Han vil ikke flytte sammen med meg...

[AnonymBruker]

Så ikke at kjæresten også bor hjemme. Det forandrer saken.

Jeg kunne ikke bodd med noen av dere

Hva er greia med å bo hjemme langt ut i 20årene? Skikkelig turn-off! Spare penger-argumentet blir for dårlig, alle er jo i samme båt. Klipp navlestrengen!

Gjest #19: Blir annerledes når man flytter ut sammen for første gang når man er 18, i hvertfall for meg

[Gjest Blubberella]

Her i byen er det et enormt press på leiligheter og man får ikke noe til under 8000. Søsteren min flyttet nettopp ut, så hun har vært gjennom det nylig. Hun ville ha billigst mulig, men det er ingenting å oppdrive for under 8000. Vet ikke hvordan det er andre steder, men her i byen er det sykt! Studenthybel er billigere, men det er ikke nok til alle. Veldig få får pga for mange søkere.

Knøttsmå leiligheter med lav standar leies ut for tusenvis bare fordi markedet er så stort:(

Er det ingen hybler utenom studenthyblene da? Altså hybler på privatmarkedet? Og i såfall tror jeg aldri i verden at de koster 8000,- Selv i Oslo får du hybler godt under den prisen. Ved et enkelt søk fant jeg hybler sentralt i Oslo (ettroms med sovealkove) til litt over 6000,- I kollektiv tror jeg det blir enda billigere. Husk også at det finnes en del hybler og leiligheter som ikke annonseres, og ofte kan disse være billigere enn andre. Det er vel verdt å forhøre seg blant bekjente.

Jeg er enig med folk her at du burde flytte alene først for å bli selvstendig og bevise både for deg selv og andre at du klarer deg alene.

[AnonymBruker]

Burde vel kanskje hatt en periode alene ja.

Men min. 8000 kr i leie hver måned??? Jobber allerede nesten hver dag etter skolen + i helger. Selv da er jeg ikke oppe i den summen i mnd-lønn. Pluss man skal ha noe å leve av.

Få deg en studenthybel da.. Er vel det de fleste studente bor i, eller i kollektiv.. Hører vel til mindretallet som har råd til en svær leilighet for seg selv Poenget med å komme deg ut fra foreldrene dine bør ikke å ha "eget kjøkken". Det bør være å lære deg å betale dine egne regninger, vaske dine egne klær, lage din egen middag osv osv. Rett og slett å lære deg å ta vare på deg selv på godt og vondt. Jeg har bodd for meg selv siden jeg var 15. Er nå 25. Har aldri hatt samboer. Men jeg er utrolig glad for det, fordi jeg vet at jeg klarer det jeg må selv. Venninna min som er like gammel som meg, fløtta rett fra foreldrene til samboer.. Så bodde hun 2 måneder for seg selv etter det ble slutt med henne og samboer før hun flytta inn med en ny. Da det ble slutt med den siste samboeren, var det bare fælt å se på henne. Hun ante rett å slett ikke hvordan hun skulle bo alene. Hun klarte ikke ensomheten, hun klarte ikke å beregne økonomien, det tok rett og slett over 1 år før hun "lærte" seg å bo alene. Man får utrolig med livserfaring av å bo for seg selv.

[Independent_]

Jeg syns IKKE at du overreagerer. Hadde kjæresten min sagt noe sånt om meg hadde jeg blitt utrolig såret og lei meg. Jeg hadde nok kanskje avbrutt forholdet i tillegg. Når jeg og kjæresten ikke bodde sammen fortalte han meg det annenhver dag hvor utrolig han gledde seg til vi flyttet sammen. Det var for meg veldig søtt, og praktisk. Da visste jeg at han satset på forholdet vårt. Og hos dere er det jo litt motsatt, det høres jo ut som at kjæresten din ikke ser en framtid med deg. Det kan være at han bare ikke vil bo sammen med noen, at han trives best alene. Han bor hjemme (?) og da ser han sikkert veldig fram til å bo alene en stund uten foreldrene og mas og styr og drive litt ungkar. En ungkarstilværelse er ikke mulig dersom man er sammen med noen.

Dette er selvfølgelig opp til deg, om du syns det er verdt å fortsette med forholdet eller ikke. Men jeg hadde nok holdt en knapp på å bryte.

