Min svigerinnes særkullsbarn

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk ikke det er smålig. Hadde jeg fått gaver på julaften av folk jeg ikke kjenner, som er tanter og onkler til min halvbror, hadde jeg blitt nesten litt lei meg. Er ikke kjekt å få gaver av folk du ikke kjenner. Jeg hadde nok tenkt at jeg var en som de følte de var nødt til å gi gave til. Vil ha gaver som er tenkt til meg, og som de har lyst til å gi, ikke medlidenhetsgaver for at de føler de må gi meg noe. Og viss det blir gitt en liten ting til meg og en stor ting til stebroren min hadde jeg følt at jeg var mindre verdt. Syns faktisk her at det er greit å ha klare linjer. Det er litt din og min og vår familie, men det er bare slik det er.

Får ungene dine pressanger av de andre ungene også, er saken litt anerledes. Da må man vel bare gi tilbake.

[Gjest grete]

Får ungene dine pressanger av de andre ungene også, er saken litt anerledes. Da må man vel bare gi tilbake.

jeg har en svigerinne som konsekvent skriver "Til Anders fra tante og onkel, petter, jan, anders, siri og mina" Det er bare Mina som er mitt tantebarn, de fire andre er hennes barn fra et tidligere ekteskap. Men på denne måten tvinger hun jo meg til å gi gave til hvert av de andre barna også. Vi bor langt fra hverandre, også, kjenner ikke barna hennes. De er fra 10-17 år. Mina er to år.

[Mistymya]

Her er det mange idéer.

a) Hør med din bror.

b) Sett en alder for når man slutter å gi gaver til familie man ikke er så nær. F.eks. 13/14 år - når man begynner på ungdomsskole e.l.

c) Kjøp f.eks. en felles gave til de to eldste. TV-spill til en konsoll de har, brettspill eller noe annet som ikke blir så dyrt når man kjøper gave til to på en gang. Kanskje en film /gavekort på platekompaniet e.l.

Synes så absolutt de burde få en oppmerksomhet.

[AnonymBruker]

Ungene er halvsøsken og ikke gamle.

Her får du gi til alle eller ingen.

Vet om flere som setter en grense for konfirmasjon når det gjelder det å gi gaver.

[Piper]

Javel... jeg har en søster som er sammen med en fyr som nå har seks barn med tre forskjellige kvinner, et av dem med søstra mi. Han har vanlig samvær med de fem andre, og de feirer annenhver jul hos ham og min søster. Jeg har aldri gitt til disse barna, jeg har jo aldri møtt dem! Men jenta til søstra mi gir jeg gaver til. Og jeg er liksom et monster fordi jeg tenker sånn, eller???

Er det det at han har seks barn med tre forrskjellige kvinner, som er årsaken til at du ikke vil gi gave til de?

Om din søster hadde fått seks barn, ville du da gitt alle de barna gave også, eller ville du droppet noen av de siden det er seks barn?

Du er ikke et monster, bare ekskluderende. Og du anser ikke de andre barna som en del av familien, for det er tydeligvis bare barnet til din søster som kan få lov til å være.

[Piper]

jeg har en svigerinne som konsekvent skriver "Til Anders fra tante og onkel, petter, jan, anders, siri og mina" Det er bare Mina som er mitt tantebarn, de fire andre er hennes barn fra et tidligere ekteskap. Men på denne måten tvinger hun jo meg til å gi gave til hvert av de andre barna også. Vi bor langt fra hverandre, også, kjenner ikke barna hennes. De er fra 10-17 år. Mina er to år.

Mener du at hun ikke skal gjøre dette? Skulle droppe å ha de andre barna sine navn med, fordi de ikke er dine biologiske tantebarn? Og hun tvinger ikke deg til å gi gave til de, men gavene dine barn får er fra HELE familien deres. klarer du å forstå det? Hjelpe hva enkelte klarer å henge seg opp i, må være forferdelig å få en gave som har navnene på alle i familien, når man selv mener at gaven ikke burde være fra barna hennes fra tidligere forhold. Hjelpe og bære, er det mulig?

