Livet med Pittelille

[sunflower87]

Pokkerpokkerpokkerpokker.....

Da jeg våkna idag så kjente jeg at jeg hadde skikkelige menssmertetak i magen. De kom rimelig ofte og jeg ble skikkelig bekymra. I tillegg har jeg gått rundt med en ekkel nedpressfølelse i magen i noen dager nå. Når takene ikke ville gi seg så endte jeg opp med å ringe føden. De ville ha meg inn for en sjekk, og avgårde til sykehuset dro jeg.

På føden registrerte de om jeg hadde rier og slikt og de fant ut at de ville at jeg skulle bli sjekket av en lege. Legen tok innvendig UL av meg først, så utvendig etterpå. Resultat:

De positive nyhetene er at lillejenta mi har det veldig fint inni magen min. Hun vokser og gror og er akkurat så stor som hun skal være. Jeg har vært litt bekymra fordi jeg har en veldig liten mage, og jordmor begynte å snakke om å sende meg på en ekstra UL sist svangerskapskontroll pga dette. Morkaka er fin og blodgjennomstrømningen i navlestrengen er akkurat slik den skal være.

De mer deprimerende nyhetene er at hun har snudd seg og hodet har festa seg. Det er i og for seg greit nok det, men hun ligger så langt nede at livmorhalsen min ikke er så lang som den burde være. Derfor er det en ekkelt stor sjanse for at jeg går i fødsel alt for tidlig. Så nå er det ikke mer utfordrende aktiviteter enn sofa, seng og hvile fremover. Alt for å holde Pittelille i magen en god stund til. Nå er jeg virkelig glad for at jeg ble 100% sykemeldt i forrige uke....

[Gjesten]

Huff, jeg ble kjemperedd da jeg begynte å lese innlegget ditt. Fint at jenta har det bra, det er jo det viktigste av alt! Nå må du bare sørge for å høre på legen og ligge STILLE. Ikke noe bæring av flytteesker eller noe vasking eller noe sånt. Håper du får deg bra sånn ellers, og at jenta holder seg inni deg så lenge hun burde

[sunflower87]

Ja jeg var rimelig redd selv idag jeg også. Tårene sto i øynene på meg når jeg skulle observeres. Men så lenge hun har det fint så er det alt som betyr noe, og jeg skal gladelig ligge strekk ut i 10 uker dersom det fører til at jenta blir inni magen min så lenge som hun skal.

Nei, jeg lover! Ingen mer bæring eller utvask hos meg nå! Jeg skal bli flinkere til å be om hjelp!

[^me^]

uffda!menmen, det kan gå bra alikevel..bare ikke stress og hold deg unna fysiske anstrengelser og ligg mest mulig så går det nok bra skal du se

men det var jo bra at tutta hadde det fint inni der da

[sunflower87]

Jeg var dum nok til å bevege meg idag... Det merket jeg. Fikk noe så vanvittig vondt i magen, heeelt nederst på skambeinet. Jeg tør nesten ikke gjøre noen ting nå, for tenk om fødselen settes igang...

Jeg får fortsette å ligge strekk ut i sofaen/senga. Fy pokker jeg blir deppa av dette gitt! Men så lenge tutta mi har det bra...

[Neala]

Huff.. Utrolig skummelt dette her! Pass på deg selv (og Pittelille) nå, sunflower, og ta det helt med ro! Vi får håpe hun ikke kommer før hun er helt klar

[sunflower87]

GUNS!! Så kjekt å "se" deg igjen :-)

Oppdaterte meg på boka di igår, og fy flate så mye du har å bite tenna dine i! Så flink du er som klarer å være så positiv allikevel.

Ja jeg gjør mitt beste. Men kjenner at nå begynner det å røyne på med den der stå-på-viljen hos meg altså. Syns jeg har fått nok nå (synes kjempesynd på meg selv for tida, noe man helt garantert kan se av boka mi også). Det er akkurat som om tullet står i kø og venter. Når jeg endelig har fått ordnet opp i en ting, så kommer neste ting hoppende. Men det er vel ikke så mye annet enn å brette opp ermene og sette igang med å jobbe seg gjennom det. Håper bare at det ikke er så mye mer som skjer nå, og at Pittelille ikke finner ut at hun skal bli født nå.

