Slankeoperasjoner

[Gjest Gjest]

Av og til skrives det om svært overvektige mennesker i media, som har "klart" å ned mange kilo. Det fremstilles som om de har begått en stor bragd ved å ha klart dette. Men sannheten er jo at denne ekstreme vektreduksjonen hos disse menneskene ikke skyldes stor viljestyrke, men at de har tatt en slankeoperasjon. Et eksempel på dette kan du se her

I denne artikkelen kan man bl.a lese at denne mannen måtte gå ned 10 kg før operasjonen, og at han kan gå opp i vekt igjen hvis han ikke passer på. Jeg mener, hvis man klarer å gå ned 10 kg, kan man vel også klare å gå ned resten uten operasjon når man først er i gang? Man må jo tenke på hva man spiser også etter operasjonen, hvis ikke, kan man gå opp igjen. Da må man jo likevel ta kontoll over matinntaket. Jeg ser ærlig talt ikke helt den langsiktige helsegevinsten med slike slankeoperasjoner. Så jeg lurer jo på hvorfor noen velger å gjennomgå en så stor operasjon, som gastric bypass tross alt er, fremfor å forsøke å gå ned og holde vekta nede på vanlig måte?? Selve operasjonen er en risiko i seg selv.

Jeg synes ikke det er noen bragd å gå ned i vekt etter en slankeoperasjon. Det gjør seg jo selv pga operasjonen. Selvsagt gir en slik operasjon mange helsegevinster for disse menneskene, og det er jo vel og bra. Men hvordan er det med langtidsutsiktene? De løser jo ikke kjerneproblemet som de overvektige har, nemlig at deres forhold til mat sitter i hodet. Det kan ikke opereres vekk.

Når media fremstiller slike slankekurer som en spektakulær sak, så blir det feil. De opererte har jo ikke klart å gå ned på "egenhånd".

[Tinker8ell]

er det ikke bare bra at di klarte å gå ner med litt (mye) hjelp da? Istede for å dø?

[Kråkesaks]

Nei, det er ikke å jukse. Det er strenge kriterier for hvem som får slankeoperasjon, og de som får det skal ikke ha vekk 10 kilo. De kan heller ikke "bare" opereres, men må følge en plan også etterpå. En operasjon slanker ikke i seg selv, men gir den overvektige hjelp til å klare å gå ned i vekt.

[Daria]

Hvis folk trenger å gå ned i vekt og klarer det og får det bedre av det, så har det da virkelig ingenting å si hvordan de klarte det? Det er ikke en konkurranse, det handler om helse og livskvalitet for enkeltmennesket.

[Gjest Gjest]

er det ikke bare bra at di klarte å gå ner med litt (mye) hjelp da? Istede for å dø?

Jo, men det ville vel vært en bedre ide å gå ned i vekt uten operasjon? Jeg er faktisk litt overvektig selv, men jeg klarer likevel ikke å forstå at noen nærmest velger å spise seg til døde før de gjør noe med det. Hvorfor tar de ikke tak i problemet FØR de blir så store?

Jeg er veldig glad i mat selv, og har lett for å legge på meg. Men jeg har alltid klart å ta tak i problemet før vekten har blitt alarmerende høy. Det som forundrer meg, er at disse folka ikke innser problemet før de er døden nær. :klø:

[Daria]

Det er jo ikke så enkelt at de har valgt å spise seg så store -for mange handler det om komplekse fysiske og psykiske problemer.

I en ideell verden hadde selvsagt ingen hatt helseproblemer eller trengt operasjoner, men verden er dessverre ikke sånn. Da er det da bra at det finnes muligheter for hjelp til de som trenger det, ikke bare bedrevitere som uttaler seg om hvordan ting burde være og burde gjøres.

[Gjest Gjest]

Nei, det er ikke å jukse. Det er strenge kriterier for hvem som får slankeoperasjon, og de som får det skal ikke ha vekk 10 kilo. De kan heller ikke "bare" opereres, men må følge en plan også etterpå. En operasjon slanker ikke i seg selv, men gir den overvektige hjelp til å klare å gå ned i vekt.

