Slankeoperasjoner

[Gjest Gjest]

Et tema som får folk til å gå totalt i vranglås og dra frem alle myter og unnskyldninger som finnes. For sannheten heter vilje uansett hva man måtte si. Akkurat som med narkomane, de kan ikke slutte, uansett program, dersom de ikke er INNSTILT og VIL selv.

Det er ingen som tvinger neven med sprøyta. Eller neven med burgeren..

Operasjon kan synes som en løsning, men er kortsiktig og gir mange andre problemstillinger. Dessuten viser forskning at 80% av de opererte er på vei OPP i vekt igjen etter fem år...!

Og nei, kriteriene for operasjon er ikke store; mange betaler privat eller reiser til utlandet. Det er FÅ mennesker som trenger denne operasjonen. De få har kommet opp i over 200 kilo + og har andre helseproblemer som betyr at man står med bokstavelig en fot i grava og den andre på såpa...

Å tro at man kan OPERERE vekk en psykisk lidelse som matmisbruk er fjottet. Da snakker man i så fall om lobotomi.. Slankeoperasjoner tar kun midlertidig vekk det synlige resultatet av problemet. Men folk vil ha lettvindte raske løsninger. Og nekter å godta at veien til "normalisering" i vekt og livsstil koster svette, tårer og tid. Dermed lever mytene videre og folk fortsetter å krangle og dra inn temaer som er såpass såre at man ikke tør å åpne kjeften. Akkurat som med innvandring eller homofile som skaffer barn.

Eller går løs på hverandre på forumer. Det er de som snakker for døve ører og faktisk vil folk vel. Og de som sliter og ikke vil ha sannhet men trøst.

Her er ei flink jente som jeg tror kan hjelpe mange, bare ved å være en inspirasjon! http://lenabeatrice.net/

Nettopp! TS

[Tabris]

Ikke alle har selvdisiplin og viljestyrke nok til å gå ned i vekt når man er svært overvektig. Så hva er da best: At man fortsetter å være overvektig fordi man ikke skal "jukse", med de helseproblemer det medfører, eller at man innser sine begrensninger, tar operasjonen og får bedre helse og livskvalitet i ettertid?

[Gjest Gjest]

Eller man tar et ganske drastisk grep for å finne en løsning, etter å ha prøvd andre løsninger som ikke har fungert. Jeg kjenner flere som har gjennomgått en slankeoperasjon -ingen av dem så på det som en lettvint løsning, hverken før eller etterpå. Det er en stor operasjon med alt det innebærer av risikoer, komplikasjoner osv, og det er et ledd i en livstilsendring, ikke en mirakelkur. Det er ikke sånn at man legges inn overvektig og kommer ut slank og problemfri to dager etter.

Jeg har ikke nevnt noe sted her at jeg ser på en slankeoperasjon som en lettvint løsning. Tvert imot, så forstår jeg ikke hvordan noen kan spise seg så store, at de til slutt må ta en slik alvorlig operasjon for å ikke dø av fedme. En slik operasjon er risikofylt og medfører ikke sjelden en god del komplikasjoner, og den er ikke reversibel. De forandrer på hele fordøyelsesystemet i kroppen. Og de må ta vitaminer og unngå visse typer mat resten av livet. Noen får alvorlige vitamin og mineralmangler, og noen har til og med dødd av denne operasjonen. At noen velger å gjennomgå alt dette, fremfor å ta ondet ved roten, er for meg en gåte. TS

[Tabris]

En slik operasjon er risikofylt og medfører ikke sjelden en god del komplikasjoner, og den er ikke reversibel. De forandrer på hele fordøyelsesystemet i kroppen. Og de må ta vitaminer og unngå visse typer mat resten av livet. Noen får alvorlige vitamin og mineralmangler, og noen har til og med dødd av denne operasjonen. At noen velger å gjennomgå alt dette, fremfor å ta ondet ved roten, er for meg en gåte. TS

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke mye mat man trenger å unngå resten av livet, det eneste er at man må være forsiktig med sukker og for fettholdig mat. Jeg tror heller ikke det er noen i Norge som har dødd av denne operasjonen. Du fremstiller det litt mer dramatisk enn hva det faktisk er.

