Barnebursdager

[Gjest rr]

Feire slik barnet ditt ønsker, enkelt og greit. Ærlig talt, om det var din bursdag, og f.eks mannen din sa at "enten inviterer du alle kollegene dine eller ingen", hva hadde du følt da?

Når barnet er 9 år, vet det utmerket godt hvem det ønsker å invitere i selskapet sitt.

Da min yngste gikk på barneskolen var det en uskreven regel at en skulle invitere alle guttene i guttebursdag og alle jentene i jentebursdag.

På 8-årsfeiringen til sønnen min var bursdagsbarnet så lei seg at han gikk på rommet sitt og gråt fordi "bøllene" i klassa ødela hele selskapet hans. Storebror på 12 barrikaderte seg på rommet sitt, og jeg måtte sette bort hunden min hos naboen. Skikkelig trivelig!

Makan til oppførsel har jeg aldri opplevd hos barn noen gang, og jeg er en klar og tydelig voksen med grenser.

Tok opp saken på neste foreldremøte, men møtte ikke mye forståelse. Ingen vil jo innse at barna deres kan oppføre seg sånn. Etter møtet var det likevel flere som kom bort til meg og ga uttrykk for at de var enig med meg.

Året etter fikk sønnen min selv bestemme hvem som skulle komme, og det ble et veldig vellykket selskap.

Ikke søtten om jeg hadde invitert hele den gjengen inn i mitt hus en gang til.

Gjør som dere selv syns er best. Det får være måte på alle slags hensyn man skal ta her i verden.

Tviler på at du er så tydelig og streng voksenperson som du skal ha det til. I så fall hadde du ikke fått slike tilstander.

[AnonymBruker]

Poenget er vel at man må se an barnet og klassen. Ingen bør tvinges til å invitere de som mobber, selv om det kan være løsningen for noen. Jeg har selv opplevd å invitere alle jentene i klassen i håp om å kanskje bli venn med noen av dem, men ingen kom fordi mobberen sa de ikke skulle. Tror dere virkelig mamma i det hele tatt vurderte å tvinge meg til å gjøre det samme året etter, selv om det var sånn alle foreldrene var enige om det skulle gjøres? Barn kan være onde, og det må vi som foreldre ta høyde for. Dere må slutte å tro at barn automatisk vil fungere sosialt sammen av å være plassert i samme klasserom dag ut og dag inn bare fordi de er like i alder og bosted.

[Gjest wild bird]

Tviler på at du er så tydelig og streng voksenperson som du skal ha det til. I så fall hadde du ikke fått slike tilstander.

Det er jo umulig for meg å overbevise noen om det på et debattforum, ikke er det så viktig for meg heller.

Skulle likt å se det mennesket som egenhendig hadde taklet den situasjonen som oppsto i det selskapet. Heldigvis er dette nå 10 år siden, og jeg slipper å arrangere barnebursdager lenger

For veldig mange er barnebursdager blitt et mas og noe slitsomt man må gjennomføre på mer eller mindre andres premisser. Det stilles krav i alle retninger. Alle skal inviteres, uansett. Innholdet i selskapet tar ofte helt av, både prismessig og på underholdningssiden.

Hører om familier som bruker flere tusen kroner på bursdager på lekeland, badeland, kino osv. Sprøtt, syns jeg. Men det var en digresjon.

[Myrthel]

Jeg er så utrolig glad for at vi bor et sted hvor vi har "lov" til å invitere hvem vi vil i bursdagene til ungene. Men innbydelsene skal ikke deles ut på skolen om ikke alle blir bedt. Det er også en uskreven regel på at man lar ikke noen få stå igjen utenfor...(enten alle jentene eller under halvparten sånn ca).

Har aldri hørt sure miner fra noen, og vi har prøvd både med å ha alle i klassene og kun noen få.. og erfaringsmessig så syntes iallefall mine at det er mye koseligere når de kun ber akkurat de de ønsker.

Mine blir heller ikke bedt til alle, og det er faktisk helt greit for de... vet at de hadde nevnt det - hvis de syntes det hadde vært utrettferdig...

