Livet med Pittelille

[sunflower87]

Jepp! Det er planen! Lenge leve finn.no

Tilbake til denne evigvarende trøttheten. Idag sov jeg først til klokka 11, så var jeg våken til rundt 1 og sovnet igjen. Sov helt til halv fire gjorde jeg! og jeg er fremdeles like trøtt gitt.

Hormonene holder et lurveleven uten like, og jeg føler meg lettere gal!

Neei, det er godt jeg er sykemeldt i en uke til!

[sunflower87]

Det er et eller annet kvinnemenneske som har lagt seg etter kjæresten min!!!! Det passer meg dårlig nå som gravidhormonene mine har nådd nye proposjoner!!§!

Jeg var inne å snoket på profilen hans på facebook (bare sånn vanlig snoking, ikke "gudjegtrorkjærestenminerutro"-snoking). Plutselig ser jeg at dette mennesket har kommentert enhver statusoppdatering og etthvert bilde omtrent han har blitt tagget i. Og ikke bare slik vanlig kommentering, slik venner gjør! Neeeeida, slike "elsker smilet ditt ;) " og lignende. Når jeg nå har ligget på sofaen en stund og vært for sliten til å gjøre noe særligt, og ikke akkurat følt meg som Miss Universe her jeg sitter. Da hjelper det ikke akkurat på dette her. Meen, han stakkars kjæresten min har ikke gjort noe galt såvidt jeg vet. Jeg lever standhaftig etter " det jeg ikke vet, skader meg ikke enda", men jeg kan ikke se for meg at han er utro mot meg. Ikke er jeg redd for at han skal være det heller.

Så i bunn og grunn kan man kalle det kontante raseriet jeg fikk når jeg så dette for helt og holdent irrasjonelt.

Men svarte pokker altså...

[Gjesten]

Har du spurt ham om det? Jeg skjønner godt at du misliker dette mennesket, jeg hadde ikke sett pent på det om en annen hadde lagt seg etter kjæresten min... Jeg er IKKE villig til å dele. Men det er nok bare hun, ikke ham. Du får heller fryde deg over at du har kapret drømmeprinsen og at eklejenta ikke kan få ham

[mjau-mjau]

Måtte innom å titte etter å ha ønsket deg velkommen i juli/august skravletråden

Utrolig rørende og fin dagbok du har!!

Gleder meg til å følge deg videre om jeg får lov?

[sunflower87]

Jeg var sammen med ham igår, og vi har det helt fint og flott sammen. Vi trives godt i hverandres selskap, og jeg er virkelig virkelig glad i ham. Nei jeg er virkelig ikke redd for det der kvinnemennesket, det er bare så forbaska irriterende. Dummedummejente!!

Men i bunn og grunn så er alt helt fint. Jeg ringte til mamma og ga en skyllebøtte til henne istedet for ham (siden han faktisk ikke har gjort noe ), og hun bare lo av meg. Da innså jeg hvor irrasjonell jeg faktisk var, og fikk roet meg ned. Han vil ikke kaste bort alt vi har og hele fremtiden vår på grunn av et dustete kvinnfolk som henne. Nei uff, nå er jeg ikke mye snill her egentlig. Jeg kjenner ikke jenta, og hun er sikkert en kjempegod jente, hun bare klarte å tråkke meg skikkelig på tærne. Så jeg skal være en snill gravid sunflower nå, og bare la det gå

Mjau-Mjau: Velkommen skal du være, og tusen takk

Jeg kjente et spark idag. Et ørlite dunk helt nederst i magen min. Jeg har aldri kjent noe lignende før. Det var over like raskt som det begynte, men jeg er hellig overbevist om at det var et lite livstegn fra Pittelille

[sunflower87]

Jeg har blitt angrepet av min første aversjon!! Makrell i tomat på boks. Jeg takler det ikke, hater det intenst, og dersom kjære har vært uheldig nok til å ha det på skiva, så kan han bare glemme å være i nærheten av meg etterpå!

Jeg har alltid vært glad i makrell i tomat selv, spiste mye av det i begynnelsen av svangerskapet før jeg begynte på møllers 3 tilskudd. Men ikke nå lengre. Jeg blir helt ødelagt bare av tanken på det motbydelige pålegget....

(Men det gjelder kun makrell i tomat på boks... Både på tube og sånn engangsporsjoner går heeelt fint.... merkelig! )

[Neala]

SÅ FANTASTISK MED SPARK

Bare gled deg til du kjenner det oftere og tydeligere

Artig når man merker ting du bare ikke tåler

[sunflower87]

Kjempekjekt var det :rødme: Nå er jeg virkelig, VIRKELIG !!

