Er jeg uansvarlig?

[AnonymBruker]

Synes at du virker like vanskelig. Slik jeg forstår det ønsker far at datteren er en time lenger på sfo. Datteren din skal vel ikke bestemme alene hvor lenge hun skal være der. Ikke rart at eks´er er uvenner når slike filleting blir til store problemer.

Og far har faktisk ikke noe med når barnet går hjem til mor, samtidig bestemmer ikke mor at barnet skal hjem til far et gitt tidspunkt.

Men for oss så er det slik at jeg har halv plass, ergo får ikke barnet være på sfo til 5. Men far henter aldri før sfo stenger, så barnet går hjem til meg. Og far jobber ikke, men det gjør jeg.

[Sophie-Ann]

Jeg lurte litt på det der. Siden vi har 50/50, hvordan løser vi dette? Jeg ønsker virkelig ikke mere konflikter nå, men jeg har faktisk bedt faren om å kontakte BV siden han mener at jeg er så uansvarlig.

[AnonymBruker]

jeg hadde mange uhyggelige opplevelser da jeg var alene hjemme etter skolen(ting jeg ikke har turt å fortelle i etterkant engang), bl.a. naboer som prøvde å komme inn mens jeg var alene+ flashers på utsiden av huset

Foreldrene mine hadde riktignok ikke min tillit, derfor skjedde sånne ting ganske ofte. Jeg klarte aldri å si ifra

hilsen en som var nøkkelbarn siden jeg ble 10

[AnonymBruker]

Jeg er ikke den du spør, men: Min venninne ble overlatt mye til seg selv som barn, og ble bl.a. utsatt for flere overgrep. Overgrep som neppe ville skjedd om ikke foreldrene lot henne være så mye alene. Du kan aldri sikre deg 100% mot at dette skjer, men du kan begrense risikoen. Og det er det dette handler om.

Når du først svarer på noe kunne du vel tatt resten av spørsmålet også? Mener du da at en som er alene med barna skal slutte å jobbe når barna er ferdig med sfo?

Og du - de fleste overgrep skjer i familien. Det har skjedd til alle tider, og er ikke mer i dag enn tidligere. Det er forskjell på å være sløv forelder og være en forelder som gir barna sine frihet og ansvar. Det går faktisk an å lære sine barn holdninger og "ta-vare-på-seg-selv" fra de er små.

Egentlig er det fullstendig uansvarlig å aldri være minst to voksne til stede sammen med barn. For noe kan jo skje!

Jeg har lært mine barn opp til å klare seg selv i verden. Og det tror jeg kommer godt med når de blir større. Tenk de klarer å sette på ny sikring når den går også, fra de var 4 år. Fysj!

Men de har også lært at om noen spør om de vil være med så roper de høyt. De lar ingen røre kroppen sin. De kommer til trygge voksne med en gang noe skulle skje.

Og den gamle grisen i nabohuset er utrolig sjelden. Det er onkel, far og bestefar du skal passe ungene dine mot. Om man ser en overgriper i enhver mann da...

[The Kitten]

I dette tilfellet ser jeg ingen problemer med at hun er hjemme alene halvannen time.

[Gjest Iah]

Tråden er flettet med en annen tråd om samme tema.

Iah, moderator.

[Sophie-Ann]

Jeg føler meg virkelig ikke uansvarlig. Min datter ringte meg for 10 min siden og fortalte at hun var kommet hjem. Hun fortalte at hun hadde klemstret fingeren på skolen, men at det var bra nå. Hun skal ta seg et par skiver før hun skal på trening. Jeg kjører henne og henter henne, jeg sitter ikke og venter. Hun har med seg et kort med navnet mitt og tlf mitt på. Vi har veldig god kontakt og hun forteller meg alt.

Så jeg kommer ikke til å gi meg på dette når det gjelder faren hennes...

[Christina_]

Og derfor skal man ikke bry seg med å sikre barnas hverdag? Skal ikke barnet bruke bilbeltet siden veien jo kan rase sammen? Merkelig legitimering du har av dette...

Hvor leser du det i innlegget mitt? Jeg har ikke skrevet et eneste ord om barn og bilbelte

Men kan jo spørre deg angående det du siterer meg på:

Skal vi nekte barna å gå på skolen (for å passe på at de er sikre) siden den kan brenne ned?

[Gjest imli]

Syns det høyrest heilt greit ut, eg. Ikkje mange åra sida det var vanleg at ungane var heime åleine etter skulen frå 1. klasse...

[leirbål]

Jeg føler meg virkelig ikke uansvarlig. Min datter ringte meg for 10 min siden og fortalte at hun var kommet hjem. Hun fortalte at hun hadde klemstret fingeren på skolen, men at det var bra nå. Hun skal ta seg et par skiver før hun skal på trening. Jeg kjører henne og henter henne, jeg sitter ikke og venter. Hun har med seg et kort med navnet mitt og tlf mitt på. Vi har veldig god kontakt og hun forteller meg alt.

Så jeg kommer ikke til å gi meg på dette når det gjelder faren hennes...

Det høres ut som om du er en ansvarsfull og god mor, og jeg tror svaret ditt til ham var et godt svar.

Hvis han kontakter barnevernet vil de nok kontakte deg og spørre deg om ordningen.

Og da vil de kanskje hjelpe far å forstå at det ikke er farlig for datteren deres å få være litt alene hjemme.