[Gjest Carleigh-Ann]

Hvorfor må dere bo sammen da? Skjønner ikke det her samboer-styret til folk jeg. Men folk er vel forskjellig..

[AnonymBruker]

Dere fokuserer på at TS ikke har bodd alene, og forstår altså hvorfor kjæresten ikke ønsker å bo sammen med henne. Men han har vel ikke bodd for seg selv han heller?! Han bor hjemme. De står jo helt likt.

Han har bodd alene utenbys noen år før han flyttet hit. Så han er mer selvstendig enn meg, det skal jeg ikke legge skjul på. Likevel har han dårlige sider også, som feks økonomi (som jeg anser som et viktig punkt), mens han dømmer mine svake sider knallhardt.

Til de som sier kollektiv: Mulig jeg er kresen, men jeg vil ikke bo i kollektiv med mange fremmede folk når jeg har det godt hjemme. Den dagen jeg flytter ut lærer jeg meg jo det nødvendige. Jeg trenger ikke lide meg gjennom et år i kollektiv for å lære å bruke vaskemaskin for å sette det på spissen.

[AnonymBruker]

Så ikke at kjæresten også bor hjemme. Det forandrer saken.

Jeg kunne ikke bodd med noen av dere

Hva er greia med å bo hjemme langt ut i 20årene? Skikkelig turn-off! Spare penger-argumentet blir for dårlig, alle er jo i samme båt. Klipp navlestrengen!

Gjest #19: Blir annerledes når man flytter ut sammen for første gang når man er 18, i hvertfall for meg

Vi er ikke langt oppi 20-årene. Jeg fyllte nettopp 22 og er som sagt student. Hadde jeg vært i jobb hadde jeg nok flyttet.

[AnonymBruker]

Jeg vil heller ikke bo sammen med noen som ikke har bodd alene først. Jeg er selv ganske lik TS med tanke på at jeg er et rotehue av dimensjoner og latskapen lenge leve, i allefall hjemme hos mamma... Er veldig glad for min egen del at jeg fikk bo for meg selv før det ble snakk om samboer, for jeg har lært å takle mine mangler og legge opp et system som passer MEG, ikke mamman min.

En annen ting er at forhold har ingen garanti. Hvis du plutselig står alene som 35-åring etter å først ha bodd hos foreldre, og så sammen med kjæreste/mann uten å noen gang klare deg selv, da hadde jeg blidd helt panisk redd. Jeg husker alle de tingene jeg var redd for da jeg først flyttet hjemmefra. Alt fra hvordan det var med strømavlesning til skifting av lysrør og vasking av steikovn. Småting, egentlig, men det var så mye. Det å vite at jeg var alene om absolutt alt ansvaret. Og i tillegg så kommer den delen med å tørre å være alene i huset, og å lære seg å trives alene. De fleste av oss har vel sett menn og kvinner som hopper inn og ut av forhold fordi de ikke takler å være alene, og tar til takke med den første og beste. Så varer kanskje det 4-5 mnd, så er det på'n igjen. Nei, alene trening når man blir voksen tror jeg er lurt for de fleste.

[AnonymBruker]

Er det ingen hybler utenom studenthyblene da? Altså hybler på privatmarkedet? Og i såfall tror jeg aldri i verden at de koster 8000,- Selv i Oslo får du hybler godt under den prisen. Ved et enkelt søk fant jeg hybler sentralt i Oslo (ettroms med sovealkove) til litt over 6000,- I kollektiv tror jeg det blir enda billigere. Husk også at det finnes en del hybler og leiligheter som ikke annonseres, og ofte kan disse være billigere enn andre. Det er vel verdt å forhøre seg blant bekjente.

Jeg er enig med folk her at du burde flytte alene først for å bli selvstendig og bevise både for deg selv og andre at du klarer deg alene.

Det vet jeg ikke, vet bare at "alle andre" som skal få tak i boplass her i byen sliter veldig. Har ikke sjekket så mye selv, men søsteren min var nylig på jakt og alt hun så på kostet flesk. Hun ville ikke ha noe luksus, bare enklest og billigst mulig. Alt lå rundt 8000.

Håpte på å få leie av en slekting, da ville det kostet kun 60000, men han ville ikke si opp leieboeren sin.