[AnonymBruker]

Takk for nyttige svar, alle sammen.

Jeg ser at det er mange erfaringer ute og går.

- noen har tilhørt kategorien "utenfor" og foretrekker at alle blir bedt.

- noen har tilhørt kategorien "utenfor" og foretrekker at man bestemmer selv.

- noen synes det er greit å invitere bare enkelte i en klasse.

- noen mener man styrker samholdet ved å innføre en regel om at alle blir invitert.

For vårt vedkommende er det selvsagt ikke snakk om å utelate kun et par stykker. Det er isåfall aktuelt å invitere syv av tretten. Invitasjon blir ikke delt ut på skolen - om det hadde blitt invitasjon overhodet.

Men igjen, takk for svar, det har faktisk vært nyttig å få ulike synspunkt på dette. Jeg har bestemt meg for å løse det på annet vis, nemlig å invitere alle i klassen og gå sammen med en av motsatt kjønn slik at vi arrangerer sammen.

En kommentar til de som synes det er nyttig å observere hvordan elevene samhandler; det synes jeg også, og jeg har alltid sett på bursdager som en gylden mulighet for å se nettopp hvordan de oppfører seg sammen. Derfor har jeg også alltid hatt fødselsdagsfeiringer hjemme og unngått kinobursdager, lekeland osv. Å invitere klassen til hjemmet vårt har vært både fint og gøy, men også slitsomt. Når det nå er snakk om ca 25 stykker, velger vi en annen løsning - nemlig å ha det et annet sted.

Takk for gode innspill! Konklusjonen min er at jeg iallefall ikke er helt på jordet.

Så får jeg heller ha et par gode venner på overnatting for barnet mitt i tillegg.

[AnonymBruker]

Men innbydelsene skal ikke deles ut på skolen om ikke alle blir bedt.

Er virkelig folk så naive at de tror at bare fordi innbydelsene ikke ble delt ut på skolen så har ikke barna full oversikt over hvem som ble og ikke ble invitert? Jeg er skremt over holdningene mange her viser og synes det er utrolig at voksne mennesker klarer å være så lite empatiske at de ikke vil gå inn for å inkludere barn som evt blir ekskludert.

Til TS er jeg glad for konklusjonen du har kommet fram til og synes det er godt å se at noen faktisk kan tenke slik. Det ER mulig å både inkludere alle og i tillegg ha en bursdag som barnet ønsker.

[Myrthel]

Er virkelig folk så naive at de tror at bare fordi innbydelsene ikke ble delt ut på skolen så har ikke barna full oversikt over hvem som ble og ikke ble invitert? Jeg er skremt over holdningene mange her viser og synes det er utrolig at voksne mennesker klarer å være så lite empatiske at de ikke vil gå inn for å inkludere barn som evt blir ekskludert.

Til TS er jeg glad for konklusjonen du har kommet fram til og synes det er godt å se at noen faktisk kan tenke slik. Det ER mulig å både inkludere alle og i tillegg ha en bursdag som barnet ønsker.

Grunnen til at innbydelsene ikke deles ut felles, er vel ikke for å skjule bursdagsfester...Nå har jeg selv 3 jenter og veldig mange venner blant foreldrene til disse. Vi har tatt opp dette med bursdager mange ganger opp gjennom årene, og det har aldri kommet frem at noen har følt det urettferdig at ikke alle blir bedt til alle... (tror faktisk barna blir litt tøffere og rustet til det virkelige livet, hvis vi ikke duller de inn i en "tåke" hvor alle liksom skal elske alle...)Vi bør lære barna at noen ganger blir de valgt sist, noen ganger blir de ikke valgt.... sånn er livet...

Det er mange grunner til at noen ønsker få barn i sitt barns bursdag.

Bla. annet: at bursdagsbarnet selv ikke ønsker så mange.

- voksne som ikke orker at kaoset det medfører

- andre ønsker ikke å be barnets mobbere

- noen har veldig liten plass

- sykdommer

Var jeg (og barna) tvunget til å be inn 15 "ville" unger, som ingen av oss hadde mye til overs for - ville det iallefall ikke blitt noen koselig fest...