[Gjest Gjest]

Ikke alle har selvdisiplin og viljestyrke nok til å gå ned i vekt når man er svært overvektig. Så hva er da best: At man fortsetter å være overvektig fordi man ikke skal "jukse", med de helseproblemer det medfører, eller at man innser sine begrensninger, tar operasjonen og får bedre helse og livskvalitet i ettertid?

Det kan du muligens ha litt rett i. Men da bør mediene slutte å fremstille disse slankerne på en måte som får de til å fremstå som årets slanke-sensasjon de luxe, noe de absolutt ikke er. Dette er mennesker som egentlig har tapt kampen mot kiloene, og som har sett seg nødt til å ta en operasjon, fordi de har mistet kontrollen over matinntaket og ikke har viljestyrke nok til å gjøre noe med det egentlige problemet sitt. Og de forventer jo å få masse kred for "bragden" sin også... Disse menneskene kunne nesten like gjerne ha stått på et podie midt i byen, og ropt ut at de ikke klarer å rydde opp i sitt eget hode, og derfor måtte ty til en operasjon. TS

[Gjest Gjest]

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke mye mat man trenger å unngå resten av livet, det eneste er at man må være forsiktig med sukker og for fettholdig mat. Jeg tror heller ikke det er noen i Norge som har dødd av denne operasjonen. Du fremstiller det litt mer dramatisk enn hva det faktisk er.

Hvorfor prøver de ikke heller å unngå sukker og fettholdig mat UTEN operasjon i steden, når man likevel må unngå dette etter en slik operasjon....? Det å kutte ut sukker og fett, er jo det viktigste tiltaket man gjør for å kunne gå ned i vekt.

[Tabris]

Media overdriver som regel alltid når de fremstiller noe, uansett hvilken sak det er. Kan ikke se at det skal være særlig overraskende. Men jeg synes du er noe dømmende overfor de som har tatt operasjon. Det er tøft nok i seg selv å innse at man ikke har viljestyrke nok til å klare kampen alene, det skal en del runder med seg selv for å komme dithen. Og det er et krevende opplegg både før og etter operasjonen, så jeg synes absolutt de fortjener en klapp på skulderen.

"Hvorfor prøver man heller ikke..." Tror du ikke de har prøvd? Det er jo nettopp det som blir sagt - de har prøvd, men klarer det ikke alene. Du virker temmelig dømmende om noe du ikke helt ser ut til å vite hva innebærer.

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Hei!

Siden jeg kjenner en som gjennomgikk en slik operasjon i mai, tenkte jeg at jeg skulle uttale meg litt...

For det første, det er ikke alle som "har spist seg store". Denne personen jeg snakker om har holdt samme kosthold som meg (og egentlig spist sunnere enn meg, fordi han har inkludert mye mer grønnsaker i kostholdet) i ti år. Likevel veide han 130 kg når vi møttes, og 150 nå i vår. Jeg var oppe i 90 kg for ni år siden, men er nå nede i 60. Ingen av oss har vært spesielt aktive, det har vi vært altfor dårlige til. Jeg fordi jeg ikke har hatt ork (kan nok komme med mange flere unnskyldninger også) og han fordi han fikk streng beskjed av flere leger at trening (pga hjerte og ledd) måtte han absolutt unngå!

Operasjonen han har gjennomgått var heller ikke hans forslag. Men etter han fikk diabetes 2 og høyt blodtrykk, var det legen som spurte om han ville ha en slik operasjon, siden han ikke klarte å gå ned på egen hånd. Og visste dere forresten at diabetes forsvinner idet operasjonen er over? Det er jo i seg selv en kjempebonus! Blodtrykket hos han gikk også ned, men vet ikke om det er noe som skjer for alle.

Og som noen andre her nevnte, han kan fint spise det samme som alle andre, han må bare være forsiktig med fettinntaket, og sukkeret da. I tillegg må han være forsiktig med inntak av matvarer som kan produsere gass, som for eksempel kullsyre eller bønner eller erter. Også må han jo spise mindre porsjoner da, naturlig nok.

Og du som mente at man bare kan betale for en slik operasjon, og få den på den måten. Vet du hva en slik operasjon koster? I Norge ligger den på rundt 200 000 kroner. I utlandet selvfølgelig noe lavere, men der er også dødeligheten noe høyere.