[AnonymBruker]

Jeg syns IKKE at du overreagerer. Hadde kjæresten min sagt noe sånt om meg hadde jeg blitt utrolig såret og lei meg. Jeg hadde nok kanskje avbrutt forholdet i tillegg. Når jeg og kjæresten ikke bodde sammen fortalte han meg det annenhver dag hvor utrolig han gledde seg til vi flyttet sammen. Det var for meg veldig søtt, og praktisk. Da visste jeg at han satset på forholdet vårt. Og hos dere er det jo litt motsatt, det høres jo ut som at kjæresten din ikke ser en framtid med deg. Det kan være at han bare ikke vil bo sammen med noen, at han trives best alene. Han bor hjemme (?) og da ser han sikkert veldig fram til å bo alene en stund uten foreldrene og mas og styr og drive litt ungkar. En ungkarstilværelse er ikke mulig dersom man er sammen med noen.

Dette er selvfølgelig opp til deg, om du syns det er verdt å fortsette med forholdet eller ikke. Men jeg hadde nok holdt en knapp på å bryte.

Takk for støttende innlegg:)

Er litt kjipt at han ser på meg på den måten ja. De fleste venninnene mine har flyttet ut, men alle var sammen med noen da de flyttet. Føler det er kjipt å måtte flytte ut alene fordi typen ikke vil bo med meg. Virker liksom litt rart!

[AnonymBruker]

Hvorfor må dere bo sammen da? Skjønner ikke det her samboer-styret til folk jeg. Men folk er vel forskjellig..

Vil ikke bo sammen enda, har jo bare vært sammen med han et halvt år, så syns det er for tidlig. Men på sikt kunne jeg tenkt meg det. Mye av praktiske årsaker. Blir veldig dyrt å kjøpe leilighet/hus alene!

[Independent_]

Takk for støttende innlegg:)

Er litt kjipt at han ser på meg på den måten ja. De fleste venninnene mine har flyttet ut, men alle var sammen med noen da de flyttet. Føler det er kjipt å måtte flytte ut alene fordi typen ikke vil bo med meg. Virker liksom litt rart!

.

Du skal ikke føle at det er rart å flytte ut alene. Det er helt normalt, og faktisk så tror jeg det er mye bedre for deg enn å flytte direkte inn med kjæresten din hvis han ser på deg på den måten som han gjør. Med et sånt syn har det garantert blitt en del kranglig og uenigheter. Alene kan du lære deg alle de tingene du ikke kan. Du hadde sikkert blitt en sterkere person også på den måten. Selvstendig

[Gjest strykebrett]

Kankje han føler det er litt press hvis du snakker om å kjøpe hus/leilighet? Jeg vet i alle fall at jeg hadde fått ganske panikk dersom noen jeg hadde vært sammen med i et halvt år hadde begynt å snakke om eiendomsinvesteringer. Syns liksom det å flytte sammen er et ganske stort steg, og det å kjøpe noe sammen er jo enda større.

Kan jo hende det ikke bare dreier seg om deg som person, kan jo hende han har litt bindingsangst også.

[AnonymBruker]

Vi er ikke langt oppi 20-årene. Jeg fyllte nettopp 22 og er som sagt student. Hadde jeg vært i jobb hadde jeg nok flyttet.

Takk for støttende innlegg:)

Er litt kjipt at han ser på meg på den måten ja. De fleste venninnene mine har flyttet ut, men alle var sammen med noen da de flyttet. Føler det er kjipt å måtte flytte ut alene fordi typen ikke vil bo med meg. Virker liksom litt rart!

Ah, nå virker du med ett mer moden

[Piper]

Ah, nå virker du med ett mer moden

Og du er liksom mer moden enn henne?

Til ts:

Høres ikke ut som en eprson jeg ville brukt for mye tid med, for han setter tydeligvis ikke pris på deg som person. Når du flytter hjemmefra er helt og holdent opp til deg, og enkelte her inne tror man liksom blir mer moden av å flytte hjemmefra tidlig, men så klarer de fint å motbevise det i innleggene de skriver her inne

Jeg syns det er fornuftig å bo hjemme og spare penger, så lenge man har muligheten til det. Hvorofor skaffe seg mer gjeld enn nødvendig egentlig, høres ikke akkurat ut som det mest fornuftigste å gjøre.

[AnonymBruker]

Og du er liksom mer moden enn henne?

