Gå til innhold

Biologisk mor vil ha mer penger...


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hva er dealen med stemødre som skal blande seg så forbanna mye på dette forumet? Skjønner at du bare vil vell, men allikevel... Dette er mellom far og mor :filer:

Blande seg???

Det er ikke naboen eller en tilfeldig bekjent du snakker om. En stemor er også en del av disse nyfamiliene. SELVSAGT skal hun ha lov til å bry seg, det påvirker hennes liv også.

Og grunnen til at stemødre er på "dette forumet" er jo at vi er på et kvinneforum og stemødre er da gjerne kvinner. Her på forumet har du mødre, stemødre, tanter, bestemødre, døtre, venninner osv. Noen menn har vi også her, men de er naturlig nok i mindretall.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva er dealen med stemødre som skal blande seg så forbanna mye på dette forumet? Skjønner at du bare vil vell, men allikevel... Dette er mellom far og mor :filer:

Nå sitter jeg på sidelinjen og får høre om hva som skjer igjennom min mann, og jeg opplever ham som oppgitt og hoderystende. Men det kunne jo være det er noe min mann ikke har tenkt på, at han ikke forstår sin ekskone noe særlig, at han ikke ser noe som er helt tydelig og klart for henne og andre. Jeg har aldri tidligere vært i en lignende situasjon, derfor ber jeg om din og andres mening, BabyBlue. Jeg vil gjerne bli litt klokere ;-)

Jeg synes heller ikke jeg kan blande meg utenom når jeg blir spurt til råds av min mann. Samtaler og avtaleinngåelser med barnas mor er og blir imidlertid hans gebet.

Pastill

Skrevet (endret)

Jeg hadde henvist henne til nav, vil hun diskutere økonomi så la henne ta det med dem.

Og klart stemødre skal blande seg, de er tross alt en del av den nye storfamilien. Noe annet ville vært latterlig. Hvem vil vel stå på sidelinjen i sin egen familie?

Endret av Vilma
Skrevet

Ikke halshogg BabyBlue, hun er knapt tenåring. ;)

Skrevet

Jeg vil bare gi deg litt cred for at du er så forståelsefull! At du istedenfor å legge henne for hat slik mange andre gjør så er du oppriktig ute etter å forstå henne og finne en god løsning for samarbeid mellom mor og far. Lykke til!

Hei og takk!

Jeg har heldigvis ingen grunn til å legge henne for hat. Jeg er også stolt av min mann som gjerne vil være konstruktiv i forhold til henne, og ikke er bitter fordi ekteskapet gikk i stykker, især som følge av at hun var utro. Det var nådestøtet for det forholdet. Men som han sier: "Det er jeg takknemlig for".

Pastill

Skrevet

Hva er dealen med stemødre som skal blande seg så forbanna mye på dette forumet? Skjønner at du bare vil vell, men allikevel... Dette er mellom far og mor :filer:

Vel, det er ikke riktig så enkelt. Når Nav beregner bidraget, er det at bidragsyter har samboer med på å påvirke bidragsevnen (så far kan betale mer bidrag enn han ellers ville ha gjort i og med at de er to som deler utgiftene). Når far betaler mer enn utregnet bidrag, er dette penger fra "fellespotten", dvs at stemor er med på å betale dette bidraget. IMHO.

Gjest i samme båt
Skrevet

Kjære pastill.

Jeg synes det er flott at du setter ned foten litt jeg. Det høres ut som mor har en dyr livsstil, og du er også med på å betale dette så lenge dere har felles økonomi. Det som er rart med systemet i dette landet er imidlertid at det tas hensyn til at bidragsyter er samboer og deler hus med flere, men ikke bidragsmottaker. Det er snodig... og som alt annet i mors favør.

