Hva er beste måten å gå videre på etter et brudd?

[Gjest jente27]

Å, dette kjenner jeg meg så igjen i! Du er ikke alene. Jeg blokkerte også min eks fra alle instanser, men vi fant hverandre igjen likevel - det varte cirka tre uker før nytt brudd, nesten like vondt. Og selvrespekten jeg hadde brukt måneder på å bygge opp, falt igjen.

Vil anbefale deg å være sterk, unngå all kontakt og leve videre. Dette er like mye råd til meg selv som til deg - lettere sagt enn gjort altså. Men det ER det beste, kontakt kan bare gjøre det verre! Og tro meg, hvis han virkelig vil ha deg tilbake og mener det, finner han deg uansett. Dessuten blir du mer attraktiv for han jo mer distansert og kald du forholder deg til saken (ja, ironisk og idiotisk nok). Jeg har lang erfaring innenfor området prøve-å-bli-sammen-med-eks'en-igjen - noen ganger med hell, men det har alltid blitt slutt igjen etter noen måneder. Det er vanligvis en grunn til at det faktisk er slutt. Kanskje ikke så oppmuntrende, men det er min erfaring. Jeg er i samme båt som deg (igjen), det er vanskelig, men vi får krysse fingrene og håpe på noe bedre utenfor tunnelen.

Lykke til :-)

[AnonymBruker]

Jeg vil også si at du må ikke skrive til han. Hold deg unna. Du resikerer bare å bli enda mer skuffet å lei deg. Null kontakt er nok det beste. Jeg har det på samme måte, men jeg har 3 barn med eksen min og er nødt til å forholde meg til han resten av livet. Det blir bedre med tiden, selv om det ser mørkt ut nå. Jeg vet hvor vondt det er. Jeg fant meg en ny kjæreste fort og selv om jeg ser idag at det kanskje ble som et trøste forhold så har jeg hatt føleser for han og er veldig glad i han enda, men det er bare enda vondere å gå gjennom et nytt brudd 1 år etter.

Jeg trenger finne meg selv, klare meg på egenhånd og er nok ikke klar til å elske en annen på lenge. Ta tiden det trenger, men det er viktig å ikke sitte hjemme å sørge.

God klem til deg. Det finnes en som er bedre for deg der ute.

[MissStiles]

Vil han ikke ha deg, så må man nesten bare akseptere det. Dessverre. For meg funker det å bare holde meg selv så opptatt som mulig, med jobb, familie og venner. Alltid finne på noe. Ikke være så mye alene. Snakke med noen om man trenger det. Hvis du vil være lei deg og gråte, gjør det. Få det ut. Lykke til!

[Gjest TS]

Vil han ikke ha deg, så må man nesten bare akseptere det. Dessverre. For meg funker det å bare holde meg selv så opptatt som mulig, med jobb, familie og venner. Alltid finne på noe. Ikke være så mye alene. Snakke med noen om man trenger det. Hvis du vil være lei deg og gråte, gjør det. Få det ut. Lykke til!

Det hjalp litt å omgås gode venner som fikk meg på litt andre tanker, men da jeg la meg inatt og ble plutselig alene med tankene mine så var det vanskelig å holde tilbake tårene.

Håper dette går over snart, og at jeg ikke forblir i tilstanden her om et halvt års tid og fortsatt får en klump i halsen bare jeg tenker på det som var oss.

[Gjest Gjest]

Det hjalp litt å omgås gode venner som fikk meg på litt andre tanker, men da jeg la meg inatt og ble plutselig alene med tankene mine så var det vanskelig å holde tilbake tårene.

Håper dette går over snart, og at jeg ikke forblir i tilstanden her om et halvt års tid og fortsatt får en klump i halsen bare jeg tenker på det som var oss.

Hei,

Vet akkurat hvordan du har det.. Går selv igjennom tidenes kjærlighetssorg, og prøver så godt jeg kan å komme opp av kjelleren. Jeg har faktisk fått en del hjelp i det alternative og selvhjelpsbøker i denne perioden. Det finnes mye bra stoff om hvordan takle livets kjipe stunder, og en bok jeg kan anbefale er Tenk deg glad - den nye stemningsterapien. (husker ikke navnet på forfatteren, men google den opp så finner du den). Jeg har funnet mine overlevelsesmetoder når det står på som verst. Fikk så vondt av deg når du skrev at du gråt da du la deg i natt. Det finnes ikke noe som er mer trist enn å gråte seg i søvn pga kjærlighetssorg.. Når jeg legger meg om kvelden hører jeg på en cd om lykke. Den gjør meg trøtt, og holder de vonde tankene litt på avstand. Da må jeg liksom fokusere på hva som blir sagt, i stedet for å grave meg ned i mine egne tanker. Jeg trener to-tre ganger i uken, og det hjelper på psyken. Jeg går også til psykoterapeut, og håper vel egentlig at hun skal redde meg;)

Det aller viktigste er vel å tenke at livet blir bra igjen! I mens kan du jo bruke tiden på å lære mer om deg selv, og hvordan du takler motgang. Tenk at du skulle lære noe av dette som har skjedd, og at du blir et mye bedre menneske. Du er/vil bli mer empatisk og forståelsesfull overfor andre som opplever sorg/tap, og det er jo en veldig fin egenskap å ta med seg videre.

Ha en fin dag og lykke til!:-)