Min svigerinnes særkullsbarn

[AnonymBruker]

Enig med de fleste her inne bortsett fra Piper. Det som er riktig for en familie er ikke rikig for alle andre familier. Jeg synes godt man kan se ann hver enkelt situasjon, jeg er ikke typen som overdriver gaveinnkjøp. Barn får så mye julegaver nå for tiden at man med fordel kan begrense seg. Noen har nær kontakt med stefamilien andre kjenner hverandre knapt. Derfor er dette helt opp til hver enkelt!

[AnonymBruker]

Er det vanskeligere å finne noe for en lavere sum, enn for en større sum? Er barna litt store kan 4 flaxlodd være en bra gave og de koster 100 kr, er det en dårlig gave? Til mindre barn kan en julestrømpe, sjokolade eller noe annet godt som de kanskje vet de liker. Og i min verden er det enkelt å finne ut hva de liker, siden jeg snakker med de eller med mor. Vanskeligere er det ikke. Men gidder man ikke legge ned såpass med tid en gang, da kan jeg forstå at man heller bør velge vekk gaven. For da er man ikke interessert i de barna i det hele tatt, og det er utrolig synd siden de er i familie.

BTW flaxlodd er en elendig gave.

[mac84]

Glemte å si at størrelsen på familien til særkullsbarn ikke bør ha noe å si for om man gir gave eller ikke. Man bør gi til alle barna (i en slik "ny" familie) eller ingen. Skjønner at man kanskje velger å ikke gi til "barn" som er 16-17+, men spesielt i forhold til små barn mener jeg det er veldig viktig å ikke forskjellsbehandle søsken ved å gi til ett, men ikke et annet.

[AnonymBruker]

Jeg har selv vokst opp som særkullsbarn i to familier.

Min stefar har aldri gjort forskjell på oss barna og behandlet oss ganske likt. Fra hans familie fikk vi små og store gaver til jul og bursdag. (Ste-bestefar kunne gi ganske store, mens fra ste-onkel ble det mer som en hilsen.)

Min stemor gjorde konsekvent forskjell på barna. Gjerne med begrunnelser som "dette er noe ekstra de får når de er hjemme, dere får sikkert sånt når dere er hjemme," (sagt om et glass sjokolademelk som kun var til hennes barn). Fra hennes familie fikk vi aldri hverken gaver eller hilsener.

Det er klart at det er hyggelig å få en liten oppmerksomhet til jul eller bursdag! Barnet vet jo godt hvem som er i familie med hvem, er ikke sikkert at de forventer å bli behandlet likt. (Kommer selvfølgelig an på alder og hvor godt man kjenner hverandre.) Hvis barna blir lei seg eller skuffet over gaver så mener jeg at det er opp til foreldrene å tolke gaven i beste mening og lære barn takknemlighet!

PS. Som særkullsbarn kan man riktignok ende med å få både i pose og sekk på noen områder. Men samtidig er det lett å føle seg revet mellom to verdener, og en som ikke hører til noe sted.

[mac84]

En av grunnene til at mange barn ikke får kontakt med sin "stefamilie" har vel kanskje også litt med mentaliteten til noen av dere her inne å gjøre. Dere gir jo ganske så klar beskjed til deres søster/bror om at hans/hennes nye partner sitt barn ikke regnes som en del av familien. Hadde jeg vært henne/ham da, så hadde jeg blitt skuffet--utrolig skuffet. Jeg er glad min stefar sin familie ikke var som dere--da hadde jeg sannsynligvis aldri skjønt hvor utrolig flotte mennesker de er!

[AnonymBruker]

Ser at Piper får mye pepper her. Noe jeg ikke synes er berettiget.

Jeg har diskutert i tråden her på generelt grunnlag. Allikevel så er jeg klar over at det finnes en haug med ulike situasjoner. Barn som ikke feirer jul med den ene forelderen, barn som ikke har stor familie. Noen barn har faktisk ikke besteforeldre eller tanter og onkler. Barn som har stor familie. Barn og voksne som tilbringer tid sammen og kjenner hverandre. Mine og dine barn og fellesbarn. Ferske forhold og forhold som har vart lenge.

Hver enkelt situasjon og familie er forskjellig.

Det jeg holder fast ved er det å vise raushet.

[AnonymBruker]

Er enig med Piper, jeg. Hadde jeg, som åtteåring, ikke fått julegave fra min stefars (som ble sammen med mamma da jeg var tre år) familie mens mine to yngre søstre begge fikk, så hadde jeg blitt både såret og lei meg.

Så lenge såkalte særkullsbar er en "del av" den nye familien og har kontakt med "ny" familie på lik linje som felles barn, så bør også disse få julegaver av "ny" familie. Om dette resulterer i en skjev gavehaug, så mener jeg faktisk at foreldrene kan kompensere litt for dette ved å kjøpe et par gaver ekstra til de minste barna. Ofte er det jo også sånn at man får flere, men billigere ting når man er mindre, mens færre men dyrere ting når man blir litt eldre--så gavehaugen blir ikke nødvendigvis noe størr selv om særkullsbarnet får et par gaver mer enn småsøsknene.