Vi har også en biologisk mor med dyre vaner når det gjelder seg selv, men ikke når det kommer til barna. Vi fikk ved en feil et kontoudrag fra en konto hun og min mann disponerer sammen til deres felles barn, og der gikk det jommen meg ut 600,- i uken på et lokalt pol. Mens klær til ungene har hun ikke råd til. De kommer i fillette klær, hullete sko og vi får aldri tilsendt noen ting fordi hun mener at vi har råd til å holde de med klær selv. Ja da, vi betaler fullt bidrag. Men nav har faktisk ingen plikt til å fortelle mor at pengene som far betaler bør gå til barna. Og vet du hva mor sier som heller ikke jobber fullt, har hemmlelig samboer på 4. året... at vi godt kan bidra litt? Blir helt matt jeg.

Så hva er det med enkelte mødre? For å si det så er jeg også mor til to, jeg sender med bager med klær, tar ikke fullt bidrag fra min x fordi han heller er med å spleise på ting og vi er enige om kostnader. Jeg tar heller ikke bidrag fra han i sommer mnd når han er på ferie med ungene mine...

Nei nå sporet jeg av, men Pastill, jeg synes det er fint at du ser barnas beste og at dere ikke vil forkludre samarbeidet med mor, men for å være ærlig så tror jeg også at hun vil ta og ta og ta.. mer og mer og mer.. så lenge dere ikke setter ned foten. Hvis dere så gjerne vil betale mer enn dere må, så sett det på en konto til ungene til senere dag vel?

Hilsen meg.

Skrevet

Hva er dealen med stemødre som skal blande seg så forbanna mye på dette forumet? Skjønner at du bare vil vell, men allikevel... Dette er mellom far og mor :filer:

Her er det da mor som har blandet inn stemor, ved å ville ha mer bidrag pga at hun har kommet med i bildet. Dette eventuelle bidraget vil da påvirke stemors økonomi, og da har hun selvsagt lov til å mene noe om dette.

Jeg synes dere skal sette foten ned. Hvis mor er klar over at Nav ville tilkjent henne lavere bidrag enn dagens ordning er det bare å si at enten fortsetter den, eller så går dere via Nav, og ikke åpne for andre alternativer.

  • Liker 1
Skrevet

Vel, det er ikke riktig så enkelt. Når Nav beregner bidraget, er det at bidragsyter har samboer med på å påvirke bidragsevnen (så far kan betale mer bidrag enn han ellers ville ha gjort i og med at de er to som deler utgiftene). Når far betaler mer enn utregnet bidrag, er dette penger fra "fellespotten", dvs at stemor er med på å betale dette bidraget. IMHO.

Dette er ikke riktig.

Dersom far i utgangspunktet IKKE har full bidragsevne, så KAN det at han får samboer påvirke bidraget. Ikke fordi ny samboer har forsørgerplikt, men fordi han da får noen å dele faste utgifter med.Det kan påvirke hans bidragsEVNE og dermed at han - som fram til da ikke har betalt fullt bidrag, blir i stand til å gjøre det.

Ettersom de fleste faktisk har full bidragsevne uansett, vil ikke ny samboer påvirke bidraget overhode.

Det er mao. ikke slik at: far får ny samboer = bidraget øker. I de fleste tilfeller endres ingenting.

Det interessante her er jo at den med hovedomsorgen uansett antas å ha bidragsevne, selv om h*n har inntekt som er mindre enn det som gir en bidragsyter fratrekk i betalingen. Så fullt så enkelt som "i samme båt" mener at verden er i mors favør er det nok ikke. (og til samme: hvis mor har hemmelig samboer - hvorfor er det ingen som sier fra til NAV? det er jo bare å gi beksjed, så får de ta saken videre).

Skrevet

Du har sikkert fått dette tipset før, men jeg skriver det igjen. Krev at nav skalberegne bidrag, så betaler han det nav kommer frem til.Ikke et øre mer enn det. Det eneste han behøver å være medå dekke utenom, er faktisk tannregulering, briller, konfirmasjon. Han må ikke være med å dekke sykkel, skiutstyr ol, ei heller sfo. Så gjør han det, kan mor risikere å få mindre, men da kan ahn slå neven i bordet å si at hun får det hun har krav på. Så kan dere heller kjøpe ting til barna, som dere vil og når dere vil.

