Barnebursdager

[AnonymBruker]

Jeg ser at de som svarer legger til grunn at barnet mitt er av de populære og at jeg bare vil invitere populære venner. Vel, det er ikke nevnt ved et eneste ord. Her er det fri tolkning i god kg-tradisjon.

Hvor har du det fra at jeg vil invitere de "populære", forresten, og ikke de "upopulære"? Jeg har da ikke skrevet noe om hvem som skal inviteres eller ikke? Bare at det er de nærmeste vennene til barnet mitt.

TS

Dette svaret handler ikke om ditt barn, men generelt. Og generelt er det de upopulære som blir utsatt for ikke bli invitert.

[Gjest gjest]

Trodde ikke at å tenke to tanker samtidig (være med å skape en klasse med samhold, som kommer alle barna til gode, samtidig som barnet blir feiret av alle i klassen) gjør at det barnet ikke blir feiret.

Forstår nå at det er veldig synd på ett barn, som er nødt til å invitere de "upopulære", for da får de ikke en så fin bursdag som de ellers ville hatt.

Den som blir holdt utenfor har også godt av å være sammen med alle, og ikke velge seg ut folk. Det vil også gi foreldrene ett veldig godt utgangspunkt å treffe alle (guttene i dette tilfellet), for man kan se og oppdage ting, som gjør at man kan gripe inn med forebygging.

Hvis min gutt ble mobbet/holdt utenfor, og jeg ikke visste om det, hadde jeg nok både sett og oppdaget det ved å invitere alle guttene. Det hadde gitt meg en god anledning til å tatt det opp med skolen, slik at vi faktisk fikk gjort noe med det. Også hvis barnet mitt vegret seg for å invitere, ville jeg lurt på hvorfor, og dermed funnet ut av ting.

Jeg spurte tidligere her om hvordan dere ville ha sett på det som de var de upopulære som ikke ønsket de populære i sin bursdag, den er det visst ingen som gidder å svare på.

Om du må tvangssosialisere barna dine med resten av klassen i forbindelse med bursdagen til barnet ditt for å finne ut av at barnet ditt har problemer med å få seg venner, tror jeg du burde heller følge litt ekstra med de resterende dagene i året. For meg er ihvertfall bursdag en koselig dag, hvor bursdagsbarnet skal feires. Da finner jeg det naturlig å høre på hva bursdagsbarnet faktisk ønsker selv i forbindelse med dagen.

Jeg ser at de som svarer legger til grunn at barnet mitt er av de populære og at jeg bare vil invitere populære venner. Vel, det er ikke nevnt ved et eneste ord. Her er det fri tolkning i god kg-tradisjon.

Hvor har du det fra at jeg vil invitere de "populære", forresten, og ikke de "upopulære"? Jeg har da ikke skrevet noe om hvem som skal inviteres eller ikke? Bare at det er de nærmeste vennene til barnet mitt.

TS

Det er dette jeg prøver å komme frem til og. Er ikke alle (hverken voksne eller barn) som har interesse av store selskaper med mye folk, men som heller ønsker de litt mer intime sammenkomstene med nære venner. Som med mine voksne venner, påtvinger jeg ikke de store sosiale happenings om ikke de ønsker det, og det burde faktisk ikke et barn bli heller, spesielt ikke på bursdagen sin.

[AnonymBruker]

Jeg har enda til gode å treffe på barn som ikke liker å invitere flest mulig, men de finnes sikkert. Jeg har imidlertid erfart at det ofte kan være de populære som velger slike løsninger, og at det blir brukt ovenfor andre barn som ett negativt middel i sin "maktkamp" (enkelte av de populære barna bruker faktisk midler for å gjøre andre barn redde for å bli utsatt for negative virkemidler). De gjør andre barn redde for å bli utsatt for "makten", og dermed tvinger de til å oppføre seg på en viss måte ovenfor dette "maktbarnet".

Hvem har sagt at bursdagen ikke skal handle om barnet, men det er lov å tenke utover bare det, og hvilke konsekvenser valg kan få. Hvis man er helt komfortabel med sitt valg som forelder, så gjør man selvsagt som man vil. Men samfunnet vårt handler faktisk om også tenke på andre enn seg selv. For meg blir det for snevert og egoistisk å kun ha fokus på sitt barn - bare fordi det har bursdag. Men hver og en får gjøre sine valg. Jeg svarer på spørsmålet til TS.

