Er du sjalu?

[Gjest MikeWaters]

Nå må vi ikke overdrive her. Eiesyke!? Slik er det vanligvis ikke.

Riktignok føler jeg som mann at dama er min private eiendom, og at dette trolig er mer eller mindre instinktivt, men det er altså ikke en syke. Det er en helt normal følelse for en mann. Vanligvis.

Det er helt normalt å tro på gud eller julenissen også, men det gjør det ikke noe mer underlig av den grunn.

At du ser på dama som din egne private eiendom, sier jo alt om hvor lite elskbar, atråverdig og trygg du føler deg som mann.

[Steinar40]

Dette har jeg faktisk levd ut i praksis, så jeg vet hva jeg snakker om.

Jeg hadde magefølelse på at noe var galt (som du snakker om) og jeg snakket med partneren min om det, spurte og fikk forsikring om at min følelse var grunnløs. Fordi jeg stolte på partneren min og valgte jeg da å legge mistanken vekk og jobbet med min "ende" av forholdet.

Etter en stund kom det for en dag at jeg ble bedratt - da handlet jeg i forhold til min nye kunnskap.

I mellomtiden brukte jeg ikke noe tid på å være mistenksom, sjalu eller usikker (og er utrolig glad for det i dag). Jeg snoket ikke på mobil eller mail eller noe annet - jeg satte ingen nye ukarakteristiske grenser og jeg var hele tiden tro mot meg selv.

Jeg kan ikke leve i mistenksomhet og jeg orker heller ikke å bruke tid på å spionere på, sjekke, eller tøyle partneren min.

Jeg vil leve godt og forutsetter at den jeg er sammen med vil det samme - og at vårt forhold er kontrakt god nok på at vi ikke bryter vår gjensidig pakt (som er å være tro mot hverandre - slik man er når man er i et forhold).

Som vanlig er folk veldig forskjellige. Men jeg personlig ville altså følt at hver eneste dag etter at jeg hadde blitt bedratt, ville vært totalt bortkastet tid i sammen med denne verdiløse personen.

[Steinar40]

Det er helt normalt å tro på gud eller julenissen også, men det gjør det ikke noe mer underlig av den grunn.

Det er normalt å tro på (en) gud, men ikke på julenissen.

At du ser på dama som din egne private eiendom, sier jo alt om hvor lite elskbar, atråverdig og trygg du føler deg som mann.

Jeg tror ikke du har evnen til å kunne sette deg inn i og forstå dette.

[Suzy]

Som vanlig er folk veldig forskjellige. Men jeg personlig ville altså følt at hver eneste dag etter at jeg hadde blitt bedratt, ville vært totalt bortkastet tid i sammen med denne verdiløse personen.

Det er jo ikke poenget.

Poenget er at jeg antagelig ikke ville oppdaget utroskapen noe tidligere (og dermed kastet bort like mye tid) uansett om jeg var aldri så mistenksom, sint, sjalu, snokende, regelsnekrende eller grensesettende.

Poenget er at inntil utroskapen ble avslørt valgte jeg en holdning til forholdet vårt som gjorde at jeg hadde det bra.

[Gjest KateW]

At du, Steinar, ser på dama som din egne private eiendom, sier jo alt om hvor lite elskbar, atråverdig og trygg du føler deg som mann.

[Steinar40]

Poenget er at jeg antagelig ikke ville oppdaget utroskapen noe tidligere (og dermed kastet bort like mye tid) uansett om jeg var aldri så mistenksom, sint, sjalu, snokende, regelsnekrende eller grensesettende.

Det tviler jeg på. For når man selv velger å begrave hodet i sanden så er det vanligvis ikke spesielt smart på lengre sikt.

[Gjest KateW]

Steinar, det er stor forskjell på å begrave hodet i sanden og å velge å ikke være mistenksom og sjalu ugrunnet.

Skal man gå rundt å være sjalu FOR SIKKERHETS SKYLD?

Jeg stoler på min partner han stoler på meg, og da puler vi ikke rundt.

[Suzy]

Det tviler jeg på. For når man selv velger å begrave hodet i sanden så er det vanligvis ikke spesielt smart på lengre sikt.

