Navnet mitt ble "stjålet"...

[AnonymBruker]

Jo, det gjør det.

1) De kan ikke tenke seg å bruke et annet navn, det blir feil for dem.

2) De hadde bestemt seg for navnet uten å vite at svigerinnen tenkte på det samme.

Igjen - tull! At hun ikke ønsker å bruke et annet navn, handler da ikke om svigerinnen! Det handler kun om at hun har lyst til å bruke nettopp dette navnet, uavhengig av hva andre måtte ønske å kalle ungene sine!

De hadde bestemt seg for navnet uten å vite at svigerinnen tenkte på det samme - og ut fra det trekker du konklusjonen om at ts påberoper seg større "rett" til navnet enn svigerinnen?

Utrolig hvordan du leser ting som ikke står!

[AnonymBruker]

Utrolig hvordan du leser ting som ikke står!

Det er jo bare å lese tittelen det, om man lurer på hva TS tenker om saken:

Navnet mitt ble "stjålet"

tyder ikke akkurat på at hun ser med blide øyne på at svigerinnen tenker å kalle barnet sitt det samme.

Hvis TS mener seg feiltolket må hun heller tenke over hva hun skriver.

[AnonymBruker]

Det er jo bare å lese tittelen det, om man lurer på hva TS tenker om saken:

Navnet mitt ble "stjålet"

tyder ikke akkurat på at hun ser med blide øyne på at svigerinnen tenker å kalle barnet sitt det samme.

Hvis TS mener seg feiltolket må hun heller tenke over hva hun skriver.

"Stjålet" i anførsel.

"Blide øyne"? Hun har da vitterlig ikke én eneste gang antydet noe som skulle tilsi at hun er sur på svigerinnen for å ønske å bruke det samme navnet?

Kanskje du skal lese en gang til?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jo selvsagt at hun vil bruke det etter faren hun var glad i, men vi kan heller ikke tenke oss å bruke et annet navn, det blir jo feil for oss! Dessuten hadde vi jo bestemt oss for dette uten å vite at hun tenkte på det samme..

Det ligger i kortene at TS mener en av dem bør bytte, og at hun her gir argumentene for at det ikke skal være henne som bytter.

Jeg skjønner ærlig talt ikke at dette skal være noe å få panikk for.

Hadde TS vært likegyldig til hva svigerinnen kaller ungen ville hun ikke laget tråden i utgangspunktet.

[AnonymBruker]

Det handler kun om at hun har lyst til å bruke nettopp dette navnet, uavhengig av hva andre måtte ønske å kalle ungene sine!

I så fall er det jo merkelig at hun fikk panikk av å vite at svigerinnen også hadde valgt det navnet.

[AnonymBruker]

Det ligger i kortene at TS mener en av dem bør bytte, og at hun her gir argumentene for at det ikke skal være henne som bytter.

Jeg skjønner ærlig talt ikke at dette skal være noe å få panikk for.

Hadde TS vært likegyldig til hva svigerinnen kaller ungen ville hun ikke laget tråden i utgangspunktet.

I så fall er det jo merkelig at hun fikk panikk av å vite at svigerinnen også hadde valgt det navnet.

Hvorfor i alle dager er det alltid noen som prøver å være uspiselige?

TS er helt innstilt på å bruke dette navnet. Det forstår jeg så godt. Hun sier at hun skjønner godt at svigerinnen ønsker å bruke det samme navnet. Hun synes det er en kinkig situasjon, og er dessuten bekymret for at det skal virke som om hun hermer, eller ikke tar hensyn til at svigerinnen har brukt navnet først, når hun får sitt eget barn.

Panikk er vel ditt ord. Jeg skjønner godt at situasjonen er litt kinkig, og at ts ber om innspill til situasjonen. Hvilket hun har fått - spille med åpne kort overfor svigerinnen og familien, og håpe at heller ikke svigerinnen synes like navn er veldig problematisk. Og eventuelt legge til nok et navn.

[AnonymBruker]

Uspiselig? Jeg er UENIG med deg. Dette er et diskusjonsforum, og du må finne deg i å høre andres meninger uten å hevde at meningsmotstanderne er uspiselige.

Panikk er ikke mitt ord, nei. TS skriver selv at hun nærmest fikk panikk da hun fikk vite det.

Men så ombestemte jeg meg, for jeg tror at om hun/svigerinnen vår får vite dette, trigger dette bare ønsket om å bruke (XXX) enda mer for henne for å sikre seg navnet om de får gutt

Dete tyder ikke akkurat på at TS ønsker at de bruker samme navn heller.

TS har ikke spurt svigerinnen hva hun mener; for alt vi vet kan hun synes det er helt ok at søskenbarna får samme navn.

Det lureste hadde vel strengt tatt vært å si til niesen da hun var på besøk "Å så morsomt, det er det navnet vi har bestemt oss for også "

[AnonymBruker]

Til TS - du får trøste deg med dette:

Har du fått to døtre, er det sannsynlig at det tredje barnet også blir jente.

”Jente, jente – flere i vente!” heter det i et norsk ordtak som man gjerne sier til par som har fått flere døtre etter hverandre.