Jeg forstår ikke at ex-er kan tro at de kan kreve mer og mer bare fordi han liksom har fått seg samboer. Men la henne få vite at han betaler mer enn han skal, med å be nav sette bidrag. Og da bør han også holde seg til det, for da er det ikke noe hun kan gjøre. Nå kan hun tro at hun har krav på mer, men går det gjennom navn vil det bli den rette summen.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er også en stemor, gift med barnets far. Vi opplevde noe av det samme da min mann og jeg flyttet sammen, eks'n mente at hun skulle ha bidrag av meg også, siden jeg "tjente så godt". Hun sa også at dette hadde nav fortalt henne(!). Mannen min ringte nav og spurte om dette kunne stemme. Nav kunne da forklare at eks'n hadde misforstått, han fikk bare bedre forsørgerevne når han ble samboer.

Vi er også plaget av mas om mer penger enn det hun får i bidrag. Det dukker stadig opp nye "krav" på summer som er fullstendig bortkastet å mase om (fra 20-200 kr). Vi har bestemt oss for at for hver gang hun krever noe nytt får hun beskjed om at dette skal bidraget dekke. Vi har gjentatt dette til det kjedsommelige, men vi vet at gir vi etter èn gang vil det bare komme enda flere krav. Vil også legge til at i tillegg til bidraget dekker vi ALT barnet har behov for hos oss.

Nå er bidraget offentlig utregnet av nav og det foreligger et vedtak på summen. Om dette vil hjelpe er det ingen som vet, men vi håååper....

Selvom jeg "bare" er stemor er dette en diskusjon og en avgjørelse min mann og jeg tar sammen. Vi har felles økonomi, og det sier seg jo selv at jeg også vil ha noe å si.

Skrevet

Klart man må kunne diskutere slike ting med sin kjære. Jeg spørr ofte min om råd når det gjelder ungene, bidrag osv. For oss blir bidraget mye mer når vi regner det ut fra nav, selv om min eksmann synst han betaler mye uansett hva jeg tilbyr han. Til slutt tok jeg det gjennom nav og han fikk sjokk når han fikk sin første regning og angrer nok på at han ikkje godtok avtalen vi hadde. Nå vil han tilbake til den gamle avtalen, men jeg skal kreve det inn gjennom inkrevingsentralen siden jeg aldri kan stole på at han faktisk betaler. Det er uansett jeg og faren til ungene som skal dele på utgiftene som går på ungene. Jeg er ikke samboer selv om kjæresten min er her for det meste, så betaler han ikke noe annet en litt mat innimellom.

Skrevet

Ville bare skryte litt over deg TS: selv med krasse svar fra noen her, holder du tonen saklig og fin. Det gir et positivt inntrykk av deg som stemor også. Lykke til videre. :)

  • Liker 1
Skrevet

Hva er dealen med stemødre som skal blande seg så forbanna mye på dette forumet? Skjønner at du bare vil vell, men allikevel... Dette er mellom far og mor :filer:

Som 16 åring har du vel ikke den helt store økonomi forståelsen, og heller ikke forståelsen av hvordan saker og ting fungerer i et forhold...

Ts, jeg syns du høres ut som en oppgående dame, heldige barn som får deg til stemor :) Råder deg som andre her til å ta kontakt med NAV.

Skrevet

Skjønner ikke hvorfor noen kvinner tror ( eller i det hele tatt ønsker) at en mann skal være ansvarlig for deres økonomi resten av livet, bare fordi de har vært gift og fått unger sammen!