Som jeg skrev - jeg er så glad det ikke har vært noen form for press på vår skole. Her skal bursdager være kos, og man ber de man selv har lyst til å be..

Selvom man er en klasse i skolesammenheng, må man ha lov til å velge sitt liv fritt i disse årene. Man kan da ikke bli tvunget til å forholde seg til hele denne gruppen i 7 eller opptil 10 år??

Endret 4. november 2010 av Myrthel

[Mixelite]

Jeg er i prinsippet enig i at det er en god ide at alle blir bedt i bursdag. Derfor har jeg alltid gjennomført det her hos oss, men: Når vi voksne inviterer til selskap, da inviterer vi noen i venneflokken/omgangskretsen. Stort sett så mange det er plass til rundt bordet. Jeg har aldri blitt forbanna/fornærmet/lei meg over at andre har selskap hvor jeg ikke er bedt. Flokken er rett og slett for stor til å be alle. Går det ikke an for barn også å forstå at det er slik i klassen? Er det vi foreldre som hausser opp problemet?

[Myrthel]

Jeg er i prinsippet enig i at det er en god ide at alle blir bedt i bursdag. Derfor har jeg alltid gjennomført det her hos oss, men: Når vi voksne inviterer til selskap, da inviterer vi noen i venneflokken/omgangskretsen. Stort sett så mange det er plass til rundt bordet. Jeg har aldri blitt forbanna/fornærmet/lei meg over at andre har selskap hvor jeg ikke er bedt. Flokken er rett og slett for stor til å be alle. Går det ikke an for barn også å forstå at det er slik i klassen? Er det vi foreldre som hausser opp problemet?

Akkurat DET du skriver tilslutt her, tror jeg virkelig er svaret. Det virker ikke som barna reagerer, de forstår..... så hvorfor skal voksne lage det til et problem?

[AnonymBruker]

Mener dere altså at hvis dere var den eneste av alle kollegaene som ALDRI ble bedt med på noe som helst så ville det være helt greit? Ville dere virkelig bare ristet det vekk og tenkt at "sånn er det bare"? Det nekter jeg å tro.

[Mixelite]

Mener dere altså at hvis dere var den eneste av alle kollegaene som ALDRI ble bedt med på noe som helst så ville det være helt greit? Ville dere virkelig bare ristet det vekk og tenkt at "sånn er det bare"? Det nekter jeg å tro.

Må vi krisemaksimere alt som blir sagt? Jeg snakker ikke om å utelate _en_. Spørsmålet gjaldt å kun invitere noen. Hvis det var en som hele tiden ble utelatt, måtte man jo ta fatt i det problemet, men som det blir nevnt over her; det er mange grunner til at folk ikke kan klare å ha alle i en bursdag. Hvorfor skal vi tvinge på dem "alle eller ingen"?

[AnonymBruker]

Må vi krisemaksimere alt som blir sagt? Jeg snakker ikke om å utelate _en_. Spørsmålet gjaldt å kun invitere noen. Hvis det var en som hele tiden ble utelatt, måtte man jo ta fatt i det problemet, men som det blir nevnt over her; det er mange grunner til at folk ikke kan klare å ha alle i en bursdag. Hvorfor skal vi tvinge på dem "alle eller ingen"?

Hvem som krisemaksimerer tror jeg kommer an på øyet som ser... Hvis viljen er til stede, går det meste.

Vi som har reagert, har nettopp påpekt at det er stor fare for at der blir en eller to som ikke blir invitert gjennom ett skoleår, hvis slikt skal praktiseres. Synes ikke det er å krisemaksimere. Mer en realitetsorientering til dem som velger å lukke øynene, for at slikt faktisk kan skje.

[cilja]

Hei

For oss er ikke dette et dilemma i det hele tatt. Det har vært sammenslåing av bursdager og being av alle helt til barna selv har ønsket en annen type feiring. Her skjedde det ved åtteårsdagen. Da ønsket poden bowlingbursdag, og ønsket å be sine beste venner. Det var stor suksess. Selvfølgelig ble invitasjoner delt ut på privaten (og ikke på skolen).