Jeg lå i senga, hadde nettopp våknet, så jeg tok morgenstrekken. Magen min rumlet noe voldsomt, jeg var kjempesulten. Plutselig, i den beste strekken så kjente jeg et dunk i magen, akkurat der Pittelille ligger. Jeg ble helt satt ut, og lå helt i ro kjempelenge etterpå. Jeg kjente etter om h*n kom til å gi et livstegn til fra seg, og jeg funderte skikkelig på om det faktisk var et spark. Men det var så annerledes fra alt annet jeg har kjent før, at det er vel egentlig ingen tvil

Og ja, den aversjonen var skikkelig merkelig! Jeg merket den for noen dager siden, men den ble skikkelig bekreftet igår når kjære spurte meg om jeg var sulten, og om jeg hadde lyst på en skive med makrell i tomat.. Jeg lurer på hvorfor man får slike aversjoner...

Hvordan er formen din GUNS? Har den blitt noe bedre?

Endret 20. januar 2011 av sunflower87

[Neala]

Kjempekjekt var det :rødme: Nå er jeg virkelig, VIRKELIG !!

Jeg lå i senga, hadde nettopp våknet, så jeg tok morgenstrekken. Magen min rumlet noe voldsomt, jeg var kjempesulten. Plutselig, i den beste strekken så kjente jeg et dunk i magen, akkurat der Pittelille ligger. Jeg ble helt satt ut, og lå helt i ro kjempelenge etterpå. Jeg kjente etter om h*n kom til å gi et livstegn til fra seg, og jeg funderte skikkelig på om det faktisk var et spark. Men det var så annerledes fra alt annet jeg har kjent før, at det er vel egentlig ingen tvil

Og ja, den aversjonen var skikkelig merkelig! Jeg merket den for noen dager siden, men den ble skikkelig bekreftet igår når kjære spurte meg om jeg var sulten, og om jeg hadde lyst på en skive med makrell i tomat.. Jeg lurer på hvorfor man får slike aversjoner...

Hvordan er formen din GUNS? Har den blitt noe bedre?

Høres litt ut som da jeg kjente bevegelse første gangen! Bare at jeg våknet fra middagslur og ikke nattesøvn

Formen min er veldig bra i dag, jeg skjønner ingenting Håper lillejenta mi kommer nå snart

[sunflower87]

Ja det krysser vi fingrene for! Kan godt forstå at du er lei nå!

fant forresten dagboka di. Bedre sent enn aldri? Jaja, du ligger i hvertfall på mine innlegg nå, så nå skal jeg bli flink til å følge deg!

Og kjempebra med en barnefar som virker som han tar til vett. Det er jo kjempeviktig både for lillemors, din og hans egen del.

(Men du virker som en god og sterk mamma du, så jeg tror du kommer til å klare dette kjempeflott selv om han skulle bli teit i framtida.)

[Neala]

Ja det krysser vi fingrene for! Kan godt forstå at du er lei nå!

fant forresten dagboka di. Bedre sent enn aldri? Jaja, du ligger i hvertfall på mine innlegg nå, så nå skal jeg bli flink til å følge deg!

Og kjempebra med en barnefar som virker som han tar til vett. Det er jo kjempeviktig både for lillemors, din og hans egen del.

(Men du virker som en god og sterk mamma du, så jeg tror du kommer til å klare dette kjempeflott selv om han skulle bli teit i framtida.)

Tror det skal bli bra jeg også, og hvis ikke så har jeg alltids mange andre rundt meg som gjerne stiller opp for å hjelpe

[sunflower87]

Ja, vet du hva! Enten går det bra, ellers så går det over. De mannfolka har også en tendens til å trenge litt tid på seg, så kommer de som regel tuslende etterhvert uansett. Det er godt du har et godt nettverk rundt deg. Man kan trenge det av og til. Og selv om man gjerne vil vise at man er voksen nok til å ta ansvaret selv, så trenger til og med de aller mest voksne mødre og fedre litt avlastning en gang i blant!

[Neala]

Ja, vet du hva! Enten går det bra, ellers så går det over. De mannfolka har også en tendens til å trenge litt tid på seg, så kommer de som regel tuslende etterhvert uansett. Det er godt du har et godt nettverk rundt deg. Man kan trenge det av og til. Og selv om man gjerne vil vise at man er voksen nok til å ta ansvaret selv, så trenger til og med de aller mest voksne mødre og fedre litt avlastning en gang i blant!

Ja, jeg tror jeg må være litt forsiktig med det at jeg gjerne vil klare det selv, og heller ta i mot all hjelp jeg kan få!

