Hva er beste måten å gå videre på etter et brudd?

[Gjest Gjest]

Etter å ha bevisst unngått denne fella etter å ha brent meg en del ganger før, så har jeg nå plutselig gått inn i den;

Jeg har datet en fyr en lang stund nå og blitt skikkelig stupforelsket (ser for meg å være med han resten av livet, og hele pakken der). Han viste endel interesse i begynnelsen og, men så plutselig dabbet det av for hans del. Han sier han liker meg som en venn og at han ikke føler like mye for meg som jeg gjør for han.

Så, nå befinner jeg meg i den situasjonen der jeg legger meg helt flat etter han og håper på at han kanskje endrer mening etterhvert, eller at han plutselig føler noe for meg igjen, mens han på en måte er klar til å gå videre.

Jeg er fullt klar over at dette er the end for oss, men jeg er skikkelig vrak innvendig. Så noen tips å komme seg videre? Jeg har ikke engang lyst å møte noen andre, så jeg vet ikke om det er så lurt å bare treffe nye folk når man fortsatt har følelser for en annen?

Og hva om man treffer på den personen på gaten og følelsene blusser opp (det verste scenarioet jeg kan se for meg er at han står der med en annen dame som han faktisk er forelsket i). Åssen kan man komme over sånt når man er helt sikker på at denne gutten er den du alltid vil ha?

[FatallyYours]

en rebound

[Gjest Gjest]

en rebound

Fysj! Da må det isåfall være en som er klar over at han er rebound og som ikke har noen følelser!

[Snop]

en rebound

Eller bare en god kamerat som er en bra mann, som man kan legge skulderen på uten å gjøre noe mer..."romantisk" Bare for å minne seg selv på at det finnes bra menn der ute, og for å få litt trøst

[Gjest TS]

Eller bare en god kamerat som er en bra mann, som man kan legge skulderen på uten å gjøre noe mer..."romantisk" Bare for å minne seg selv på at det finnes bra menn der ute, og for å få litt trøst

Jeg har flere guttevenner som er interesserte og tilgjengelige, problemet er at jeg har kun lyst på han som jeg ikke kan få.

(og det er det som alltid går igjen hos meg; jeg vil ha det jeg ikke kan få).

Selv om jeg prøvde på en rebound så er jeg usikker på om det hadde hatt noen positiv effekt. Sex uten følelser er ganske kjipt i grunn, og jeg tror ikke det hadde fått meg til å glemme "drømmemannen".

[Gjest Gjest]

Se sannheten i øya, han vil ikke ha deg. Vil du ha en som ikke vil ha deg? Nei. Vil du kaste bort masse tid på å tenke på han?

Det er viktig å sørge ferdig, snakke med noen, gråte, men også tenke på noe annet. Vær sammen med gode venner, ha noe og fylle dagene med.

Ikke tenk ny kar/noen å ha sex med... Det kan ende med at du sårer den nye OG/eller deg selv.

En fyr som passer deg bedre finnes der ute et sted, han møter du tidsnok!

[Gjest TS]

Se sannheten i øya, han vil ikke ha deg. Vil du ha en som ikke vil ha deg? Nei. Vil du kaste bort masse tid på å tenke på han?

Det er viktig å sørge ferdig, snakke med noen, gråte, men også tenke på noe annet. Vær sammen med gode venner, ha noe og fylle dagene med.

Ikke tenk ny kar/noen å ha sex med... Det kan ende med at du sårer den nye OG/eller deg selv.

En fyr som passer deg bedre finnes der ute et sted, han møter du tidsnok!

Ja, jeg vet, bare å lese det her får meg til å grine. Jeg er helt ødelagt.

Har allerede lagt planer for dagene fremover der jeg har mange ting å gjøre og endel venner å treffe, men uansett hva jeg gjør spinner han rundt i tankene mine. Selv om jeg er midt i en samtale med noen eller gjør noe viktig/tisdkrevende/hva som helst så er han hele tiden i huet mitt. Uansett hva jeg foretar meg så er han i huet mitt,fra jeg våkner til jeg legger meg.