Si meg leste du innlegget jeg skrev til å begynne med?

Jeg sa jeg hadde magefølelse og snakket med min partner, spurte og fikk svar på skikkelig vis. Det er ikke å begravet hodet i sanden. Det er å gå ut fra at voksne mennesker i en relasjon behandler hverandre med respekt - men slikt har du kanskje ikke så mye erfaring med?

[Gjest Eventyr3]

Mener du at du vil ha en mann som bare gir faen i alt - inklusive deg?

Det kan jeg aldri tenke meg at du vil faktisk.

Istedetfor å anta noe som helst så kan du heller spørre meg.

Og ja jeg vet jeg skrev "alt" , men så mente jeg alt av hva som kan trigge "sjalusi følelsen".

Som jeg skrev på slutten så kan jeg lett bli såret/skuffet, men ikke sjalu.

Jeg ser rett og slett ingen grunn til å bli sjalu. Uansett hva. Hvis min "kone" skulle være utro som sagt, greit så er hu utro? hva mer er det å gjøre?

skal jeg skrike "HEEEEEEEEEI DU ER MIN!!!!!!!!!!" ?

Da lyver jeg isåfall, selv om vi hadde vært gift. hu kan selvfølgelig velge hvem hu skal være med. Og jeg vil uansett ikke kaste bort mer tid på en dame som er i stand til å gjøre sånt mot en hu "elsker."

Så da er det bare å pakke og stikke spør du meg.

eller kaste ut bitchen hvis det er du som eier stedet.

Du kan føle så mye du vil at hu er _din_, men hu er din så lenge HU SELV ØNSKER å være _din_.

Innlegget er ryddet for personangrep, alt som ikke er norsk og det som falt i begge kategoriene.

Phaedra,mod

Endret 30. oktober 2010 av Phaedra

[Gjest MikeWaters]

Jeg tror ikke du har evnen til å kunne sette deg inn i og forstå dette.

Nei, jeg sliter voldsomt med å forstå fornektelse, selvmotsigelser og hykleri! But I'm trying Ringo, I'm trying real hard.....

[Gjest Anjelika]

Er ikke særlig sjalu av meg, nei.

Denne magefølelsen det snakkes om er vel heller ikke nødvendigvis sjalusi. Jeg har hatt den, og den var riktig. Om man plukker opp noen signaler eller finner ut noen ting så er det bare naturlig å bli redd for at forholdet går til helvete uten at man er spesielt sjalu av den grunn.

[Steinar40]

Er ikke særlig sjalu av meg, nei.

Denne magefølelsen det snakkes om er vel heller ikke nødvendigvis sjalusi. Jeg har hatt den, og den var riktig. Om man plukker opp noen signaler eller finner ut noen ting så er det bare naturlig å bli redd for at forholdet går til helvete uten at man er spesielt sjalu av den grunn.

Magefølelsen er det samme som underbevisstheten eller intuisjonen.

Altså sansen som mottar alle bevisste og underviste inntrykk den andre parten sender ut. Utifra disse inntrykkene får underbevisstheten informasjon å bearbeide som over tid kan gi en ubehagelig følelse som igjen kan medføre sjalusi.

Endret 20. oktober 2010 av Steinar40

[Steinar40]

Si meg leste du innlegget jeg skrev til å begynne med?

Jeg sa jeg hadde magefølelse og snakket med min partner, spurte og fikk svar på skikkelig vis. Det er ikke å begravet hodet i sanden. Det er å gå ut fra at voksne mennesker i en relasjon behandler hverandre med respekt - men slikt har du kanskje ikke så mye erfaring med?

Hvis du virkelig følte at alle sorger var slukket, så forstår jeg selvfølgelig din måte å håndtere din situasjon på.

Men hvis du fortsatt hadde en dårlig magefølelse, så kan jeg ikke si annet enn at du ikke oppførte deg fornuftig.

[Suzy]

Hvis du virkelig følte at alle sorger var slukket, så forstår jeg selvfølgelig din måte å håndtere din situasjon på.