Er utrolig glad for at jeg har den svigerfamilien jeg har, for det er helt horribelt hvordan enkelte tenker.

Endret 19. oktober 2010 av Piper

[Piper]

Jeg syns faktisk ikke det er smålig. Hadde jeg fått gaver på julaften av folk jeg ikke kjenner, som er tanter og onkler til min halvbror, hadde jeg blitt nesten litt lei meg. Er ikke kjekt å få gaver av folk du ikke kjenner. Jeg hadde nok tenkt at jeg var en som de følte de var nødt til å gi gave til. Vil ha gaver som er tenkt til meg, og som de har lyst til å gi, ikke medlidenhetsgaver for at de føler de må gi meg noe. Og viss det blir gitt en liten ting til meg og en stor ting til stebroren min hadde jeg følt at jeg var mindre verdt. Syns faktisk her at det er greit å ha klare linjer. Det er litt din og min og vår familie, men det er bare slik det er.

Får ungene dine pressanger av de andre ungene også, er saken litt anerledes. Da må man vel bare gi tilbake.

Utakknemlighet kaller jeg det for, og kanskje du skulle snu tankegangen og tenke at de ville gi deg en liten ting også siden du hører til familien nå. Er det så vanskelig å tenke slik? Beklager, men det er slik jeg tenker, og ejg blir ens mule irritert på slike tanker, der man liksom skal gi en gave fordi man skal ha medlidenhet med den eprsonen. Jeg gir en gave, fordi jeg ønsker å gjøre det, og fordi alle i den familien er en del av min familie også, selv om det ikke er biologisk.

Hvorfor må alt snues til noe negativt? Og det er da jeg drar inn den med utakknemligheten

[Gjest Pettersen]

Er det det at han har seks barn med tre forrskjellige kvinner, som er årsaken til at du ikke vil gi gave til de?

Nei, hvor i all verden leste du det... Jeg poengterer at han har tre kull, hvorav to av dem er kull han har vanlig samvær med, og ett kull bor han med. Det at det ER to andre kull, gjør at det er enda vanskeligere å få noe særlig forhold til denne delen av hans familie. Barna har jeg som sagt ingen kunnskap om, vet bare at de er til... og da mener du jeg skal kjøpe julegaver til dem? Hallo... da sitter barna hos sine respektive mødre og åpner gaver fra tante Pettersen. Hæh??? En tante deres mor sikkert ikke har hørt om en gang. Janei, det er hun som er søstra til nydama til pappa. Saklig.... like pinlig for barna som for meg.

[onyx]

Er det det at han har seks barn med tre forrskjellige kvinner, som er årsaken til at du ikke vil gi gave til de?

Om din søster hadde fått seks barn, ville du da gitt alle de barna gave også, eller ville du droppet noen av de siden det er seks barn?

Du er ikke et monster, bare ekskluderende. Og du anser ikke de andre barna som en del av familien, for det er tydeligvis bare barnet til din søster som kan få lov til å være.

Jeg gir ikke gaver til halvsøkenene til min brors barn heller. Jeg har ingen kontakt med disse barna, kjenner de ikke og anser de ikke som familie. De er jo ikke i familie med meg heller, de er i familie med mine tantebarn gjennom sine mødre og ikke min bror. Hvis noen er sure for det så får de bare være det. Jeg har virkelig annet å bruke tid og penger på enn avkommene til min brors tilfeldige forbindelser.

[Gjest Pettersen]

Utakknemlighet kaller jeg det for, og kanskje du skulle snu tankegangen og tenke at de ville gi deg en liten ting også siden du hører til familien nå. Er det så vanskelig å tenke slik? Beklager, men det er slik jeg tenker, og ejg blir ens mule irritert på slike tanker, der man liksom skal gi en gave fordi man skal ha medlidenhet med den eprsonen. Jeg gir en gave, fordi jeg ønsker å gjøre det, og fordi alle i den familien er en del av min familie også, selv om det ikke er biologisk.