Og det er da virkelig ingen lett beslutning å ta en slik operasjon. Visste dere at disse pasientene kan være plaget av podagra/urinsyregikt (som ofte omtales som verre enn å føde uten bedøvelse) i hele to år?

Slike diskusjoner gjør meg så irritert når jeg leser de ignorante innleggene de starter med. Om man virkelig ser på det å ta en slik operasjon som "en falliterklæring" så javel, så ikke ta den du da. Det er uansett så lang ventetid i Norge at om man klarer å slanke seg på egenhånd, så har man nok gått ned til idealvekten før man hadde blitt trillet inn på operasjonsstuen uansett.

...men likevel klarer jeg heller ikke å la være å si hva jeg mener om saken selv, da.... men mener ikke at jeg er uvitende, som endel andre her for meg fremstår...

[Gjest Gjest]

Hei!

Siden jeg kjenner en som gjennomgikk en slik operasjon i mai, tenkte jeg at jeg skulle uttale meg litt...

For det første, det er ikke alle som "har spist seg store". Denne personen jeg snakker om har holdt samme kosthold som meg (og egentlig spist sunnere enn meg, fordi han har inkludert mye mer grønnsaker i kostholdet) i ti år. Likevel veide han 130 kg når vi møttes, og 150 nå i vår. Jeg var oppe i 90 kg for ni år siden, men er nå nede i 60. Ingen av oss har vært spesielt aktive, det har vi vært altfor dårlige til. Jeg fordi jeg ikke har hatt ork (kan nok komme med mange flere unnskyldninger også) og han fordi han fikk streng beskjed av flere leger at trening (pga hjerte og ledd) måtte han absolutt unngå!

Operasjonen han har gjennomgått var heller ikke hans forslag. Men etter han fikk diabetes 2 og høyt blodtrykk, var det legen som spurte om han ville ha en slik operasjon, siden han ikke klarte å gå ned på egen hånd. Og visste dere forresten at diabetes forsvinner idet operasjonen er over? Det er jo i seg selv en kjempebonus! Blodtrykket hos han gikk også ned, men vet ikke om det er noe som skjer for alle.

Og som noen andre her nevnte, han kan fint spise det samme som alle andre, han må bare være forsiktig med fettinntaket, og sukkeret da. I tillegg må han være forsiktig med inntak av matvarer som kan produsere gass, som for eksempel kullsyre eller bønner eller erter. Også må han jo spise mindre porsjoner da, naturlig nok.

Og du som mente at man bare kan betale for en slik operasjon, og få den på den måten. Vet du hva en slik operasjon koster? I Norge ligger den på rundt 200 000 kroner. I utlandet selvfølgelig noe lavere, men der er også dødeligheten noe høyere.

Og det er da virkelig ingen lett beslutning å ta en slik operasjon. Visste dere at disse pasientene kan være plaget av podagra/urinsyregikt (som ofte omtales som verre enn å føde uten bedøvelse) i hele to år?

Slike diskusjoner gjør meg så irritert når jeg leser de ignorante innleggene de starter med. Om man virkelig ser på det å ta en slik operasjon som "en falliterklæring" så javel, så ikke ta den du da. Det er uansett så lang ventetid i Norge at om man klarer å slanke seg på egenhånd, så har man nok gått ned til idealvekten før man hadde blitt trillet inn på operasjonsstuen uansett.

...men likevel klarer jeg heller ikke å la være å si hva jeg mener om saken selv, da.... men mener ikke at jeg er uvitende, som endel andre her for meg fremstår...

Man kan ikke veie 150 kg, uten at det er noe alvorlig galt med livstilen til vedkommende. Enten man spiser seg stor, eller beveger seg for lite, så må minst en av disse faktorene ha ført til hans overvekt. Å påstå noe annet, er tull. Noen ytterst få, kan sikkert bli tykke uten å leve usunt på noen måte, men det tror jeg kun gjelder en bitteliten gruppe mennesker med sjeldne sykdommer.

