Han vil ikke flytte sammen med meg...

[AnonymBruker]

Kjæresten min sa nettopp at han ikke kunne tenkt seg å bo sammen med meg. Det kom tilfeldigvis opp i løpet av en samtale, det var ikke jeg som spurte.

Vi har bare vært sammen et halvt år og jeg har ingen planer om å flytte ut med han enda, men det var litt vondt å høre likevel. At han ikke ville bo med meg før jeg evnt. endret meg. Det gjør at jeg føler at forholdet er litt dødfødt. Litt av "poenget" med å ha kjæreste er jo å ha en å bo sammen med på sikt. Ikke bare en å møte i helgene til man blir gammel og grå. Begge to er i 20-årene og bor hjemme. Jeg studerer, men han er litt eldre enn meg og jobber, så han tenker å kjøpe noe eget snart. Men altså ikke med meg.

Begrunnelsen hans er at jeg er så uvitende og umoden. Jeg innrømmer at jeg er bortskjemt og vant til at mamma fikser alt det huslige. Jeg er ikke en mester på kjøkkenet eller er vant til å vaske hus, men alt kan jo læres! Man blir jo ikke voksen før man utsettes for situasjoner som "tvinger" en til å bli det. Føler han undervurderer meg kraftig når han tror jeg er en liten hjelpesløs barbiedukke som ikke klarer meg selv. Jeg klarer meg selv, men har vel aldri fått vist det for han. Når jeg er med han styrer han showet og jeg blir stående ved siden av og se på når han lager mat "fordi han vet best".

Jeg er ikke huslig av meg, jeg har ikke billappen og jeg er tilsynelatende ikke selvstendig. Men jeg er svært ansvarsfull når jeg må (i jobben min, på studiet osv, men det ser jo aldri han) og mener selv jeg mentalt sett er selvstendig og klok. Økonomien min har jeg stålkontroll på, selv om jeg klarer å svi pølsen på stekepannen i blant... Alle har sterke og svake sider.

Blir bare litt irritert når han undervurderer meg på den måten:( Jeg skal skjerpe meg og ikke "spille dum og hjelpesløs" når jeg er med han (har ikke gjort det bevisst, men det kan nok oppfattes slik fra hans ståsted), så han kan se at jeg faktisk duger til noe.

Overreagerer jeg? Er det noe vits i et slikt forhold? Man vil jo være sammen med en som vil bo sammen med en på sikt...

[Berentsens]

Avbryt forholdet.

[Gjesten]

Umiddelbart tenkte jeg at du får vel ta lappen, flytte hjemmefra og lære deg litt om livet, men inntrykket jeg får av hele innlegget ditt totalt sett sier meg at denne mannen kanskje kan bli slitsom å leve med. Han minner litt om en tidligere kjæreste av meg - som jeg absolutt var veldig glad i - men han var typen som så alt han selv gjorde som riktig, og alt jeg eventuelt sa imot eller gjorde anderledes var galt. Ingen diskusjon. Du skal holde øynene åpne for tendenser til dominerende og nedverdigene atferd fra hans side, for det kan knekke deg fullstendig på lang sikt. Har jeg imidlertid fått galt inntrykk av denne mannen, går jeg tilbake til min umiddelbare reaksjon: Flytt ut - bli voksen. Er du i 20-årene er det vel strengt tatt på tide at du lærer å klare deg selv? Det er lett å ha stålkontroll på økonomien når du ikke har noen utgifter...

[AnonymBruker]

Hva mener du med at du ikke er huslig av deg?

Er det bare det at du ikke er så flink til å lage mat, eller er du et rotehode som f.eks lar skittentøyet ligge på gulvet i dagevis før noen andre plukker det opp?

Jeg synes hele problemstillingen høres merkelig ut, om man er kjærester så ønsker man vel å flytte sammen en gang...

[Gjest Emera]

...

Endret 10. oktober 2010 av Emera

[AnonymBruker]

Umiddelbart tenkte jeg at du får vel ta lappen, flytte hjemmefra og lære deg litt om livet, men inntrykket jeg får av hele innlegget ditt totalt sett sier meg at denne mannen kanskje kan bli slitsom å leve med. Han minner litt om en tidligere kjæreste av meg - som jeg absolutt var veldig glad i - men han var typen som så alt han selv gjorde som riktig, og alt jeg eventuelt sa imot eller gjorde anderledes var galt. Ingen diskusjon. Du skal holde øynene åpne for tendenser til dominerende og nedverdigene atferd fra hans side, for det kan knekke deg fullstendig på lang sikt. Har jeg imidlertid fått galt inntrykk av denne mannen, går jeg tilbake til min umiddelbare reaksjon: Flytt ut - bli voksen. Er du i 20-årene er det vel strengt tatt på tide at du lærer å klare deg selv? Det er lett å ha stålkontroll på økonomien når du ikke har noen utgifter...