Hvorfor må alt snues til noe negativt? Og det er da jeg drar inn den med utakknemligheten

Helt åpenbart at du ikke catcher poenget til hun du svarer her. Hun mener at barna kan føle seg ille berørt om de skal sitte og åpne gaver fra stetanter, barn er ikke dumme og skjønner at de får gaver kun fordi stetanten er tvunget til det av sosiale normer og regler. Og hva om denne stetanteungen får gaver som er mindre verdt enn hav de ekte tanteungene får, tror du det hjelper? Nei, da er det faktisk bedre å ikke gi noen ting. Da forventer ikke stetantebarna noe heller. Og hvorfor skulle de egentlig det?

Det du Piper legger opp til er jo falskhet, og falskhet gjennomskuer jo barn, skjønner du vel.

[Gjest Gjest]

Jeg gir ikke gaver til halvsøkenene til min brors barn heller. Jeg har ingen kontakt med disse barna, kjenner de ikke og anser de ikke som familie. De er jo ikke i familie med meg heller, de er i familie med mine tantebarn gjennom sine mødre og ikke min bror. Hvis noen er sure for det så får de bare være det. Jeg har virkelig annet å bruke tid og penger på enn avkommene til min brors tilfeldige forbindelser.

Nettopp!

[Gjest Dainty]

Jeg gir ikke gaver til halvsøkenene til min brors barn heller. Jeg har ingen kontakt med disse barna, kjenner de ikke og anser de ikke som familie. De er jo ikke i familie med meg heller, de er i familie med mine tantebarn gjennom sine mødre og ikke min bror. Hvis noen er sure for det så får de bare være det. Jeg har virkelig annet å bruke tid og penger på enn avkommene til min brors tilfeldige forbindelser.

Flott holdning du har Typisk hjertevarm, inkluderende, empatisk nordmann.

Endret 19. oktober 2010 av Dainty

[Jade]

Jeg hadde sett det litt an på hvor mye familie de hadde utenom. Gave hadde jeg gitt uansett. Men hvis de hadde hatt 9 par tanter/onkler og 50 gaver, så hadde jeg nok gitt litt mindre gave enn hvis de ikke hadde så mange. Skilsmissebarn har jo ofte ekstra mange slektninger, og har ofte ikke manko på gaver på julekvelden. Men noen har ikke særlig stor familie, og da hadde jeg nok gitt like store gaver til stetantebarna.

[Piper]

Helt åpenbart at du ikke catcher poenget til hun du svarer her. Hun mener at barna kan føle seg ille berørt om de skal sitte og åpne gaver fra stetanter, barn er ikke dumme og skjønner at de får gaver kun fordi stetanten er tvunget til det av sosiale normer og regler. Og hva om denne stetanteungen får gaver som er mindre verdt enn hav de ekte tanteungene får, tror du det hjelper? Nei, da er det faktisk bedre å ikke gi noen ting. Da forventer ikke stetantebarna noe heller. Og hvorfor skulle de egentlig det?

Det du Piper legger opp til er jo falskhet, og falskhet gjennomskuer jo barn, skjønner du vel.

Deg om det, men jeg mener nå noe helt annet. Jeg gir ikke fordi det er forventet av meg, men jeg gir fordi jeg selv ønsker å gi gave. Og jeg gir faktisk like mye til alle sammen, enten om de er biologiske eller ikke.

Mine barn har alltid fått en liten ting av stetanten, og biologiske har alltid fått en større gave og alle er glad for det de får. Men lærer man barna opp til å ikke være takknemlig, så blir de det heller ikke. Men lærer man de opp til å sette pris på det de får, så blir de takknemlige også. Så her i huset har de satt pris på det de har fått, og de har aldri hatt en tanke på at de ikke burde fått gave fordi de ikke var i familie med de og at de bare var en pliktgave. Jeg tror pliktgave kommer fra foreldrene, som lærer barna opp til å tenke slik, for jeg tviler sterkt på at barn tenker slik uten at noen har sagt noe om det først.

