Er du sjalu?

[Suzy]

Jeg mener at man må ha grenser som gjelder for begge parter. Man kan altså ikke bare gjøre akkurat som man selv vil når man lever i et parforhold.

Partneren må være nærmeste venn og fortrolige. Det er da ikke akseptabelt å ha en såkalt venn av det annet kjønn som fortrolig.

Det vil også være rimelig at man ikke utsetter seg selv for risker ved å ha privat omgang med det annet kjønn på egen hånd. Og da spesielt i sammenheng med festing og alkohol.

En partner som tillater dette uten videre, har blind tillit i mine øyne.

Og hvordan passet dette inn i konteksten egentlig?

Jeg snakket om dårlig magefølelse, håndtering av den og tillit til at partner ikke lyver når man stiller spørsmål om utroskap. Jeg snakket også om det som Krill så fint formulerer lenger opp her - det må være en tillit til at man er den partneren vil ha og samme hva man gjør kan man bli bedratt og da er det jo partnerens tap.

Du snakker om adferdskontroll, regler og annet tull og visvas som helt klart ikke har mye belegg i virkelig erfaring.

[Krill]

Her blir det altså en vesentlig forskjell på om han går på fest hver helg eller 2 ganger i året.

Det første er urimelig, men det andre kan være rimelig.

Tillater du det første (festing hver helg) så har du blind tillit (og er dum).

For det første får jeg grøssninger av noen av disse ordene dine! TILLATER!!

For det andre. Jeg er ikke interessert i en partner som vil gå på fest hver helg! Noe av grunnen til å være kjærester er jo å ønske å tilbringe tid sammen.

Vil han å gå på fest hver helg, så er det jo noe grunnleggende galt med forholdet.. (eller vi passer ikke sammen. )

Men han må jo ØNSKE å være sammen med meg. Jeg triver ikke med tvang og tillatelser. Vil han ikke så skal han få slippe..

[Steinar40]

Hvorfor er du så redd for dette? Hvis partneren din trenger å snakke med noen andre om DEG feks.. Hvis dette gjør at hun blir lettere til sins, og kommer gladere hjem til deg, som hun elsker. Er ikke det ok?

Nei, dette er ikke ok.

Man prater med den man har problemene med. Ellers blir det både utlevering og ingen løsning på problemene.

Er det fornuftig?

[Krill]

Nei, dette er ikke ok.

Man prater med den man har problemene med. Ellers blir det både utlevering og ingen løsning på problemene.

Er det fornuftig?

Absolutt fornuftig at man prater sammen. Ikke bare fornuftig, men nødvendig.

Men jeg personlig trenger flere luftekanaler uten at det blir truende for forholdet.

[Steinar40]

Og hvordan passet dette inn i konteksten egentlig?

Jeg snakket om dårlig magefølelse, håndtering av den og tillit til at partner ikke lyver når man stiller spørsmål om utroskap. Jeg snakket også om det som Krill så fint formulerer lenger opp her - det må være en tillit til at man er den partneren vil ha og samme hva man gjør kan man bli bedratt og da er det jo partnerens tap.

Du snakker om adferdskontroll, regler og annet tull og visvas som helt klart ikke har mye belegg i virkelig erfaring.

Felles regler er helt nødvendige.

[Steinar40]

Absolutt fornuftig at man prater sammen. Ikke bare fornuftig, men nødvendig.

Men jeg personlig trenger flere luftekanaler uten at det blir truende for forholdet.

Da bruker du ei veldig god venninne til det. Eller mora di. Eller søstera di.

[Krill]

Da bruker du ei veldig god venninne til det. Eller mora di. Eller søstera di.

Noen ganger kan det være godt å høre en gutts tanker. Da gutter og jenter er veldig forskjellige.

Kan være greit å høre om dette er "typisk gutter" og at jeg overreagerer f.eks.

[Steinar40]

Noen ganger kan det være godt å høre en gutts tanker. Da gutter og jenter er veldig forskjellige.

Kan være greit å høre om dette er "typisk gutter" og at jeg overreagerer f.eks.

Ja, men dette er ikke bra for parforholdet.

[Krill]

Ja, men dette er ikke bra for parforholdet.

Vi avslutter denne her. Den hører mer hjemme i "venner av motsatt kjønn" tråden.

[Gjest Anjelika]

Magefølelsen er det samme som underbevisstheten eller intuisjonen.

Altså sansen som mottar alle bevisste og underviste inntrykk den andre parten sender ut. Utifra disse inntrykkene får underbevisstheten informasjon å bearbeide som over tid kan gi en ubehagelig følelse som igjen kan medføre sjalusi.

Ja, men det er forskjell på å ha en velbegrunnet magefølelse på grunn av visse ting og å bare være sjalu automatisk. Å sette urimelige grenser for alle partnere uavhengig av om de har gitt deg grunn til det har ingenting med intuisjon å gjøre.

Og selv han som ga meg grunn til å få en dårlig magefølelse satte jeg ingen grenser for. Ville han ha ei annen så var det ikke så mye jeg kunne gjøre med den saken annet enn å si farvel og fuck you very much.