Fint at kameraten din har det bra med sin nye kropp, men nå det er ikke lenge siden han tok operasjonen, så hvem vet hvorvidt dette er varig, eller om kiloene sniker seg på igjen med tiden. Han har fjernet det fysiske og synlige problemet, men ikke den mentale årsaken til hans fedme. Og samtidig fått maltraktert mesteparten av sine innvoller...

Jeg har en venninne som har tatt denne operasjonen. Hun har riktignok gått ned en del kilo. Men ingenting har skjedd med hennes forhold til mat og følelser. Hun har, flere år etter operasjonen fortsatt mange kilo for mye. Hun lever et stillesittende liv og har ikke klart å gå ned de kiloene som står igjen, tvert i mot har hun gått litt opp igjen. Hun har fått en god del, ikke ubetydelige plager som følge av operasjonen. Men ingenting har skjedd med hennes innstilling! Hun sitter fortsatt foran tv'n med potetgullposen og posen med smågodt.

TS

[Tabris]

Og en jeg kjenner har tatt denne operasjonen. Han har gått ned 40 kg, har nettopp inngått en avtale med det lokale treningsstudio og spiser veldig lite usunn mat i dag. For ikke å snakke om hva det har gjort med psyken og humøret.

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Men her misforsto du jo mesteparten av hva jeg mente jo!

Jeg har da ikke sagt at "nå er han så slank og fin og perfekt og kjempefornøyd!". Mente bare at siden jeg kjenner en som har gjennomgått operasjonen, kunne jeg uttale meg litt uten at det ble ren synsing. Det regnes at det vil ta kroppen to år å komme ned på det som blir den nye idealvekten. Dette blant annet fordi kroppen selv "husker" hvor stor den har vært, og ser på dette som naturlig. Det er hovedgrunnen til at de som går ned i vekt går opp igjen (og dette gjelder både opererte og ikke-opererte).

Du skriver at "Man kan ikke veie 150 kg, uten at det er noe alvorlig galt med livstilen til vedkommende". Les en gang til hva jeg skrev, da. Jeg skrev jo det at han fikk vite av lege at han ikke måtte trene, fordi helsen ikke tillot det. Han ble sendt på sykehus og innlagt flere ganger pga høyt blodtrykk. Legene mente det var et under at han kunne stå på bena, ikke minst fungere i hverdagen. Absolutt et paradoks, er helt enig med deg i det, man kan jo ikke forvente å gå ned i vekt ved å bare sitte i ro. Når jeg trakk frem kostholdet var det bare for å illustrere at han gikk opp 20 kg, mens jeg gikk ned 30. kostholdet vårt var det samme, bortsett fra at han som nevnt tilogmed spiste sunnere enn meg. Da skjønner jo du også at det kommer ikke alltid kun an på kostholdet, gjør du ikke det?

"Og samtidig fått maltraktert mesteparten av sine innvoller..." Beklager, måtte bare kommentere denne setningen. Syns den var omtrent så unødvendig den kunne bli. Kjenner jeg blir provosert.

Det er synd å høre om venninnen din, men hun er jo et tydelig eksempel på en som ikke følger opplegget som følger av en slik operasjon. Da kan du ikke skylde på operasjonen i seg selv. Det er synd å si det, men det er jo da hennes egen feil at hun ikke har fått så stort utbytte av operasjonen som hun kunne fått. Min mening er at slike mennesker ødelegger for de mange som står i kø i påvente av en operasjon. Hun kan jo ikke forvente fullt utbytte om hun sitter med chipsposen foran tv hver dag.....

Hvordan var innstillingen hennes før operasjonen? Hva trodde hun skulle skje, og hva måtte hun gjøre selv? Har hun fått oppfølging? Og, har hun bedt om hjelp?

Endret 7. oktober 2010 av ~Fantabulous_kitten~

[Gjest Gjest]

Men her misforsto du jo mesteparten av hva jeg mente jo!

Jeg har da ikke sagt at "nå er han så slank og fin og perfekt og kjempefornøyd!". Mente bare at siden jeg kjenner en som har gjennomgått operasjonen, kunne jeg uttale meg litt uten at det ble ren synsing. Det regnes at det vil ta kroppen to år å komme ned på det som blir den nye idealvekten. Dette blant annet fordi kroppen selv "husker" hvor stor den har vært, og ser på dette som naturlig. Det er hovedgrunnen til at de som går ned i vekt går opp igjen (og dette gjelder både opererte og ikke-opererte).