[sunflower87]

Jepp, det er nok lurt. Det der flink-pike syndromet er viktig å bli kvitt. Man trenger ikke alltid å klare alt selv. Jeg er helt lik selv også, noe som førte til denne sykemeldingen. Før jeg begynte i den jobben jeg har nå, jobbet jeg en plass der det var nødvendig med 6/7 eller 7/7 dager med jobbing for at lønna skulle strekke til. Man kan jo si at det var en drittlønn uten like, og til tross for at jeg jobbet meg i hel, så satt jeg igjen med en tusenlapp å leve for dersom jeg var heldig. Så når jeg endelig fikk en skikkelig jobb, så hoppet jeg rett ut i den uten noe fri i mellomtiden. Da var jeg en måned på vei, uten at jeg var klar over det. Og jeg kan jo ikke akkurat si at tempoet roet seg ned etter det. Ikke rart at jeg ble sykemeldt.

Så det er viktig å be om hjelp, for det er ingen som gir deg belønning for å være en helt. Man er en bedre mamma dersom man har overskudd til å være mamma, noe jeg skal være flink til å leve etter. Involvere pappaen i alt, la ham få prøve og feile akkurat slik som jeg må prøve og feile. Ikke minst benytte oss av barnevakt slik at vi får mulighet til å hente oss inn og bare være kjærester en gang iblant. Det har jeg ikke dårlig samvittighet for, selv om jeg har inntrykk av at halve KG mener noe annet.

[Neala]

Jepp, det er nok lurt. Det der flink-pike syndromet er viktig å bli kvitt. Man trenger ikke alltid å klare alt selv. Jeg er helt lik selv også, noe som førte til denne sykemeldingen. Før jeg begynte i den jobben jeg har nå, jobbet jeg en plass der det var nødvendig med 6/7 eller 7/7 dager med jobbing for at lønna skulle strekke til. Man kan jo si at det var en drittlønn uten like, og til tross for at jeg jobbet meg i hel, så satt jeg igjen med en tusenlapp å leve for dersom jeg var heldig. Så når jeg endelig fikk en skikkelig jobb, så hoppet jeg rett ut i den uten noe fri i mellomtiden. Da var jeg en måned på vei, uten at jeg var klar over det. Og jeg kan jo ikke akkurat si at tempoet roet seg ned etter det. Ikke rart at jeg ble sykemeldt.

Så det er viktig å be om hjelp, for det er ingen som gir deg belønning for å være en helt. Man er en bedre mamma dersom man har overskudd til å være mamma, noe jeg skal være flink til å leve etter. Involvere pappaen i alt, la ham få prøve og feile akkurat slik som jeg må prøve og feile. Ikke minst benytte oss av barnevakt slik at vi får mulighet til å hente oss inn og bare være kjærester en gang iblant. Det har jeg ikke dårlig samvittighet for, selv om jeg har inntrykk av at halve KG mener noe annet.

Du er så fornuftig! Veldig flott skrevet, dette skal jeg huske på når jeg er sliten og trenger slike ord. Det er utrolig ekkelt synes jeg, at man blir fremstilt som dårlige mødre/søsken/tanter/venninner om man ikke gjør det "fasiten" tilsier ut fra flertallet på KG. Godt å bli oppmuntra til å gå sin egen vei, hvis det er det som fungerer!

[sunflower87]

Takk :rødme: Det har vært en del harde erfaringer som måtte til for at jeg skulle lære det, og siden jeg er sykemeldt på grunn av at jeg har jobbet for hardt så har jeg vel strengt tatt ikke lært det enda heller Men ja, det er veldig viktig å huske på. Den aller beste mammaen blir du når du tar vare på deg selv i tillegg til den lille jenta di

[Neala]

Vi får lene oss på hverandre i tunge tider

[sunflower87]

Det synes jeg høres ut som en særdeles god plan

[sunflower87]

17 UKER

Unnfangelsen finner sted omkring: 8. oktober 2010

Hjertet begynner å slå: 2. november 2010

Embryoet beveger seg: 26. november 2010

Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster: 3. desember 2010

Alle indre organer er ferdig formet: 3. desember 2010

Risikoen for spontanabort avtar: 17. desember 2010

Kvalmen avtar for de fleste: 24. desember 2010

Kjønnet begynner å bli tydelig (ikke på ultralyd): 31. desember 2010

Fosteret svelger og tisser: 14. januar 2011

Du kan kjenne fosterets bevegelser: 19. januar 2011

Tid for ultralyd: 2. februar 2011

Fosteret begynner å få et søvnmønster: 11. februar 2011

Fosteret begynner å høre: 4. mars 2011

Ni av ti barn overlever om de blir født nå: 1. april 2011

Mange fostre legger seg med hodet ned: 6. mai 2011

Svangerskapspermisjonen begynner: 12. juni 2011

Antatt termindato: 3. juli 2011

Endret 27. januar 2011 av sunflower87

[Gjesten]

Åååh det er 21. januar! Har du fått vite kjønn?