En studie tyder nå på at dette ordtaket faktisk har noe i seg.

hehe

Stemmer i hvertfall blandt de jeg kjenner. F.eks ene tanta min har 3 jenter, andre tanta min har 3 gutter.. Så du får krysse fingrene ;p

[AnonymBruker]

Har vært oppi noe av det samme selv, en venninne og jeg gikk gravide omtrent samtidig, men hun fødte 3 mnd før meg. Vi var mye sammen mens vi var gravide, og diskuterte navn. Vi visste begge to at vi skulle ha gutter, de var ganske bestemte på Emil eller Matias, mens vi hadde en liste med 10-12 navn som vi ikke klarte å skjære ned på. En dag gikk jeg gjennom slektsnotatene til bestefar, og fant ut at min tippoldefar het Wilmer, og jeg falt pladask for dette navnet. Presenterte det for mannen, og han trengte et par dager på å "smake" på det, men så var han også overbevist, men ville at vi skulle skrive det Vilmer. Neste gang jeg møtte venninna mi fortalte jeg at vi hadde bestemt oss for dette navnet.

Så hva skjedde? Jo, venninna mi fødte, det ble noen komplikasjoner med ungen og de ble liggende en stund på sykehus, så vi fikk ikke sett hverandre før ungen var noen uker gammel, bare snakket og gratulert på telefon. Så ser jeg fødselsannonsen i avisen: "Vilmer har kommet til verden! Stolte foreldre xxxx og yyyy (min venninne og hennes mann". Jeg fikk hakeslepp og trodde først det var en feil eller en spøk, og ble ganske lei meg. Synes spesielt det var rart at hun ikke hadde varslet meg om det, jeg spurte henne til og med på tlf om det ble en Emil eller en Matias...hun sa de ikke var sikre ennå...

Synes det var ganske frekt! Men som andre har sagt her "eier" jeg ikke navnet. Hvordan vi løste det? Vi fulgte planen vår, vår lille Vilmer har blitt 2,5 år :)Fikk litt kommentarer etterpå fra folk som kjenner både meg og min venninne som antydet at noen mente vi hadde hermet etter dem, men da fortalte jeg like gjerne historien.

Beklager at jeg "kuppet" tråden din med denne lange historien, men poenget mitt er egentlig at jeg synes dere skal bruke navnet uavhengig av hva svigerinna og svogeren din velger. Evt kan du finne et jentenavn du også liker, og en gang det passer tilfeldigvis "varsle" dem om hva dere tenker på som navn "hvis det blir jente eller gutt"...

[SummerJoy]

Har vært oppi noe av det samme selv, en venninne og jeg gikk gravide omtrent samtidig, men hun fødte 3 mnd før meg. Vi var mye sammen mens vi var gravide, og diskuterte navn. Vi visste begge to at vi skulle ha gutter, de var ganske bestemte på Emil eller Matias, mens vi hadde en liste med 10-12 navn som vi ikke klarte å skjære ned på. En dag gikk jeg gjennom slektsnotatene til bestefar, og fant ut at min tippoldefar het Wilmer, og jeg falt pladask for dette navnet. Presenterte det for mannen, og han trengte et par dager på å "smake" på det, men så var han også overbevist, men ville at vi skulle skrive det Vilmer. Neste gang jeg møtte venninna mi fortalte jeg at vi hadde bestemt oss for dette navnet.

Så hva skjedde? Jo, venninna mi fødte, det ble noen komplikasjoner med ungen og de ble liggende en stund på sykehus, så vi fikk ikke sett hverandre før ungen var noen uker gammel, bare snakket og gratulert på telefon. Så ser jeg fødselsannonsen i avisen: "Vilmer har kommet til verden! Stolte foreldre xxxx og yyyy (min venninne og hennes mann". Jeg fikk hakeslepp og trodde først det var en feil eller en spøk, og ble ganske lei meg. Synes spesielt det var rart at hun ikke hadde varslet meg om det, jeg spurte henne til og med på tlf om det ble en Emil eller en Matias...hun sa de ikke var sikre ennå...

Synes det var ganske frekt! Men som andre har sagt her "eier" jeg ikke navnet. Hvordan vi løste det? Vi fulgte planen vår, vår lille Vilmer har blitt 2,5 år :)Fikk litt kommentarer etterpå fra folk som kjenner både meg og min venninne som antydet at noen mente vi hadde hermet etter dem, men da fortalte jeg like gjerne historien.

Beklager at jeg "kuppet" tråden din med denne lange historien, men poenget mitt er egentlig at jeg synes dere skal bruke navnet uavhengig av hva svigerinna og svogeren din velger. Evt kan du finne et jentenavn du også liker, og en gang det passer tilfeldigvis "varsle" dem om hva dere tenker på som navn "hvis det blir jente eller gutt"...

Fy søren, den var drøy av venninnen din syns jeg.

Litt av grunnen til at jeg holder "vårt" navn hemmelig for alle gravide rundt oss. Man vet aldri om noen får en fiks ide og kommer å snabber navnet rett foran ansiktet på en.

