Min svigerinnes særkullsbarn

[AnonymBruker]

Hvorfor er ikke det sammenlignbart?

Særkullsbarn er da vel like mye en del av familien som fellesbarn. Vår familie består av to voksne og to barn som er søsken og intet mindre enn det. Begge barna får gaver fra sine farsfamilier, begge får likt fra meg og min mann, gavebergene er omtrent like store. Hva er problemet?

Min datter behøver ikke å bli kjøpt av min manns familie. Hun har sin helt egen farsfamilie som tar den rollen. FAMILIEN er min mann, de to barna og meg. Og der er hun et fullverdig medlem.

Enig. Viktig å ikke blande slekt og familie. Innenfor hjemmets fire vegger er man en familie, men blandt utenforstående kan man ikke forvente at stebarn blir sett på som familie. Naturlig nok.

[mac84]

Det er ikke sammenlignbart av nøyaktig den grunnen jeg skrev over...hvordan det er mulig å misforstå det skjønner jeg ikke...

Men er helt enig med deg i at særkullsbarn er like mye en del av familien som fellesbarn. Men i motsetning til deg--så anser jeg faktisk hele min stefars familie som min familie. Dette kommer av at de, helt siden jeg var 3 år gammel, også har sett på meg som en del av sin familie. De har ikke "kjøpt" meg, men de har vist at de bryr seg--og i min familie kjøper man julegaver til de man bryr seg om, ikke bare de man er i slekt med fra naturens side. For meg er dette en selvfølge, men dette er det tydeligvis ganske så delte meninger om.

Men, for min del, dersom jeg noen gang havner i den situasjonen som TS beskriver, så vil det være en selvfølge for meg å kjøpe en julegave til alle barna--ikke for å "kjøpe" de (som du tydeligvis mener man gjør om man gir gaver til barn som ikke er direkte i slekt med deg), men for å vise at jeg bryr meg.

[litle_my]

i min familie kjøper man julegaver til de man bryr seg om, ikke bare de man er i slekt med fra naturens side

Jah! Endelig et ord i rett tid! Og for meg, er det derfor det er sårt å se på at mine barn får gaver fra stefamilien, mens stebarna mine ikke får fra sin stefamilie. Jeg blir litt flau på min egen families vegne ...

[Gjest Dhanu]

Jeg tror man kan ha mer tillit til at et særkullsbarn ofte kan ha meget gode relasjoner til sin utvidede familie på begge sider. Og at i slike tilfeller er det ikke sikkert relasjonene til stefars/stemors utvidede familie betyr like mye.

I vårt hus fungerer hovedfamilien (barn, far/stefar, mor) veldig godt sammen, hele familien har et veldig tett forhold til mors utvidede familie, særkullsbarn har et veldig tett forhold til sin farsfamilie, mens familien ikke har spesielt mye med fars/stefars utvidede familie å gjøre.

Jeg tror relasjonene i det daglige er langt viktigere enn hvilke gaver som dukker opp til jul og nyttår.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er alt for mye gaver i jula. Skulle ønske dette kunne begrenses mest mulig, feks at vanlig kotyme var at julegaver ga man feks bare til unger, ektefelle og foreldre.

Dermed hadde man sluppet og lure på hvilket opplegg som var korrekt mot tantebarn og stetantebarn.

- Skal man gi alle likt (slik at særkullsbarnet får dobbelt gavehaug og pengboka skrapes ekstra til jul) ?

- Skal man gi tanteungene dyre gaver og stetanteungene en sjokoladenisse (slik at man viser hvem som får 1. premie og hvem som får siste premie)?

- Eller skal man bare gi til tanteungene og utelate stetanteungene (slik at stetanteungen føler seg utfrosset)?

Men nå er man inne i mølla og da er det vanskelig å stoppe det. Heldigvis slutter vi å gi tante/onkelbarn julegaver når de er konfirmerte.

[Brukernavn]

Kjøp en fellesgave til de tre eldste. Et spill f.eks. Eller en lydbok som passer til alle.

Det var jo en kjempegod idè!

[Gjest Gjest]

Ikke så lett å kjøpe et felles spill når ungene i nyfamilien er mellom 2-18 år.

Jeg har vært av den typen som kjøpte nære og personlige julegaver. I de siste åra har familiene til mine søsken fått fellesbarn og særkullsbarn.

For at jeg skal slippe å gruble over hva som er mest rett av meg å gjøre tror jeg løsningen blir at jeg går over til å kjøpe en kurv med diverse ting og skriver feks "Til smånissene i Bygata 4". Kurven kan feks inneholde juledvd, julesnop, julebadeskum, juleflaxlodd, julenissepynt osv. Så får mor og far til ungene fordele kurven etter hvem de mener er de "rettmessige eierne".

[Gjest naxos70]

Dette synes jeg faktisk er en vanskelig sak selv. Jeg er nå samboer med en som har tre barn fra før. Mine foreldre har truffet det ene barnet en gang, men ettersom de bor langt unna har de ikke truffet de mer enn det. Hvis nå disse tre barna i tillegg skal være hos sin mor på julafta så ser jeg ikke helt hvorfor de skal få pakker fra min familie. En annen ting er hvis de er hos oss, for da kan vi forklare hvem det er fra. Moren til ungene kjenner jo ikke min familie.

Jeg har et barn og hun har truffet min samboers familie mange ganger ettersom de bor i nærheten, der forventer jeg en liten gave.

Hvis det var andre veien, at min søster hadde fått seg ny type med barn fra før så hadde jeg nok kjøpt noe lite til de, iallefall hvis de skulle være hos min søster. Så det må vel være litt opp til hver enkelt tror jeg.

Jeg kom vel ikke akkurat med noe fasitsvar her, tror folk må gjøre hva de føler for!

