Biologisk mor vil ha mer penger...

[Pastill]

Jeg er også en stemor, gift med barnets far. Vi opplevde noe av det samme da min mann og jeg flyttet sammen, eks'n mente at hun skulle ha bidrag av meg også, siden jeg "tjente så godt". Hun sa også at dette hadde nav fortalt henne(!). Mannen min ringte nav og spurte om dette kunne stemme. Nav kunne da forklare at eks'n hadde misforstått, han fikk bare bedre forsørgerevne når han ble samboer.

Vi er også plaget av mas om mer penger enn det hun får i bidrag. Det dukker stadig opp nye "krav" på summer som er fullstendig bortkastet å mase om (fra 20-200 kr). Vi har bestemt oss for at for hver gang hun krever noe nytt får hun beskjed om at dette skal bidraget dekke. Vi har gjentatt dette til det kjedsommelige, men vi vet at gir vi etter èn gang vil det bare komme enda flere krav. Vil også legge til at i tillegg til bidraget dekker vi ALT barnet har behov for hos oss.

Nå er bidraget offentlig utregnet av nav og det foreligger et vedtak på summen. Om dette vil hjelpe er det ingen som vet, men vi håååper....

Selvom jeg "bare" er stemor er dette en diskusjon og en avgjørelse min mann og jeg tar sammen. Vi har felles økonomi, og det sier seg jo selv at jeg også vil ha noe å si.

Å være så konsekvent som dere er, lyder som en veldig fornuftig og klar grensesettende strategi som helt sikkert gir fred med tiden.

Angående økonomi har vi hjemme hos oss valgt å fordele det slik at vi setter noen penger av månedlig til en felleskonto som brukes til å dekke boutgifter, mat og fritidsaktiviteter. Vi sitter så igjen med et beløp hver på egen konto som man kan forvalte som man selv vil. Min mann bidrar med mer penger til vår fellekonto som følge av barnas forbruk. Vi regnet litt på hva han skulle sette inn på vår konto av penger beregnet til bruk på barna, og ble enige om å prøve det i en periode for å se om beløpet var passende. Kommer det ønsker om ekstra penger til barnas mor, så betaler han det fra sin egen konto, ikke vår felles. Det er en ordning som har fungert veldig godt for oss, og som har blitt sånn etterhvert som vi har sett hva som kom av utgifter til barna og ønsker fra barnas mor.

Pastill

[litle_my]

Det er avtalt med mor at hun skal ha hele barnetrygden fordi hun står for innkjøp av barnas klær, med unntak av større ting som vinterklær og sko.

Ja, men så lenge én forelder har hovedomsorg, har vel denne krav på barnetrygd uansett? Bidragskalkulatoren tar vel høyde for dette?

[Pastill]

Ja, men så lenge én forelder har hovedomsorg, har vel denne krav på barnetrygd uansett? Bidragskalkulatoren tar vel høyde for dette?

Helt korrekt så har mor og far i dette tilfelle delt omsorg, så barnetrygden kan deles.

http://www.nav.no/page?id=264

5/9-fordelingen er kommet etter at far flyttet sammen med meg for å unngå forvirring hos barna mht hvem som er mor, og samtidig gi dem en fast base. Dette var et sterkt ønske fra mor. Jeg var bekymret for at han dermed sviktet barna, og det skulle bli til at "far valgte meg fremfor sine barn". Men etter lengre tids diskusjon mellom far og mor, ble fordelingen altså slik.

Det gir derfor helt klart mening at mor skal ha en større andel av barnetrygden enn far, og i dette tilfelle får hun hele beløpet, og tar samtidig klesutgiftene på seg.

På sikt ønskes en 7/7-ordning gjenetablert av min mann.

Pastill

Endret 4. november 2010 av Pastill

[Far til 2]

Helt korrekt så har mor og far i dette tilfelle delt omsorg, så barnetrygden kan deles.

http://www.nav.no/page?id=264

5/9-fordelingen er kommet etter at far flyttet sammen med meg for å unngå forvirring hos barna mht hvem som er mor, og samtidig gi dem en fast base. Dette var et sterkt ønske fra mor. Jeg var bekymret for at han dermed sviktet barna, og det skulle bli til at "far valgte meg fremfor sine barn". Men etter lengre tids diskusjon mellom far og mor, ble fordelingen altså slik.

Det gir derfor helt klart mening at mor skal ha en større andel av barnetrygden enn far, og i dette tilfelle får hun hele beløpet, og tar samtidig klesutgiftene på seg.

På sikt ønskes en 7/7-ordning gjenetablert av min mann.

Pastill

Jeg antar det beskriver som "5/9" i realiteten er det samme som "6/8" (eller 5,5/8,5) fordi barna sansynligvis er hos far noen uker om sommeren, annenhver jul, nyttår, vinterferie, påskeferie, bursdager, 17-mai, etc, etc. ?

Hvis det er sånn er det VELDIG kort vei til 7/7 slik jeg ser det, og jeg har problemer med å se mors argumentasjon MOT å la barna få være like mye hos far som hos mor. Det gir mor mer fritid og mindre utgifter, så jeg ser bare fordeler for mor med en slik ordning utover det at dere med 50/50 (uansett lengden på sammenhengende samvær) tilbyr barna en løsning de aller fleste setter stor pris på.

[Pastill]

Jeg antar det beskriver som "5/9" i realiteten er det samme som "6/8" (eller 5,5/8,5) fordi barna sansynligvis er hos far noen uker om sommeren, annenhver jul, nyttår, vinterferie, påskeferie, bursdager, 17-mai, etc, etc. ?