Det er ikke "bare" å la seg operere nei, det har du rett i. Det er en stor operasjon, som ofte medfører bivirkninger og diverse plager. Og det er jo litt av poenget mitt: At noen faktisk heller ønsker å utsette seg for en så stor og farefull operasjon, fremfor å gå ned i vekt på egenhånd. TS

[Gjest Spinell]

De som får innvilget slankeoperasjon er ekstremt overvektige, og de aller fleste har vært det hele livet. Slik er det i alle fall med alle de slankeopererte jeg kjenner eller har lest om. Slankeoperasjonen er ikke den første slankemetoden de forsøker, og heller ikke den andre eller tredje. Å gå ned ti kilo er ingen ting sammenliknet med hva de må gå ned for helsas skyld.

Den som er slankeoperert må legge om livsstilen totalt, da det blir umulig å spise på samme måte etter en operasjon. Inngrepet er stort og heller ikke risikofritt. Mange pasienter rapporterer også om store psykiske ettervirkninger.

En slankeoperasjon er derfor ingen lettvint måte å gå ned i vekt på, og de fleste slankeopererte hadde nok helst sett at de kunne gått ned tilsvarende i vekt på andre måter.

[Pingting]

Jo, men det ville vel vært en bedre ide å gå ned i vekt uten operasjon? Jeg er faktisk litt overvektig selv, men jeg klarer likevel ikke å forstå at noen nærmest velger å spise seg til døde før de gjør noe med det. Hvorfor tar de ikke tak i problemet FØR de blir så store?

Jeg er veldig glad i mat selv, og har lett for å legge på meg. Men jeg har alltid klart å ta tak i problemet før vekten har blitt alarmerende høy. Det som forundrer meg, er at disse folka ikke innser problemet før de er døden nær. :klø:

...så fordi DU er så heldig at du har et normalt forhold til mat, skjønner du ikke hvordan andre kan ende opp med ekstrem overvekt? Prøv å sette deg litt inn i problematikken før du synser i øst og vest, da. De som blir ekstremt overvektige har en spiseforstyrrelse, da er det ikke lenger snakk om å være litt for glad i potetgull eller å slite med å komme seg ut av sofaen og på treningssenteret, det er et helt lass med psykiske aspekter i tillegg. Det blir omtrent som om du skulle si at jeg har slanket meg, og skjønner ikke hvorfor anorektikerne ikke innser problemet før de er døden nær.

Slankeoperasjoner kan jeg ærlig talt for lite om til å uttale meg så veldig bastant om det.

[Gjest Gjest]

...så fordi DU er så heldig at du har et normalt forhold til mat, skjønner du ikke hvordan andre kan ende opp med ekstrem overvekt? Prøv å sette deg litt inn i problematikken før du synser i øst og vest, da. De som blir ekstremt overvektige har en spiseforstyrrelse, da er det ikke lenger snakk om å være litt for glad i potetgull eller å slite med å komme seg ut av sofaen og på treningssenteret, det er et helt lass med psykiske aspekter i tillegg. Det blir omtrent som om du skulle si at jeg har slanket meg, og skjønner ikke hvorfor anorektikerne ikke innser problemet før de er døden nær.

Slankeoperasjoner kan jeg ærlig talt for lite om til å uttale meg så veldig bastant om det.

Og hva vet vel DU om hva slags forhold jeg har til mat? Sannheten er at også jeg har psykiske plager og har brukt mat som trøst. Jeg har gått opp og ned i vekt, men har likevel innsett problemet før jeg ble altfor stor. Jeg har alltid vært bevisst på at jeg ville få enda større psykiske (og fysiske)plager, om jeg ikke stoppet i tide. Jeg går heller opp og ned i vekt, fremfor å ta en slankeoperasjon. En slankeoperasjon er for meg en falitterklæring. Da har man gitt opp håpet om å klare å løse problemene sine.

[Kråkesaks]

Det er ikke "bare" å la seg operere nei, det har du rett i. Det er en stor operasjon, som ofte medfører bivirkninger og diverse plager. Og det er jo litt av poenget mitt: At noen faktisk heller ønsker å utsette seg for en så stor og farefull operasjon, fremfor å gå ned i vekt på egenhånd. TS

Ett av kriteriene for å få operasjon er at man har prøvd å gå ned på egenhånd, men ikke klart det.