[Steinar40]

Ja, men det er forskjell på å ha en velbegrunnet magefølelse på grunn av visse ting og å bare være sjalu automatisk. Å sette urimelige grenser for alle partnere uavhengig av om de har gitt deg grunn til det har ingenting med intuisjon å gjøre.

Og selv han som ga meg grunn til å få en dårlig magefølelse satte jeg ingen grenser for. Ville han ha ei annen så var det ikke så mye jeg kunne gjøre med den saken annet enn å si farvel og fuck you very much.

Setter du ingen grenser så kan du ikke regne med at det blir noen grenser heller.

[AnonymBruker]

Denne tråden begynte bra med mange gode erfaringer og formuleringer.

Helt til Steinar kuppet tråden SOM VANLIG.

[Gjest Thefainter]

Helt til Steinar kuppet tråden SOM VANLIG.

[Becka]

Nå må vi ikke overdrive her. Eiesyke!? Slik er det vanligvis ikke.

Riktignok føler jeg som mann at dama er min private eiendom, og at dette trolig er mer eller mindre instinktivt, men det er altså ikke en syke. Det er en helt normal følelse for en mann. Vanligvis.

Ok, det var mine ord, men han jeg snakket om sa det mer som deg. Så da stemmer det altså. Men noen går litt vel langt med dette da, og da kan jeg vel trygt si eiesyk. Har vært borti en sånn en ja.. Lurer litt på hva det skyldes.. men det kan bli neste tema.

Endret 20. oktober 2010 av Becka

[Gjest Prøvis]

Jeg er enig i dette jeg!!

Jeg tenker at jeg kan bruke mye tid på å engste meg og være sjalu. Men ønsker min partner å være utro så er det lite jeg kan gjøre.

Jeg må være en person som min partner ønsker å være sammen med og vi må jobbe med vårt forhold så vi har det bra.

Føler jeg noe ikke stemmer eller noe stikker et sted, så må jeg spørre.

Jeg snakker ikke om magefølelser og utroskap som man finner ut av. Det er logisk å få vonde følelser og sjalusi dersom partneren ER utro.

Men jeg snakker om å begrense livet til hverandre for å skåne hverandre for usikre følelser. Man kan ikke hindre parteren å snakke med andre eller gå på fest fordi man tror h*n kan være utro.

Man kan tenke: Det er ingen grunn til at min kjære skal være utro mot meg, for jeg er verdt å være sammen med! Er h*n utro, så ryker forholdet og da er det h*ns tap. :gjeiper:

Derfor mener jeg at det henger litt sammen med selvfølelsen.

Jeg tenker at jeg skal selvfølgelig trygge min partner og gjøre han trygg på at jeg er "hans" og han "min" - Men dette handler mer om at jeg jobber for forholdet og at vi har en åpen dialog, enn at jeg skal gå på tå hev..

Ja, enig med deg

[Gjest KateW]

Hvorfor er du så redd for dette?

Fordi Steinar selv har vært den mannlige vennen som pulte ei gift dame. Det sier seg selv.

[Steinar40]

Ok, det var mine ord, men han jeg snakket om sa det mer som deg. Så da stemmer det altså. Men noen går litt vel langt med dette da, og da kan jeg vel trygt si eiesyk. Har vært borti en sånn en ja.. Lurer litt på hva det skyldes.. men det kan bli neste tema.

Det er ikke alle mennesker som er helt gode oppi hodet sitt dessverre. Og da mener jeg på en måte som går ut over andre folk de kommer borti. Ca 2-3 % av befolkningen har personlighetsforstyrrelser i en eller annen form. Mange av disse går hovedsaklig ut over dem selv, som jo er veldig trist for dem selvfølgelig, men enda verre er de som behandler andre folk på en uakseptabel måte. Som regel innenfor og bak husets 4 vegger. De finnes av begge kjønn og disse individene må man passe seg vel for!

Endret 21. oktober 2010 av Steinar40

[Stefan]

Jeg ser ikke på meg selv som sjalu, men jeg merker at kynismen har sneket seg inn ettersom jeg har opplevd egen erfaringer på det området. Jeg legger ikke grenser for andre, og forventer at de heller ikke skal gjøre det med meg. Dersom man skal begynne å definere grensene i et forhold, mener jeg at man har et problem fra før. Jeg har klare oppfatninger av hva som er akseptabelt for meg, og går man over den streken er det ingen vei tilbake. Da slår kynismen inn. One strike - you're out.

[LilleBille]

Er ikke sjalu - heldigvis.

Sjalusi er stort sett en destruktiv følelse, og som ikke vil kunne hindre at noe skjer.

Jeg vet hva jeg står for og er verd. Og - vil han ikke ha det, er det hans tap .

[Becka]

Mener du at du vil ha en mann som bare gir faen i alt - inklusive deg?

Det kan jeg aldri tenke meg at du vil faktisk.

Nei jeg vil ikke det. Men jeg mente at vedkommende var tøff som gav faen i alt det.

Jeg derimot er ikke så tøff. Men visse ting fortjener ikke enns oppmerksomet og energi, så man burde fakisk lære seg å gi mer f. Om min mann er utro, at jeg faktisk hadde vært så sterk at jeg klart gi f. Tenkt at, om han er det, så er han ikke verdt mine tårer.