Det skulle da bare mangle at ikke bursdagsbarnet og foreldrene ene og alene bestemmer hvordan en bursdag skal feires... Dumt å spørre skolen i det hele tatt, siden dette er en privat sak og ikke har noe med skolen å gjøre (så lenge man ikke deler ut invitasjoner på skolen).

De fleste barn forstår at ikke alle er bestekompis med alle... Min sønn har en par, tre, fire gutter i klassen som ikke er noe hyggelige å ha med på bursdag. De er bøller og ødelegger for alle andre. Da blir det en lettelse å slippe å be dem.

[cilja]

Mener dere altså at hvis dere var den eneste av alle kollegaene som ALDRI ble bedt med på noe som helst så ville det være helt greit? Ville dere virkelig bare ristet det vekk og tenkt at "sånn er det bare"? Det nekter jeg å tro.

Nå tror jeg ikke dette forekommer så ofte, men hadde jeg merket at jeg var den eneste som aldri ble bedt, hadde jeg blitt skikkelig lei meg. Og så hadde jeg tenkt mye på hvorfor. Enten må det være fordi jeg er upopulær pga oppførsel eller annet, eller så er det fordi gjengen som ikke ber meg er eksluderende, snobbete, overflatiske e.l. Så kunne jeg velge å la det være som det var, eller forsøke å nærme meg denne gjengen og komme i snakk med dem om hva jeg hadde oppdaget.

Men, som sagt, de aller aller fleste har en eller flere gode venner.

[Gjest wild bird]

Mener dere altså at hvis dere var den eneste av alle kollegaene som ALDRI ble bedt med på noe som helst så ville det være helt greit? Ville dere virkelig bare ristet det vekk og tenkt at "sånn er det bare"? Det nekter jeg å tro.

Jeg syns dette er å krisemaksimere, og i virkelighetens verden skjer ikke sånne ting. Men du skriver det vel for å illustrere et poeng.

Jeg tenker at mange undervurderer barn, og dermed tar avgjørelser over hodet på dem. Avgjørelser de ikke ser logikken i. Hvis jeg skulle insistert på å invitere barn mine sønner ikke gikk overens med, tredd den avgjørelsen ned over hodet på dem, så hadde jeg ødelagt bursdagen deres.

For meg er faktisk mine barn viktigst, og det gjelder alle foreldre, uansett om man ønsker å fremstå som verdens mest inkluderende. Skikkelig politisk korrekt må man være på KG

At mine barn selv fikk bestemme hvem de ville be i bursdagen sin, betyr ikke at jeg ikke diskuterte det med dem på forhånd. Jeg argumenterte også med at de måtte invitere alle eller ingen. Svaret ble da "ingen". Da ville de heller droppe hele selskapet.

Et tankekors for meg. Og jeg ville ikke tre den avgjørelsen ned over hodet på dem. De fikk invitere hvem de ville, akkurat som jeg gjør når jeg skal ha venner i selskap.

[AnonymBruker]

For meg er faktisk mine barn viktigst, og det gjelder alle foreldre, uansett om man ønsker å fremstå som verdens mest inkluderende. Skikkelig politisk korrekt må man være på KG

Er det noen motsetning mellom å prioritere egne barn og være inkluderende? Virker som mange her ikke klarer å være begge deler i allefall. At ens egne barn er viktigst betyr ikke at man lar dem få lov til alt de vil. Å prioritere egne barn betyr også å gi dem en god oppdragelse, å lære dem empati, å lære dem å være inkluderende og bry seg om andre. Hva tror du kommer barnet mest til nytte i livet og hva tror du de vil sette mest pris på som voksne, bursdagsselskapene på barneskolen eller lærdommen om at man ikke ekskluderer andre?

