Slankeoperasjoner

[Gjest Lille-pus]

Og visste dere forresten at diabetes forsvinner idet operasjonen er over? Det er jo i seg selv en kjempebonus! Blodtrykket hos han gikk også ned, men vet ikke om det er noe som skjer for alle.

......

Får lyst til å komme med en viktig presisering her;

Diabetes finnes i to absolutte former - diabetes mellitus type I - den forsvinner ikke under noen omstendigheter ved en gastric bypass operasjon.

Diabetes mellitus type II, det er den typen som ofte oppstår ved alvorlig overvekt. Den kan som regel "slankes bort" dvs. bli borte ved vektreduksjon.

Hilsen Lille-pus som har type I og er lei av å få høre "Å har du det ? Du er jo så slank. Var du feit da ?"

Svaret på spørsmålet er "nei". Lille-pus var et magert, lite barn i førskolealder.

Endret 8. oktober 2010 av Lille-pus

[Gjest Gjest]

Her var det jammen mye rart...

Jeg er selv slankeoperert for 3,5 år siden, så jeg kan i hvertfall utale meg.

Jeg begynte å legge på meg som 12 åring, pga hormonubalanse. Da begynte mobbingen, og det utviklet seg til strøstespising og sofasitting. Vekta økte og økte, og de andre problemene vokst i takt med vekta.

Jeg tørr påstå at jeg kanske kunne ungått å bli 150 kg, hvis ikke folk hadde begynt å mobbe meg, når jeg "bare" var lubben.

jeg prøvde en del slankekurer, men som de fleste andre gikk jeg opp igjen. Å gå ned 70 kg på egenhånd, og bli der, er nesten umulig. Og jeg har enorm respekt for de som klarer det!!!

Men jeg fant ut at det ville bli lettere for meg å nå målet mitt med en slankeoperasjon. Så etter 2 tøffe år i ventekø, ble jeg operert. På 23 års dagen min. Det er den beste gaven jeg noen gang har fått!!

Vekta raste nedover, og selvtilitten steg. Det ble slutt på mobbing, og endelig fikk jeg positiv oppmerkosomhet.

Det tok litt over ett år å kvitte seg med 75 kg. Jeg har ikke måttet endre så voldsomt på kostholdet, men jeg må selvfølgelig spise (mye) mindre. Behovet for trøstespising ble mindre i takt med vekta, rett og slett fordi livet smilte til meg igjen!

Slankeoperasjon er en flott måte å bli kvitt kiloene raskt på. Men man må selvfølgelig passe på hva man spiser, hvis ikke KAN man gå opp igjen. Men det holder å spise normalt.

Men at man altid må jobbe for å holde vekta nede stemmer. Det fikk jeg erfare når jeg ble gravid....

Slankeoperasjon er ingen enkel utvei, men ett godt verktøy!!

Ja, man kan sikkert ha mange gode grunner til å foreta en slankeoperasjon. Og det er mange grunner til at man bruker mat som medisin. Trist at du ble mobbet som barn. I ditt tilfelle mener jeg dine foreldre må ha forsømt seg, med tanke på ditt forhold til mat. De burde helt klart ha sett hvilken vei det bar, og tatt ansvar for kostholdet ditt. Men som voksen må man selv styre sitt matinntak, det er det ingen andre som kan gjøre for deg. Du valgte faktisk selv å bruke mat som trøst. Ingen andre tvang deg til det. Du burde ha tatt tak i problemet tidligere.

Utgangspunktet for denne diskusjonen handlet egentlig om medias fremstillig av ekstrem-slankere, og måten de får det til å høres ut som om slankerne har gjort en kjempeinnsats, når det i virkeligheten dreier seg om slankeopererte folk som har gitt opp å klare det selv.