Jeg kommer møte noen andre før eller senere, men det som er så kjipt er at jeg er overbevist om at det som var mellom oss kunne utviklet seg til å bli noe veldig veldig bra. Det er visstheten om dette som gjør det så vanskelig for meg å gå videre.

[Gjest Gjest]

Som om jeg skulle skrevet det selv. Det er vondt, og jeg vet ikke hvordan jeg skal gå videre fra noe sånt. Jeg er så glad i ham, og jeg vil ha ham, men han vil ikke ha meg.

[Gjest Gjest]

Etter å ha bevisst unngått denne fella etter å ha brent meg en del ganger før, så har jeg nå plutselig gått inn i den;

Hvordan fikk du til å unngå den før og hvorfor gikk ikke det nå? Føler med deg... Det blir bedre med tiden. Det tar tid å komme over noe sånt...

[Gjest TS]

Hvordan fikk du til å unngå den før og hvorfor gikk ikke det nå? Føler med deg... Det blir bedre med tiden. Det tar tid å komme over noe sånt...

Jeg har bare passet på å ikke involvere meg med gutter der jeg har sterkere følelser for de enn de har for meg. Så i mine tidligere forhold så har det vært jeg som har avsluttet det og vært den første som har kommet meg ut av "forelskelsesrusen", enn omvendt. På den måten har jeg taklet mine brudd ganske bra siden følelsene mine allerede hadde kjølnet litt.

Men nå traff jeg en fyr og bare mistet den kontrollen jeg pleide å ha, and look what happened.

[Snop]

Jeg har flere guttevenner som er interesserte og tilgjengelige, problemet er at jeg har kun lyst på han som jeg ikke kan få.

(og det er det som alltid går igjen hos meg; jeg vil ha det jeg ikke kan få).

Selv om jeg prøvde på en rebound så er jeg usikker på om det hadde hatt noen positiv effekt. Sex uten følelser er ganske kjipt i grunn, og jeg tror ikke det hadde fått meg til å glemme "drømmemannen".

Ja, nå tror jeg du misforstod det er nettopp derfor jeg mener sier en kompis uten noe romantisk. En du ikke har lyst på, men som bare er en bra mann. Jeg sier ikke du skal ha sex uten følelser, jeg sier derimot å ikke ha sex i det hele tatt Bare ha hodet på skulderen hans. Eller i fanget hans. Ikke for at du skal bli forelsket i han eller at han skal erstatte "drømmemannen". Bare for å ha en mann der, en støttespiller. En som gjør at du ikke føler deg alene. Ikke en som får deg til å føle deg begjæret, men bare en som får deg til å føle deg sett.

[Gjest TS]

Ja, nå tror jeg du misforstod det er nettopp derfor jeg mener sier en kompis uten noe romantisk. En du ikke har lyst på, men som bare er en bra mann. Jeg sier ikke du skal ha sex uten følelser, jeg sier derimot å ikke ha sex i det hele tatt Bare ha hodet på skulderen hans. Eller i fanget hans. Ikke for at du skal bli forelsket i han eller at han skal erstatte "drømmemannen". Bare for å ha en mann der, en støttespiller. En som gjør at du ikke føler deg alene. Ikke en som får deg til å føle deg begjæret, men bare en som får deg til å føle deg sett.

Jeg skjønner hva du mente nå.

Og det har jeg faktisk, jeg har flere guttevenner som har støttet meg underveis og noen av de har også vist interesse, så er ikke noen mangel på å føle meg sett/hørt eller "begjært" for den saks skyld av andre. Jeg har venner å prate med, men er bare at ikke engang det hjelper. Skulle ønske det var så enkelt.

[Gjest brutal_mann]

Å ignorere vedkommende fullt og helt til evig tid er eneste løsningen. Fyll på med trening, og knull de gutta som gjør deg kåt.

[Gjest Gjest]

Må det være en mann, Snop? Hvorfor ikke en venninne?

Men TS.. Selvsagt er det kjipt å føle som du føler nå. Men det er ikke meninga å ha stålkontroll i kjærligheten. Man skal liksom kaste seg ut i det og så skjer det som skjer...