Vil også legge til at jeg misliker ordet særkullsbarn og å referere til barn fått med forskjellige partnere som kull. For meg er jeg og mine søstre nettopp det--vi er søstre, ikke halvsøstre. Og, ordet stefar bruker jeg KUN til å forklare hvem (navn på min stefar) er--snakker jeg med folk som kjenner ham, så sier jeg navnet hans. Selv om han og mamma er midt oppe i en separasjon nå så er jeg fortsatt en av hans tre døtre (og det selv om jeg har et godt forhold til pappa også). Slik har det alltid vært, og slik vil det fortsette å være--frem til jeg ble konfirmert (stefaren min har 5 søsken med 3+ barn hver) fikk jeg ALLTID gave fra hans familie.

Jeg regner med at din biofar og hans familie kjøpte gaver til dine søsken? Eller er ikke det forventet av deg? Og tror du virkelig at du ikke ville blitt sur om dine søsken fikk ekstra gaver av sine foreldre for å kompansere? Selvfølgelig hadde du følt det like urettferdig.

[flickan]

Det jeg holder fast ved er det å vise raushet.

Raushet kan vises på flere måter enn ved gaver.

[Gjest BettyBoop28]

Det kan bli dyrt om man skal gi gaver til absolutt alle. Av og til må man tenke på økonomien og prioritere littegrann når det er snakk om hvem som skal få og ikke skal få gave. En grei regel at de som er over konf alder ikke lenger får gaver fra onkler og tanter og andre litt fjernere slektninger. Sånn var det iallefall i min familie. Og det funker greit, i og med at det var så mange unger i familien.

[Gjest Gjest]

er spent på hva piper synes om MIN situasjon: Min bror har nå i fire år vært gift med en fembarnsmor, de har ingen felles barn. Jeg har ingen kontakt med denne familien, til det bor de for langt unna. Mine to andre brødre har barn med sine koner, og disse tantebarna gir jeg jo naturlig nok gaver til. Mener piper jeg skal gi til min svigerinnes fem barn som jeg ikke kjenner, aldri har møtt og ikke er mine tantebarn? Eller er det greit at jeg lar være siden de ikke har felles barn? Isåfall merkelig logikk fra piper.

[Jade]

Hva som er galt i å gi sjokoladerackert til stetantebarn? Vi fikk det av en grandtante og grandonkel når vi var små. Vi tenkte aldri over at det betydde at de ikke brydde seg om oss. De ga sikkert kjempeflotte gaver til sine barnebarn!! :O Vi ble glade for alle gavene vi fikk, og var ikke så materialistiske at vi satt med lister og takserte alle gavene og rangerte giverne etter hvor glad de var i oss (les: hvor dyre gaver de gav).

Angående å gi gaver til stetantebarn som man aldri har møtt. Det hadde jeg ikke gjort, med mindre det var tilfeldig at vi aldri hadde møttes. De har sin egen familie, og de ville sikkert lurt på hvem hun derre "Jade" var for en som ga et Nintendo DS spill til dem (for det var jo det jeg ga mitt eget tantebarn, og jeg kan jo ikke forskjellsbehandle!)

[Piper]

Jeg regner med at din biofar og hans familie kjøpte gaver til dine søsken? Eller er ikke det forventet av deg? Og tror du virkelig at du ikke ville blitt sur om dine søsken fikk ekstra gaver av sine foreldre for å kompansere? Selvfølgelig hadde du følt det like urettferdig.

Hva hun forventer av biofar og hva biofar faktisk gjør, er vel to vidt forskjellige ting. Eller mener du at hun har rett til å styre over pengene til faren sin, bare fordi hun mener at alle skal få gave?

Og er barna virkelig vant til å sette seg ned og regne på hva de får og ikke får av verdier? Har aldri opplevd dether i huset, for her er de glad for de gavene de får. Og tro det eller ei, men verdiene kan være ulike, fordi ønskene er ulike.

[Piper]

BTW flaxlodd er en elendig gave.

Og du bare måtte kommentere det fordi?

Skal vi alle bli enig i hva som er gode og dårlige gaver også, der man ikke kan gi noe som andre mener er en dårlig gave? Og min sønn husker fortsatt det loddet han fikk for noen år siden, siden verdien på det var 10 000 kr

[AnonymBruker]

Hva hun forventer av biofar og hva biofar faktisk gjør, er vel to vidt forskjellige ting. Eller mener du at hun har rett til å styre over pengene til faren sin, bare fordi hun mener at alle skal få gave?

Og er barna virkelig vant til å sette seg ned og regne på hva de får og ikke får av verdier? Har aldri opplevd dether i huset, for her er de glad for de gavene de får. Og tro det eller ei, men verdiene kan være ulike, fordi ønskene er ulike.