Hvis det er sånn er det VELDIG kort vei til 7/7 slik jeg ser det, og jeg har problemer med å se mors argumentasjon MOT å la barna få være like mye hos far som hos mor. Det gir mor mer fritid og mindre utgifter, så jeg ser bare fordeler for mor med en slik ordning utover det at dere med 50/50 (uansett lengden på sammenhengende samvær) tilbyr barna en løsning de aller fleste setter stor pris på.

Enig med deg, Far til 2. Håper også biologisk mor vil se de positive sidene ved at barna er litt mer hos far, selv om det selvsagt ikke er noe hyggelig å se mindre til barna sine.

Tusen takk for alle gode råd og hjelp fra deg og alle dere andre som har svart her i tråden :-)

Pastill

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir provosert.

X kona til samboeren din kan ikke leve det gode gull liv, det ga hun avkall på da hun skilte seg fra din mann. Man kan ikke få i pose og sekk!

Jeg mener dere skal sette ned foten og la NAV ordne opp. Hun har levd altfor godt på mannen din til nå og når en da skal kreve mer så vil dette fortsette fremover, kreve mer kreve mer. Glem det. Sett ned foten og la dama klare seg selv. Da får hun få en bedre jobb, eller få seg en samboer. Virker som hun klorer seg til mannen din med alt hun har. Han er ikke hennes gullpengebinge mer.

Faen til grisk dame!

Jeg har ingen sympati til slike damer som skal ha mer enn de har rett på. Man lager sitt eget liv og økonomi.

[Pastill]

Kjenner jeg blir provosert.

X kona til samboeren din kan ikke leve det gode gull liv, det ga hun avkall på da hun skilte seg fra din mann. Man kan ikke få i pose og sekk!

Jeg mener dere skal sette ned foten og la NAV ordne opp. Hun har levd altfor godt på mannen din til nå og når en da skal kreve mer så vil dette fortsette fremover, kreve mer kreve mer. Glem det. Sett ned foten og la dama klare seg selv. Da får hun få en bedre jobb, eller få seg en samboer. Virker som hun klorer seg til mannen din med alt hun har. Han er ikke hennes gullpengebinge mer.

Faen til grisk dame!

Jeg har ingen sympati til slike damer som skal ha mer enn de har rett på. Man lager sitt eget liv og økonomi.

Hei!

Vet ikke om hun er så grisk. Tror heller hun og min mann har forskjellige verdier, og det fungerte fint å fordele ansvaret for barn/jobb da de var gift. Det er de jo ikke lenger, men hun forsøker å holde liv i ordningen med at hun tar barna, mens han skaffer penger til familien.

Hun er definitivt ikke ferdig med han og sitt gamle familieliv. Her forleden fortalte min mann henne at vi har kjøpt hus og flytter nærmere henne, hvilket hun har ønsket for barna sin del. Hennes reaksjon var at øynene fyltes med tårer og hun spurte når jeg hadde termin....Jeg er ikke gravid.

Pastill

[Gjest Anonym stemor]

Så du kan få lov til å være heltinnen som tar de med på ferie og kjøper kos og hygge, mens mor skal måtte snu på kronene for å i de hele tatt sette mat på bordet?

Egoist!

Hallo!!

Jeg er selv stemor, min man tjener dårligere enn meg. Eksen hans gjør alt hun kan for å gjøre livet surt for oss, og prøver alt hun kan for å få mer penger ut av oss. Og hun får mer enn nok hjelp, i tillegg har vi barna 50/50.

Hvis jeg da bruker min lønn på å ta med min mann og hans to barn på ferie, så skal jeg ikke ha dårlig samvittighet overfor mor. Hun valgte SELV å få barn, jeg kan ikke betale henne av min lønn. Det går da ikke ann å kalle en stemor for egoist!! Det er ikke hun som har satt barnet til verden. Vil du ha mer lønn? Skaff deg en jobb, evnt. finn deg en annen jobb, evnt jobb mer enn deltid, evnt. ta deg noen kurser på kveldstid. Stemor kan ikke stå ansvarlig for at biomor selv ikke vil jobbe, ikke vil ta utdannelse.

[Gjest Gjest]

Herregud, hvorfor skal stemoren gi penger til biologiske moren?? Og hvorfor skal man synes "synd" på alenemødre, in the first case? Det var deres valg å få unger, at de har "må snu på kronene" for å få råd til mat er vel morens eget problem er det ikke? Get a job, already! Er ikke de fleste kvinner her for "likestilling" og alt det, enda så skal man kreve mer av mannen, sitte hjemme og ta imot andres opptjente penger? Virker som om mange alenemødre ser for seg å leve av NAV i 5 år ekstra bare for å slippe å jobbe. Tragisk

[AnonymBruker]

Det er klart at situasjonene er forskjellige, men når man får barn er det jo fordi man er i et stabilt og godt forhold og ser for seg en fremtid sammen. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg en dag skulle sitte igjen med ansvaret for tre barn, hele huslånet og være arbeidsledig! Jeg "ofret" meg for mannen min fordi jeg var glad i han og han fikk drømmejobben. For at han skulle takke ja måtte jeg finne jobb nærmere hjemmet og være den som leverte og hentet barn. Planen var at når sistemann skal begynne på skolen ville mine jobbmuligheter bli større fordi jeg kunne jobbe litt lenger unna igjen. Og så forelsker mannen seg i ei på jobben, mister hodet og stikker.

Tror det er mange i hans familie som mener jeg ikke burde kreve barnebidrag i det hele tatt, at jeg er grisk og grådig. Men jeg føler meg jo rimelig lurt? Jeg har vært den som har "ofret" meg for familien, og nå er jeg rimelig stuck, og uten hans inntekt...

[Pastill]

Føler med siste taler her. Det er noe skitt når situasjonen blir slik.

Klarer dere å finne ut av et samarbeide omkring barna tross de ulykkelige omstendighetene?

Pastill