[Pingting]

Og hva vet vel DU om hva slags forhold jeg har til mat? Sannheten er at også jeg har psykiske plager og har brukt mat som trøst. Jeg har gått opp og ned i vekt, men har likevel innsett problemet før jeg ble altfor stor. Jeg har alltid vært bevisst på at jeg ville få enda større psykiske (og fysiske)plager, om jeg ikke stoppet i tide. Jeg går heller opp og ned i vekt, fremfor å ta en slankeoperasjon. En slankeoperasjon er for meg en falitterklæring. Da har man gitt opp håpet om å klare å løse problemene sine.

Du har ihvertfall et mer kontrollert forhold til det enn de som ender opp på nærmere 200 kg. Hvis du tror at de ikke har innsett problemet før de veide så mye, så blir jeg litt skremt. Jeg sitter ikke her og unnskylder alle med en usunn livsstil, men det er nå sånn at det finnes flere veier til overvekt. Mange bruker mat som trøst, for noen så blir problemene så store at de ikke klarer å stoppe i tide.

Ang. det siste du sier, så er reglene ganske klare på at man må ha forsøkt livstilsendringer FØR man kan bli innvilget en operasjon. Jeg siterer nhi.no:

Slankeoperasjoner utføres kun på mennesker som er alvorlig overvektige og som har fått helseproblemer som følge av overvekten. Legen som henviser deg, må anse det som lite sannsynlig at du klarer å gå ned i vekt på annen måte enn ved kirurgi, det vil si at du har hatt kostveiledning, prøvd diett, mosjon o.s.v.

(...)

Teamets oppgave vil være å forsikre seg om at du ikke har en underliggende psykisk lidelse som for eksempel depresjon, eller andre tilstander som kan gjøre det umulig for deg å foreta de nødvendige endringene i livsstil som inngrepet forutsetter.

Jeg er enig i at operasjoner ikke skal bli en "enkel løsning" - men dette høres da virkelig ikke ut som det?

[Gjest Spinell]

Og hva vet vel DU om hva slags forhold jeg har til mat? Sannheten er at også jeg har psykiske plager og har brukt mat som trøst. Jeg har gått opp og ned i vekt, men har likevel innsett problemet før jeg ble altfor stor. Jeg har alltid vært bevisst på at jeg ville få enda større psykiske (og fysiske)plager, om jeg ikke stoppet i tide. Jeg går heller opp og ned i vekt, fremfor å ta en slankeoperasjon. En slankeoperasjon er for meg en falitterklæring. Da har man gitt opp håpet om å klare å løse problemene sine.

Bra for deg, da! Da har du utvist både en viljestyrke og selvinnsikt som andre kanskje ikke har gjort. Når det gjelder innsikt i hva andre har å stri med kommer du nok litt til kort enda.

[Gjest Gjest]

Et tema som får folk til å gå totalt i vranglås og dra frem alle myter og unnskyldninger som finnes. For sannheten heter vilje uansett hva man måtte si. Akkurat som med narkomane, de kan ikke slutte, uansett program, dersom de ikke er INNSTILT og VIL selv.

Det er ingen som tvinger neven med sprøyta. Eller neven med burgeren..

Operasjon kan synes som en løsning, men er kortsiktig og gir mange andre problemstillinger. Dessuten viser forskning at 80% av de opererte er på vei OPP i vekt igjen etter fem år...!

Og nei, kriteriene for operasjon er ikke store; mange betaler privat eller reiser til utlandet. Det er FÅ mennesker som trenger denne operasjonen. De få har kommet opp i over 200 kilo + og har andre helseproblemer som betyr at man står med bokstavelig en fot i grava og den andre på såpa...

Å tro at man kan OPERERE vekk en psykisk lidelse som matmisbruk er fjottet. Da snakker man i så fall om lobotomi.. Slankeoperasjoner tar kun midlertidig vekk det synlige resultatet av problemet. Men folk vil ha lettvindte raske løsninger. Og nekter å godta at veien til "normalisering" i vekt og livsstil koster svette, tårer og tid. Dermed lever mytene videre og folk fortsetter å krangle og dra inn temaer som er såpass såre at man ikke tør å åpne kjeften. Akkurat som med innvandring eller homofile som skaffer barn.

