Tenk at Ripsy har blitt mamma <3

[Teita]

Gratulerer så mye med den lille prinsessa!

[andemor]

Gratulerer så mye, Ripsy! Ønsker dere en flott tid framover.

[Gjest Delphina]

Gratulerer så mye Ripsy!

[MonThe]

Gratulerer så mye med prinsessa Ripsy!!

[BareBea]

Oi det må ha gått fort!

Gratulerer så masse!

Vi gleder oss til å høre mer!

[Ripsy]

Hei! Bare en kjapp tur innom for å si at alt er fint prinsessa vår er bare verdens nydeligste!

Vi har kommet hjem fra sykehuset og det var spesielt å komme hjem med en liten baby

Ripsymannen er helt fantastisk Han koser seg kjempemye og er flink til å ta ansvar for bleieskift osv.

Barseltårene har kommet. For det meste er det bare lykke, som f.eks. å se min kjære sitte å kose og beundre det lille nurket. Og når han så jeg gråt og jeg fortalte ham hvorfor begynte jammen han å gråte litt også. Og jeg må si det er ikke mange gangene jeg har sett tårer hos ham

Mer om fødselen får komme en annen dag. Må ha litt ro på meg og tid til å sette meg ned med pc'n.

Takk for alle gratulsjoner

Endret 28. september 2011 av Ripsy

[MonThe]

Så koselig med oppdatering fra deg! håper dere koser dere masse med lille nurk god helg! Gleder meg til å følge med deg og den lille familien din videre

[Ekkornet]

Åh, gratulerer så mye Ripsy

Dette gikk fort synes jeg. Har jo fulgt deg fra prøver til gravid og nå mamma. Kjempegøy!

Gleder meg til å høre om den nye tilværelsen. Men først, slapp av og nyt... før du vet ordet av det er hun et halvt år og du klør seg forvirra i hodet og skjønner ikke helt hvor tida ble av.

[Pasjonsblomst]

God helg til deg og familien, Ripsy! Håper ting går greit hos dere...

Endelig er prinsessa på plass Gleder meg til å høre hvordan livet ditt blir fremover

[Ripsy]

Min fødselshistorie

I 13-tiden søndag ettermiddag satt jeg ute og snakket med noen naboer - lite visste jeg om hva som skulle sette i gang denne kvelden. Det var 12 dager til termin og jeg var skråsikker på at det lille nurket i magen min skulle komme etter termin. Dette sa jeg også til naboene denne ettermiddagen.

Jeg har jo hatt kynnere siden før uke 20, men de begynte kanskje det siste døgnet å bli litt mer intense. Jeg hadde også litt luftsmerter og var flere ganger på toalettet med løs mage.

I 14-15 tiden begynte jeg å legge merke til at disse "kynnerne" så ut til å komme litt vel ofte og kanskje regelmessig, så jeg bestemte meg for å ta tiden på de. Og jammen kom de regelmessig med under ti minutters mellomrom. Det var litt ubehagelig, men jeg var ikke helt sikker på om det var noe på gang eller ikke. Jeg bestemte meg for å ta et bad og det var deilig. Snille mannen min kom inn og tente stearinslys og dempet lyset på badet. Etterpå fikk jeg på et vis barbert legger og litt nedentil, utrolig nok innimellom takene. Jeg følte meg litt bedre etterpå, med det jeg trodde var kynnere stoppet ikke til tross for badet, så jeg skjønte da at riene var i gang.

I halv syv tiden hadde riene blitt litt sterkere og jeg måtte opp og stå når de kom. Jeg hang over en benk hjemme. Og jeg tror det var da min kjære skjønte at NÅ skjer det. Jeg ringte føden, fordi de da i en halvtime hadde kommet med under 5 minutters mellomrom, og de varte i ca 1 minutt hver gang. De ba meg vente en time, for så å ringe tilbake igjen.

Etter en time var det kanskje litt over 4 minutter mellom hver rie, men de var sterkere. Det var absolutt ikke uutholdelig, men jeg kjente det godt. De sa jeg kunne komme inn for en sjekk, men måtte være forberedt på at jeg kunne bli sendt hjem. Vi bestemte oss for å dra inn på sykehuset. Det er jo umulig som førstegangsfødende å vite hvordan dette her skal være. Jeg ante ikke hvor vondt det skulle være... På det tidspunktet her begynte jeg også å bli litt redd for dette som jeg nå skulle gjennom. Vi fikk pakket ferdig bagene, de stod nemlig sånn halvveis pakka. Mannen ble litt småstressa, men det gikk fint.