Du sier at det er nærmest umulig å klare å gå ned 70 kg. Nei, det er ikke mer umulig å gå ned 70 kg enn 20 kg. Man må bare bruke lengre tid. Det er vanskelig ja, men ikke umulig. Jeg har selv gått ned mange titalls kilo ved å legge om kostholdet, og jeg kjenner andre som har gjort det. Du fremstår ikke akkurat som en inspirator for andre overvektige når du sier at det er nesten umulig å klare å gå ned på egenhånd. TS

[Tabris]

Jeg synes du virker litt dømmende og bedrevitende, TS. Du har bestemt deg for at du sitter på alle svarene, og at alle må følge den ideelle veien. Realiteten er ikke slik, og hver situasjon er unik.

[bergans]

Dette er egentlig en veldig interessant diskusjon, ikke minst fordi vestlige mennesker begynner å etablere merkelige syn på dtete med ansvar for egen kropp, helse og løsninger på sådane probemer (de skal helst være lettvinte og umiddelbare).

Få sykelig overvektige kan skylde på en underliggende sykdom (som f.eks hormonfortyrrelser) som årsak, men så oog si alle sykelig overvektige får sekundære lidelser, deriblant hormontrøbbel, på grunn av sin livsstil og sitt kosthold. Det er en enorm forskjell, men jeg blir skremt av hvor utbredt troen på at det "det var først kroppen sin feil" er. Blir mye lettere å sove om natta npr en har noe å skylde på, istedenfor å måtte innrømme at det er ens egen valg over tid som har ført til dette. Unntaket er det som skremmende nok blir mer og mer utbredt i USA og Storbritannia, hvor spesielt aleneforeldrr med dårlig samvittighet oveforer barna fra ung alder, og tror at de kan kompensere for sine feil ved å trøstespise og alltid la barnet få kose seg med den maten de vil ha. Da kommer ungene forferdelig feil ut fra før førskolealder, og sammen med manglende disiplin og kunnskap om mat/kropp/helse, så er det en oppskrift på dibetes, mobbing, fysisk inaktivitet og det som verre er.

Ser også at et blandes en del med begrep her; gastric banding og gastric bypass er to forskjellige typer inngrep, selv om de begeg har samme formål o g gjelder samme organ. Gastric bandng er i hovedsak en reversible og et mindre invasivt inngrep enn bypass. Magesekken blir enkelt sagt snurpet inn, mens ved bypass så skjæres en god del av magesekken vekk, og spiserøret blir flyttet (derav begrepet bypass) til en posisjon lenger ned på magesekken. Dette er et stort inngrep, og irreversibelt. Ved gastri bypass så fjernes den delen av magesekken som produserer intrinsic factor, slik at mennesker som gjennomgår dette må ta vitamin B-tilskudd resten av livet.

Husk nå også at fordi om vedkommende går kraftig ned i vekt som følge av et inngrep, så betyr ikke det at vedkommende spiser sunt eller lever sunt ellers. Ingen automatikk der. men energiinntaket begrenses, og det i seg selv er nok til at de kan oppnå en vektreduskjon på mangfoldige kilo. Ja, de kan oppnå samme effekt uten operasjon, men det krever vannvittig med disiplin og vilje. Men det er et fullt mulig regnestykke, som veldig mange der ute er levende bevis på.

Bør det koste masse penger fra egen lomme å foreta en slikt inngrep? Ja, det synes jeg når det er selvforksyldt.

[Gjest Gjest]

Jeg var enig med alt det du skrev helt til din siste setning. Hadde det stått "Her er ei jente som nekter på ta imot spørsmål og kritikk mot sin egen filosofi" så skulle jeg vært enig.

Hun kommer nok til å ligge rett ut på benken lenge før nødvendig pga alt fettet som proppes i seg daglig, men den diskusjonen tar vi ikke i denne tråden, den er tatt før.

