De hev alle tingene mine

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner deg veldig godt TS!

Jeg opplever mye av det samme selv her jeg bor. Baksnakking, sladder og dritt. Noen har rett og slett for lite å ta seg til.

For en tid siden satte jeg endel møbler og ting i fellesboden, på min plass, og det meste var merket med navnet mitt på. Det var grunnet oppussing av leiligheten min.

Jeg fikk sjokk når jeg en dag såg kommoden min stikke opp av en container som sto nedom her i forbindelse med vårdugnad. Jeg hadde vært borte og ante ingenting, men der hadde de altså kastet alle eiendelene mine i containeren! Når jeg ringte på hos tillitsmann, skjelte han meg ut etter alle kunstens regler, fordi de ikke hadde "kastet noe", men bare ryddet i fellesboden.

Jeg ringte politiet, for det er da vitterlig skadeverk. Så skrev jeg en klage til styret. Kontaktet tillitsmann igjen og truet med anmeldelse om han ikke erstattet sakene. Det endte med at han ga seg, og ga meg en sum som på langt nær erstattet det fullt ut, men jeg orket ikke styre mer med det.

Men etter dette har hatet nådd nye høyder. Jeg er en stille og rolig person som liker å holde meg for meg selv, og ikke har mye kontakt med naboer. Mens de derimot har tett kontakt med hverandre. Det er ikke måte på hva de "vet" om meg. Ondsinnede rykter uten rot i virkeligheten som de sprer langt utenfor nabolaget.

De andre kan gjøre "hva som helst" og ta seg til rette på alle måter, hamre og pusse opp på lørdagskvelder, søndag morgen fordi de "alle" er enige om at det er greit, men kommer det så mye som et knyst fra min leilighet (som f.eks en verandadør som blåser igjen p.g.a et vindkast), så er de på døra og truer med klager og kjefter seg opp.

Det er fryktelig utrivelig, og en føler at en kjemper mot "overmakten". Det er ofte en eller to som "leder an" i et slikt "korstog" mot en stakkar som ikke klarer å stå opp for seg. Ofte en som er alene (som meg) og som ikke har noen til å snakke for seg.

Jeg skjønner forferdelig godt hvor vondt det kan være. Det er så kaldt, en føler seg alene og maktesløs. Og samme hva en gjør så blir det galt. Jeg har ingen råd, bare en og vil si at du ikke er alene.

Merethe

Takk Merethe, jeg synes oppriktig synd på slike mennesker, slik jeg ser det er ikke dette normal atferd.

[Gjest En gjest]

Jeg skjønner deg veldig godt TS!

Jeg opplever mye av det samme selv her jeg bor. Baksnakking, sladder og dritt. Noen har rett og slett for lite å ta seg til.

For en tid siden satte jeg endel møbler og ting i fellesboden, på min plass, og det meste var merket med navnet mitt på. Det var grunnet oppussing av leiligheten min.

Jeg fikk sjokk når jeg en dag såg kommoden min stikke opp av en container som sto nedom her i forbindelse med vårdugnad. Jeg hadde vært borte og ante ingenting, men der hadde de altså kastet alle eiendelene mine i containeren! Når jeg ringte på hos tillitsmann, skjelte han meg ut etter alle kunstens regler, fordi de ikke hadde "kastet noe", men bare ryddet i fellesboden.

Jeg ringte politiet, for det er da vitterlig skadeverk. Så skrev jeg en klage til styret. Kontaktet tillitsmann igjen og truet med anmeldelse om han ikke erstattet sakene. Det endte med at han ga seg, og ga meg en sum som på langt nær erstattet det fullt ut, men jeg orket ikke styre mer med det.

Men etter dette har hatet nådd nye høyder. Jeg er en stille og rolig person som liker å holde meg for meg selv, og ikke har mye kontakt med naboer. Mens de derimot har tett kontakt med hverandre. Det er ikke måte på hva de "vet" om meg. Ondsinnede rykter uten rot i virkeligheten som de sprer langt utenfor nabolaget.

De andre kan gjøre "hva som helst" og ta seg til rette på alle måter, hamre og pusse opp på lørdagskvelder, søndag morgen fordi de "alle" er enige om at det er greit, men kommer det så mye som et knyst fra min leilighet (som f.eks en verandadør som blåser igjen p.g.a et vindkast), så er de på døra og truer med klager og kjefter seg opp.

Det er fryktelig utrivelig, og en føler at en kjemper mot "overmakten". Det er ofte en eller to som "leder an" i et slikt "korstog" mot en stakkar som ikke klarer å stå opp for seg. Ofte en som er alene (som meg) og som ikke har noen til å snakke for seg.

Jeg skjønner forferdelig godt hvor vondt det kan være. Det er så kaldt, en føler seg alene og maktesløs. Og samme hva en gjør så blir det galt. Jeg har ingen råd, bare en og vil si at du ikke er alene.

Merethe

Skriv ned alle hendelser og kontakt advokat. I dag. Du trenger ikke å finne deg i sånn ondskap.Opplevde tilsvarende selv for en del år siden ,men kontaktet ikke advokat noe jeg burde ha gjort.Var ung og tenkte ikke så langt.Dette har vært veldig ødeleggende psykisk for meg.

[Gjest Mia]

Dette borettslaget. Det er ikke litt utenfor Bergen ? Er det ? jeg har bodd ett slikt sted.. Grusomt