Man bør være litt obs på at det går dårlig hvis den ene liker den andre mye bedre enn den andre liker den ene, og være obs på flere ting. Men hovedsakelig bør man følge hjertet mer enn hjernen. Og magefølelsen bør man såklart stole på.

Men hvis man er så bevisst på å beskytte seg og alltid være den som gjør det slutt, kan man gå glipp av mye fint.

[Gjest Gjest]

Å ignorere vedkommende fullt og helt til evig tid er eneste løsningen. Fyll på med trening, og knull de gutta som gjør deg kåt.

Forslag nr 1 er ikke helt mulig enda,siden jeg ikke klarer holde meg unna å kontakte han på MSN og diverse. Jeg er glad i han så kanskje vi kunne vært venner om det noensinne blir mulig uten at jeg ser for meg noe mer enn det.

Forslag nr 2 høres veldig, veldig lurt ut, og forslag nr 3 har aldri vært aktuelt. Liker å holde kontroll på akkurat den tingen der også. Hadde tatt seg ut om jeg lå med det første og beste som kom min vei. No thanks. Funker sikkert for noen, men tror ikke det er noe for meg. For å snakke om at om jeg lå med noen nå så hadde jeg bare sett for meg han i huet mitt.

[Snop]

Må det være en mann, Snop? Hvorfor ikke en venninne?

Klart det kan være en venninne. Men tenkte gjerne at følelsen av at "det finnes gode menn der ute" kunne være grei å ha. Det synes i hvert fall jeg. Men folk er forskjellige, TS spurte om tips og da forteller jeg bare hva som funker for meg

[Gjest brutal_mann]

Du er idiot om du holder kontakten. Da ber du om bråk.

Slett og blokker på MSN, FB, mobil, e-post og alt annet. Alt annet er oppskrift på evig pine. Lykke til!

[AnonymBruker]

Stemmer veldig god det brutal mann skriver.

Det er første bud for å komme over ham.

[Gjest Gjest]

Du er idiot om du holder kontakten. Da ber du om bråk.

Slett og blokker på MSN, FB, mobil, e-post og alt annet. Alt annet er oppskrift på evig pine. Lykke til!

Bravo! For første gang ever er jeg enig i noe du skriver.

TS, du synes sikkert det er godt å ikke miste han helt, selv om han ikke vil være sammen med deg. Men det er faktisk best å droppe kontakten. Når du er helt over han er det kanskje mulig å prøve å få vennskap til å fungere, hvis du fortsatt vil

Hvis man driver og puler rundt eller menger seg med gutter for å føle seg attraktiv osv gjør man seg en bjørnetjeneste. Det er fint å se at du ikke tenker i de baner!

Hva med å lese en fengende bok? Den må være veldig lettlest så du får konsentrert deg nå, og du kan forsvinne litt inn i en annen verden.

[Gjest TS]

Du er idiot om du holder kontakten. Da ber du om bråk.

Slett og blokker på MSN, FB, mobil, e-post og alt annet. Alt annet er oppskrift på evig pine. Lykke til!

Det var det første jeg gjorde, det første den sunne fornuften sa til meg, men det tok ikke lange tiden før hjertet igjen tok over og jeg fjernet blokkeringen fra MSN fordi jeg ble helt rar i hodet av å tenke på hva han føler, hva han tenker, om han bryr seg, om han ikke bryr seg, og jeg må vite hvor han er, hvem han er med,hva han gjør. Jeg vil fortsatt ha han i livet mitt. Jeg klarer ikke bare å let go.

Jeg holder meg tilgjengelig i tilfelle kanskje...kanskje vi finner tilbake igjen, men min sunne fornuft sier at det beste er å blokkere og move on og la han forbli en del av fortiden. Men jeg klarer det bare ikke. Jeg er for svak. Og jeg hater dette.

Og det er ikke slik jeg pleier å være, jeg føler en del av selvrespekten min er borte som tillater meg selv å legge meg flat for en som ikke engang vil ha meg.