Til ts:

Høres ikke ut som en eprson jeg ville brukt for mye tid med, for han setter tydeligvis ikke pris på deg som person. Når du flytter hjemmefra er helt og holdent opp til deg, og enkelte her inne tror man liksom blir mer moden av å flytte hjemmefra tidlig, men så klarer de fint å motbevise det i innleggene de skriver her inne

Jeg syns det er fornuftig å bo hjemme og spare penger, så lenge man har muligheten til det. Hvorofor skaffe seg mer gjeld enn nødvendig egentlig, høres ikke akkurat ut som det mest fornuftigste å gjøre.

Tusen takk:)

[AnonymBruker]

Kankje han føler det er litt press hvis du snakker om å kjøpe hus/leilighet? Jeg vet i alle fall at jeg hadde fått ganske panikk dersom noen jeg hadde vært sammen med i et halvt år hadde begynt å snakke om eiendomsinvesteringer. Syns liksom det å flytte sammen er et ganske stort steg, og det å kjøpe noe sammen er jo enda større.

Kan jo hende det ikke bare dreier seg om deg som person, kan jo hende han har litt bindingsangst også.

Jeg hadde ikke sagt et ord om flytte sammen, kjøpe hus eller noe da han sa dette til meg:) Han sa det helt uoppfordret i en annen diskusjon. Det at jeg har tenkt å kjøpe fremfor å leie har jeg ikke nevnt til han.

Jeg hadde fått nokså panikk selv om han hadde spurt nå. Men når han antyder at han ikke ville flytte sammen med meg pga sånn og sånn, men at jeg må endre meg, så blir jeg mer bekymret.

[AnonymBruker]

Ah, nå virker du med ett mer moden

Det er jo litt merkelig at de mest fornuftige, modne og de som gjør det best på studiene av vennene mine fremdeles bor hjemme da. Selv om de er steingamle 20-åringer

Hvor tid man flytter ut og modenhet henger ikke alltid sammen. Jeg kjenner folk som flyttet ut og fikk barn som tenåringer. Mange har ikke kontroll på livet den dag i dag, i forhold til de som tok det litt rolig.

Det handler om å tenke økonomi på sikt, hvor godt man trives hjemme, hvor hjemmet er ift hvor man studerer osv en haug med andre ting.

[Shinana]

Gjennom innlegget ditt, TS, så sitter jeg igjen med et godt inntrykk av deg. Du betrakter deg selv utenifra, og er klar over hvilke sider ved deg selv du må forbedre når du flytter hjemmefra. Passelig selvkritisk, men samtidig bevisst på dine sterke sider. Kjæresten din derimot; jeg ville styrt unna, for å si det enkelt.

Han høres ikke bra ut.

[AnonymBruker]

Hvorvidt du er i et forhold du bør satse på eller ikke vet jeg alt for lite til å kunne ha noen mening om, men jeg synes du først og fremst bør ta sikte på at du skal flytte ut av foreldrene dine og til egen leilighet som du enten leier eller eier hvis økonomien din tilsier det. Ja, det er dyrt å bo alene men den selvstendighetsfølelsen du får av å vite at du klarer å stå på egne bein uten hverken foreldre eller samboer veier opp for det ganger tusen. Jeg skulle virkelig ønske noen hadde gitt meg det rådet før jeg flyttet fra foreldrene mine og til ekssamboeren min første gang. Han var en del eldre enn meg og på toppen av alt ganske dominerende når det gjaldt en del områder i livet så jeg følte det som om jeg flyttet fra en forelder til en annen. På den tiden var jeg nok som deg, litt for bortskjemt med en mor som ryddet og ordnet det meste og samboeren min som da hadde bodd alene i ganske mange år var til tider frustrert til tusen over ting som ikke ble gjort fordi jeg ikke var vant til å gjøre dem, ikke kunne eller rett og slett ikke så alt som måtte gjøres fordi jeg ikke var trent opp til å se dem. Vi hadde vært sammen i et par år før vi flyttet sammen (avstandsforhold) og 6 mnd etter at vi flyttet sammen orket jeg ikke mer og flyttet ut igjen. Etter det har jeg bodd i flere leiligheter i flere byer og vet at jeg klarer meg fint uten en mann eller mor og støtte meg på. Og de tingene du ikke kan nå vil med tiden kommer når du bor alene og må. Og det igjen gjør det så mye lettere den gangen du faktisk bestemmer deg for å bli samboer, tro meg