Jeg vil bare understreke at slik som det beskrives i første avsnitt ikke passer på vårt tilfelle. Det vil si dette er ikke gjort som ledd i en maktkamp.

TS

[AnonymBruker]

Jeg spurte tidligere her om hvordan dere ville ha sett på det som de var de upopulære som ikke ønsket de populære i sin bursdag, den er det visst ingen som gidder å svare på.

Har jo svart på det: :oppgitt:

Den som blir holdt utenfor har også godt av å være sammen med alle, og ikke velge seg ut folk. Det vil også gi foreldrene ett veldig godt utgangspunkt å treffe alle (guttene i dette tilfellet), for man kan se og oppdage ting, som gjør at man kan gripe inn med forebygging.

Hvis min gutt ble mobbet/holdt utenfor, og jeg ikke visste om det, hadde jeg nok både sett og oppdaget det ved å invitere alle guttene. Det hadde gitt meg en god anledning til å tatt det opp med skolen, slik at vi faktisk fikk gjort noe med det. Også hvis barnet mitt vegret seg for å invitere, ville jeg lurt på hvorfor, og dermed funnet ut av ting.

[AnonymBruker]

Dette svaret handler ikke om ditt barn, men generelt. Og generelt er det de upopulære som blir utsatt for ikke bli invitert.

Greit. Men jeg stilte et spørsmål, konkret ut fra vår situasjon og registrerer at mange legger til grunn at dette dreier seg om et populært barn som skal invitere populære elever. Ville bare nyansere bildet litt.

TS.

[AnonymBruker]

Jeg vil bare understreke at slik som det beskrives i første avsnitt ikke passer på vårt tilfelle. Det vil si dette er ikke gjort som ledd i en maktkamp.

TS

Det tror jeg også at foreldrene til de barna som faktisk gjør dette heller ikke er klar over. Med det mener jeg ikke at barnet ditt faktisk er ett slikt "maktbarn".

Jeg har hørt, og også fått gjenfortalt så mange ganger om barn som sier til andre "du får ikke komme i bursdagen min, hvis ikke..." o.l.

[AnonymBruker]

Greit. Men jeg stilte et spørsmål, konkret ut fra vår situasjon og registrerer at mange legger til grunn at dette dreier seg om et populært barn som skal invitere populære elever. Ville bare nyansere bildet litt.

TS.

Forstår det, men hvis du begynner med å forandre på regelen. Så vil andre foreldre også gjøre det. Og da dekker svarene som er gitt i tråden dette.

Det er altså svar som sier noe om hva som kan skje, hvis denne "regelen" (skreven eller uskreven) var der.

Og du ønsker altså å få den fjernet. Derfor får du også disse svarene, selv om det ikke gjelder din situasjon nå.

[Gjest gjest]

Har jo svart på det: :oppgitt:

Ja det er nok kjempefint for mobbbeofre å invitere mobberne i bursdagsfeiringen sin, de har jo så godt av å (tvangs)sosialiseres litt.

Jeg var ikke blant de populære, og det var heller ikke vennene mine da jeg var liten. Er veldig glad for at våre foreldre så dette uten at noen av mobberne måtte være tilstede årlig på min favorittdag, at denne kunne feires slik jeg ønsket det med de vennene jeg hadde. Er også veldig glad for at mine foreldre lærte meg forskjellen i hvordan man skal forholde seg til studiekamerater/kollegaer og de man har i omgangskretsen, selv om man ikke liker noen kan man godt jobbe sammen, og at man ikke må være med de mer enn nødvendig. De lærte meg også selvstendighet, jeg kan komme meg langt i livet uten å innynde meg hos "de populære", da dette er en tilstand som uansett vil endres etterhvert som man kommer seg videre i livet. De som var populære da er ikke de samme som er populære i dag for å si det sånn.

Jeg tror det e rytterst sjelden at et barn ikke har noen venner overhodet, da ligger det isåfall store problemer som må ryddes opp i bak, og dette løses ikke ved felles barnebursdag. Om barnet har få venner, lær det heller verdien av selvstendighet og det å ha få, men gode venner, og at popularitet ikke betyr så mye i det lange løp selv om det i perioder kan føles sårt.