Det er så merkelig, for etter at jeg var på sykehuset igår så kjenner jeg at jeg går rundt å venter på at fødselen skal sette igang. Jeg har ingen tro på at jeg kommer til å gå tiden ut, for etterhvert som hun vokser vil også presset på livmorhalsen øke. Og når den er så kort som den er (2 cm) så vil den nok på ett eller annet tidspunkt åpne seg. Og da setter moroa igang tenker jeg. Håper bare dte skejr etter uke 34 slik at hun klarer å puste selv ihvertfall. Heldigvis er oddsen på min side her, for hun vil ganske sikkert overleve selv om hun skulle bli født nå, selv om det er fare for at hun vil slite med ettervirkninger.

Jaja, det er ikke vits å plage meg selv med destruktive og negative tanker. Jeg må bare finne noe å henge fingrene i mens jeg ligger strekk ut, slik at tiden går fortere

[Neala]

Tror vi har mye å bite over begge to - og du er virkelig ikke alene om å synes synd i deg selv. Jeg tenker hver dag at NÅ orker jeg ikke mer. Men jeg holder ut for NH! Det er merkelig hvor sterk man blir for barna sine. Stå på sunflower, snart har du jenta di hos deg

[sunflower87]

Ja det har du helt rett i GUNS. Og på et eller annet merkelig vis så klarer man som regel å komme seg igjennom det uansett...

Den følelsen jeg får i meg når jeg kommuniserer med Pittelille gjennom å kose med magen, snakke og synge til henne og humre over den skeive magen min når hun flytter på seg/sparker er helt unik. Jeg har aldri kjent noe lignende. Det er da jeg kjenner at jeg kunne gått gjennom ild og vann for henne. Utrolig at det går an å elske noen så høyt når man ikke har truffet denne personen engang.

For øvrig fikk jeg vite at bf skal flytte sammen med en kompis i leiligheten "vår" igår. Denne kompisen skal overta Pittelille sitt soverom. Jeg forstår godt hvorfor han gjør det, for bf har ikke råd til å bo der alene. Men fy så sårt det er. Ikke bare flytter han inn der jeg skulle bodd og vært lykkelig, men i tillegg så "tar" han soverommet til jenta mi. Denne nye roomien er ikke en fyr jeg er noe begeistret for heller i utgangspunktet. Jeg har ikke noe med det å gjøre sånn egentlig, men når den tid kommer; hvordan skal samvær ordnes når jenta mi ikke har et eget soverom engang? Mye å fundere over gitt

[Knøtteliten]

Her har det skjedd ting ser jeg.. Håper alt går, etter forholdene, greit med deg og jenta fortsatt Kan tenke meg at du har fått nok nå ja, og at toppen av kransekaka er å måtte holde horisontal stilling ut svangerskapet.... Men hold ut, stå på! Premien er gull verdt

*tenker på deg*

[sunflower87]

Takk Knøtteliten hvordan gikk påska? Klarte du deg uten å la kvalmen røpe dine nye omstendigheter?

Nå har jeg fått flytta tingene mine hjem til min mor, jeg har fått vasket ut av leiligheten og levert nøkkelen! Så nå gjenstår egentlig fint lite, kun litt jobb som gjenstår så er det bare avslapning frem til fødselen starter om forhåpentligvis to måneder. Akkurat nå bor jeg på gjesterommet hos to venninner av meg, og jeg kjenner det er veldig godt å slippe og være alene om kveldene. Kjempekoselig er det. Så nå skal jeg bare nyte det late livet frem til juli

[Knøtteliten]

Påska gikk sin gang. Jeg var uggen og kvalm hele fordømte påska, så det ble ikke en eneste dag på fjellet med ski. Klarte meg igjennom skjærtorsdagens store familiemiddag og bursdagsfeiring hos svigerfamilien med biffmiddag og kaker, takket være seabands og farris :gjeiper:

det var hell i uhellet at jeg ble noe så fordærvelig forkjøla uken før påske, så jeg hadde fortsatt litt raspete stemme og snørr... det gjorde at jeg hadde noe å skylde på for min litt "tafatte" form til tider

Mot kvelds dro svigermor frem vinkartongen......og jeg er vanligvis lett og be. Men ikke denne gangen, jeg sa "nei takk, jeg kjører" Da hun etterpå spurte samboer om han ville ha en øl eller konjakk eller noe og han svarte nei....gav jeg han et SKARPT blikk som sa "faen ta deg altså" Og svigermor utbrøt, i neste sekund, som fryktet "neimen Knøtteliten, DA kan du jo ta et glass vin med meg - knøttelitenmannen kan jo kjøre!"