Er ikke du opptatt av at likt skal være likt? Hun mener jo at søskenes familie burde gi henne gave, ergo vil hun jo tydligvis bestemme over disse familienes pengebruk. Da er det vel naturlig å anta at hun også anser det som rettferdig at biofar og hans familie gir til hennes søsken?

[mac84]

Jeg regner med at din biofar og hans familie kjøpte gaver til dine søsken? Eller er ikke det forventet av deg? Og tror du virkelig at du ikke ville blitt sur om dine søsken fikk ekstra gaver av sine foreldre for å kompansere? Selvfølgelig hadde du følt det like urettferdig.

Nei, selvfølgelig kjøpte ikke pappa gaver til mine søstre. Pappa er kun en del av MITT liv nå--og det at han skulle kjøpt gaver til mine søstre (som kom inn i bildet ETTER at det ble slutt mellom han og mamma) er faktisk IKKE sammenlignbart med at stetanter/steonkler kjøper gaver til egne nieser/nevøer, men ikke til stenieser/stenevøer.

Og til info: Jeg følte det IKKE urettferdig da mamma og min stefar kompenserte for de få ekstra pakkene jeg fikk fra begge familier ved å gi litt ekstra til mine søstre--ja, for de gjorde faktisk det OG forklarte også hvorfor. Dette har jeg aldri hatt noe problem med. Ville derimot hatt et problem med å ikke føle meg velkommen i min stefars familie.

[AnonymBruker]

Og du bare måtte kommentere det fordi?

Skal vi alle bli enig i hva som er gode og dårlige gaver også, der man ikke kan gi noe som andre mener er en dårlig gave? Og min sønn husker fortsatt det loddet han fikk for noen år siden, siden verdien på det var 10 000 kr

Fordi jeg er i mot pengespill når det gjelder barn. Ok et flakslodd av og til er ok, men å oppfordre barn til å begynne med pengespill synes jeg er uetisk, noen få vinner, mens de aller fleste taper. Det er sånn lodd og andre pengespill fungerer. En gave det ligger mindre omtanke bak skal du lete lenge etter!

[Gjest BettyBoop28]

Jeg syns man kan løse hele gaveproblematikken med å kjøpe en felles gave som er til glede for hele familien. Brettspill for eksempel. Da får alle gave og ingen er utelukket

[mac84]

Er ikke du opptatt av at likt skal være likt? Hun mener jo at søskenes familie burde gi henne gave, ergo vil hun jo tydligvis bestemme over disse familienes pengebruk. Da er det vel naturlig å anta at hun også anser det som rettferdig at biofar og hans familie gir til hennes søsken?

Jeg har aldri "krevd" å få gaver av min stefars familie. Allikevel fikk jeg, frem til jeg ble konfirmert, gaver både til jul og bursdag, men det er faktisk ikke selve gaven som er poenget her. Det er signalene man gir ved å la være å gi noe--hadde min stefars familie konsekvent forskjellsbehandlet meg og mine søstre ved å behandle de som sine og meg bare som barnet til kona til broren, så ville jeg sannsynligvis aldri følt meg som en del av familien. Så, jeg er GLAD for at de har oppført seg som voksne mennesker, latt være å forskjellsbehandle, ønsket meg velkommen og alt det der...

[Gjest Dhanu]

Nei, selvfølgelig kjøpte ikke pappa gaver til mine søstre. Pappa er kun en del av MITT liv nå--og det at han skulle kjøpt gaver til mine søstre (som kom inn i bildet ETTER at det ble slutt mellom han og mamma) er faktisk IKKE sammenlignbart med at stetanter/steonkler kjøper gaver til egne nieser/nevøer, men ikke til stenieser/stenevøer.

Hvorfor er ikke det sammenlignbart?

Særkullsbarn er da vel like mye en del av familien som fellesbarn. Vår familie består av to voksne og to barn som er søsken og intet mindre enn det. Begge barna får gaver fra sine farsfamilier, begge får likt fra meg og min mann, gavebergene er omtrent like store. Hva er problemet?

Min datter behøver ikke å bli kjøpt av min manns familie. Hun har sin helt egen farsfamilie som tar den rollen. FAMILIEN er min mann, de to barna og meg. Og der er hun et fullverdig medlem.

Endret 20. oktober 2010 av Dhanu

[Piper]

Er ikke du opptatt av at likt skal være likt? Hun mener jo at søskenes familie burde gi henne gave, ergo vil hun jo tydligvis bestemme over disse familienes pengebruk. Da er det vel naturlig å anta at hun også anser det som rettferdig at biofar og hans familie gir til hennes søsken?

Jeg er opptatt av at ingen i familien ( og da anser jeg særkullsbarn som en del av familien) skal holdes utenfor, og har aldri sagt at alle skal ha likt.

Og hun skrev ikke at de måtte gi henne gave, men hun skrev at de ga henne gave. En vesentlig forskjell eller?