Ja, han er nok litt dominerende. Jeg er en forsiktig og sjenert jente, så har øynene oppe slik at han ikke overkjører meg fullstendig!

Jeg er litt betenkt med å flytte ut, fordi jeg har kun 1-2 år igjen med studiene og vil jeg gjerne spare opp penger til egen leilighet. Vil ikke kaste bort penger på å leie mens jeg studerer og pådra meg studielån. Jobber en del nå og sparer pengene så jeg kan kjøpe noe eget. Tenker det er lurest økonomisk å bo hjemme til jeg begynner i 100% jobb og er ferdig med utdannelsen. Skal jeg bo alene må jeg ut med min. 8000 kr i mnd i leie, da ryker hele lønnen min.

Også ville det vel vært litt dumt at jeg finner meg noe eget og han finner seg noe eget. Ville vært normalt å flyttet sammen tenker jeg:p Så lenge begge skal flytte ut ca på likt og vi bor i samme by...

Billappen er jeg helt enig i, den bør jeg ta fortere enn svint. Latskap!

[AnonymBruker]

Hva mener du med at du ikke er huslig av deg?

Er det bare det at du ikke er så flink til å lage mat, eller er du et rotehode som f.eks lar skittentøyet ligge på gulvet i dagevis før noen andre plukker det opp?

Jeg synes hele problemstillingen høres merkelig ut, om man er kjærester så ønsker man vel å flytte sammen en gang...

Jeg er ganske rotete av meg ja og bortskjemt nok til å være vant med at andre fikser opp. Tar selvkritikk der. Samtidig har jeg troen på at når jeg får et spark i rævva og må klare meg selv så fikser jeg det. Jeg er bare lat. Jeg tar ikke ansvar før jeg må.

Ser jo at det ikke er veldig attraktivt å flytte sammen med, men enten må han ha troen på at jeg kan hvis jeg vil, eller så bør han finne seg en annen:)

Det virker som at han tror han blir faren min eller noe om vi flytter sammen. Jeg er faktisk ikke så ille som han tror:p Men jeg må vel bare bevise det, har egentlig aldri tenkt over å måtte fremstille meg som et "husmor/kone-emne"

[Gjest Gjest]

Der har du pappaen din gitt. Tsk tsk. Du bør ikke flytte rett hjemmefra og inn sammen med en kjæreste. Gjelder alle mennesker for så vidt.. Alle trenger å bo alene og lære av det. Først og fremst lære SELV at man greier seg fint alene. Så er risikoen for seriemonogamiet i skrekk for å måtte være alene når man er 35 mindre om ikke annet.

[AnonymBruker]

Burde vel kanskje hatt en periode alene ja.

Men min. 8000 kr i leie hver måned??? Jobber allerede nesten hver dag etter skolen + i helger. Selv da er jeg ikke oppe i den summen i mnd-lønn. Pluss man skal ha noe å leve av.

[Gjest strykebrett]

Der har du pappaen din gitt. Tsk tsk. Du bør ikke flytte rett hjemmefra og inn sammen med en kjæreste. Gjelder alle mennesker for så vidt.. Alle trenger å bo alene og lære av det. Først og fremst lære SELV at man greier seg fint alene. Så er risikoen for seriemonogamiet i skrekk for å måtte være alene når man er 35 mindre om ikke annet.

Jeg er ganske enig med deg her. Syns kanskje det hadde vært sunt for ts å bo for seg selv en stund. Jeg skjønner godt at kjæresten er skeptisk, det bville nok jeg og vært i samme situasjon. Og jeg tror neppe jeg hadde villet flytte inn sammen med noen som kom rett hjemmefra. Det behøver jo ikke å bety at han ikke er glad i deg eller at han aldri kan tenke seg å bo sammen med deg, den oppfatningen an jo endre seg på sikt. Dere er jo så unge begge to, at jeg ser ingen vits i å bekymre seg for hvordan det skal bli når dere blir gamle og grå og så videre.

Ha ikke sånn hast med å slå deg ned du ts, det kommer tidsnok

[Gjesten]

Ja, han er nok litt dominerende. Jeg er en forsiktig og sjenert jente, så har øynene oppe slik at han ikke overkjører meg fullstendig!

Jeg er litt betenkt med å flytte ut, fordi jeg har kun 1-2 år igjen med studiene og vil jeg gjerne spare opp penger til egen leilighet. Vil ikke kaste bort penger på å leie mens jeg studerer og pådra meg studielån. Jobber en del nå og sparer pengene så jeg kan kjøpe noe eget. Tenker det er lurest økonomisk å bo hjemme til jeg begynner i 100% jobb og er ferdig med utdannelsen. Skal jeg bo alene må jeg ut med min. 8000 kr i mnd i leie, da ryker hele lønnen min.