Ja, jeg tror nok at ufrivillig barnløshet hos far og den nye kan være en medvirkende årsak til at han kjemper så ekstra hardt for datteren deres.

Da blir hun nok ekstra dyrebar, og sart i farens øyne.

Når det gjelder trening så er det greit å ikke se på hver gang. Men at du er der av og til betyr mye for de fleste barn, selv om det "bare" er trening.

Men det er et helt annet tema.

Prøv å heve deg over det når du føler at han prøver å styre deg. Han har ingen rett til å bestemme over din oppdragelse av datteren din når hun er hos deg.

Er det noe han mener må rettes på får han be barnevernet sørge for det.

Ellers må han bare leve med det.

Det er da mange ni åringer som er store nok til å være alene hjemme noen timer hver dag.

Og det er din rett å avgjøre om datteren din er en av de.

Men igjen, prøv å sett mailene fra faren hennes på kontoen for overbeskyttelse el, så du slipper å irritere deg over dem. Det er ikke lett, men det går.

[Piper]

Jeg er ikke den du spør, men: Min venninne ble overlatt mye til seg selv som barn, og ble bl.a. utsatt for flere overgrep. Overgrep som neppe ville skjedd om ikke foreldrene lot henne være så mye alene. Du kan aldri sikre deg 100% mot at dette skjer, men du kan begrense risikoen. Og det er det dette handler om.

Jeg kjenner noen som bli missbrukt av en i familien, som passet dem da de var små. Du kan aldri sikre deg 100 % den veien heller, for egentlig bør man ikke stole på noen. Så hva gjør man da egentlig?

[AnonymBruker]

Jeg ble misbrukt rett ved siden av skolen av en pedofil, gammel mann da jeg var 8-9 år, men jeg klarte fint å være hjemme alene noen timer etter skolen fra jeg var 10 år.

Tror 9åringen din klarer det fint, jeg

[Gjest redstar]

Synes det høres ut som en veldig fin ordning jeg. Fint at du gir datteren din rom for å få litt fred og ro, for veldig mange barn går dagen i ett og det kan faktisk være veldig stressende.

Det synes jeg også, og du gjør henne selvstendig siden hun er alene hjemme og så lenge hun synes dette er greit så synes jeg ikke du er uansvarlig.

Når er du forøvig kommet en alarm som kalles for "fjortisalarm" da man trykker på en knapp så ringer securitas innen 10sek eller noe. Vis hun feks føler seg usikker eller det skjer noe, om hun ikke da tar tlf kommer dem på døra kort tid etter, synes dette er en god alarm når man har barn/ungdom hjemme. At vis dem føler seg utrygge så kan dem kontakte securitas som kommer fort:)

[Meridian]

Hørtes ut som en bra ordning, for de som har råd til det da.

[AnonymBruker]

Begge guttene mine er hjemme alene 2-4 ettermiddager i uka.

Eldste er 10 og yngste er 8. De går begge i 5 klasse ( yngste begynte 1 år tidligere på skolen og er født sent på året) og har ikke rett på sfo. Det vil si den eldste har pga diagnose, men ikke den yngste.

Vi bor i en bygd med langt til nærmeste nabo. Det eneste guttene har er mobiltelefoner. Alternativet ville vært at de kom og var på jobben hos meg i halvannen time, men det var lite aktuelt.

Guttene liker å være hjemme alene og nyter sin "frihet". Man kan ikke beskytte sine barn 24/7, det er rett og slett umulig.

Mange i dag overbeskytter ungene sine så mye, at de ikke eier tillitt til seg selv. Slike barn er oftest de som skader seg mest og værst når man snur ryggen til dem i 2 sekunder.

Barn har rett til medbestemmelsesrett over sitt eget liv. Selv om de er barn skal de ha gradvis tilvenning til å bestemme over seg selv.

Man oppdrar ikke trygge barn ved å gjete de rundt å passe på at de aldri får vondt.

[Gjest Mysticgirl]

Nei du er ikke uansvarlig!

Hva med før i tiden da SFO ikke fantes?

Og man måtte klare seg selv fra 1 klasse og frem til foreldrene kom hjem fra jobb?

Ja da er det mange uansvarlgie foreldre ute og går ja!!

[kamela]

Så fint at hun trives hjemme i sitt eget selskap.

Og nei, jeg synes ikke du er uansvarlig!

[FrøkenFjong]

Jeg var nøkkelbarn fra jeg var ca åtte år. Hadde halvannen km å gå hjem fra skolen, gikk som regel med venner. Deretter var jeg alene hjemme frem til en av mine foreldre kom hjem. Jeg husker i alle fall at jeg syntes det var bare deilig. Jeg ringte alltid mamma på hennes jobb for å si at jeg var hjemme. Deretter gjorde jeg lekser, andre plikter eller så TV og puslet rundt for meg selv. Da foreldrene mine kom hjem med småsøsken fra barnehage etc, var det full rulle med mas og middag og ting som skulle vært gjort etc - sikkert ofte litt kjefting og i det hele tatt en "travel hverdag" med slitne foreldre. De timene jeg fikk være alene mellom skole og ettermiddagen syntes jeg var helt topp. Jeg var barn på 80 og 90-tallet, og det var jo en annen tid, barn beveget seg mer fritt rundt. I dag synes jeg det kan bli litt vel hysterisk, hvis man skal "gå utifra" at naboen er peodfil.