Min svigerinnes særkullsbarn

[Piper]

Men hva om særkullsbarnet har det? Her har særkullsbarnet en far, besteforeldre og onkler. Og ungen får dyre gaver fra dem alle (både til jul, bursdager og ellers i året). Fellesbarnet får aldri gaver fra dem.

Og jeg mener at man da kan gi en liten ting, men det er igjen min mening

[Piper]

Enig med gjest over, heller gi ingenting, enn gi dårligere gaver. Jeg synes faktisk disse små, påtvungne, "i siste liten" og "jeg måtte jo kjøpe NOE" gaver er bare irriterende. Jeg er selv svigerinne og får sånne av tanta og mormor til typen, de kjenner jo meg ikke så godt, de vet ikke hva de skal gi meg, så det blir bare tull og fjas som jeg må uansett hive etterpå. Blir jo ikke noe bedre med barn, gir man dem et leketøy eller klær som de absolutt ikke trenger, er det jo da bedre å ikke gi noe som helst. Synes jeg ihvertfall.. Denne gavepress blir for dumt.

Er det vanskeligere å finne noe for en lavere sum, enn for en større sum? Er barna litt store kan 4 flaxlodd være en bra gave og de koster 100 kr, er det en dårlig gave? Til mindre barn kan en julestrømpe, sjokolade eller noe annet godt som de kanskje vet de liker. Og i min verden er det enkelt å finne ut hva de liker, siden jeg snakker med de eller med mor. Vanskeligere er det ikke. Men gidder man ikke legge ned såpass med tid en gang, da kan jeg forstå at man heller bør velge vekk gaven. For da er man ikke interessert i de barna i det hele tatt, og det er utrolig synd siden de er i familie.

[Gjest Gjest]

Er det vanskeligere å finne noe for en lavere sum, enn for en større sum? Er barna litt store kan 4 flaxlodd være en bra gave og de koster 100 kr, er det en dårlig gave? Til mindre barn kan en julestrømpe, sjokolade eller noe annet godt som de kanskje vet de liker. Og i min verden er det enkelt å finne ut hva de liker, siden jeg snakker med de eller med mor. Vanskeligere er det ikke. Men gidder man ikke legge ned såpass med tid en gang, da kan jeg forstå at man heller bør velge vekk gaven. For da er man ikke interessert i de barna i det hele tatt, og det er utrolig synd siden de er i familie.

Jeg syns du skal respektere at ikke alle er av typen som kjøper gaver i hytt og pine. Noen, deriblant jeg, kjøper julegaver til de aller nærmeste (barn, ektefelle, foreldre og tante/onkelbarn).

Jeg ser ingen poeng i å pøse på med "inkluderingsjulegaver" til særkullsbarna som har sine egne nære besteforeldre, tanter og onkler (har de derimot ingen egne besteforeldre, tanter og onkler kan derimot saken stille seg annerledes). Unger får som regel mer enn nok julegaver og husker ofte ikke hvem de har fått alle gavene fra og hva de har fått. Jeg syns faktisk enkelte av gavebergene det er ganske usmaklige.

[Piper]

Jeg syns du skal respektere at ikke alle er av typen som kjøper gaver i hytt og pine. Noen, deriblant jeg, kjøper julegaver til de aller nærmeste (barn, ektefelle, foreldre og tante/onkelbarn).

Jeg ser ingen poeng i å pøse på med "inkluderingsjulegaver" til særkullsbarna som har sine egne nære besteforeldre, tanter og onkler (har de derimot ingen egne besteforeldre, tanter og onkler kan derimot saken stille seg annerledes). Unger får som regel mer enn nok julegaver og husker ofte ikke hvem de har fått alle gavene fra og hva de har fått. Jeg syns faktisk enkelte av gavebergene det er ganske usmaklige.

Så du kan pøse ut gaver i hytt og pine, om særkullsbarna ikke har familie på andre siden? Jaja, for min del må du gjøre som du vil, men jeg er utrolig glad for at vår familie er mer inkluderende enn det mange her inne er. For tydeligvis er ikke søsknene til dine nieser og nevøer verdt noe som helst, og det er jo en fantastisk holdning å ha. Jaja, må si jeg hadde hatt store problemer med å forholde meg tilen tante som tenkte slik om mine søsken, men du bryr deg kanskje ikke noe om det heller så lenge du slipper å bry deg om noen du ikke er i familie med.