Også ville det vel vært litt dumt at jeg finner meg noe eget og han finner seg noe eget. Ville vært normalt å flyttet sammen tenker jeg:p Så lenge begge skal flytte ut ca på likt og vi bor i samme by...

Billappen er jeg helt enig i, den bør jeg ta fortere enn svint. Latskap!

Tjaa, det med 8000 i husleie kommer veldig an på hva du krever. Du får studenthybler for 3000. Det er selvfølgelig ikke det man har mest lyst på, men det er INGEN som foretrekker en liten hybel fremfor en ordentlig leilighet, men man må jo tenke litt økonomisk. Dessuten finnes det mange kollektiver du kan få plass i. Du har selvfølgelig helt rett i at det er økonomisk lurt å bo hjemme, og hvis du har ork til det, så er det klart det er greit. Jeg tenkte bare som så at du ikke har så mye mulighet til å si imot kjæresten din så lenge du faktisk bor hjemme. Livet blir ganske anderledes med en gang man flytter ut, og de fleste i 20-årene har faktisk flyttet ut. Dermed blir du litt svar skyldig. Jeg har faktisk en viss forståelse for kjæresten din. Det er lurt (også for din egen skyld!) å bo alene litt før man flytter inn med en kjæreste. Jeg tror den erfaringen er ganske viktig.

Endret 10. oktober 2010 av Gjesten

[AnonymBruker]

Tjaa, det med 8000 i husleie kommer veldig an på hva du krever. Du får studenthybler for 3000. Det er selvfølgelig ikke det man har mest lyst på, men det er INGEN som foretrekker en liten hybel fremfor en ordentlig leilighet, men man må jo tenke litt økonomisk. Dessuten finnes det mange kollektiver du kan få plass i. Du har selvfølgelig helt rett i at det er økonomisk lurt å bo hjemme, og hvis du har ork til det, så er det klart det er greit. Jeg tenkte bare som så at du ikke har så mye mulighet til å si imot kjæresten din så lenge du faktisk bor hjemme. Livet blir ganske anderledes med en gang man flytter ut, og de fleste i 20-årene har faktisk flyttet ut. Dermed blir du litt svar skyldig.

Her i byen er det et enormt press på leiligheter og man får ikke noe til under 8000. Søsteren min flyttet nettopp ut, så hun har vært gjennom det nylig. Hun ville ha billigst mulig, men det er ingenting å oppdrive for under 8000. Vet ikke hvordan det er andre steder, men her i byen er det sykt! Studenthybel er billigere, men det er ikke nok til alle. Veldig få får pga for mange søkere.

Knøttsmå leiligheter med lav standar leies ut for tusenvis bare fordi markedet er så stort:(

[Gjesten]

Her i byen er det et enormt press på leiligheter og man får ikke noe til under 8000. Søsteren min flyttet nettopp ut, så hun har vært gjennom det nylig. Hun ville ha billigst mulig, men det er ingenting å oppdrive for under 8000. Vet ikke hvordan det er andre steder, men her i byen er det sykt! Studenthybel er billigere, men det er ikke nok til alle. Veldig få får pga for mange søkere.

Knøttsmå leiligheter med lav standar leies ut for tusenvis bare fordi markedet er så stort:(

Hvilken by er det snakk om?

[AnonymBruker]

Jeg er ganske rotete av meg ja og bortskjemt nok til å være vant med at andre fikser opp. Tar selvkritikk der. Samtidig har jeg troen på at når jeg får et spark i rævva og må klare meg selv så fikser jeg det. Jeg er bare lat. Jeg tar ikke ansvar før jeg må.

Ser jo at det ikke er veldig attraktivt å flytte sammen med, men enten må han ha troen på at jeg kan hvis jeg vil, eller så bør han finne seg en annen:)

Det virker som at han tror han blir faren min eller noe om vi flytter sammen. Jeg er faktisk ikke så ille som han tror:p Men jeg må vel bare bevise det, har egentlig aldri tenkt over å måtte fremstille meg som et "husmor/kone-emne"

Poenget er at du må sparke deg selv i rævva. Og poenget er heller ikke at du m å fremstille deg som husmor/kone-emne, men rett og slett som voksen.

Jeg kunne aldri bodd med deg.

Burde vel kanskje hatt en periode alene ja.

Men min. 8000 kr i leie hver måned??? Jobber allerede nesten hver dag etter skolen + i helger. Selv da er jeg ikke oppe i den summen i mnd-lønn. Pluss man skal ha noe å leve av.

Bo i kollektiv da vel, gjør som normale folk på din alder.

Igjen.

Jeg kunne aldri bodd med deg.

[Rosalie]

Hørt om hybel/kollektiv?