Det som jeg forstår og er enig i er følgende:

Ved skillsmisseoppgjørest skal selvsagt begge få det de har rett på. Altså felles verdier deles likt, minus felles gjeld (som også deles likt). Særeie beholdes selvsagt av den som eier det. Utover dette handler resten om barna, og utgifter til barna. Hun får jo allerede barnebidrag etter statens satser. Det samme med barnetrygden (som hun strengt tatt ikke har rett på helt alene, slik fordelingen er), men denne får hun jo.

Det burde holde til normalt forbruk av klær og utstyr, siden dere allerede deler de større utgiftene.

Utover dette kan jeg ikke se at far på noen som helst måte skal være ansvarlig for at hun tjener lite fordi hun bare har valgt å jobbe deltid. Ei heller at mulighetene for mer jobb er små. Det finnes alltid jobb hvis man vil. Kanskje ikke akkurat den dagen man tenker det, men dette har hun sikkert hatt god tid på. Å måtte være nødt til å jobbe er vel noe de fleste har opplevd, selv om man har barn. Det er ikke større grunn til å være mer hjemme om man er alene, med mindre et av barna er nyfødt.

Hvordan hun velger å disponere sine penger er ikke fars ansvar. Det virker som hun egentlig har råd til mye mer enn mange andre, så om hun må spise havregrøt de siste dagene i måneden, så er det vel heller snakk om feil prioriteringer.

Nei, jeg kan ikke se at far har noe mer forpliktelser her. La dama få jobbe slik som alle andre, og tjene sine egne penger, og lære seg at lønna som regel går mest til kjedelige ting, og litt til gøye ting. Det er slik virkeligheten er for de fleste.

Det eneste jeg kunne hatt forståelse for er hvis dama er i en veldig dårlig økonomisk situasjon ved bruddet. Som f.eks. at hun har måttet være hjemme med små barn de siste årene, eller hvis det er veldig små barn ved bruddet. Da kan det være vanskelig for henne å tjene noe særlig sånn med en gang. Og dette er på grunn av at de har hatt den ordningen at hun tar seg av hus og hjem, og han tar seg av å forsørge familien. Da kan det være greit i en overgangsfase, at han hjelper til litt ekstra. Men det gjelder jo bare for en kort periode, og ikke i lengre tid. Dessuten får hun støtteordninger fra det offentlige når barna er så små, og etter det jeg har hørt, skulle dette også dekke en god del utgifter.

Skrevet

Hei!

Hvis dette er tilfelle - at hun bare er ute etter å få det bedre selv - hva er så hennes drivkraft for det? Jeg undrer meg...Det er som om hun stadig vil at min mann skal dekke inn hennes økonomiske behov som gjør henne i stand til å være en god mor i hennes øyne. Det er bare det at mor og far ser ut til å ha et ulikt verdisyn mht hva en god forelder er. Ønsker hun økonomisk frihet til å være en enda bedre mor, så må hun finne andre løsninger enn å komme til han. Etter fars syn, skulle det jo være tilstrekkelig det hun får nå.

Pastill

Misunnelse!

For at dere er en familie. Som gjør koselige ting, og reiser på turer. Som skal kjøpe hus og etablere dere. Alt det hun engang hadde, men ikke har mer. Hun er en utenforstående. Selv om hun egentlig har god råd, så ser hun det iallefall ikke. Sannsynligvis fordi det hun får kjøpt, blekner i forhold til det dere har.

Og kanskje litt bitterhet, fordi han nå kanskje er en bedre familiefar, slik du selv var inne på tanken om.

Jeg kan skjønne at hun innimellom har det tungt, hvis hun føler sånn som dette. Og når man har det tungt, er man gjerne urimelig, og vil kanskje også være litt vanskelig og "plage" noen..Og det eneste middelet hun har mot dere, er vel kanskje å kreve mer penger?

Skrevet

Det samme med barnetrygden (som hun strengt tatt ikke har rett på helt alene, slik fordelingen er), men denne får hun jo.

Hæ? Det har hun vel rett på?