Syns det var tøft av dere å bruke navnet likevel.

[Miss Puddel]

Det er ikke det helt strore problemet med to søskenbarn som heter det samme, mannen min har en fetter som heter det samme som han, fordi de begge er oppkalt etter bestefaren. Og om dette dreier seg om unger som ikke kommer til å omgås til daglig, ikke kommer til å gå på skolen sammen, så man ikke får to barn som heter det samme både til for og etternavn i samme klasse liksom. Og så KAN man jo eventluellt legge til et mellomnavn for enkelhets skyld, eller endre på stavemåte, : eksemel Olav/Olaf.

Men, det er utrolig hva folk kan legge i det der med navn, jeg hadde en gang en venninne på den andre siden av landet som ikke snakket med meg på et halvt år, etter at jeg ga valpen min samme navn som katten hennes, for det var HUN som hadde retten på det navnet...

så jeg hadde nok ringt disse det dreier seg om, og fortalt at dere i realiteten allerede HAR gikk babyen det navnet, dere har bare ikke fortalt det til noen. si at dere kommer til å bruke det navnet uansett, men at du ville at hun skulle vite det, slik at hun ikke tror at dere hermer, om det skulle bli slik AT hun får en gutt og AT hun får viljen sin med navnet.

Om du ikke sier noe kan du jo være heldig, slik at hun får en jente, eller at mannen ikke vil ha det navnet, da har dere jo peset over ingenting, men jeg ville nå vært føre var, når min venninne kunne bli så ute av seg over at hunden min fikk samme navn som katten hennes er det ikke godt å vite hvordan folk reagerer...

[Milla83]

Hei!

Takk for mange gode råd. Kjekt å få innspill på hva dere ville gjort når man er i en sånn situasjon. Selvsagt er det ingen av oss som har større rett til å bruke navnet foran den andre, var egentlig bare på utkikk etter beste måte å løse en slik situasjon på, og om dere har har vært borti lignende.

Har tenkt litt på dette nå, og ser ut til at vi kommer til å bruke navnet, og ringe de andre og si fra om dette ikveld, at vi har tenkt på det lenge, og at vi ikke synes det er problematisk om de også bruker det. Så får vi håpe at det ikke blir noen sure miner senere. Men selvsagt er det en liten risiko og ta, da man ikke alltid vet 100% helt hvordan folk reagerer.. Men vi har vel kommet frem til at det er den beste løsningen.

[AnonymBruker]

Uspiselig? Jeg er UENIG med deg. Dette er et diskusjonsforum, og du må finne deg i å høre andres meninger uten å hevde at meningsmotstanderne er uspiselige.

Jeg synes uansett det er ganske uspiselig å være så innbitt og vrang, og så åpenbart legge meninger og intensjoner i ts' ord som ikke er der, som ganske tydelig er dine egne tolkninger. Det synes jeg er uspiselig, ja.

Panikk er ikke mitt ord, nei. TS skriver selv at hun nærmest fikk panikk da hun fikk vite det.

Javel. "Nærmest". Og du skjønner altså ikke hvorfor?

[Ciara]

Dersom vordende foreldre uavhengig av hverandre har kommet fram til et navn til barnet sitt synes jeg de bare skal kalle barnet sitt det uten å ta hensyn til andre, evt informere om at dette er navnet som er valgt.

Dersom foreldrene får ideen til et navn av et annet par som skal bruke navnet synes jeg ikke det er noe i veien for å bruke det, men det er redelig å gi beskjed om det. Hvis foreldre ikke vil at andre skal bruke samme navn burde de heller ikke fortelle om planene.

Det er viktig at man gir barnet et navn man liker. Og man vet aldri hvor nær kontakt slektninger vil ha, eller om venninnene er der noen år fram i tid.

[Gjest Dallis]

Unger pleier jo som regel å synes det er ekstra stas at det er noen som heter det samme som dem, så jeg ser ikke problemet.

[AnonymBruker]

Hadde blitt ganske forbausa, og kanskje tilogmed litt irritert, om noen i min familie hadde ringt meg og sagt at de har bestemt seg for å bruke navnet. og forventa at jeg ikke skulle brukt det.

Herregud, alt det går an å lage problemer om!!

[Miss Puddel]

Hadde blitt ganske forbausa, og kanskje tilogmed litt irritert, om noen i min familie hadde ringt meg og sagt at de har bestemt seg for å bruke navnet. og forventa at jeg ikke skulle brukt det.

Herregud, alt det går an å lage problemer om!!

Her er det vel ikke snakk om å ringe og si at man forventer at de ikke bruker navnet, men for å fortelle at de har planlagt å bruke navnet, slik at det ikke blir oppfattet som at de kopierer det andre paret...

[AnonymBruker]

Hadde blitt ganske forbausa, og kanskje tilogmed litt irritert, om noen i min familie hadde ringt meg og sagt at de har bestemt seg for å bruke navnet. og forventa at jeg ikke skulle brukt det.

Herregud, alt det går an å lage problemer om!!

Har ts sagt at det er hva hun tenker å gjøre? :klø: