Biologisk mor vil ha mer penger...

[AnonymBruker]

Her er helt klart mor ute etter å få mer penger til seg selv, det er så kvalmt.. Hun kan pakke seg ut av huset og få seg en jobb dersom det er mer penger hun ønsker. Barna får helt klart dekket sine behov på alle måter, så penger står det ikke på for at de skal få det bedre, heller mor.

IKKE gi en krone fra egen lomme ts.

[Pastill]

Om mor setter seg på bakbena og krever ny gjennomgang, kan jo far be om at NAV skal regne ut og kreve inn bidrag. Da har ikke mor / far noe mer de skal ha sagt, for da er det ingen tvil om at det er korrekt regnet ut.

Uansett hvor lite eller mye DU tjener, så er det kun fars inntekt som det skal regnes ut bidrag fra.

Uten filter - Det ser ut til at NAV er det unisone svar i denne slags diskusjoner. Barnas mor er klar over at det eventuelt ville gi henne et dårligere utgangspunkt enn hun har i dag. Det er en vei far helst ikke vil gå, da han mener det vil tilspisse situasjonen, og gjøre deres samarbeide vanskeligere enn i dag. Han har sånn sett fratatt seg selv et middel han kan bruke, fordi det, etter hans mening, ikke vil gavne barna på sikt.

[Pastill]

Her er helt klart mor ute etter å få mer penger til seg selv, det er så kvalmt.. Hun kan pakke seg ut av huset og få seg en jobb dersom det er mer penger hun ønsker. Barna får helt klart dekket sine behov på alle måter, så penger står det ikke på for at de skal få det bedre, heller mor.

IKKE gi en krone fra egen lomme ts.

Hei!

Hvis dette er tilfelle - at hun bare er ute etter å få det bedre selv - hva er så hennes drivkraft for det? Jeg undrer meg...Det er som om hun stadig vil at min mann skal dekke inn hennes økonomiske behov som gjør henne i stand til å være en god mor i hennes øyne. Det er bare det at mor og far ser ut til å ha et ulikt verdisyn mht hva en god forelder er. Ønsker hun økonomisk frihet til å være en enda bedre mor, så må hun finne andre løsninger enn å komme til han. Etter fars syn, skulle det jo være tilstrekkelig det hun får nå.

Pastill

[Pastill]

Hmmm, jeg er nok litt brutal, for jeg mener at beggers can`t be choosers. Tjener hun ikke nok, så kan ikke spenningsgraden på jobben være avgjørende for om hun vil jobbe mer. Alle sliter vel med dårlig samvittighet etter et brudd, og ønsker å kompensere overfor barna. Enten det gjelder tid, oppmerksomhet eller materielt. Sånn er situasjonen hennes, det er opp til henne å prioritere, men da kan hun ikke sutre over dårlig råd.

Og dessverre tror jeg ikke dere kan foreslå måter å disponere penger på uten at hun reagerer negativt på det. Økonomi er et følsomt tema for de fleste, og om andre skulle legge seg opp i dette, blir det ikke tatt vel i mot.

Leser ditt svar utmerket :-)

Synes heller ikke hun kan sutre over dårlig råd, men det gjør hun altså. Ser du andre mulige bakenforliggende årsaker som forklaring på hennes beklagelser, ut over dårlig samvittighet?

Synes det er lettere å håndtere når man forstår, jeg vil så gjerne prøve å forstå hva og hvordan hun tenker.

Pastill

[Pastill]

Jeg tror ikke det er noe dere kan gjøre med det. Mannen min og jeg er i en lignende situasjon, og vi har måttet innse at vi ikke kan gjøre noe med mors prioriteringer.

Jeg ville i fars situasjon informert mor rolig og saklig om at hun allerede mottar mer enn hun har krav på. Enten får hun godta den ordningen, eller så får hun gå til NAV og kreve at de tar over jobben. I såfall kommer hun dårligere ut av det enn før, men det er altså hennes to muligheter.

I vårt tilfelle har jeg bedre råd enn mannen. Jeg er glad i barna hans og jeg betaler med glede feriereiser for dem. Vi er tross alt familie, selv om vi ikke er kjernefamilien. At mor da mener at far heller burde betale henne mer bidrag får rett og slett bli hennes problem. Mine penger gjør jeg som jeg vil med, og så lenge barna har alt de trenger og mer til så er det uaktuelt å bruke mine penger på å gi mor mer bidrag.

Interessant innlegg. Er nysgjerrig på om dere har kommet frem til noen forklaringer på hvorfor mor mener det var riktig at far skulle betale mere bidrag fordi han ble bedre stilt etter å ha flyttet sammen med deg?

Pastill

[Gjest wild bird]

Leser ditt svar utmerket :-)

Synes heller ikke hun kan sutre over dårlig råd, men det gjør hun altså. Ser du andre mulige bakenforliggende årsaker som forklaring på hennes beklagelser, ut over dårlig samvittighet?

Synes det er lettere å håndtere når man forstår, jeg vil så gjerne prøve å forstå hva og hvordan hun tenker.

Pastill

Så bra at du klarte å lese det rotete innlegget mitt

Jeg kan i grunnen ikke spekulere i om det er andre bakenforliggende årsaker på mors side. Kjenner jo bare saken slik du presenterer den, og kjenner heller ikke denne moren. Men en mulighet kan jo være at hun er misunnelig på dere, en smule bitter og angrer på samlivsbruddet når hun ser at hun ikke har de samme mulighetene lenger.

Det kan jo være forståelige grunner for hvorfor hun maser om penger.

[Pastill]

Så bra at du klarte å lese det rotete innlegget mitt

Jeg kan i grunnen ikke spekulere i om det er andre bakenforliggende årsaker på mors side. Kjenner jo bare saken slik du presenterer den, og kjenner heller ikke denne moren. Men en mulighet kan jo være at hun er misunnelig på dere, en smule bitter og angrer på samlivsbruddet når hun ser at hun ikke har de samme mulighetene lenger.

Det kan jo være forståelige grunner for hvorfor hun maser om penger.

Hmm :-)

Jeg har ikke barn selv, men vil gjerne ha det med tiden. (Det skal her nevnes at jeg virkelig har stor respekt for hennes rolle som mor og er meget bevisst på ikke å gå inn over hennes område i forhold til barna).

Jeg har valgt å satse på karriere, og har reist mye omkring etter hvor der var utdannelse og jobb etter mine ønsker. Har aldri ønsket meg barn underveis, det er noe som har meldt seg først etter at jeg møtte denne mannen.

Noen ganger gransker jeg meg selv for om det faktisk er jeg som er misunnelig på henne, siden de har felles barn, og at jeg derfor ikke kan slippe dette med pengemaset sånn helt uten videre... Jeg skulle ønske jeg heller bare kunne ignorere det.

Jeg tror hun på mange måter hun er oppriktig glad for at de ikke lenger er et par, kan aldri tenke meg hun vil prøve å få han tilbake. Likevel kan det sikkert være elementer hun savner med sitt tidligere familieliv. Det har da vært mange grunner til at de var gift og fikk barn sammen.

Hvis hun er bitter, kan det være hun er det i forhold til "alt hun har ofret for familien" - inklusive sin karriere (men det er jo kanskje å prøve å forstå henne ut ifra hva som har vært viktig for meg) og nå sitter igjen med pent lite - ut over to fantastiske barn, selvsagt. Og et smadret selvbilde: Det er vanskelig å ikke lenger kunne se på seg selv som en som er til å stole på, fordi man har vært utro.

Min mann har også vært så heldig å kunne gjøre karriere, fordi de var enige om fordeling mht barn og jobb mens de var gift. Noe han selvsagt er bevisst om, takknemlig for og har rost barnemor for at de sammen gjorde mulig. Det har imidlertid kostet han på tidskontoen i forhold til hans barn, og er noe han arbeider mye med å ta igjen nå med å være tilstede for barna. Barna er heldigvis veldig glad i han, og mor føler at han "vinner barna" uansett hva hun har gitt og gir av omsorg og tid. Det kan kanskje være en kilde til bitterhet? Men selv barna vil med tiden se at deres kjærlighet ikke kan kjøpes for penger eller en kanon karriere - det gjelder både for far og mor. Psykisk tilstedeværelse kan ikke kjøpes for penger.

Kanskje er hun bitter fordi han ikke var mer tilstede mens de var gift, men plutselig har blitt "superpappa" nå?

Pastill

Endret 31. oktober 2010 av Pastill

[Far til 2]

Hei Far til 2!

Med NAV på banen vil mor bli enda dårligere stilt enn i dag. Jeg tror ikke dette heller vil gavne samarbeidsforholdet, men kanskje det er nødvendig for "å sette foten ned".

Gratulerer med at det har ordnet seg for deg, tross en tornefull vei dithen. Hvordan har det virket inn på barna underveis?

Pastill

Hvis jeg var dere ville jeg valgt å få frem "det riktige bidraget" og i tillegg betale litt ekstra. På den måten vil mor se at far faktisk strekker seg lenger enn det hun egentlig har krav på.

Nå overtok jeg omsorgen litt "plutselig" fordi noen utenforstående fagfolk valgte å gripe inn (barnevernet valgte å lukke øynene), men når denne situasjonen endelig kom for barna ble de VELDIG glad. Problemet i tiden etterpå har vært å bygge nye og gode relasjoner mellom mor og barn. Moren har på tross av det som skjedde mange gode egenskaper, og en av mine oppgaver har vært å fokusere på dette. Det har nå gått noen år uten at jeg har lykkes 100%, men nå har i det minste barna samvær med moren noe de nektet til å begynne med. Jeg tror ikke jeg klarer å reparere forholdet til moren 100%, men det bør bli så godt at de ikke har problemer med å møte hverandre.

Jeg tror det er viktig at far i deres tilfelle viser at han vil strekke seg lenger enn det lovens bokstav krever av han. Det vil barna også se etterhvert og barnas tillit til han vil bare vokse. At han klarer å unngå "å slenge med leppa" om mors ønske om mer økonomiske overføringer er også viktig.

Kansje far kan forslå felles omsorg slik at mor kan arbeide mer overtid og/eller ta kurs/videreutdannelse. Det vil kunne gi henne vesentlig mer penger. Hvis mor har 320.000 i årslønn gir dette 170,- i timen. 4 timer overtid 1 dag pr uke gir altså over 4-5 tusen ekstra brutto pr mnd. Det er gode penger å ta med seg om mor ønsker bedre økonomi. Men det krever at hun jobber for det istedenfor å sette seg i sofaen hjemme og få de overført på konto fra barnas far.

Endret 31. oktober 2010 av Far til 2

[AnonymBruker]

Så du kan få lov til å være heltinnen som tar de med på ferie og kjøper kos og hygge, mens mor skal måtte snu på kronene for å i de hele tatt sette mat på bordet?

Egoist!

Hvis du hadde orket å lese hele innlegget så hadde du fått med deg at barna får det de trenger og mer til.

Mor i denne saken har bedre inntekt enn far. Men så lenge hun prioriterer dyre merkeklær og fancy møbler, så blir det såklart lite penger igjen på slutten av hver måned. Mine penger skal IKKE gå til å dekke hennes dyre livsstil.

Og det er IKKE egoistisk av meg å by barna på gode opplevelser sammen med meg og far. Mor har råd til å ta dem med på ferier to ganger i året, vi har råd til det annethvert år. Hvem er det egentlig som er egoistisk da?

Undersøk gjerne en sak litt nøyere før du slenger om deg med sånne karakteristikker.

[AnonymBruker]

Interessant innlegg. Er nysgjerrig på om dere har kommet frem til noen forklaringer på hvorfor mor mener det var riktig at far skulle betale mere bidrag fordi han ble bedre stilt etter å ha flyttet sammen med deg?

Pastill

Vi klarer ikke å se annet enn at det handler om grådighet. Hun har mye og vil ha mer. Mannen min betaler frivillig mer i barnebidrag enn han må, men mor ber alltid om mer og klager over hvor dyrt det er å ha barn. De "må" jo såklart ha sko til 2000 kr (til barn som vokser...) fordi det er bedre kvalitet enn skoene til 500 kr. Og hun selv "må" ha nyeste Iphone og Canada Goos-jakke (dunjakke til mange tusenlapper).

Vi kunne teoretisk sett betalt henne mer, men synes det er tullete å sponse et sånt forbruk. Vi har ikke selv råd til Iphone eller dyre merkeprodukter. Vi må forsake mange ting vi ønsker oss, da synes jeg det er helt ok å forvente at hun også gjør det. Hun har omtrent like mye utbetalt hver mnd i lønn, bidrag og barnetrygd som jeg og mannen har tilsammen. Barna (to stk) er hos oss fast seks netter pr mnd, men ofte mye mer fordi de selv ønsker det eller fordi mor reiser bort.

Det kan nok hende at i deres tilfelle så tror mor at dere har utrolig mye bedre råd enn dere faktisk har? Og at hun rett og slett blir litt misunnelig? Uansett er jo din lønn uinteressant, da du ikke har noe forsørgeransvar overfor barna.

[Pastill]

Hvis jeg var dere ville jeg valgt å få frem "det riktige bidraget" og i tillegg betale litt ekstra. På den måten vil mor se at far faktisk strekker seg lenger enn det hun egentlig har krav på.

Nå overtok jeg omsorgen litt "plutselig" fordi noen utenforstående fagfolk valgte å gripe inn (barnevernet valgte å lukke øynene), men når denne situasjonen endelig kom for barna ble de VELDIG glad. Problemet i tiden etterpå har vært å bygge nye og gode relasjoner mellom mor og barn. Moren har på tross av det som skjedde mange gode egenskaper, og en av mine oppgaver har vært å fokusere på dette. Det har nå gått noen år uten at jeg har lykkes 100%, men nå har i det minste barna samvær med moren noe de nektet til å begynne med. Jeg tror ikke jeg klarer å reparere forholdet til moren 100%, men det bør bli så godt at de ikke har problemer med å møte hverandre.

Jeg tror det er viktig at far i deres tilfelle viser at han vil strekke seg lenger enn det lovens bokstav krever av han. Det vil barna også se etterhvert og barnas tillit til han vil bare vokse. At han klarer å unngå "å slenge med leppa" om mors ønske om mer økonomiske overføringer er også viktig.

Kansje far kan forslå felles omsorg slik at mor kan arbeide mer overtid og/eller ta kurs/videreutdannelse. Det vil kunne gi henne vesentlig mer penger. Hvis mor har 320.000 i årslønn gir dette 170,- i timen. 4 timer overtid 1 dag pr uke gir altså over 4-5 tusen ekstra brutto pr mnd. Det er gode penger å ta med seg om mor ønsker bedre økonomi. Men det krever at hun jobber for det istedenfor å sette seg i sofaen hjemme og få de overført på konto fra barnas far.

Jeg synes det er godt å lese at du er opptatt av at forholdet mellom mor og barn skal være bra, liker måten du har valgt å tenke på i forhold til mors egenskaper.

Synes også du har noen virkelig gode poenger med å fremheve at far strekker seg langt i vårt tilfelle. Videre at et forslag om felles omsorg kan gi mor mer frihet til å bedre sin egen situasjon i forhold til jobb/utdannelse. Hun er i gang med en videreutdannelse nå, det er imponerende at hun har gått i gang med, og som selvsagt far støtter og vil legge forholdene til rette for. Når han også ønsker mer tid sammen med barna, og de gjerne vil være hos han, så kan det bidra til å få gjennomslag for en 7/7-ordning.

Pastill

[Pastill]

Vi klarer ikke å se annet enn at det handler om grådighet. Hun har mye og vil ha mer. Mannen min betaler frivillig mer i barnebidrag enn han må, men mor ber alltid om mer og klager over hvor dyrt det er å ha barn. De "må" jo såklart ha sko til 2000 kr (til barn som vokser...) fordi det er bedre kvalitet enn skoene til 500 kr. Og hun selv "må" ha nyeste Iphone og Canada Goos-jakke (dunjakke til mange tusenlapper).

Vi kunne teoretisk sett betalt henne mer, men synes det er tullete å sponse et sånt forbruk. Vi har ikke selv råd til Iphone eller dyre merkeprodukter. Vi må forsake mange ting vi ønsker oss, da synes jeg det er helt ok å forvente at hun også gjør det. Hun har omtrent like mye utbetalt hver mnd i lønn, bidrag og barnetrygd som jeg og mannen har tilsammen. Barna (to stk) er hos oss fast seks netter pr mnd, men ofte mye mer fordi de selv ønsker det eller fordi mor reiser bort.

Det kan nok hende at i deres tilfelle så tror mor at dere har utrolig mye bedre råd enn dere faktisk har? Og at hun rett og slett blir litt misunnelig? Uansett er jo din lønn uinteressant, da du ikke har noe forsørgeransvar overfor barna.

Frekkhetens nådegave..!