[Mixelite]

Er det noen motsetning mellom å prioritere egne barn og være inkluderende? Virker som mange her ikke klarer å være begge deler i allefall. At ens egne barn er viktigst betyr ikke at man lar dem få lov til alt de vil. Å prioritere egne barn betyr også å gi dem en god oppdragelse, å lære dem empati, å lære dem å være inkluderende og bry seg om andre. Hva tror du kommer barnet mest til nytte i livet og hva tror du de vil sette mest pris på som voksne, bursdagsselskapene på barneskolen eller lærdommen om at man ikke ekskluderer andre?

Det er en vesensforskjell mellom å ikke invitere en og å invitere en del av klassen, men ikke alle. Jeg kjenner foreldre som blir kjempestresset og har dårlig samvittighet fordi de rett og slett ikke har kapasitet til å invitere alle. Hvorfor skal det være slik? Jeg inviterer alle, de inviterer noen. Hvorfor kan ikke det være greit?

Hvis alternativet er alle eller ingen, og løsningen blir ingen, ser du at man da har nedprioritert egne barn for å være påtvunget inkluderende?

Jeg synes også det er drøyt å dra sammenligningen mellom det å la barnet bestemme hva de vil på sin egen dag, en dag i året altså, og å la barna få lov til alt de vil. Er det ikke bursdagsbarnet som skal være i fokus på sin store dag? Før var det iallfall slik. Før curlingforeldre og "puterunderarmen"-generasjonen.

Endret 5. november 2010 av Mixelite

[Gjest wild bird]

Er det noen motsetning mellom å prioritere egne barn og være inkluderende? Virker som mange her ikke klarer å være begge deler i allefall. At ens egne barn er viktigst betyr ikke at man lar dem få lov til alt de vil. Å prioritere egne barn betyr også å gi dem en god oppdragelse, å lære dem empati, å lære dem å være inkluderende og bry seg om andre. Hva tror du kommer barnet mest til nytte i livet og hva tror du de vil sette mest pris på som voksne, bursdagsselskapene på barneskolen eller lærdommen om at man ikke ekskluderer andre?

Og igjen så er det en mellomting mellom å prioritere egne barn og å inkludere absolutt alle. Det finnes alltid nyanser, vet du.

Selvfølgelig har jeg lært mine barn empati, omsorg, omtanke og å inkludere.

Og mine er voksne, så akkurat det siste du skriver der står veldig klart for meg.

[Gjest ROSA]

Da jeg gikk på barneskolen var det vanlig at jenter inviterte ALLE jenter og gutter inviterte ALLE gutter. Jeg var såkalt upopulær, ble ofte utestengt i skoletiden og var sjelden sammen med ALLE jentene i klassen til hverdags. Hadde tre venninner jeg var sammen med. Rundt sjetteklasse begynte de "populære" jentene å eksludere enkelte fra bursdagsfeiringen. Det var en gutt og ei jente i klassen som feiret bursdag sammen og hadde klassefest i et leid lokale. De inviterte alle, bortsett fra meg, tre andre jenter og et par gutter.

Det som ofte er greia når man er barn er at vennskap forandrer seg veldig ofte. En uke er man bestevenner og den neste er man fiender.

Jeg følte meg utrolig dårlig når jeg ble utelatt fra den første klassefesten. Alle gikk rundt å snakka om det i en hel uke både før og etterpå. Jeg var rett og slett ikke kul nok. Jævlig dårlig følelse jeg hadde da og jeg husker jeg var veldig lei meg. Jeg fikk høre at det var bursdagsjenta som ikke ville ha meg der. Heldigvis var jeg ikke alene om det, men bestevenninna mi fikk lov å komme. Det gjorde ikke saken bedre.

Neste gang jeg hadde bursdag inviterte jeg alle i klassen. Det ble siste gang. Jeg fant ut at jeg ikke gadd å være inkluderende mot mennesker som ikke inkluderte meg. Så jeg inviterte neste gang kun mine gode venninner og et par gutter. Fikk noen reaksjoner, de som ikke hadde invitert meg syntes det var dårlig gjort. Morsomt.

Jeg forstår at TS ønsker at barnet skal få bestemme selv. Men det er ikke nødvendig å være den første som bryter "regelen". KJIPT den dagen det er ditt barn som ikke blir inkludert.