Det finnes da mange andre mennesker som har gått ned på en sunn måte, f.eks 60 kilo på Grete Roede, uten å legge om livsstil totalt og kutte ut. De finnes overalt, til og med uten lavkarbo =) Å skulle anbefale skikkelig store mennesker om å legge over til et lavkarbo-kosthold, da kan man jo like godt skyte seg selv. Når man har slike vansker er det ikke akkurat gjennomtenkt å skulle prakke på en helt ny filosofi hva gjelder mat og tilførsel, når man såvidt klarer å si nei til en neve potetgull til vanlig.

Det må gjøres enklere for sterket overvektige mennesker å gå ned. Ikke de største omveltningene, men et sunt fokus på mer aktivitet, og støre kontroll over hva man putter i seg.

Hun har gått ned 45 kilo med dette. Så noe riktig har hun gjort. Dessuten var illustrasjonen LIKE MYE at det faktisk ER MULIG å gå ned UTEN operasjon. Ikke at man MÅ bruke denne metoden. Men du ønsket kanskje å lese at det stod "lavkarbo er løsningen på alle verdens kostproblemer"?

Det at "hun kommer til å ligge på benken" som du pent skriver har hun selv blogget om nylig, gå inn og les. Synes du heller hun burde sittet stille med sine 140 kilo eller operert seg? Eller er det slik at DU sitter med den ultimate metoden her..?

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Ja, oj, jeg glemte å presisere, Lille-pus. Jeg mente selvfølgelig type 2 diabetes

Nå husker jeg ikke hvem som skrev det, men jeg reagerte litt på at noen skrev at det å gå ned 70 kg var mulig, men at det vanskelige var å ikke gå opp igjen. Også vridde noen det over til å bety at det er umulig å gå ned 70 kg....

Kan man ikke lese hva som faktisk står før man kommenterer? ....(og om det var jeg som misforsto nå, så beklager jeg)

[Gjest Bonito]

Enkelte mennesker utvikler faktisk også en avhengighet til mat. På lik linje som en alkoholiker er avhengig av alkohol. Noen med avhengighets problemer klarer å slutte på egenhånd. Andre må ha hjelp. Det er derfor ganske idiotisk å si at "det er jo bare å spise mindre". Jada, i teorien er det jo selvfølgelig det. Om man ikke har en fysisk lidelse som spiller inn. Men ikke alle er i stand til det alikevel. Problemene rundt overvekt er ofte mer komplekse enn det ser ut som fra utsiden. Selv om du TS har klart å gå ned på egenhånd, betyr ikke det at de som ikke klarer det er slappfisker som ikke gidder. Det er nå min mening.

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Hei igjen!

For seriøsiteten i denne diskusjonens skyld, vil jeg bare rette på noe jeg skrev i et tidligere innlegg, nemlig:

"Blodtrykket hos han gikk også ned, men vet ikke om det er noe som skjer for alle."

Dette skjer visstnok ikke med alle, for i hans tilfelle så er blodtrykket nå stabilisert, men de er ikke sikre på om det er medisinen som gir den ønskede effekten, eller om blodtrykket har blitt senket som følge av operasjon.

God helg allesammen!

[The Kitten]

Jeg er enig med dem som sier at alle har ansvar for egen kropp og egen helse. Dette ansvaret kan dog bestå i å be om hjelp, derav også en slankeoperasjon.

[Gjest Tomoko]

Av og til skrives det om svært overvektige mennesker i media, som har "klart" å ned mange kilo. Det fremstilles som om de har begått en stor bragd ved å ha klart dette. Men sannheten er jo at denne ekstreme vektreduksjonen hos disse menneskene ikke skyldes stor viljestyrke, men at de har tatt en slankeoperasjon. Et eksempel på dette kan du se her

I denne artikkelen kan man bl.a lese at denne mannen måtte gå ned 10 kg før operasjonen, og at han kan gå opp i vekt igjen hvis han ikke passer på. Jeg mener, hvis man klarer å gå ned 10 kg, kan man vel også klare å gå ned resten uten operasjon når man først er i gang? Man må jo tenke på hva man spiser også etter operasjonen, hvis ikke, kan man gå opp igjen. Da må man jo likevel ta kontoll over matinntaket. Jeg ser ærlig talt ikke helt den langsiktige helsegevinsten med slike slankeoperasjoner. Så jeg lurer jo på hvorfor noen velger å gjennomgå en så stor operasjon, som gastric bypass tross alt er, fremfor å forsøke å gå ned og holde vekta nede på vanlig måte?? Selve operasjonen er en risiko i seg selv.