[Piper]

Flott holdning du har Typisk hjertevarm, inkluderende, empatisk nordmann.

Beklageligvis er det en slik verden vi lever i, der vi lærer opp barna våre til å se på gavene de får som pliktgaver, i stedet for å tenke at det ligger varme tanker bak gaven.

Men kanskje alle burde stoppe å gi gaver til alle andre utenom sin egen kjernefamilie, for da vil man slippe slike ting i fremtiden. Jeg selv ville syns det var kjedelig, siden jeg setter pris på å finne noe jeg tror mine nieser og nevøer skal bli glad for, enten de er biologiske eller ikke. Men ejg har nå lært her inne at da legger man opp til falskhet. Jaja, skal ikke være lett å være inkluderende heller gitt

[onyx]

Flott holdning du har Typisk hjertevarm, inkluderende, empatisk nordmann.

Jeg gir heller penger til veldedighet og foreldreløse barn med faktiske behov, enn andres barn med egne familier de får gaver og det de trenger fra. Jeg har ikke noe forhold til mine tantebarns halvsøsken og stesøsken og annen familie på morssiden. Hvorfor skal jeg gi gaver da? De kjenner meg ikke, har ikke noe forhold til meg og jeg kan virkelig ikke skjønne at de forventer noe fra meg heller. Skal jeg begynne å forvente gaver fra disse menneskene, jeg da?

[Gjest Gjest]

Jeg gir heller penger til veldedighet og foreldreløse barn med faktiske behov, enn andres barn med egne familier de får gaver og det de trenger fra. Jeg har ikke noe forhold til mine tantebarns halvsøsken og stesøsken og annen familie på morssiden. Hvorfor skal jeg gi gaver da? De kjenner meg ikke, har ikke noe forhold til meg og jeg kan virkelig ikke skjønne at de forventer noe fra meg heller. Skal jeg begynne å forvente gaver fra disse menneskene, jeg da?

Dette synes jeg er helt greit. Verden er ikke så sort hvot som piper og enkelte andre her skal ha det til. I ditt tilfelle er det fullt forståelig at ikke stetantebarn får julegaver. Slik du beskriver forholdene så ville det rett og slett bli unaturlig.

[Gjest Bianca28]

De barna har jo sin egen farsfamilie som kjøper gaver til dem. Jeg syns ikke noe om at særkullsbarn sitter med store gaveberg, mens fellesbarna får mindre.

Enig med deg. Tviler på at det er synd på særkullsbarna. De får sikkert nok av gaver likevel.

[Gjest Bianca28]

Beklageligvis er det en slik verden vi lever i, der vi lærer opp barna våre til å se på gavene de får som pliktgaver, i stedet for å tenke at det ligger varme tanker bak gaven.

Men kanskje alle burde stoppe å gi gaver til alle andre utenom sin egen kjernefamilie, for da vil man slippe slike ting i fremtiden. Jeg selv ville syns det var kjedelig, siden jeg setter pris på å finne noe jeg tror mine nieser og nevøer skal bli glad for, enten de er biologiske eller ikke. Men ejg har nå lært her inne at da legger man opp til falskhet. Jaja, skal ikke være lett å være inkluderende heller gitt

Men hvorfor skal hun gi gaver til folk hun ikke kjenner? Hun har jo ikke noe forhold til disse ungene. Hadde hun hatt det, hadde det vært en annen sak. Om hun gir disse gavene blir det jo iallefall pliktgaver da.

[barnehagetanten]

Jeg ville gidd gave og hadde kommet på det selv.

Men summen ville vært mindre; det er tanken som teller.

Ville gidd hver sin sjokolade tennis racket, nisse og griseflaxlodd, kinobillett el.