Du skriver at "Man kan ikke veie 150 kg, uten at det er noe alvorlig galt med livstilen til vedkommende". Les en gang til hva jeg skrev, da. Jeg skrev jo det at han fikk vite av lege at han ikke måtte trene, fordi helsen ikke tillot det. Han ble sendt på sykehus og innlagt flere ganger pga høyt blodtrykk. Legene mente det var et under at han kunne stå på bena, ikke minst fungere i hverdagen. Absolutt et paradoks, er helt enig med deg i det, man kan jo ikke forvente å gå ned i vekt ved å bare sitte i ro. Når jeg trakk frem kostholdet var det bare for å illustrere at han gikk opp 20 kg, mens jeg gikk ned 30. kostholdet vårt var det samme, bortsett fra at han som nevnt tilogmed spiste sunnere enn meg. Da skjønner jo du også at det kommer ikke alltid kun an på kostholdet, gjør du ikke det?

"Og samtidig fått maltraktert mesteparten av sine innvoller..." Beklager, måtte bare kommentere denne setningen. Syns den var omtrent så unødvendig den kunne bli. Kjenner jeg blir provosert.

Det er synd å høre om venninnen din, men hun er jo et tydelig eksempel på en som ikke følger opplegget som følger av en slik operasjon. Da kan du ikke skylde på operasjonen i seg selv. Det er synd å si det, men det er jo da hennes egen feil at hun ikke har fått så stort utbytte av operasjonen som hun kunne fått. Min mening er at slike mennesker ødelegger for de mange som står i kø i påvente av en operasjon. Hun kan jo ikke forvente fullt utbytte om hun sitter med chipsposen foran tv hver dag.....

Hvordan var innstillingen hennes før operasjonen? Hva trodde hun skulle skje, og hva måtte hun gjøre selv? Har hun fått oppfølging? Og, har hun bedt om hjelp?

Regner med at din kamerat fikk hjerteproblemer og høyt blodtrykk som følge av overvekten, og ikke omvendt. Og da har denne mannen hatt en veldig dårlig livstil i lang tid. Når folk blir så store at de får hjerteproblemer av det, da har det gått ganske langt. Da har man lukket øynene fullstendig, og ikke tatt vektoppgangen på alvor. Hadde han gjort det på et tidligere tidspunkt, ville han unngått det høye blodtrykket og hjerteproblemene- og ikke minst operasjonen.

Men, hvis de har så mye motivasjon og styrke til å følge opplegget etter en slankeoperasjon, hvorfor har de ikke klart å mane frem denne styrken FØR de lot seg operere? De har jo styrken der et sted, men velger likevel,(ja unnnskyld meg), å la seg maltraktere innvendig i stedet.

Min venninne fulgte alle prosedyrer i forbindelse med operasjonen sin, ble fulgt opp som seg hør og bør, og var godt informert om alle sidene ved det. TS

[Tabris]

TS: Fordi det var selve operasjonen og det at man ser at kiloene forsvinner fort som ofte gir den nødvendige motivasjonen. I tillegg til at operasjonen gjør overspising og for mye spising av usunn mat umulig, i hvertfall de første månedene. Man blir ikke "maltraktet innvendig", du overdramatiserer. Og, jo, det kan reverseres.

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

TS: personen jeg snakker om, ja, han fikk mange helserelaterte problemer pga overvekten, ingen grunn til å legge skjul på det. Trodde det var gitt i og med temaet. Det hører også med til historien at denne personen har vært stor (i mangel av bedre ord) siden han var fire år gammel, mao i nærmere 26 år. Det legene har kommet frem til er at det har vært endel genetiske aspekter inne i bildet.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor noen nekter å tro på at det ikke stemmer at alle mennesker som er overvektige har spist seg store?

Også til noe annet: om hun venninnen din har fått all oppfølging og har fulgt alle prosedyrer, så stemmer det ikke det du sier at hun ikke har endret sin innstilling rundt mat. Er jo litt selvmotsigende det du sier her. Enten har hun endret seg, eller så har hun ikke satt seg inn i og gjort hva operasjonen krever i ettertid for å få et optimalt resultat. Så enkelt er det, dessverre.