Men hvis du fortsatt hadde en dårlig magefølelse, så kan jeg ikke si annet enn at du ikke oppførte deg fornuftig.

Jebus...

Jeg gjentar - jeg stolte på det jeg fikk vite da jeg spurte (for jeg stoler på partneren min inntil det motsatte er bevist) og dermed antok jeg at problemene vi hadde skyldtes andre ting - og ja jeg følte dermed at "sorgene var slukket" i forhold til utroskap.

Konseptet tillit er litt vanskelig å forstå for deg, føler jeg.

[Steinar40]

Jebus...

Jeg gjentar - jeg stolte på det jeg fikk vite da jeg spurte (for jeg stoler på partneren min inntil det motsatte er bevist) og dermed antok jeg at problemene vi hadde skyldtes andre ting - og ja jeg følte dermed at "sorgene var slukket" i forhold til utroskap.

Konseptet tillit er litt vanskelig å forstå for deg, føler jeg.

Tillit er en bra ting, så lenge den ikke er blind.

[Suzy]

Tillit er en bra ting, så lenge den ikke er blind.

Definer please - gjerne i konteksten.

[Krill]

Du kan føle så mye du vil at hu er _din_, men hu er din så lenge HU SELV ØNSKER å være _din_.

Jeg er enig i dette jeg!!

Jeg tenker at jeg kan bruke mye tid på å engste meg og være sjalu. Men ønsker min partner å være utro så er det lite jeg kan gjøre.

Jeg må være en person som min partner ønsker å være sammen med og vi må jobbe med vårt forhold så vi har det bra.

Føler jeg noe ikke stemmer eller noe stikker et sted, så må jeg spørre.

Jeg snakker ikke om magefølelser og utroskap som man finner ut av. Det er logisk å få vonde følelser og sjalusi dersom partneren ER utro.

Men jeg snakker om å begrense livet til hverandre for å skåne hverandre for usikre følelser. Man kan ikke hindre parteren å snakke med andre eller gå på fest fordi man tror h*n kan være utro.

Man kan tenke: Det er ingen grunn til at min kjære skal være utro mot meg, for jeg er verdt å være sammen med! Er h*n utro, så ryker forholdet og da er det h*ns tap. :gjeiper:

Derfor mener jeg at det henger litt sammen med selvfølelsen.

Jeg tenker at jeg skal selvfølgelig trygge min partner og gjøre han trygg på at jeg er "hans" og han "min" - Men dette handler mer om at jeg jobber for forholdet og at vi har en åpen dialog, enn at jeg skal gå på tå hev..

[Steinar40]

Definer please - gjerne i konteksten.

Jeg mener at man må ha grenser som gjelder for begge parter. Man kan altså ikke bare gjøre akkurat som man selv vil når man lever i et parforhold.

Partneren må være nærmeste venn og fortrolige. Det er da ikke akseptabelt å ha en såkalt venn av det annet kjønn som fortrolig.

Det vil også være rimelig at man ikke utsetter seg selv for risker ved å ha privat omgang med det annet kjønn på egen hånd. Og da spesielt i sammenheng med festing og alkohol.

En partner som tillater dette uten videre, har blind tillit i mine øyne.

[Steinar40]

Man kan ikke hindre parteren å snakke med andre eller gå på fest fordi man tror h*n kan være utro.

Her blir det altså en vesentlig forskjell på om han går på fest hver helg eller 2 ganger i året.

Det første er urimelig, men det andre kan være rimelig.

Tillater du det første (festing hver helg) så har du blind tillit (og er dum).

[Krill]

Partneren må være nærmeste venn og fortrolige. Det er da ikke akseptabelt å ha en såkalt venn av det annet kjønn som fortrolig.

Hvorfor er du så redd for dette? Hvis partneren din trenger å snakke med noen andre om DEG feks.. Hvis dette gjør at hun blir lettere til sins, og kommer gladere hjem til deg, som hun elsker. Er ikke det ok?

Det er her jeg mener du virker utrygg. Du er redd hun glipper eller finner på noe tull, dersom du slipper henne... Stol på at hun kommer til deg selv om hun prater med andre.