kunne du..

[AnonymBruker]

Jeg vil si at det kommer ikke an på hvor høy utdanning en mann har. Han jeg er sammen med har ingen utdanning og han har en lederjobb i et stort firma. Han Kan ganske mye om utrolig masse forskjellig. Jeg kan spørre han om det meste og han har alltid et svar. Jeg har en følse at enkelte er litt nerdete som har en spesiell utdanning, men det er min mening. Det er også mangen andre kvaliteter som er viktig for meg, men jeg kunne nok ikke vært sammen med en mann som var "dum"

[AnonymBruker]

Jeg har ikke uttalt at en viss felles plattform er uten betydning, så hvorfor tillegge meg den oppfatningen?

Du sa "En perfekt partner eksisterer ikke annet enn på film."

Det er ingen som har sagt at partneren må være perfekt.

[Gjest mann]

Kunne du vært sammen med noen som var litt mindre intelligent/oppegående enn deg selv?Mer umoden og barnslig? Irriterer meg grønn over typen som har litt tungt for å forstå ting,misforstår en del,mindre kunnskapsrik osv..skal sies at han har ad/hd og at det nok er årsaken til det..er glad i han,men dette er et stort irritasjonsmoment. Noen som har vært i en lignende situasjon?

Tja, det kommer helt an på. Liker meg i utgangspunktet best sammen med jenter som kan like en god diskusjon om litt større temaer enn "bare" oss som par, enten det gjelder samfunnsmessige eller noe som i mindre eller større grad angår oss alle. Ikke det at jeg må ha tunge faglige diskusjoner dagen lang, men et visst engasjement og interesse for å diskutere litt og lære syntes jeg er viktig. For eksempel kunne jeg sikkert ha irritert meg litt over å være sammen med ei jente som ikke engang gadd å bruke stemmeretten sin fordi man ikke gidder å ta noe som helst politisk standpunkt. "Jeg gidder ikke stemme, for det hjelper ikke noe uansett" holdning er for min del litt ansvarsfraskrivelse.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at dere er redde for at dere blir "mamma" for typen deres fordi han oppfører seg som han gjør.

Men jeg som jente har adhd på den måten gutta har det. Jeg er flink til å si ifra før jeg inngår forhold eller vennskap, men selv om jeg kan irritere, så er det jo ikke med vilje. likevel så er det det mye godt i oss som du svært sjeldent finner hos "normale".

Men blir jo litt lei meg hvis folk frykter for at de ender opp med en villstyring til kjæreste resten av livet. Det er jo heller ikke sant da ADHDen avtar litt med alderen, og man blir roligere.

Jeg klarer meg selv med den sterkeste graden av ADHD. Jeg er i tillegg universitetstudent. Så er ikke dum, trenger bare tilrettelagt undervisning som feks en skriftlig levering istedenfor en muntlig, en ekstra forklaring på et matestykke feks, eller en time ekstra på eksamen.

Når det kommer til forhold og gutter har jeg flere gutter som legger merke til meg fordi jeg er oppmerksomhet-syk(eller oppfører meg "vanlig") enn dere som ikke har adhd kanskje. Føles sånn .

Minuset er vel at de har større lyst på et ligg enn langvarig forhold, men jeg har ikke fått sjansen helt enda fordi jeg ikke har møtt noen i nærheten her jeg bor

Det er egentlig tålmodighet.