Jeg kunne aldri flyttet sammen med noen som aldri har bodd for seg selv. *grøss*

[miss~Audrey]

Vil han ha en ny mamma han kan flytte sammen med? Han kan umulig være mye selvstendig selv når han også fortsatt bor hjemme, selv om han har jobb og er uti tyveårene..Hyklersk. Høres ut som han har lav selvtillit og prøver å heve den ved å tråkke på deg og dine evner. Jeg ville definitivt revurdert forholdet dersom en fyr uttrykte at han ikke var såpass seriøs og ansvarlig at han hadde planer om å flytte sammen med meg. Hva sier det om han at han er sammen med en som han ser sånn ned på?

Kjæresten min sa nettopp at han ikke kunne tenkt seg å bo sammen med meg. Det kom tilfeldigvis opp i løpet av en samtale, det var ikke jeg som spurte.

Vi har bare vært sammen et halvt år og jeg har ingen planer om å flytte ut med han enda, men det var litt vondt å høre likevel. At han ikke ville bo med meg før jeg evnt. endret meg. Det gjør at jeg føler at forholdet er litt dødfødt. Litt av "poenget" med å ha kjæreste er jo å ha en å bo sammen med på sikt. Ikke bare en å møte i helgene til man blir gammel og grå. Begge to er i 20-årene og bor hjemme. Jeg studerer, men han er litt eldre enn meg og jobber, så han tenker å kjøpe noe eget snart. Men altså ikke med meg.

Begrunnelsen hans er at jeg er så uvitende og umoden. Jeg innrømmer at jeg er bortskjemt og vant til at mamma fikser alt det huslige. Jeg er ikke en mester på kjøkkenet eller er vant til å vaske hus, men alt kan jo læres! Man blir jo ikke voksen før man utsettes for situasjoner som "tvinger" en til å bli det. Føler han undervurderer meg kraftig når han tror jeg er en liten hjelpesløs barbiedukke som ikke klarer meg selv. Jeg klarer meg selv, men har vel aldri fått vist det for han. Når jeg er med han styrer han showet og jeg blir stående ved siden av og se på når han lager mat "fordi han vet best".

Jeg er ikke huslig av meg, jeg har ikke billappen og jeg er tilsynelatende ikke selvstendig. Men jeg er svært ansvarsfull når jeg må (i jobben min, på studiet osv, men det ser jo aldri han) og mener selv jeg mentalt sett er selvstendig og klok. Økonomien min har jeg stålkontroll på, selv om jeg klarer å svi pølsen på stekepannen i blant... Alle har sterke og svake sider.

Blir bare litt irritert når han undervurderer meg på den måten:( Jeg skal skjerpe meg og ikke "spille dum og hjelpesløs" når jeg er med han (har ikke gjort det bevisst, men det kan nok oppfattes slik fra hans ståsted), så han kan se at jeg faktisk duger til noe.

Overreagerer jeg? Er det noe vits i et slikt forhold? Man vil jo være sammen med en som vil bo sammen med en på sikt...

[AnonymBruker]

Dere fokuserer på at TS ikke har bodd alene, og forstår altså hvorfor kjæresten ikke ønsker å bo sammen med henne. Men han har vel ikke bodd for seg selv han heller?! Han bor hjemme. De står jo helt likt.

[AnonymBruker]

Dere fokuserer på at TS ikke har bodd alene, og forstår altså hvorfor kjæresten ikke ønsker å bo sammen med henne. Men han har vel ikke bodd for seg selv han heller?! Han bor hjemme. De står jo helt likt.

Sånn som jeg har fostått det så er TS et rotehode som ikke klarer å holde det ryddig rundt seg, og som satser på at moren skal ta seg av alt i huset. Vi vet ikke om kjæresten er sånn, så de står ikke nødvendigvis liktr bare fordi de begge bor hjemme. For alt vi vet kan han ha ansvaret for mange oppgaver i huset der hvor han bor.

[Gjest Gjest]

Jeg kunne aldri flyttet sammen med noen som aldri har bodd for seg selv. *grøss*

Fordi?

Jeg og min første samboer flyttet rett fra foreldrene våre til en leieleilighet. Da var vi 18 år. Det gikk veldig bra. Vi bodde sammen i ca 4 år. Etter det bodde jeg i egen leilighet før jeg ble sammen med en som hadde bodd alene siden han var 17 år, unntatt et samboerforhold fra han var 23 år til 24 år. Han er nå 28 år, jeg er 25 år. Vi har leid sammen i nesten 2 år og skal snart kjøpe sammen.

Null problemer selv om jeg ikke bodde helt alene først.

[(((Puma)))]

Det høres ut som om både du og kjæresten din har godt av å bo for dere selv en stund. Hver for dere. Alene.