Klokka 2030 kom vi på sykehuset. Der var det stille og rolig og vi fikk en veldig snill jordmor som tok oss med inn på undersøkelsesrommet. Der sjekket hun riene, hjertefrekvensen til babyen og bevegelsene. Jeg lå slik i ca 30 minutter. Alt så bra ut og vi så at riene kom regelmessig. Da var det tid for å sjekke åpningen. Dette var jeg spent på. Kom vi til å måtte dra hjem igjen eller var det hele i gang? Riene ble jo gradvis bare sterkere og nå begynte det å gjøre vondt.

Åpningen viste seg å være 4cm! Jippi Fødselen var i gang og vi skulle bli værende på sykehuset! Jeg ble kjempelettet!

Det hadde også kommet bittelitt blod, noe som var et godt tegn.

Jeg tok så en varm dusj, men jeg syntes ikke dette var noe spesielt godt egentlig. Jeg hadde jo på forhånd sett for meg badekar, men det fristet ikke lenger. Jeg ville heller ha kalde kluter på panna og ryggen. Ripsymannen gjorde en topp jobb der. Og mellom riene viftet han med et håndkle så jeg skulle få kald luft på meg. Smertene satt hele tiden i nedre del av magen. Jeg hadde aldri noe særlig vondt i ryggen, men det var godt å bli kjølt litt ned. Under riene skjønte han fort at jeg ikke ville han skulle gjøre noe som helst, orket ikke at han skulle ta på meg da.

Vi ble flyttet over på fødestua og resten av fødselen foregikk i senga. Jeg slappet mye mer av mellom riene hvis jeg fikk ligge. Jeg lå for det meste på siden og lystgassen ble min bestevenn! Det var virkelig redningen nå som smertene var ganske intense.

Tror hun sjekket åpningen igjen i ellevetiden og da var det jammen meg 9cm! Jeg kunne ikke tro at jeg nesten var ferdig. Epidural var utelukket og jeg var litt stolt av meg selv som hadde klart meg så godt så langt. Jeg fikk masse skryt. Og jordmor nummer to hadde hørt rykter om en superkvinne før hun kom inn til meg :gjeiper: . Det var godt å få litt skryt

Denne jordmoren var også helt fantastisk til å guide meg gjennom det hele. Når jeg nådde 10 cm tok hun vannet og ikke lenge etterpå skulle jeg i gang med selve pressingen. Jeg måtte ta farvel med lystgassen, noe motvillig, men skjønte at jeg måtte høre på jordmora... Denne delen var det værste. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det var vanskelig å fokusere på å gjøre det riktig, jeg var litt redd og det var IKKE godt! Jeg var redd for å presse og hadde litt lyst til å gi opp. Men som sagt, jordmora var kjempeflink til å gi instrukser på hvordan jeg nå skulle jobbe for å bli ferdig med det hele. Må legge til at jeg aldri i verden hadde trodd at jeg kom til å skrike, men jeg tror jeg var ganske høylydt til tider .

Etter kanskje 40 minutter med pressing (ikke helt sikker på tida), så var plutselig mirakelet ute . Dette var klokka 00.50, mandag 26. september.

Det var en veldig spesiell opplevelse å plutselig se en liten baby komme ut som ble lagt på brystet mitt. Jeg begynte ikke å gråte, men det var fantastisk å se min kjære som ble rød i øynene og måtte tørke flere tårer. Tårene mine kom ikke før neste dag.

Jeg måtte sy noen sting, men heldigvis revnet jeg ikke bakover mot endetarmen. Det var ubehagelig med styret etterpå når de skulle ordne opp nedi der og det var deilig når de endelig var ferdig og jeg og min kjære fikk være litt alene.

Alt i alt var det en fin fødsel (til tross for smertene og pressingen på slutten). Jeg tror jeg har vært heldig og skryter litt av meg selv - flink til å jobbe meg gjennom riene med god pusteteknikk.

Nå sitter jeg og ser på en snart 7 dager gammel baby som er den vakreste i hele verden Dette er stort!

[Teita]

:rodmer:

For en fin fødselshistorie! Den høres jo nesten helt perfekt ut. Og så flink du var! Du har all grunn til å være stolt over deg selv. Gratulerer så mye!

Nå kan ikke dagboken din hete: Tenk at Ripsy skal få en liten baby lenger. For Ripsy HAR en baby nå

[Pasjonsblomst]

nå ble jeg så rørt og varm inni hele meg!