Jeg synes ikke det er noen bragd å gå ned i vekt etter en slankeoperasjon. Det gjør seg jo selv pga operasjonen. Selvsagt gir en slik operasjon mange helsegevinster for disse menneskene, og det er jo vel og bra. Men hvordan er det med langtidsutsiktene? De løser jo ikke kjerneproblemet som de overvektige har, nemlig at deres forhold til mat sitter i hodet. Det kan ikke opereres vekk.

Når media fremstiller slike slankekurer som en spektakulær sak, så blir det feil. De opererte har jo ikke klart å gå ned på "egenhånd".

Så fint at du vet så mye om hva det vil si å ta slankeoperasjon, og enda finere er det at du ikke synes at det er en bragd. Wow, sjelden man treffer mennesker som ikke klarer å se lengre enn sin egen nese. Jeg ble selv vektoperert for ett år siden, og samtidig med meg ble flere andre også operert. Jeg har fullstendig lagt om livsstilen min og jeg velger hver eneste dag å ikke spise godteri, chips, is, kaker, kjeks, ei heller alkohol osv. Jeg har ikke spist en smule av slik mat etter operasjonen. Resultat; 76 kilo ned på 13 mnd. Så kan jeg fortelle deg at det er sludder at man går ned i vekt selv om man ikke gjør en innsats selv. Det kan jeg love deg. Man går kanskje ned ett stykke, men om man fortsetter med usunn man og dårlige vaner, trøstespising og alt sånt, så vil man legge på seg igjen, akkurat som før. Flere jeg vet om, som veide ca likt som meg, har "bare" tatt av 25, 30 og 35 kilo, i forhold til mine 76 er det ganske lite. Det er fordi de ikke klarer å følge opplegget helt. De drikker gjerne litt alkohol, litt godteri osv... Det er en ekstrem psykisk påkjenning, for veldig mange vektopererte, å gå ned i vekt så mye. Det er ikke uten grunn at rundt 30 % av vektopererte i USA blir alkoholikere. Det er i psyken problemet sitter, for veldig mange, og de greier ikke omstillingen med å ikke ha noe å "rose seg ned på", eller trøste seg med når ting går galt. Det er vanskelig, etter kanskje 20-30 år med vaner og trøst, men det går an, hvis man viser styrke, tro på seg selv, en enorm vilje til å legge om livsstilen sin, og ikke minst; ta vare på seg selv psykisk på veien ned. Jeg har vært en av de heldige som ikke har slitt med psyken, fordi jeg hadde forberedt meg så enormt godt på forhånd, og har bare gledet meg for hver kilo som har forsvunnet. N¨år man veier 170 kilo, er det ikke lett å gå ned i vekt selv. Man har hormonsykdommer som gjør det vanskelig, som PCOS, som jeg har. Men, en operasjon nærmest "fjerner" slikt hormonproblemer.

Det er en bragd, samme hvordan man går ned i vekt, fordi det er enormt mange ting som spiller inn. Vi er alle forskjellige og har blitt overvektige av forskjellige grunner, men vi fortjener alle respekt for de daglige avgjørelsene vi tar ved å velge å leve sunt. I tillegg vil jeg si at jeg er ekstremt stolt av hva jeg har oppnådd, og mennesker som deg skal pokker ikke få ta den stoltheten fra meg, det kan jeg love deg! Heldigvis er de fleste mennesker litt mer opplyste, og vet at dette ikke er en snarvei, det er en hjelp, om man er villig til å ta utfordringen!