Eller går løs på hverandre på forumer. Det er de som snakker for døve ører og faktisk vil folk vel. Og de som sliter og ikke vil ha sannhet men trøst.

Her er ei flink jente som jeg tror kan hjelpe mange, bare ved å være en inspirasjon! http://lenabeatrice.net/

[Daria]

Og hva vet vel DU om hva slags forhold jeg har til mat? Sannheten er at også jeg har psykiske plager og har brukt mat som trøst. Jeg har gått opp og ned i vekt, men har likevel innsett problemet før jeg ble altfor stor. Jeg har alltid vært bevisst på at jeg ville få enda større psykiske (og fysiske)plager, om jeg ikke stoppet i tide. Jeg går heller opp og ned i vekt, fremfor å ta en slankeoperasjon. En slankeoperasjon er for meg en falitterklæring. Da har man gitt opp håpet om å klare å løse problemene sine.

Eller man tar et ganske drastisk grep for å finne en løsning, etter å ha prøvd andre løsninger som ikke har fungert. Jeg kjenner flere som har gjennomgått en slankeoperasjon -ingen av dem så på det som en lettvint løsning, hverken før eller etterpå. Det er en stor operasjon med alt det innebærer av risikoer, komplikasjoner osv, og det er et ledd i en livstilsendring, ikke en mirakelkur. Det er ikke sånn at man legges inn overvektig og kommer ut slank og problemfri to dager etter.

[Gjest Gjest]

http://www.obesitydiscussion.com/forums/miscellaneous-obesity-studies/weight-gain-gastric-bypass-when-4363.html

En mer nyansert diskusjon (?) enn her i landet, fra USA, der bør de vite det..!

[Gjest Serena]

Syns det er bra de går ned i vekt grunnet helsen, og syns ikke det er juks med operasjon. Slitsomt å gå rundt og fordømme folk hele tiden.

[Gjest Airi Chikako]

Er vekttap en konkurranse? Samme hva middelet er så lenge de det gjelder får bedre livskvalitet, mener nå jeg

[Tinker8ell]

Jo, men det ville vel vært en bedre ide å gå ned i vekt uten operasjon? Jeg er faktisk litt overvektig selv, men jeg klarer likevel ikke å forstå at noen nærmest velger å spise seg til døde før de gjør noe med det. Hvorfor tar de ikke tak i problemet FØR de blir så store?

Jeg er veldig glad i mat selv, og har lett for å legge på meg. Men jeg har alltid klart å ta tak i problemet før vekten har blitt alarmerende høy. Det som forundrer meg, er at disse folka ikke innser problemet før de er døden nær. :klø:

"De"? Er dette en egen slanke-rase dr alle er like og følger akkurat samme plan?

Litt tåpelig diskusjon egentlig, for hvorfor skal vi bry oss om noen går ned i vekt ved hjelp av en operasjon?

[Gjest Elfrida]

De som får operasjon er nok de som virkelig har prøvd alt annet, som er ekstremt overvektige og i tillegg er syke. Det er leit hvis det viser seg at det ikke har varig effekt.

Jeg er selv overvektig, men det kunne ikke falle meg inn å ta slankeoperasjon, og det er ikke fordi det er å jukse! Såvidt jeg har skjønt må man leve resten av livet med et spesielt kosthold og hele tiden ta kosttilskudd, fordi maten går for fort gjennom fordøyelsessystemet (eller noe i den duren, her er jeg på tynn is).

UANSETT, jeg tror svært mange overvektige er det fordi de bruker mat som selvmedisinering, altså trøstespising, og at de derfor har en spiseforstyrrelse. Jeg tror selv jeg har blitt tjukk hovedsaklig på grunn av det. Jeg har stort sett sluttet å trøstespise, men syns fremdeles det er vanskelig å gå ned i vekt. Det jeg vil fram til er at jeg har følelsen av at det er å begynne i feil ende når man bare fokuserer på livsstil, kosthold, trening og selvdisiplin. Jeg tror man må begynne med tankene og følelsene som ligger bak hvordan man forholder seg til mat.