Det at man ikke har funnet motivasjonen til slanking tidligere, kan jo meget mulig være fordi man fort går opp i vekt igjen etter endt slankekur, spesielt merkes dette om man slanker seg et betydelig antall kg. I og med at det å være jojoslanker sliter mer på kroppen enn det å gå overvektig i fem/seks ekstra år mens man venter på operasjon (kommer selvfølgelig an på hvor mye vekt det er snakk om), med mye mindre sjanse for å ende opp med å gå opp i vekt igjen (om man gjør alt "rett" da, vel og merke), er det jo veldig forståelig at man velger å la seg operere. Og er det en operasjon som øker levealder, så er det da den. Så jeg skjønner veldig godt dem som vil ta sjansen på en operasjon.

Er du like mye imot alle operative inngrep som kan bedre helsen, så lenge det er innen områder hvor det i teorien skal være mulig å "fikse" selv?

[Pingting]

Det er fint du viser så tydelig hvilket intellektuelt og empatisk nivå du er på, TS

[Gjest Gjest]

Det er fint du viser så tydelig hvilket intellektuelt og empatisk nivå du er på, TS

Så typisk at mange av kjerringene her inne konkluderer med lav intelligens og manglende empati, fordi man ikke deler samme synspunkt på en sak. Svaret ditt vitner om mangel på gode argumenter.

Ser ofte at mange, særlig kvinner, har en lei tendens til å pakke inn sannheten og gå rundt grøten. Spesiellt når det er snakk om overvekt. TS

[Pingting]

Så typisk at mange av kjerringene her inne konkluderer med lav intelligens og manglende empati, fordi man ikke deler samme synspunkt på en sak. Svaret ditt vitner om mangel på gode argumenter.

Ser ofte at mange, særlig kvinner, har en lei tendens til å pakke inn sannheten og gå rundt grøten. Spesiellt når det er snakk om overvekt. TS

Vel, TS har ikke akkurat gjort et forsøk på å bidra med noe konstruktivt i diskusjonen her, hun bare avfeier alle argumenter med sine egne erfaringer som da selvfølgelig er universelle sannheter. I tillegg dikter hun opp forskningsresultater og tall, noe som ikke akkurat er fryktelig overbevisende.

Javisst har jeg en mangel på gode argumenter - det er derfor jeg ikke har kommentert noe av det som går på langtidseffekter av slankeoperasjoner, for det kan jeg rett og slett for lite om. Noen av oss prøver å ikke hive ut en masse bastante meninger om ting vi ikke har peiling på...?

Diskusjonsteknikk derimot, forbeholder jeg meg retten til å kommentere.

[Gjest Gjest]

Vel, TS har ikke akkurat gjort et forsøk på å bidra med noe konstruktivt i diskusjonen her, hun bare avfeier alle argumenter med sine egne erfaringer som da selvfølgelig er universelle sannheter. I tillegg dikter hun opp forskningsresultater og tall, noe som ikke akkurat er fryktelig overbevisende.

Javisst har jeg en mangel på gode argumenter - det er derfor jeg ikke har kommentert noe av det som går på langtidseffekter av slankeoperasjoner, for det kan jeg rett og slett for lite om. Noen av oss prøver å ikke hive ut en masse bastante meninger om ting vi ikke har peiling på...?

Diskusjonsteknikk derimot, forbeholder jeg meg retten til å kommentere.

Ah, så det er diskusjonsteknikken som er viktigst for deg? Jaja, deg om det.

[Brud84]

Her var det jammen mye rart...

Jeg er selv slankeoperert for 3,5 år siden, så jeg kan i hvertfall utale meg.

Jeg begynte å legge på meg som 12 åring, pga hormonubalanse. Da begynte mobbingen, og det utviklet seg til strøstespising og sofasitting. Vekta økte og økte, og de andre problemene vokst i takt med vekta.

Jeg tørr påstå at jeg kanske kunne ungått å bli 150 kg, hvis ikke folk hadde begynt å mobbe meg, når jeg "bare" var lubben.

jeg prøvde en del slankekurer, men som de fleste andre gikk jeg opp igjen. Å gå ned 70 kg på egenhånd, og bli der, er nesten umulig. Og jeg har enorm respekt for de som klarer det!!!