Jaja, en kald verden vi lever i, og kaldere vil den bli om ikke neste generasjon våkner opp og gjør noe med holdningene vi har i dag. Og det er min ærlige mening, for dette gavegreiene er bare en liten del av hvordan vi er, og når man kan være så kald på det området er man ikke noe varmere på andre områder. Og spesielt ikke mot mennesker man selv ikke er i familie med, og av og til familien også. Det meste handler om meg og mine, og alle andre bryr vi oss katten om. Og det er slik for ganske mange, så jeg håper barna våre lærer å bli mindre egoister. Kan jo håpe

[flickan]

Ærlig talt, Piper deg om det. Jeg på min side håper jeg klarer å oppdra barna mine til å bli noe mindre materialistisk og egosentriske enn det løpet du legger opp til. At man kan si dette ut fra om noen gir gaver eller ikke, bli litt søkt.

Nå er ikke jeg i en slik situajson selv, men etter min mening er det ikke noe fasitsvar. For noen blir det naturlig å gi til alle, for andre ikke. Vil anta at det kommer an på hvor god kontakt man har, barnas alder, gavetradisjoner, osv.

Endret 20. oktober 2010 av flickan

[Kosemose]

Hvis det var meg, så ville jeg undersøkt om barna skulle feire jul sammen med søskenbarnet. Hvis så, ville jeg nok kjøpt en liten ting til dem, hvis de skulle feire med den andre foreldren ville jeg nok droppet det. Hvis det var sånn at jeg aldri hadde møtt disse barna og overhodet ikke hadde noe forhold til de, ville det nok blitt en meget symbolsk ting, eller en felles gave til "alle som feirer jul sammmen" i form av et spill, godteri eller lignende. Hvis dette var barn jeg kjente godt og som jeg var mye sammen med, ville jeg sett på de som tantebarn og kjøpt på lik linje som til de biologiske tantebarna. Er enig i at det må føles litt sært å få masse gaver fra halvsøskens tanter og onkler hvis dette er mennesker man aldri har møtt.

[Gjest Airi Chikako]

Hvis det var meg, så ville jeg undersøkt om barna skulle feire jul sammen med søskenbarnet. Hvis så, ville jeg nok kjøpt en liten ting til dem, hvis de skulle feire med den andre foreldren ville jeg nok droppet det. Hvis det var sånn at jeg aldri hadde møtt disse barna og overhodet ikke hadde noe forhold til de, ville det nok blitt en meget symbolsk ting, eller en felles gave til "alle som feirer jul sammmen" i form av et spill, godteri eller lignende. Hvis dette var barn jeg kjente godt og som jeg var mye sammen med, ville jeg sett på de som tantebarn og kjøpt på lik linje som til de biologiske tantebarna. Er enig i at det må føles litt sært å få masse gaver fra halvsøskens tanter og onkler hvis dette er mennesker man aldri har møtt.

Synes det var en god idé Sånn var det hos oss da jeg var liten. Fikk gave av andre søskenbarns besteforeldre på samme premiss; feirer man sammen, får man en gave. Da følte vi oss velkommen Får fremdeles gave av min stefars foreldre og søsken, selv om det strengt talt ikke trengs lenger også, men jeg vil si det er viktigere når man er mindre.

[Gjest Gjest]

Så du kan pøse ut gaver i hytt og pine, om særkullsbarna ikke har familie på andre siden? Jaja, for min del må du gjøre som du vil, men jeg er utrolig glad for at vår familie er mer inkluderende enn det mange her inne er. For tydeligvis er ikke søsknene til dine nieser og nevøer verdt noe som helst, og det er jo en fantastisk holdning å ha. Jaja, må si jeg hadde hatt store problemer med å forholde meg tilen tante som tenkte slik om mine søsken, men du bryr deg kanskje ikke noe om det heller så lenge du slipper å bry deg om noen du ikke er i familie med.