Jeg mener at det er viktig at samværsforelder ikke fremstår som en bank det bare er til å gå og heve penger i. Det er imidlertid fryktelig å høre at mor beskylder far for å være gjerrig, når han sier nei til flere av mors forespørsler - især når det skjer i barnas påhør. Jeg er stolt av min mann som har ryggrad nok til å avslå flere av hennes forslag til hva han skal betale, og at barna faktisk får hans avslag med seg. Det gjør imidlertid vondt når mor ikke kan holde seg fra å komme med negative utspill om fars person i denne forbindelse, mens barna hører. Jeg tar hennes utsagn til meg som personlig kritikk. Personlig kritikk kan jeg leve med, og få vendt i mitt hode til at det ikke handler om meg eller min mann, men mer om henne selv. Men jeg lurer på om barna også reagerer på samme måte og tar det som en kritikk av seg selv, de er jo loyal overfor far?

Pastill

[Gjest Jeje]

Dette kan vel sammenfattes slik:

Biomor og eks har vel her lagt seg til en livsstil hun tror skal opprettholdes for henne, etter skilsmissen.

Noe det ikke er hold for etter norsk lov i dag. Dette er det nok mange eksmenn får oppleve, i form av dårlig samvittighet.Eller en punger ut for å unngå mas.Er nok mange eksfruer som får en knekk når de ser partner etablere seg på nytt med fresh dame og alt.

[Gjest BabyBlue]

Hva er dealen med stemødre som skal blande seg så forbanna mye på dette forumet? Skjønner at du bare vil vell, men allikevel... Dette er mellom far og mor

Endret 1. november 2010 av BabyBlue

[AnonymBruker]

Jeg vil bare gi deg litt cred for at du er så forståelsefull! At du istedenfor å legge henne for hat slik mange andre gjør så er du oppriktig ute etter å forstå henne og finne en god løsning for samarbeid mellom mor og far. Lykke til!

[AnonymBruker]

Så du kan få lov til å være heltinnen som tar de med på ferie og kjøper kos og hygge, mens mor skal måtte snu på kronene for å i de hele tatt sette mat på bordet?

Egoist!

I alle dager, hvilket ansvar har hun for hans ekskones økonomi? :klø: Skal hun la være å reise på ferie med sin familie, bonusbarn inkludert, fordi barnas mor klager over dårlig råd?

[Gjest damen]

Hva er dealen med stemødre som skal blande seg så forbanna mye på dette forumet? Skjønner at du bare vil vell, men allikevel... Dette er mellom far og mor

Hallo hallo hallo? Lever du under en stein?

Når man er gift eller samboende med en mann så er det høyst naturlig at man involverer seg i hverandres liv. Spesielt når det handler om felles økonomi. Ungene er en del av stemors liv like mye som mannens, og å be stemor holde seg unna alt som har med eks´en å gjøre er ikke realistisk.

[AnonymBruker]

Hva er dealen med stemødre som skal blande seg så forbanna mye på dette forumet? Skjønner at du bare vil vell, men allikevel... Dette er mellom far og mor

Dealen er at par gjerne diskuterer ting for å komme fram til gode løsniger, sammen. Dealen er at stemødre flest er vanlige kvinner som gjør så godt de kan.

Det er for lettvint å si at "dette er mellom far og mor". Da har du jammen ikke stor innsikt i livets irrganger.

[Gjest BabyBlue]

Hallo hallo hallo? Lever du under en stein?

Når man er gift eller samboende med en mann så er det høyst naturlig at man involverer seg i hverandres liv. Spesielt når det handler om felles økonomi. Ungene er en del av stemors liv like mye som mannens, og å be stemor holde seg unna alt som har med eks´en å gjøre er ikke realistisk.

Selvfølgelig skal man ha noe å si, men det ruller jo inn innlegg her om stemødre som klager over hvor fæl den biologiske moren er og fremstiller det som om de har mer å si enn barnas biologiske mor. Synes faren og moren har mest å si, men stemoren har selvfølgelig også en finger i spillet.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal man ha noe å si, men det ruller jo inn innlegg her om stemødre som klager over hvor fæl den biologiske moren er og fremstiller det som om de har mer å si enn barnas biologiske mor. Synes faren og moren har mest å si, men stemoren har selvfølgelig også en finger i spillet.

Ro, ro, ro...

Her har det da vitterligen ikke "rullet inn" med innlegg av stemødre som "klager over hvor fæl den biologiske moren er og framstiller det som om de har mer å si enn barnas biologiske mor".

!!!

Hvor har du lest det?

Så du "synes faren og moren har mest å si"? Hvem har sagt noe annet her?