Skrevet

Kjære pastill.

Jeg synes det er flott at du setter ned foten litt jeg. Det høres ut som mor har en dyr livsstil, og du er også med på å betale dette så lenge dere har felles økonomi. Det som er rart med systemet i dette landet er imidlertid at det tas hensyn til at bidragsyter er samboer og deler hus med flere, men ikke bidragsmottaker. Det er snodig... og som alt annet i mors favør.

Vi har også en biologisk mor med dyre vaner når det gjelder seg selv, men ikke når det kommer til barna. Vi fikk ved en feil et kontoudrag fra en konto hun og min mann disponerer sammen til deres felles barn, og der gikk det jommen meg ut 600,- i uken på et lokalt pol. Mens klær til ungene har hun ikke råd til. De kommer i fillette klær, hullete sko og vi får aldri tilsendt noen ting fordi hun mener at vi har råd til å holde de med klær selv. Ja da, vi betaler fullt bidrag. Men nav har faktisk ingen plikt til å fortelle mor at pengene som far betaler bør gå til barna. Og vet du hva mor sier som heller ikke jobber fullt, har hemmlelig samboer på 4. året... at vi godt kan bidra litt? Blir helt matt jeg.

Så hva er det med enkelte mødre? For å si det så er jeg også mor til to, jeg sender med bager med klær, tar ikke fullt bidrag fra min x fordi han heller er med å spleise på ting og vi er enige om kostnader. Jeg tar heller ikke bidrag fra han i sommer mnd når han er på ferie med ungene mine...

Nei nå sporet jeg av, men Pastill, jeg synes det er fint at du ser barnas beste og at dere ikke vil forkludre samarbeidet med mor, men for å være ærlig så tror jeg også at hun vil ta og ta og ta.. mer og mer og mer.. så lenge dere ikke setter ned foten. Hvis dere så gjerne vil betale mer enn dere må, så sett det på en konto til ungene til senere dag vel?

Hilsen meg.

Smart tips med sparing til ungene på den måten. Min mann har allerede begynt å snkke om oppsparing til ungene, så det kunne jo være én måte. Forøvrig godt at det høres ut til å fungere fint for deg og din eksmann.

Det fine er, at etter jeg startet denne tråden, så har det vært helt stille fra biologisk mor. Ingen endring av avtalen har vært nødvendig, og vi får selvfølgelig se hvor lenge denne tilstanden varer. Men stillhet over så lang tid er helt nytt, og forhåpentligvis positivt.

Pastill

Skrevet

Hæ? Det har hun vel rett på?

Det er avtalt med mor at hun skal ha hele barnetrygden fordi hun står for innkjøp av barnas klær, med unntak av større ting som vinterklær og sko.

Pastill

Skrevet

Misunnelse!

For at dere er en familie. Som gjør koselige ting, og reiser på turer. Som skal kjøpe hus og etablere dere. Alt det hun engang hadde, men ikke har mer. Hun er en utenforstående. Selv om hun egentlig har god råd, så ser hun det iallefall ikke. Sannsynligvis fordi det hun får kjøpt, blekner i forhold til det dere har.

Og kanskje litt bitterhet, fordi han nå kanskje er en bedre familiefar, slik du selv var inne på tanken om.

Jeg kan skjønne at hun innimellom har det tungt, hvis hun føler sånn som dette. Og når man har det tungt, er man gjerne urimelig, og vil kanskje også være litt vanskelig og "plage" noen..Og det eneste middelet hun har mot dere, er vel kanskje å kreve mer penger?

Hei!

Vi har blitt enige om at min mann ikke forteller for mye overfor mor om hvordan vi har det, nettopp for å unngå at det skal gi opphav til såre følelser. Selvsagt skal informasjon vedrørende barnas liv fortsatt formidles nøkternt, men det skal ikke "flashes" på noen måte overfor mor at "vi har det så godt".

Pastill

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...