Jaja, en kald verden vi lever i, og kaldere vil den bli om ikke neste generasjon våkner opp og gjør noe med holdningene vi har i dag. Og det er min ærlige mening, for dette gavegreiene er bare en liten del av hvordan vi er, og når man kan være så kald på det området er man ikke noe varmere på andre områder. Og spesielt ikke mot mennesker man selv ikke er i familie med, og av og til familien også. Det meste handler om meg og mine, og alle andre bryr vi oss katten om. Og det er slik for ganske mange, så jeg håper barna våre lærer å bli mindre egoister. Kan jo håpe

Du har en barnslig holdning og en liten evne til å forstå at folk er ulike.

Selv om disse er halvsøsken til mine "ekte" tantebarn kjenner jeg nesten ikke disse barna. Det ene barnet bor stort sett hos sin mor og jeg har bare truffet henne noen få ganger. Barnet bor på en annen kant av landet.

Det andre barnet var 6 år da det kom inn i familien vår. Jeg var 17 og jeg har aldri følt meg som en tante for dette barnet. Barnet hadde to ekte tanter (på morsiden) og to ekte onkler (på farsiden.Jeg har aldri hatt nær kontakt med henne, jeg bodde på en annen kant av landet fra jeg var 18 til jeg var voksen. Hun var ungdom da jeg flyttet hjem.

Jeg har aldri sett på dem som tantebarn og de har heller aldri sett på meg som en tante. Vi har aldri hatt noe nært forhold, vi er bekjente, ikke mer enn det.

[Piper]

Ærlig talt, Piper deg om det. Jeg på min side håper jeg klarer å oppdra barna mine til å bli noe mindre materialistisk og egosentriske enn det løpet du legger opp til. At man kan si dette ut fra om noen gir gaver eller ikke, bli litt søkt.

Nå er ikke jeg i en slik situajson selv, men etter min mening er det ikke noe fasitsvar. For noen blir det naturlig å gi til alle, for andre ikke. Vil anta at det kommer an på hvor god kontakt man har, barnas alder, gavetradisjoner, osv.

Blir mine barn materialistiske fordi de får en liten ting av noen som bryr seg om de, selv om de ikke er biologiske tanter og onkler?

Så gir man noen gave, lærer man de opp til å bli materialistiske og egosentriske? Gjelder det alle man gir gave til, eller bare særkullsbarna? For skal man tenke som deg, bør man ikke få gaver i det hele tatt da. Og er det virkelig fælt å lære barna at en liten ting er bedre enn ingenting? Må det være enten eller?

Og når noen snakker om at de ikke gidder å gi gaver i hytt og pine, når vi snakker om søsken til biologiske tantebarn, klarer jeg å dra en slik konklusjon. For når man klarer å ytre seg på den måten, er man såpass kald at da tenker jeg at man ikke bryr seg stort om andre enn seg og sine. Og det må jeg få lov til å si, basert på det som ble skrevet.

[Gjest Dhanu]

Så du kan pøse ut gaver i hytt og pine, om særkullsbarna ikke har familie på andre siden? Jaja, for min del må du gjøre som du vil, men jeg er utrolig glad for at vår familie er mer inkluderende enn det mange her inne er. For tydeligvis er ikke søsknene til dine nieser og nevøer verdt noe som helst, og det er jo en fantastisk holdning å ha. Jaja, må si jeg hadde hatt store problemer med å forholde meg tilen tante som tenkte slik om mine søsken, men du bryr deg kanskje ikke noe om det heller så lenge du slipper å bry deg om noen du ikke er i familie med.

Jaja, en kald verden vi lever i, og kaldere vil den bli om ikke neste generasjon våkner opp og gjør noe med holdningene vi har i dag. Og det er min ærlige mening, for dette gavegreiene er bare en liten del av hvordan vi er, og når man kan være så kald på det området er man ikke noe varmere på andre områder. Og spesielt ikke mot mennesker man selv ikke er i familie med, og av og til familien også. Det meste handler om meg og mine, og alle andre bryr vi oss katten om. Og det er slik for ganske mange, så jeg håper barna våre lærer å bli mindre egoister. Kan jo håpe

Snakk om overtolkning...

For min del som mor handler det litt om at jeg med din tankegang hadde risikert at mitt eldste barn satt med et gaveberg uten like på julaften, mens mitt yngste satt med langt mindre.

Når begge mine barn har sine egne farsfamilier som kjøper flotte gaver til dem, skjønner jeg ikke hvorfor jeg som mor skal "furte opp" et svært gaveberg til det ene av mine barn.