Men jeg fant ut at det ville bli lettere for meg å nå målet mitt med en slankeoperasjon. Så etter 2 tøffe år i ventekø, ble jeg operert. På 23 års dagen min. Det er den beste gaven jeg noen gang har fått!!

Vekta raste nedover, og selvtilitten steg. Det ble slutt på mobbing, og endelig fikk jeg positiv oppmerkosomhet.

Det tok litt over ett år å kvitte seg med 75 kg. Jeg har ikke måttet endre så voldsomt på kostholdet, men jeg må selvfølgelig spise (mye) mindre. Behovet for trøstespising ble mindre i takt med vekta, rett og slett fordi livet smilte til meg igjen!

Slankeoperasjon er en flott måte å bli kvitt kiloene raskt på. Men man må selvfølgelig passe på hva man spiser, hvis ikke KAN man gå opp igjen. Men det holder å spise normalt.

Men at man altid må jobbe for å holde vekta nede stemmer. Det fikk jeg erfare når jeg ble gravid....

Slankeoperasjon er ingen enkel utvei, men ett godt verktøy!!

[AnonymBruker]

Et tema som får folk til å gå totalt i vranglås og dra frem alle myter og unnskyldninger som finnes. For sannheten heter vilje uansett hva man måtte si. Akkurat som med narkomane, de kan ikke slutte, uansett program, dersom de ikke er INNSTILT og VIL selv.

Det er ingen som tvinger neven med sprøyta. Eller neven med burgeren..

Operasjon kan synes som en løsning, men er kortsiktig og gir mange andre problemstillinger. Dessuten viser forskning at 80% av de opererte er på vei OPP i vekt igjen etter fem år...!

Og nei, kriteriene for operasjon er ikke store; mange betaler privat eller reiser til utlandet. Det er FÅ mennesker som trenger denne operasjonen. De få har kommet opp i over 200 kilo + og har andre helseproblemer som betyr at man står med bokstavelig en fot i grava og den andre på såpa...

Å tro at man kan OPERERE vekk en psykisk lidelse som matmisbruk er fjottet. Da snakker man i så fall om lobotomi.. Slankeoperasjoner tar kun midlertidig vekk det synlige resultatet av problemet. Men folk vil ha lettvindte raske løsninger. Og nekter å godta at veien til "normalisering" i vekt og livsstil koster svette, tårer og tid. Dermed lever mytene videre og folk fortsetter å krangle og dra inn temaer som er såpass såre at man ikke tør å åpne kjeften. Akkurat som med innvandring eller homofile som skaffer barn.

Eller går løs på hverandre på forumer. Det er de som snakker for døve ører og faktisk vil folk vel. Og de som sliter og ikke vil ha sannhet men trøst.

Her er ei flink jente som jeg tror kan hjelpe mange, bare ved å være en inspirasjon! http://lenabeatrice.net/

Jeg var enig med alt det du skrev helt til din siste setning. Hadde det stått "Her er ei jente som nekter på ta imot spørsmål og kritikk mot sin egen filosofi" så skulle jeg vært enig.

Hun kommer nok til å ligge rett ut på benken lenge før nødvendig pga alt fettet som proppes i seg daglig, men den diskusjonen tar vi ikke i denne tråden, den er tatt før.

Det finnes da mange andre mennesker som har gått ned på en sunn måte, f.eks 60 kilo på Grete Roede, uten å legge om livsstil totalt og kutte ut. De finnes overalt, til og med uten lavkarbo =) Å skulle anbefale skikkelig store mennesker om å legge over til et lavkarbo-kosthold, da kan man jo like godt skyte seg selv. Når man har slike vansker er det ikke akkurat gjennomtenkt å skulle prakke på en helt ny filosofi hva gjelder mat og tilførsel, når man såvidt klarer å si nei til en neve potetgull til vanlig.

Det må gjøres enklere for sterket overvektige mennesker å gå ned. Ikke de største omveltningene, men et sunt fokus på mer aktivitet, og støre kontroll over hva man putter i seg.