[AnonymBruker]

Jeg syntes barnebursdager har blitt et rent h........ pga alle disse prektige "alle skal være lykkelig sammen foreldrene". Det er faktisk ikke lett å få det til i alle sammenhenger. Mellomsten min har endt opp med å ikke ville feire dagen sin, fordi h"u er rett og slett redd en i klassen sin. Jeg har full forståelse for at vi ikke ber han hit jeg...men DET er da helt umoralsk og forkastelig for andre... Barnet føler så på dette, og har endt opp med å sitte selv uten selskap....

Min mellomste gutt har også et "problem" med en i sin klasse. Her har foreldre terrorisert oss i flere år (faren er nå tvangsinnlagt) og det hele har ingenting med oss å gjøre.. (han terroriserte hele nabolaget)Jeg har ingen ønsker om å be hans barn, fordi jeg KLARER IKKE å se denne mannen i nærheten av mitt hus og hjem... (jeg vet at det ikke er barnet skyld og barnet er uskyldig, men som sagt.. vi har levd i et helvete i mange år, og klarer ikke å høre navnet hans uten at jeg får en stor reaksjon. (det er nemlig ikke sikkert denne mannen er innlagt når mitt barn fyller år...)

Hva mener dere at jeg skal gjøre da? Det hjelper ikke å be andre levere barnet, faren er.... ja, jeg har ikke ord...

Her har altså barnebursdager endt med bare vonde ting, nettopp fordi man føler seg påtvunget å be ALLE.....og jeg hører mange flere enn meg mene dette...

[AnonymBruker]

Hehe, det er iallefall godt å se at det er flere enn meg som reagerer på felles "regel". Men jeg er altså veldig veldig enig i at vi som foreldre må trå varsomt. Vi har et stort ansvar.

TS

[Dark Star]

Hvorfor kommer man med alle disse innspillene om mobbing, inkludering og ekskludering fra, det er jo ikke det TS spør om i det hele tatt? :klø:

Når man er blitt så stor som 9 år har man gjerne funnet sin plass, og etablert vennskap på skolen og i nabolaget. At 9-åringen vil ha en litt roligere og annerledes feiring en tradisjonelt synes jeg man skal ha stor respekt for, han har antakeligvis sine gode gruner for det.

Å drive med denne tvangssosialiseringen og kunstige inkluderingen blir bare dumt, både for bursdagsbarn og for de som blir invitert i et selskap de ikke nødvendigvis føler seg helt hjemme i (og det er ikke snakk om mobbing, men at de kanskje ikke er etablert i en relasjon med bursdagsbarnet).

Når det gjelder lærerens reaksjon finner jeg det merkelig, men tenker at det kanskje er litt av redsel for å få masse sinte foreldre på tråden som ikke helt skjønner at en 9 åring er fullt i stand til å ta begrunnede valg når det gjelder egen bursdagsfeiring).

Vi har feirer bursdag på den måten du beskiver siden i Lillemor var 7 eller 8 var da en litt ny praksis her i omegnet.

Etterhvert er dette blitt den vanligste måten å feire på, og både foreldre, bursdagsbarn, venner og lærere er fornøyde med bursdagsfeiringer som er roligere og som gir bursdagsbarnet en adskillig større ro enn å skulle håndtere 20 gjester der mange er av litt mer fjern bekjentskap.

[AnonymBruker]

Hvorfor kommer man med alle disse innspillene om mobbing, inkludering og ekskludering fra, det er jo ikke det TS spør om i det hele tatt? :klø:

Hun spør hva man synes om ikke invitere alle i en klasse. Og når man mener det er ekskludering, og vet hva det kan føre til, så svarer man på spørsmålet...

Ble selv mobbet som barn, og inviterte alle (samme kjønn) fra klassen. For min del var det med på å til slutt løse mobbingen.

Og mobbing skal jo løses. Alt som kan avdekke det er jo en fordel. Det som er med på å tildekke er det ikke.

[AnonymBruker]

Jeg syntes barnebursdager har blitt et rent h........ pga alle disse prektige "alle skal være lykkelig sammen foreldrene".

Og jeg synes det er ett rent h..... pga alle de som kun tenker på seg og sitt barn.