Hvis du da ikke mener at særkullsbarnets familie også er pålagt å kjøpe gaver til nye fellesbarn, slik at BEGGE barna fikk gaveberg? Ser vel ikke helt gevinsten i det heller, jeg.

Føler meg verken kald eller ekskluderende av den grunn!

[Piper]

Du har en barnslig holdning og en liten evne til å forstå at folk er ulike.

Selv om disse er halvsøsken til mine "ekte" tantebarn kjenner jeg nesten ikke disse barna. Det ene barnet bor stort sett hos sin mor og jeg har bare truffet henne noen få ganger. Barnet bor på en annen kant av landet.

Det andre barnet var 6 år da det kom inn i familien vår. Jeg var 17 og jeg har aldri følt meg som en tante for dette barnet. Barnet hadde to ekte tanter (på morsiden) og to ekte onkler (på farsiden.Jeg har aldri hatt nær kontakt med henne, jeg bodde på en annen kant av landet fra jeg var 18 til jeg var voksen. Hun var ungdom da jeg flyttet hjem.

Jeg har aldri sett på dem som tantebarn og de har heller aldri sett på meg som en tante. Vi har aldri hatt noe nært forhold, vi er bekjente, ikke mer enn det.

Du snakker om at jeg har en barnsli holdning, når du skriver at du ikke gidder å gi gaver i hytt og pine? jaja deg om det

[Gjest Gjest]

Ærlig talt, Piper deg om det. Jeg på min side håper jeg klarer å oppdra barna mine til å bli noe mindre materialistisk og egosentriske enn det løpet du legger opp til. At man kan si dette ut fra om noen gir gaver eller ikke, bli litt søkt.

Nå er ikke jeg i en slik situajson selv, men etter min mening er det ikke noe fasitsvar. For noen blir det naturlig å gi til alle, for andre ikke. Vil anta at det kommer an på hvor god kontakt man har, barnas alder, gavetradisjoner, osv.

flott at su står opp mot visvaset til piper, det begynte å bli nok her nå ja... Hun prøver å få det til å høres ut som en del av oss er dårlige mennesker bare fordi vi mener at det blir riktigst å droppe gaver til særkullsbarna. Jeg er både mer tolerant og inkluderende enn piper, og jeg dømmer ikke slik hun gjør.

Men takk for at du sier fra på vegne av oss alle, flickan.

[Gjest Gjest]

Du snakker om at jeg har en barnsli holdning, når du skriver at du ikke gidder å gi gaver i hytt og pine? jaja deg om det

Skjerp deg, Piper!

Det handler ikke om at jeg ikke gidder (hvor skriver jeg det?) men at jeg synes det er uten mening og fordi de aller fleste barn (i alle fall i min omgangskrets og familie) får mer enn nok av gaver til jul.

[flickan]

Blir mine barn materialistiske fordi de får en liten ting av noen som bryr seg om de, selv om de ikke er biologiske tanter og onkler?

Så gir man noen gave, lærer man de opp til å bli materialistiske og egosentriske? Gjelder det alle man gir gave til, eller bare særkullsbarna? For skal man tenke som deg, bør man ikke få gaver i det hele tatt da. Og er det virkelig fælt å lære barna at en liten ting er bedre enn ingenting? Må det være enten eller?

Og når noen snakker om at de ikke gidder å gi gaver i hytt og pine, når vi snakker om søsken til biologiske tantebarn, klarer jeg å dra en slik konklusjon. For når man klarer å ytre seg på den måten, er man såpass kald at da tenker jeg at man ikke bryr seg stort om andre enn seg og sine. Og det må jeg få lov til å si, basert på det som ble skrevet.

Vel måten du setter likhetstegn mellom gaver og "det å bry seg" lærer barna opp til å bli materialistiske. Gaver har absolutt ingenting med hvor mye bryr seg om andre å gjøre. Og det å si at man er kald om man ikke gir gaver sier mye om hvilke verdier du har. Et sted må man sette grensen når det gjelder gaver, og de grensene er ulike for oss alle. Jeg finner meg ikke i at du påberoper deg et slags moralsk fasitsvar og virkelig hamrer løs på de som måtte være uenig i din grense. Å si at disse menneskene bare bryr seg om "seg og sine" er bare helt utrolig respektløst, og helt umulig å vite ut i fra svarene som er gitt her.