[*Frida*]

For ein fin fødselhistorie! Det har jo gått raskt og greitt, og det er klart det var vondt. Det skal det jo vere

Kos dåke med vetlesnupp!

[Teriyaki]

Åh, for en flott fødselshistorie! Gleder meg sånn til det er vår tur!

Må ha vært litt deilig at det skjedde når du minst ventet det, at du slapp å gå rundt og vente og vente!

[Sushi]

Åh, fantastisk å lese Høres ut som det var mange likheter med min fødsel, så jeg ble skikkelig rørt her jeg satt.

[Timseh]

Fin fødselshistorie Heldig du som har prinsessa di på utsiden

[BareBea]

For en fin historie du deler med oss!

Minner meg litt om starten på min egen fødsel, i 16 tiden satt jeg ute på trappen med naboen, jeg skjønte at noe var på gang, men sa ikke noe.. syv og en halv time etterpå var hun ute!

Kos deg masse med den lille jenta

[Ripsy]

: rodmer: : rodmer: : rodmer:

For en fin fødselshistorie! Den høres jo nesten helt perfekt ut. Og så flink du var! Du har all grunn til å være stolt over deg selv. Gratulerer så mye!

Nå kan ikke dagboken din hete: Tenk at Ripsy skal få en liten baby lenger. For Ripsy HAR en baby nå

Ja,tror jeg hadde en perfekt fødsel. Håper du også får en god opplevelse - ikke lenge igjen nå.

Tittel endret

nå ble jeg så rørt og varm inni hele meg!

Godt jeg ikke skremmer dere som skal gjennom dette.

For ein fin fødselhistorie! Det har jo gått raskt og greitt, og det er klart det var vondt. Det skal det jo vere

Kos dåke med vetlesnupp!

Koser oss masse!

Åh, for en flott fødselshistorie! Gleder meg sånn til det er vår tur!

Må ha vært litt deilig at det skjedde når du minst ventet det, at du slapp å gå rundt og vente og vente!

Ikke lenge igjen for deg heller nå Teriyaki.

Ja, jeg var heldig som slapp den lange ventetiden - hun bestemte seg for å overraske oss

Åh, fantastisk å lese Høres ut som det var mange likheter med min fødsel, så jeg ble skikkelig rørt her jeg satt.

Prøvde forresten så vidt moby wrap'n min i går. Gleder meg til å bruke den mer.

Fin fødselshistorie Heldig du som har prinsessa di på utsiden

Snart sitter du der selv og ser på ditt eget vidunder - gled deg!

For en fin historie du deler med oss!

Minner meg litt om starten på min egen fødsel, i 16 tiden satt jeg ute på trappen med naboen, jeg skjønte at noe var på gang, men sa ikke noe.. syv og en halv time etterpå var hun ute!

Kos deg masse med den lille jenta

Vi storkoser oss!

[Ripsy]

Åhh - jeg er så forelsket i det lille nurket som ligger i prinsessesengen sin og sover

Hun er den vakreste lille skapningen jeg har sett

Nå går det så fint med både amming og soving. Jeg ammet ca kl ett da jeg la meg, så sovnet hun fint og våknet kl fem for et lite måltid. Deretter tilbake i sengen sin der hun fortsatt ligger og sover

I dag skal vi være hjemme alene for første gang. Mannen måtte på et viktig møte. Vi skal klare oss fint. Håper på ok vær så vi kan tusle en tur i butikken.

[Teriyaki]

Åhh - jeg er så forelsket i det lille nurket som ligger i prinsessesengen sin og sover

Hun er den vakreste lille skapningen jeg har sett

Nå går det så fint med både amming og soving. Jeg ammet ca kl ett da jeg la meg, så sovnet hun fint og våknet kl fem for et lite måltid. Deretter tilbake i sengen sin der hun fortsatt ligger og sover

I dag skal vi være hjemme alene for første gang. Mannen måtte på et viktig møte. Vi skal klare oss fint. Håper på ok vær så vi kan tusle en tur i butikken.

Nei så koselig! Så deilig at amming og slikt går bra. Må være en lettelse om det fortsetter slik!

Jeg tror ikke man kan forestille seg de følelser man får når man sitter der og ser på den nyfødte babyen sin. Jeg klarer i alle fall ikke forestille meg det..Men at det sikkert er den beste følelsen i verden, det er ingen tvil om.

Kos dere på butikken!