[AnonymBruker]

Jeg har en mann med tre barn fra før, selv har jeg to barn fra før.

Mine barn mottar gave fra svigerfar, min manns tre barn mottar gave fra mine foreldre og min søster. Alle sammen gir mer til biologiske enn de andre. Ingen av barna føler dette er urettferdig, men er glad for oppmerksomheten de får. Men kanskje vi har lært dem å bli glad for det de får?

[Ellam]

Når jeg begynte å lese tråden syntes jeg svaret var enkelt, ja man gir til både biologiske og "ste"barna. Men jo mere jeg tenker på det så har det i dagens samfunn med mange dine, mine og våre, etterhvert blitt familier med veldig mange barn.

Jeg og min mann har 4 tante/onkel- barn og ikke mindre enn 6 "ste" tante/onkel barn. Og vi har et søsken hver. For oss blir jo dette 10 tante/onkel barn. Ganske mange til å bare ha et søsken hver. Men ser man på min bestemor, så har hun 15 steoldebarn i tillegg til 10 oldebarn.

Det blir etter hvert veldig mye gaver! Og som andre har påpekt, de fleste særkullsbarn får jo dobbelt opp med gaver, både fra stefamilie og egen familie. Blir det rett da? Jeg har selv et barn fra tidligere som får nært dobbelt så mange gaver som sine to søsken!

Nei jeg synes ikke det er så enkelt som at "man gir til alle". Men vi gir til "ste" tante/onkel barna, og vi gir like mye til alle barna, noen føler vi at vi kjenner godt, andre treffer vi knapt.

[Gjest Gjest]

Når jeg begynte å lese tråden syntes jeg svaret var enkelt, ja man gir til både biologiske og "ste"barna. Men jo mere jeg tenker på det så har det i dagens samfunn med mange dine, mine og våre, etterhvert blitt familier med veldig mange barn.

Jeg og min mann har 4 tante/onkel- barn og ikke mindre enn 6 "ste" tante/onkel barn. Og vi har et søsken hver. For oss blir jo dette 10 tante/onkel barn. Ganske mange til å bare ha et søsken hver. Men ser man på min bestemor, så har hun 15 steoldebarn i tillegg til 10 oldebarn.

Det blir etter hvert veldig mye gaver! Og som andre har påpekt, de fleste særkullsbarn får jo dobbelt opp med gaver, både fra stefamilie og egen familie. Blir det rett da? Jeg har selv et barn fra tidligere som får nært dobbelt så mange gaver som sine to søsken!

Nei jeg synes ikke det er så enkelt som at "man gir til alle". Men vi gir til "ste" tante/onkel barna, og vi gir like mye til alle barna, noen føler vi at vi kjenner godt, andre treffer vi knapt.

Ja, det blir fort alt for mye. Mange unger dynges ned i gaver og klarer hverken holde rede på hva de har fått og av hvem. Og stakkars oldermor må starte med julegavene i januar skal hun klare å bli ferdig.

Mamma har sagt det rett ut til meg. Hun er livredd for at noen skal føle seg utenfor eller at hun skal beskyldes for å ville ekskludere. Hun handler inn fine julegaver både til stebarnebarn og steoldebarn. De har aldri kontakt med hverandre utenom familiepliktbesøkene.

[barnehagetanten]

Jeg velger å gi en liten oppmerksomhet til de barna jeg er "ste"tante til, og de har blitt glade for en sjokoladeracket iallefall (men de er nok bra oppdratt )

Enkelte av karakteristikkene her inne er til å bli lattermild av: akkurat som en ikke passer å jobbe i barnehage fordi en kjøper en liten gave til noen.

[Gjest BettyBoop28]

Det var jo en kjempegod idè!

neida jeg kom jo bare med samme forslaget tidligere, men var det en god ide da? neeeida

[AnonymBruker]

Søsteren min er gift for annen gang og mannen hennes har to barn fra før som bor hos dem annenhver helg og noen ferier og sånt. Jeg har vel kanskje møtt disse barna tre-fire ganger i løpet av de fem årene søsteren min har vært gift med faren, og jeg har aldri kjøpt julegave til dem. Jeg kjenner dem ikke, de kjenner ikke meg og for meg blir det bare kunstig å kjøpe gaver til dem.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet.

Kråkesaks.

[Eliisa]

Det forventes kanskje ikke at ts skal kjøpe julegaver til barna, men det hadde kanskje vært en hyggelig gest?

Tror det er svært mange barn rundt omkring, som foreldrene tror har det topp, men som føler at de ikke hører til noe sted - grunnet ting som dette. En jeg har vokst opp med er særkullsbarn. Hun ble aldri invitert i bursdagsselskaper, fikk ikke julegaver, bursdagsgaver osv til stefamilien.. Det gjorde at hun aldri følte seg velkommen, eller som et medlem av familien. Det har hun alltid synes at har vært veldig vanskelig. Om jeg noen gang kommer opp i situasjonen kommer jeg absolutt til å gi barna en liten gave. Ikke fordi det forventes, men fordi jeg vil at de skal vite at de er velkomne.

At det er materialistisk er bare tull. Trenger ikke kjøpe noe stort noe, bare vise at man tenker på dem. Om det er noe som er materialistisk, så er det at man må kjøpe noe stort for at det skal settes pris på.

[Naxos70]

hehe... nå tok jeg opp denne saken med min søster. Og der ble det ramaskrik ja! Hun skulle ikke kjøpe julegaver til noen hun ikke kjente! Nei, den tanken hadde hun ikke tenkt engang. Jeg spurte henne hva hun ville gjort hvis det var hennes samboer som hadde unger fra før. Det har hun ikke svart meg på. Ikke så lett å se dette fra begge sider!