Hvorfor er en liten ting bedre enn ingenting egentlig? Er det like fint med et kort? Jeg bare spør..

[Gjest Dhanu]

Vel, jeg er mor til ett særkullsbarn og ett fellesbarn, og Piper svarer meg ikke selv om jeg har stilt henne direkte spørsmål, så jeg antar at hun har bestemt seg for å stå på denne holdningen koste hva koste vil, og uten å ta innover seg at det kan finnes situasjoner hvor disse gavene er overflødige

[Kosemose]

Vel, jeg er mor til ett særkullsbarn og ett fellesbarn, og Piper svarer meg ikke selv om jeg har stilt henne direkte spørsmål, så jeg antar at hun har bestemt seg for å stå på denne holdningen koste hva koste vil, og uten å ta innover seg at det kan finnes situasjoner hvor disse gavene er overflødige

Jeg må forsvare Piper litt her. Hun skriver nok (som vi alle gjør) ut i fra sin situasjon, og hvis det er så at man har barn som ikke har noe med sin biologiske far eller hans familie å gjøre, men derimot er like mye sammen med stefars familie som de andre barna er, så skjønner jeg at det må være sårt å bli utelatt i julegavesammenheng. Hvis man på alle mulige måter fungerer som en søskenflokk så er det klart at det blir merkelig å ikke få gaver fra folk man omgås som familie selv om man ikke er i slekt. På samme måte som det må være merkelig å få gaver fra en eller annen person som er tante til barna til pappas nye kjæreste.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg er mor til ett særkullsbarn og ett fellesbarn, og Piper svarer meg ikke selv om jeg har stilt henne direkte spørsmål, så jeg antar at hun har bestemt seg for å stå på denne holdningen koste hva koste vil, og uten å ta innover seg at det kan finnes situasjoner hvor disse gavene er overflødige

Du skjønner det at i piper sin verden så er alt enten helt sort eller helt hvitt, at det skulle finnes nyanser som det du refererer til, blir for mye for henne å ta innover seg...

[flickan]

Jeg må forsvare Piper litt her. Hun skriver nok (som vi alle gjør) ut i fra sin situasjon, (..)

Er helt greit å skrive ut fra egen posisjon (det gjør vi jo alle), men ikke greit å fordømme til de grader de som måtte være i en annen posisjon, jeg håper ikke det er det du forvarer..

[LukaFrost]

Jeg synes faktisk dette med julegaver tar vel mye overhånd. Enhver får velge hvem man vil gi til.

[mac84]

Er enig med Piper, jeg. Hadde jeg, som åtteåring, ikke fått julegave fra min stefars (som ble sammen med mamma da jeg var tre år) familie mens mine to yngre søstre begge fikk, så hadde jeg blitt både såret og lei meg.

Så lenge såkalte særkullsbar er en "del av" den nye familien og har kontakt med "ny" familie på lik linje som felles barn, så bør også disse få julegaver av "ny" familie. Om dette resulterer i en skjev gavehaug, så mener jeg faktisk at foreldrene kan kompensere litt for dette ved å kjøpe et par gaver ekstra til de minste barna. Ofte er det jo også sånn at man får flere, men billigere ting når man er mindre, mens færre men dyrere ting når man blir litt eldre--så gavehaugen blir ikke nødvendigvis noe størr selv om særkullsbarnet får et par gaver mer enn småsøsknene.

Vil også legge til at jeg misliker ordet særkullsbarn og å referere til barn fått med forskjellige partnere som kull. For meg er jeg og mine søstre nettopp det--vi er søstre, ikke halvsøstre. Og, ordet stefar bruker jeg KUN til å forklare hvem (navn på min stefar) er--snakker jeg med folk som kjenner ham, så sier jeg navnet hans. Selv om han og mamma er midt oppe i en separasjon nå så er jeg fortsatt en av hans tre døtre (og det selv om jeg har et godt forhold til pappa også). Slik har det alltid vært, og slik vil det fortsette å være--frem til jeg ble konfirmert (stefaren min har 5 søsken med 3+ barn hver) fikk jeg ALLTID gave fra hans familie.