Jeg fikk rodd meg unna med noen host og et par hark og sagt at det fristet ikke med hverken vått eller tørt med denne formen - og samtalen gled over i sykdom og legeprat og fikk beskjed om at jeg måtte ha meg til legen etter påske for å sjekke om jeg hadde virus eller noe

[sunflower87]

ÅÅÅ *slår seg selv i pannen!* De der mannfolka altså, de forstår ikke mye alltid Godt du klarte å snakke deg utav det uten å skape for mye mistenksomhet

Jeg kjenner til den kvalmen altså! Den har kommet tilbake for fullt nå, men heldigvis bare om morgenen før jeg har fått meg frokost! Det kunne vært mye verre, men akk så irriterende

Jeg skal i konfirmasjon i morgen, og tenk at jeg kommer meg oppi bunaden fremdeles!! Jeg måtte riktignok flytte en knapp og to, men det vises jo ikke litt engang når jeg har fått på meg stasen. Jeg er ganske stolt over den gitt! Komme oppi bunaden når man er nesten 8 måneder på vei :D

[Gjesten]

Oj, ikke dårlig at du kom inn i bunaden! Men husk å ta det veldig med ro da, jeg blir nesten litt bekymret av å høre at du skal i konfirmasjon, men du kjenner det vel hvis pittelille protesterer

[sunflower87]

Jeg skal være helt forsiktig, jeg lover :-) Det er heldigvis ikke familiekonfirmasjon jeg skal i. Jeg blir så stresset, har ikke et veldig godt forhold til familien min på den ene siden ihvertfall. Nå kommer jeg til å være rundt gode venner som er flinkere til å passe på meg enn jeg er

[sunflower87]

Oh the lazy sykemeldtliv! Jeg lever livets late dager, så til de grader! Kjempeherlig er det. Jeg har gått inn i en rolig periode på alle områder i livet. Jeg har fått ordnet litt opp med bf etter at han ringte meg og begynte å krangle her for noen dager siden. Det endte opp med at jeg nådde grensa for hva jeg kan tåle, og fortalte han klart hvor skapet skal stå... Jeg forklarte ham det i to timer sammenhengende, så jeg får håpe han har skjønt tegninga nå.

Han ringte meg faktisk natt til lørdag og, men da var det ikke for å krangle. Han trengte rett og slett noen å snakke med og han ringte da til meg. Det er jeg veldig glad for, og vi evnet å sette våre utfordringer til side og bare være gode venner og støtte hverandre. Jeg håper virkelig at det fortsetter, fremtiden blir litt lysere da.

Jeg tok også magebilder idag! En god venninne av meg er frilansfotograf og vi tok mange fine bilder. Nå skal hun bare redigere dem litt i photoshop så har jeg mange fine bilder jeg kan henge opp på veggen. Magen har blitt ganske stor nå, og jeg er for det meste okey med det. Andre dager har jeg bare en skikkelig "tjukkebollafeita"-dag og hater at jeg har blitt så stor (selv om jeg fremdeles er under gjennomsnittet. Snuppa ligger jo så utrolig langt nede i bekkenet!) Så jeg gleder meg til å få de bildene så jeg kan se på hver gang jeg føler meg som en levende "save the whales" reklame

[Neala]

Er det mulighet for å få se bilde?

[sunflower87]

Må bare få det ferdige resultatet så skal jeg legge det ut en liten stund slik at dere få se

[Neala]

Yes!!!

Bra ting er bedre med BF, forresten. Jeg unner ingen å ha det slik som meg.

Prøv og nyt den siste tiden før Pittelille kommer

[sunflower87]

Nei fy flate, jeg håper virkelig ikke det! Du har jo virkelig fått alt som er mulig å få av bullshit fra den mannen!

og OH YES! den siste tiden skal nytes! Bare 63 dager igjen nå :D