[AnonymBruker]

Hehe, det er iallefall godt å se at det er flere enn meg som reagerer på felles "regel". Men jeg er altså veldig veldig enig i at vi som foreldre må trå varsomt. Vi har et stort ansvar.

TS

Enig.

[AnonymBruker]

Ja det er nok kjempefint for mobbbeofre å invitere mobberne i bursdagsfeiringen sin, de har jo så godt av å (tvangs)sosialiseres litt.

Jeg var ikke blant de populære, og det var heller ikke vennene mine da jeg var liten.

Jeg ble selv mobbet. Hadde ingen venner. Følte det ikke som tvangssosialisering å invitere alle. Det var en regel som gjaldt alle. Hadde det derimot vært en regel om å invitere kun venner, ville jeg aldri fått invitert til bursdagselskap, for da hadde jeg heller ikke hatt noen å invitere. Så for min del var det en fordel at "slik var det bare".

[Mixelite]

Og jeg synes det er ett rent h..... pga alle de som kun tenker på seg og sitt barn.

Det er da vel barnets dag? Klart "alle eller ingen" løser problemet for den som bevisst blir utelatt, men den skaper også problemer for det bursdagsbarnet som blir tvunget til å invitere sitt verste mareritt på _sin_ dag. Jeg har vært en "alle eller ingen-mor", men jeg er absolutt ikke sikker på om det er det beste valget for alle. Kanskje skulle man faktisk tillate sitt barn å sende signalet "Behandler du meg som en dritt, får du iallfall ikke lov å komme i min bursdag og spise mine kaker og godterier". Heller enn det motsatte signalet; "Gjør med meg hva du vil".

[AnonymBruker]

Det er da vel barnets dag?

Ja, er det noen som har skrevet at det ikke er det? Slutter det å være det. Er der virkelig barn som føler dagen deres blir ødelagt, bare fordi de må invitere hele klassen. Hvis det er tilfelle, da bør en finne ut av hva som er problemet, for det vil være der ellers også, og gjøre noe med det.

[AnonymBruker]

...Kanskje skulle man faktisk tillate sitt barn å sende signalet "Behandler du meg som en dritt, får du iallfall ikke lov å komme i min bursdag og spise mine kaker og godterier". Heller enn det motsatte signalet; "Gjør med meg hva du vil".

Jeg ville aldri lært barnet mitt å ta igjen psykisk mobbing, ved å utelate noen. I mine øyne blir det en form for mobbing tilbake.

Mener du at å invitere hele klassen (samme kjønn) som prinsipp sender ut signal til de barna som oppfører seg dårlig, at "gjør som du vil med meg?".

Hvis barnet mitt blir behandlet som dritt, ville jeg valgt en mer moden og konstruktiv tilnærming. Og heller funnet en måte som hadde løst problemet forhåpentligvis på sikt - og ikke bare tilsynelatende der og da.

Slik jeg kjenner "maktbarn", så tar de igjen dobbelt opp. Så hvis de merker at noen tar igjen ved å gjøre slik du foreslår, da vil problemet eskalere.

[Mixelite]

Så hvis bøllen som banker deg opp i friminuttene eller driver konstant psykisk terror ikke blir invitert i bursdagen din, så mobber du h*n? Jeg kjenner at jeg blir provosert på vegne av de barna som er utsatt for slike. Det er bare nok et eksempel på beskytt mobberen på bekostning av offeret.

[AnonymBruker]

Så hvis bøllen som banker deg opp i friminuttene eller driver konstant psykisk terror ikke blir invitert i bursdagen din, så mobber du h*n? Jeg kjenner at jeg blir provosert på vegne av de barna som er utsatt for slike. Det er bare nok et eksempel på beskytt mobberen på bekostning av offeret.

Hvis der er noen som banker opp ett barn osv., så snakker vi om helt andre løsninger enn å ordne opp slik du foreslår. Hva hjelper det? Jeg legger helt andre premisser i mine svar, for hvis mitt barn hadde blitt utsatt for noe slikt, hadde jeg som forelder vært opptatt av å løse dette, slik at alle i en klasse kan inviteres. Husk på vi snakker om barn på 9 år...

Nei, det er ikke snakk om å beskytte mobberen, men å ordne opp på en slik måte at der ikke er noen som mobber eller blir mobbet.