystet over din manns filosofi om at "ting" bare går over av seg selv. Lusker rundt og vil ha SMIL melding fra deg? Hva søren?? (Kjenner jeg blir sint her...)Det er jo helt tydelig at han ikke er ansvarsbevisst og ikke tenker på andre enn seg selv. At han bryter løfter etter de er gitt kan han jo ikke bortforklare på noen som helst måte. Med hva liksom? Nye løfter? Hans track record er jo ikke av beste kvalitet vil jeg tro? Det beste han kunne ha gjort er å se deg i øynene og forstå DIN situasjon. Ingenting vil jo fikses om ikke han ser for forstår hva som han har gjort gale....Det virker ikke som om han synes det, men det værste er at han ikke bryr seg om at det betyr nedvergdigelse for deg. Du er jo mor til hans barn og ett nytt ett. Nei, han er inne i sin egen verden han......

Må si at jeg er mektig imponert over din indre styrke og determinasjon. Hva annet kan man gjøre i en slik situasjon? Du må take care av number one (deg selv) slik at number one er number one for barna.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hei,

ville bare gi dg en klem og ønske dg lykke til!

D virker som d er en gjennomtenkt beslutning du har tatt, og jg ville nok ha gjort d samme som dg!

Ikke lett å stole på mannen du elsker etter noe sånt...

Håper dere får prata ut på en "fornuftig" måte og som du sier; du må forholde dg til den mannen i mange år fremover så d er greit om ting kan løses, men ta tiden til hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære dagbok

Er på vei ut døra.. har masse på tapetet i dag.. og må sette igang om jeg skal rekke alt sammen..

Tror du ikke at gubben snek seg inn kl 3 i natt, la seg på rommet hos guttungen og forsvant som en ånd i fillehaugen mens guttungen og jeg spiste frokost kl 7? Glemte å låse sikkerhetslåsen innenfra, det ble sent i går for ungen og meg.. vi var på sosial sammenkomst på skolen hans, koste oss og lagde diverse små julepresanger.

Jeg blir bare mer og mer forbanna og arg når han unngår meg slik.. tror nesten jeg få sende en sms til han om han nå får komme hjem, se meg i øya og ta følgende som en mann... Rart hvordan han nå viser alle sine dårlige egenskaper på en gang?

Gikk på vekta i dag og tror ikke det er bra at høygravide damer går ned i vekt... og sammen med de blå ringene rundt øya så ser jeg ut som en trist vaskebjørn.. føler meg jammen slik oxo...

Nei... får hoppe i klærne og fyke videre.. kanskje jeg skriver noen ord i kveld....

Tusen takk alle sammen som legger igjen meldinger i dagboka mi.. det varmer.. og gir meg styrke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :)

Det går bra med meg, men er frykelig sliten.. Gubben har flyttet ut ihvertfall for en stund og jeg har gått i grubleboksen på mulig samtaleterapi..

Akkurat nå er det utrolig deilig å være helt alene (bortsett fra guttungen da, han er mitt lys midt oppe i det hele) men det er mange tanker som flyr rundt.. og en hverdag som skal gå i hop..

Er snart ordentlig tilbake.. må bare få lov til å nekte å ta telefonen og å snakke med noen en kort periode..

Takk for at du spurte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...